Gå til innhold

Blogger

Komme seg litt ut

Sola skinner ☀️  Blir ut med hunden og teste ny hundepark idag. Det blir moro! Beste jeg vet er og glede hunden. Da blir jeg også glad! Legge til side alt som kjennes vondt og vanskelig og bare ha det fint littegrann. Hunden er morratrøtt og vil ikke komme og kose enda! Haha  Prøvde og lokke ham bort til meg. Glem det! Ikke intressert når han er såpass trøtt! Godgutten ❤️ 

Offred

Offred

Orker ikke

Idag er jeg lei meg, deperimert.. satt ut av spill. Orker ikke stå opp. Blir senga idag. Vil være for meg selv.. orker ikke være i stua med ham idag. Jeg er flink til og maskere hvordan jeg har det. Men, idag kan det godt vise.. at jeg er nede. Sånn har jeg det idag. Sengedag. Hunden ligger somregel ved min side. Det er godt. Godt med en firbeint venn som aldri dømmer, og er like glad i selv om man har en drittdag. Uten hunden hadde jeg slitt skikkelig. Uendelig glad i deg min firbeinte bestevenn.

Offred

Offred

 

Hei bloggen (litt ironi påkrevd)

Et sted og skrive. Litt som et fristed kanskje? Én plass må jo ting få komme ut. Jeg tror det hjelper meg og skrive, men jeg er ikke sikker. Skader jo ikke og prøve.  For noen timer siden satt jeg og tenkte for meg selv etter en vanskelig kveld, at stort verre enn dette kan det jo ikke bli.  Jeg er jo langtidssyk, og har måttet tre inn i den rollen ufrivillig. Medfødt svakhet et sted i kroppen, jeg ikke visste jeg hadde før det en dag sa stopp og smertene ble for ille. Jeg trodde og håpte at det bare var muskelproblematikk. Den gang ei, og jeg ble operert. Vanskelig område og operere i, pga utsatte nerver. Nervesmerter har jeg fra før og man vil jo ikke gjøre det verre. Uansett, alt så lyst ut etter operasjonen og jeg var igang med opptrening.  Så gikk verden i svart. Min kjære gjennom mange år hadde slitt med mye forskjellig i årevis. Ting han ikke hadde delt med noen. Ikke med meg heller. Som lyn fra klar himmel prøvde han og ta livet sitt. Det hele var veldig dramatisk og vi var altfor nære med og miste ham. Jeg bodde hjemme hos mine foreldre mens han var på sykehus i flere uker. Verden sto på hodet. Ingenting og alt på en gang. Jeg tredde inn i en rolle der jeg tilsidesatte meg selv helt og holdent. Alt handlet om ham, og det var helt riktig at det skulle det nå. Mine utfordringer fantes ikke de ukene og månedene der. Jeg ordnet alt. Praktiske ting i hjemmet og besøkte ham hver dag. Mine foreldre fikk en helt ny betydning for meg i denne perioden. De gikk gjennom ild og vann for at jeg skulle ha det bra. Jeg fikk en mye nærere relasjon med dem i den tiden og nå etterpå. Det er jeg takknemmlig for, oppi alt det vonde. Jeg håper at jeg, dersom jeg får barn en dag, kan være som dem for mine barn.  Tiden gikk, og det viste seg at tiden etterpå ikke skulle bli lettere enn det hadde vært til nå. Man tror jo litt at når man kommer hjem igjen sammen så vil ting normalisere seg. De første ukene var fine. Men så følte jeg gradvis at han bygget opp en høyere og høyere vegg. Stengte meg ute. Ville ikke være med meg ut på noe. Jeg er mye ute med hunden vår. Han var ikke intressert. Jeg gikk jo og håpet på et mirakel, at han endelig skulle se hva han gjorde mot oss. Denne perioden var så enormt frustrerende for meg. Dag inn og dag ut med samme greia. Jeg dro ut, han var hjemme. Jeg kom hjem. Vi laget middag. Han satt foran datan. Så og si ingen kommunikasjon. Og jeg prøvde virkelig for harde livet. Jeg var mye oppe hos foreldrene mine i denne tiden. Der fikk jeg feedback på det meste jeg bablet om. Noe jeg ikke fikk hjemme. Han sov mer og mer. Jeg ble bekymret. Han kunne sove store deler av døgnet. Klarte tilslutt og hale det ut av ham at han følte at han ikke fikk til oss. At vi ikke fungerte skikkelig. Jeg var helt enig, og vi gråt. Han utrykte at kanskje det ville hjelpe om vi tok en pause. Jeg på min side følte at den pausen hadde vi hatt lenge, og sa til ham at kanskje han trengte en ny start. At jeg kanskje ikke kan være den han trenger og at han kanskje trenger og finne noen andre som kan være det. Dette sa jeg fordi jeg virkelig mente jeg hadde gjort alt jeg kunne, og det virket som at det ikke var nok. Vi gråt i flere timer og ble tilslutt enige om at vi gikk hvert til vårt. Han pakket sammen og dro til familie for og sove der. Alt skjedde på veldig fin måte, og derfor sendte jeg ham en sms bare for og si at jeg håper at du har det så greit som du kan og at du får sove litt. Fikk til svar at vi måtte snakke mer. Plutselig sto han i døra. Mente vi ikke kunne gi opp så lett. Vi ble enige om og fortsette. Jeg kjente at jeg var glad for dette, samtidig som at jeg kjente på at «bekymringene mine også skulle få fortsette» siden vi skulle fortsette og være sammen. Jeg ville virkelig at vi skulle være sammen, men hodet mitt var blitt helt grøt på det tidspunket, så alle følelser var overalt. Men jeg var veldig glad for at han kom tilbake. så hadde vi en veldig fin tid. Gjorde ting sammen og han var veldig mye bedre til og kommunisere og alt ble liksom veldig fint. Slik det skulle være. Jeg hadde sagt jeg skulle bli med ham på en aktivitet han gjør hver uke. Dette er ikke noe som jeg er veldig intressert i, så jeg var teit og utsatte og bli med. Jeg har enda ikke blitt med, men imorgen skal jeg faktisk. Trosse mitt deprimerte sinn og bare hoppe i det.  Spoler vi frem til idag, som er dagen som har knukket meg skikkelig, så var dette dagen jeg skulle få spørsmål jeg syns var veldig vanskelige fra ham. Han føler at jeg har gitt opp mtp og komme meg ut i arbeid igjen. At jeg kaster bort livet mitt. At jeg ikke har noe mål eller en plan. At jeg ikke gjør noe med overvekten min. Harde ord. Jeg har det med og gå i forsvar, noe som gjør at han syns det er vanskelig og ta opp ting med meg. Derfor skjerpet jeg meg skikkelig. Lyttet og svarte. Gikk inn i et mørke etterpå. Gråt og var lei meg. Skikkelig harde ord. Men han har jo rett. Samtidig som han har feil. Det plager meg sånn at han ikke er flink til og backe meg opp når jeg gjør noe bra. Komplimenter er ikke hans greie. Så når du går fra og ikke få høre fine ting om seg selv, til og få en hel liste med ting man ikke gjør riktig, er ganske hardt. Jeg hører ordene inni hodet mitt hele tiden. Føler meg så sinnsykt mislykket. Føler at kritikken jeg fikk er hvordan han ser på meg. Som en lat slask. Igår skulle han begynne og jogge, hadde laget seg et program og sånn. Lurte på om jeg ville være med. Noe vi kunne gjøre sammen. Joda sa jeg, men jeg kan jo ikke gå ut i full jogg med denne overvekten. Jeg har jo et helt annet utgangspunkt enn deg. OG en skade. Det er i sånne situasjoner jeg ikke skjønner om han egentlig aner hvilke grenser en sånn skade lager for meg. Nervesmerter er helt jævlig. Jeg går mye tur med hunden. Dette kan jeg tilpasse dagsformen. Trodde jeg var flink siden jeg ofte presser turene til og vare èn time eller lenger. Følte plutselig at ingenting var bra nok..gi meg for faen skryt for at jeg faktisk gjør dette da?!. Åhr!!  Vet at det kommer fra et godt sted, men akkuratt nå er jeg bare lei meg, sint og frustrert.. og trøtt. nok babling for inatt..

Offred

Offred

 

det nærmer seg jul

Det er 9 dager igjen til jul og i år blir en spesiell jul for Tuva er 3 år gammel og hun forstår mer av at desember er en spesiell måned og vi prøver og lage fine førjuls tradisjoner for henne som hun kan huske for senere. Vi ønsker at desember skal være preget av kjærlighet og harmoni og det føler vi at vi har klart. Fredag var det nisse fest i barne hagen til Tuva og dem ansatte fortalte at hun gikk frem til nissen og ga han en klem. Tøffe Tuva jenta mi ❤️ Vi skal feire jul aften hjemme hos mine foreldre i år og mormor og morfar kommer sammen store søsteren min og datteren henne Helena som er 5 år. Helena synes det er moro med Tuva og hun gjør alt for og passe på henne. Jeg tror vi kommer til å få en livlig jul aften med to små når de skal åpne jule gavene sine   Jul er jul og det er jul en gang i året. Vi kommer til og overnatte til mamma og pappa til 1. jule dag slik at vi slipper og dra hjem og fra oss som bor i Oppegård til mamma og pappa tar det 40 minutter og kjøre.  Jeg er ikke ferdig med jule gavene enda men jeg skal til sentrum på tirsdag og da skal jeg handle de siste jule gavene. Jule treet pyntet vi i ettermiddag og siden vi har plast tre pyntet vi det nå. Tuva syntes jule treet var fint og hun sa åh åh åh av beundring mange ganger ❤️  Julen og forventningene er moro nå når jeg har barn selv. Alle jeg kjenner som har barn sa det til meg og det stemmer.  Jeg håper alle har en fin advents tid og ta vare på dere selv og hverandre.   

Carina Maria

Carina Maria

 

Kjærestetur i Strømstad

Hei! Jeg og en kjekkas har akuratt blitt sammen og jeg vill holde forholdet «fresh» som mulig!  Noen som vet om et  luksus/romantisk/ spa hotell i Strømstad der det samt er party i helgene i baren? 

Alex_

Alex_

 

Oppdatering på kjønnsskifteprosessen.

Den naturlige metoden med trening og kosthold som demper østerogenproduksjon og forhøyer testosteronproduksjon, begynner å funke! 🙂 Jeg har holdt på med det i snart 2 måneder og jeg begynner å få mer maskuline muskler🏋️‍♂️ og jeg føler meg mandigere.  Den naturlige metoden funker bra og er nok for nå, men jeg planlegger å ta behandlig igjennom rikshospitalet når jeg er i midten av 40 årene og er ferdig med å få barn 🙂

Goodboy

Goodboy

 

Min første uke

Universitetet. Livet som student. Jeg har gledet meg og kom inn på studiet jeg søkte på. Startet for for noen dager siden. Spennende. Skummelt. Men også interessant. Hadde mine første forelesninger i dag. Første dag uten å kjenne noen. Alle har noen, eller har blitt kjent. Unge folk er med i fadderuka. Jeg, jeg sitter her alene. Spiser alene. Smiler og sier hei, men jeg er eldre. Hvirdan skal denne tiden bli? Jeg er spent.

Litjmusa

Litjmusa

 

Starten

Sommer Jeg er en 24 år gammel jente (eller kvinne ..) som alltid har strevd med overvekt. Dette er en synd som verden viser liten medlidenhet (slik som Frollo fortalte Quasimodo om det å være stygg). Jeg har opplevd mobbing, utestenging, baksnakking og kalt fæle ting av tilfeldige personer. Vekten min har holdt meg tilbake hele livet, og jeg ønsker å endre på dette nå. Denne sommeren har vært ekstremt varm med mye sol og lite vind her i Oslo. Hver dag med fint vær føler jeg på en trang om å spørre vennene mine om å dra et sted for å bade. Det er flere grunner til at jeg ikke lar tankene gå til handling. For det første kan jeg ikke svømme, så det er litt stress. For det andre nekter jeg å la noen se meg i badedrakt - og ihvertfall ikke i bikini! For to år siden var jeg for første gang i Syden sammen med samboeren min. Der går det helt fint å være i bikini og badedrakt, for det er liten sjanse for å møte noen som kjenner meg bortsett fra ham. Sjansen for å at folk kommer med ekle kommentarer eller tar bilder og henger meg ut på nett føles mindre der. Dette er bare en av svært mange ting som jeg ønsker å være med på, men som min egen usikkerhet og redsel stopper meg fra på grunn av fettprosenten på kroppen min.  Lavkarbo og ketose Jeg begynte å endre livsstilen min skikkelig for en uke siden, noe som jeg er utrolig stolt av. Jeg har begynt å spise kun lavkarbo-mat, og jeg måler fra tid til annen ketogen-nivået med ketostix (07.07.18: mmol/L = 1.5 | 09.07.18 = mmol/L = 4). Det første jeg tenkte da jeg begynte var at jeg skulle gå rett på en ketose-dietten (det er mye strengere enn lavkarbo), men jeg fant raskt ut at det er bedre å endre kostholdet til noe som man kan leve med resten av livet og heller prøve streng ketose når man har blitt mer vant til den typen mat. Det skal også sies at jeg ikke skal spise kun lavkarbo resten av livet, men holde meg mer til den typen mat. Jeg kan dessverre ikke gi helt slipp på karbohydratene for alltid! Flere tror at lavkarbo kun handler om å spise masse fet mat, men det er det ikke! Man kan lage utrolig mye deilig og god mat, og jeg har kun begynt å se på overflaten av alle middagene man kan lage på en slik diett. Min største frykt var å savne å spise brød, men etter jeg begynte med egg og bacon til frokost hver dag ofrer jeg ikke det en tanke! Smaker bedre og blir mett lengre. Genialt!  Vekt og mål Jeg har loggført vekten min av og på i ett år.  Fra juli 2017 til mai 2018 gikk jeg opp svært mye i vekt. Fra 93.5 kg til 102.5. Før det kan dere se at jeg hadde en gradvis vektnedgang der jeg gikk mye tur. Grunnen til at vekten min økte så mye var på grunn av en endret livssituasjon. Jeg flyttet fra hjembyen min til Oslo, noe som gjorde at angsten og depresjonen som hadde gradvis begynt å avta plutselig økte hundre ganger i styrke og gjorde at det ble svært vondt og vanskelig å være meg. Etter å ha bodd her et år har jeg funnet meg mer til rette og har ikke like stor hjemlengsel. Det er alltid skummelt å flytte til en ny og ukjent by, og spesielt når den er såpass stor. Mye skjedde på en gang, og nå er jeg bare glad for at den tiden er over!  BMI Ifølge BMI-kalkulatoren til melk.no har jeg en BMI på 32 som tilsier at jeg har en helseskadelig overvekt. Dette er IKKE greit og skal endres på. Jeg begynte med ordentlig med lavkarbo den 2. juli 2018. Den dagen veide jeg 100.3 kg, og i dag den 9. juli 2018 veide jeg meg til 98.5. Det er en utrolig følelse å se resultater av en slik diett kun etter én uke. Jeg har et mål om å nå 80 kg (BMI: 26.1 - overvektig) innen nyttår, og idealvekten min er 70 kg (BMI: 22.9 - normalvektig).    

Kalyna

Kalyna

 

Litt om meg.

Jeg heter Tommy. Jeg er 26 år og ble født jente. For noen år siden begynte jeg å skjønne at jeg ikke var helt jente. For et par måneder siden innså jeg at jeg er genderfluid men føler meg mest som gutt. Da valgte jeg og prøve å være gutt en stund for å finne ut om jeg liker det bedre, og det gjorde jeg! Så da viste det seg at jeg faktisk er transperson. Så etter å ha prøvd ut å være gutt en stund har jeg valg å bytte kjønn til gutt permanent. Jeg har valgt å bytte kjønn uten behandling foreløpig og bruker bare chestbinder og penisprotese enda og jeg trives med det 🙂

Goodboy

Goodboy

 

Jeg har en tilståelse

Slik er det for meg:   Mat = Følelser      Følelser=Mat
Når jeg spiser, så spiser jeg følelsene. Når jeg kvitter meg med maten, så kvitter jeg meg med følelsene. Tror jeg. Jeg prøver å oppnå noe: I de fleste tilfeller: regulere/dempe negative følelser, slik som: angst, stress, usikkerhet, dårlig selvtillit, sliten og lei.
I mindre tilfeller: forsterke positive følelser. I sjeldne tilfeller oppnår jeg bonusfølelsen: eufori. («Det er noe asketisk over det.») Men i de fleste tilfeller: skam, ekstrem negativ selvfølelse og selvforakt, noe som forsterker sirkelen og ritualet dermed vedvarer. Skam/negativt selvbilde = destruktivt handlingsmønster. 
Destruktivt handlingsmønster = skam/negativt selvbilde Det er et men. Mitt men, er: overspising for deretter å kvitte meg med maten, er min eneste nåværende kjente måte å ta en pause fra livet på. Jeg trenger en pause, som bare er min egen, hvor jeg kan være i min egen boble og rømme fra verden, meg selv og følelsene mine. «min måte å rømme fra meg selv og følelsene mine på.» Dette er min rus. Mitt dop. Og jeg er avhengig.

Pikajenta

Pikajenta

 

Usikkerheten

Det å være usikker er noe skikkelig DRITT! Det tror jeg de fleste kan være enig i!

Man kan være så godt forbredt som bare det, men så kommer den smygende innpå. Den lille følelsen som starta i bakerste del av hjernen.
Som sakte, men sikkert bare tvinger seg fremover. Den skaper mer og mer kaos på sin ferd. Så i det den er kommet frem, og beplanta en følelse som nesten overstyrer alt som var der fra før. Så står man der som en annen tulling og spør seg selv. "Var dette så lurt", eller "skal jeg gjøre det"?

Sier ikke at usikkerheten min er av den typen, som hele tiden overstyrer det jeg allerede hadde sett for meg. men den er en god hjelper til å sette ting i perspektiv.
Har lenge vært usikker på meg selv på grunn av hendelser opp igjennom tidene, men det har også vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Det er jeg svært takknemlig for, for jeg er fornøyd med hvordan jeg er som person i dag.
Det jeg vil frem til er at når usikkerheten faktisk tar over og styrer litt sånn som den vil. Det er da jeg kan kjenne på at dette ikke er greit!
Flere enn meg som har det slik, eller har opplevd lignende?
  Hvorfor tar usikkerheten overhånd i ulike tilfeller? Hvorfor blir man usikre på seg selv?
Det er jo selvfølgelig mange forskjellige grunner til å føle på usikkerhet, og hvordan det oppstår.
Men hvorfor er det noe inni deg som sier deg så mye imot?

Selvfølgelig blir man påvirket av forskjellige ting som for eksempel: Feiltolkninger mellom personer. Sammenstøt/møter med andre. Sosiale medier. Utvikling i samfunnet og ved seg selv Selvbilde Erfaringer Og det var det jeg gadd å ramse opp.
Men er det sånn at usikkerheten bare påvirker negativt? - Nei, ikke i følge forskere og fancy mennesker med haugevis av år med utdanning.
Som ho ene fancy dama fra Rigshospitalet i Danmark sier:
 
Så ja, man tilpasser seg. Usikkerheten gjør at du kanskje tenker deg om flere ganger ved neste anledning.
Og det er jo vel og bra det. Men hva er det som setter i gang hele prossesen med å bli usikker.
Er det, det at du selv i underbevisstheten, mener at det du skal til å gjøre ikke er etisk korrekt. Så du starter en refleksjon med deg selv uten å vite om det. Eller bare dukker den opp fra ingensteds, som om noen skulle sett på deg for så å dømt deg. Så det neste du gjør bør være riktig?

Ut fra det jeg har babla om frem til nå, så lurer jeg egentlig på:

Hva er det som gjør DERE Usikre?
Fortell gjerne om den gangen usikkerheten tok helt overhånd!

- Out

grensetulling

grensetulling

 

Aiai, hvem skal jeg velge?!?

Hmmm... begynner med et ganske slitsomt innlegg så jeg må beklage for det men, det som skjer nå er veldig komplisert. Ok! Så ja begynner enkelt, 2 gutter og lille meg. De to guttene er venner og men ikke bestevenner, og jeg vet ikke hvem jeg skal velge mellom. De e begge litt bad boys, elsker å skate. Men han ene er veldig hemmelig og spesiell, mens han andre er ganske åpen og ikke noe klein. Det høres ganske enkelt, jeg liker bedre han første men det som er greien er at jeg holder på med han andre. Ja, en 14 åring har et ganske komplisert liv. Jeg feiret bursdagen min i dag og han andre kom, da lekte vi sonn 5 min i himmelen, altså vi var 5 min alene i et rom. Ja jeg skulle gå inn med han 2, jeg ville egt ikke gjøre noe spessielt. Men han ville kline, og det gjore vi. Og da vi klinte.... følte jeg ingen ting. Det var bare helt tomt og jeg følte bare jeg ville rømme. Rømme fra mitt eget liv. Glemme alt som har skjedd og begynne på nytt. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg være ærlig mot han 2 eller fortsette å ha oppmerksomhet fra en fyr og... føle meg tom. Og hvordan skal jeg få det til?

Akasmart

Akasmart

 

What's this then? En slags introduksjon

Som tittelen over spør om, så skal jeg prøve å svare.  Q: What's this then? A: Dette er ett halvhjertet forsøk på å dele musikk jeg ramler over/hører på. For det meste vil musikken jeg skriver om være fra øst-asia, Kina, Japan og Sør-Korea.  Hvorfor velge å skrive om akkurat dette? Tja, det er egentlig noe jeg ikke er helt sikker på selv. Siden ungdomskolen har jeg i stor grad utelukkende hørt på rock/metal. Musikken jeg hører på fra landene nevnt ovenfor er ofte rake motsetningen av akkurat rock/metal. Kanskje det er det som gjør det tiltrekkende? Jeg velger å tro at det er en av årsakene. Jeg har som oftest holdt meg langt unna listepop her i vesten for jeg synes det er blitt så generisk. Det samme kan med stor grad sies om pop fra Asia, men sounden og feelen fra sangene er en helt annen.  Jeg husker fortsatt første gang jeg fikk øynene, eller rettere sagt ørene opp for K-POP. Det startet for 6 år siden hvor jeg ramlet over en musikkvideo på YouTube. Jeg kunne raskt se at dette var pop, men av en eller annen grunn valgte jeg å sjekke den ut. Sangen jeg ramlet over er Good Day fra IU. Det første jeg la merke til, er hvor mye mer de la ned i musikkvideoen. Da tenker jeg på produksjon og script. Det gjorde meg selvsagt mer interessert, men det som virkelig solgte meg, var stemmen hennes. Stemmen hennes var så totalt forskjellig fra all pop jeg ramlet over her i vesten og det gjorde hele opplevelsen mye mer spennende. Sangen i seg selv høres i bunn og grunn veldig eurovision-aktig ut, om enn tar for seg instrumentalen og buildup. Det var rundt 4:45 og jeg hørte hun klatre på skalaen og klarte å holde tonen, da var jeg solgt. Jeg fikk frysninger! (I ettertid skal det sies at jeg hører det er veldig strained, but still!) Så snart jeg hadde hørt den sangen, måtte jeg raskt sjekke ut mer om hun og denne musikksjangeren jeg egentlig hadde lagt for hat. Jeg endte opp med å bestille 3 album og collector's edition av EPen denne sangen ble gitt ut på. Deretter startet søket mitt etter mer av samme type, eller bedre! Fast forward 6 år og her sitter jeg enda og hører på K-POP. Jeg har gjort det kontinuerlig siden den dagen jeg hørte IU. Det som gjør det hele interessant er hvor mye mer de mikser sjangre inn i sanger. Det er ikke uvanlig at du finner 2-4 forskjellige stiler av musikk i samme komposisjon, om du hører etter. Mange har kanskje hørt noe fra K-POP før fra de mest populære idolgruppene der ute. Det er nok mange som også ikke synes det er noe for det kan minne mye om 90-tallet. Sånn som Backstreet boys, NSYNC, Spice Girls etc. Jeg ser tydelig hvorfor folk kan få avsmak av det da, men de skiller seg ofte mer ut enn som så. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om det ved en senere anledning.  Jeg kutter innlegget her og takker for meg om du leste helt til slutten! Om du hørte på sangen jeg la inn over, skriv gjerne hva du synes.

Ivy

Ivy

 

Har møtt ei fantastisk jente!

Jeg har møtt ei fantastisk jente på Gaysir. Hun er like gammel som meg, hun er søt og hun bor ikke så langt unna. :-) vi har snakket sammen i en ukes tid og vi snakker i timevis hver dag. Jeg har begynt å få litt følelser allerede. jeg er spent på å se hvor dette fører hen. :-) <3

Gogirl

Gogirl

 

Merkelig livet

Hei, jeg må få noen ting ut av systemet. Spiller ingen rolle om noen kommer til å lese det og kommentere og kanskje hjelpe med noen snille ord...  Er en familie på fem stk, i et moment av våres liv alt begynnte å gå i dass. Jeg er en mamma til to og bonusmamma til to også. Den ene av bonusbarn bor fast hos oss uten besøker hos andre parten. Den andre bonusbarn bor fast hos andre parten men besøker oss ofte. Både jeg og guben jobber, jeg har bare deltids, han har 100% jobb. Vi har kommet til situasjon hvor han prøver å få gjeldsordning, men får ikke til å selge huset siden det går jo ikke på et klikk dessverre. I litt over ett år nå bor vi i huset som har ikke normalt vanntilkobling. Har ikke penger for å fikse det, skal ikke ta mer lån opp... har vært på nav og spurt hva kan vi gjøre osv fikk bare beskjed at ingen kommer til å hjelpe oss så lenge huset står til salgs. Men huset må stå til salg siden det er krav til å få gjeldsordninga... vi kan ikke bare flytte ut herfra og leie et annet sted,siden vi har ikke nok penger til å betale husleie og samtidig nedbetale lån på huset som vi prøver å selge... er det normalt at det finnes ingen hjelp og håp til oss?

Mistettroen

Mistettroen

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her