Gå til innhold

Blogger

 

14 måneder

For 14 måneder siden bestemte samboeren min og jeg oss om å prøve å få en baby. Lite visste vi om at det skulle ta så lang tid og at vi selv den dag i dag skulle være så langt unna mål. For å være helt ærlig trodde jeg det skulle skje raskt og at jeg hvertfall innen nå skulle sitte noen måneder på vei. Slik er det altså ikke.. Det som gjør mest vondt er å være uviten om når det skjer eller om det kommer til å skje i det hele tatt. Jeg tror det hadde vært lettere å akseptere ventetiden hvis man visste at om 6 måneder ble man gravid, men slik fungerer ikke verden dessverre.

På disse 14 månedene har jeg vært gravid to ganger, men dessverre endte det i spontanabort begge gangene. Det gjorde oss helt knust, og verst av alt var følelsen av å bli dratt helt tilbake til start igjen. Etter den siste spontanaborten min i mars har syklusen min vært helt på tur, noe som passer seg svært dårlig siden jeg tross alt ønsker å bli gravid. Derfor har jeg de siste månedene valgt å ta eggløsningstester for å se om jeg har eggløsning og hvor i syklusen den befinner seg. Med dette gjør det lettere for oss å legge inn aksjer på riktig tid i syklusen. I dag er jeg på syklusdag 15, men jeg er også 5 dpo. Det vil altså si at jeg denne måneden hadde eggløsning fem dager etter mensen. Krysser fingrene for at en spire klamrer seg fast denne måneden.

Drømmen om en liten baby føles så langt unna. Jeg håper virkelig at noe skjer snart, for denne prøvingen begynner virkelig å ta på. Hvorfor skal det være så vanskelig å få til noe som man så inderlig ønsker å få til? Livet føles urettferdig av og til..
 

hotfudge

hotfudge

 

Kjærestetur i Strømstad

Hei! Jeg og en kjekkas har akuratt blitt sammen og jeg vill holde forholdet «fresh» som mulig!  Noen som vet om et  luksus/romantisk/ spa hotell i Strømstad der det samt er party i helgene i baren? 

Alex_

Alex_

 

Oppdatering på kjønnsskifteprosessen.

Den naturlige metoden med trening og kosthold som demper østerogenproduksjon og forhøyer testosteronproduksjon, begynner å funke! 🙂 Jeg har holdt på med det i snart 2 måneder og jeg begynner å få mer maskuline muskler🏋️‍♂️ og jeg føler meg mandigere.  Den naturlige metoden funker bra og er nok for nå, men jeg planlegger å ta behandlig igjennom rikshospitalet når jeg er i midten av 40 årene og er ferdig med å få barn 🙂

Goodboy

Goodboy

 

Min første uke

Universitetet. Livet som student. Jeg har gledet meg og kom inn på studiet jeg søkte på. Startet for for noen dager siden. Spennende. Skummelt. Men også interessant. Hadde mine første forelesninger i dag. Første dag uten å kjenne noen. Alle har noen, eller har blitt kjent. Unge folk er med i fadderuka. Jeg, jeg sitter her alene. Spiser alene. Smiler og sier hei, men jeg er eldre. Hvirdan skal denne tiden bli? Jeg er spent.

Litjmusa

Litjmusa

 

Starten

Sommer Jeg er en 24 år gammel jente (eller kvinne ..) som alltid har strevd med overvekt. Dette er en synd som verden viser liten medlidenhet (slik som Frollo fortalte Quasimodo om det å være stygg). Jeg har opplevd mobbing, utestenging, baksnakking og kalt fæle ting av tilfeldige personer. Vekten min har holdt meg tilbake hele livet, og jeg ønsker å endre på dette nå. Denne sommeren har vært ekstremt varm med mye sol og lite vind her i Oslo. Hver dag med fint vær føler jeg på en trang om å spørre vennene mine om å dra et sted for å bade. Det er flere grunner til at jeg ikke lar tankene gå til handling. For det første kan jeg ikke svømme, så det er litt stress. For det andre nekter jeg å la noen se meg i badedrakt - og ihvertfall ikke i bikini! For to år siden var jeg for første gang i Syden sammen med samboeren min. Der går det helt fint å være i bikini og badedrakt, for det er liten sjanse for å møte noen som kjenner meg bortsett fra ham. Sjansen for å at folk kommer med ekle kommentarer eller tar bilder og henger meg ut på nett føles mindre der. Dette er bare en av svært mange ting som jeg ønsker å være med på, men som min egen usikkerhet og redsel stopper meg fra på grunn av fettprosenten på kroppen min.  Lavkarbo og ketose Jeg begynte å endre livsstilen min skikkelig for en uke siden, noe som jeg er utrolig stolt av. Jeg har begynt å spise kun lavkarbo-mat, og jeg måler fra tid til annen ketogen-nivået med ketostix (07.07.18: mmol/L = 1.5 | 09.07.18 = mmol/L = 4). Det første jeg tenkte da jeg begynte var at jeg skulle gå rett på en ketose-dietten (det er mye strengere enn lavkarbo), men jeg fant raskt ut at det er bedre å endre kostholdet til noe som man kan leve med resten av livet og heller prøve streng ketose når man har blitt mer vant til den typen mat. Det skal også sies at jeg ikke skal spise kun lavkarbo resten av livet, men holde meg mer til den typen mat. Jeg kan dessverre ikke gi helt slipp på karbohydratene for alltid! Flere tror at lavkarbo kun handler om å spise masse fet mat, men det er det ikke! Man kan lage utrolig mye deilig og god mat, og jeg har kun begynt å se på overflaten av alle middagene man kan lage på en slik diett. Min største frykt var å savne å spise brød, men etter jeg begynte med egg og bacon til frokost hver dag ofrer jeg ikke det en tanke! Smaker bedre og blir mett lengre. Genialt!  Vekt og mål Jeg har loggført vekten min av og på i ett år.  Fra juli 2017 til mai 2018 gikk jeg opp svært mye i vekt. Fra 93.5 kg til 102.5. Før det kan dere se at jeg hadde en gradvis vektnedgang der jeg gikk mye tur. Grunnen til at vekten min økte så mye var på grunn av en endret livssituasjon. Jeg flyttet fra hjembyen min til Oslo, noe som gjorde at angsten og depresjonen som hadde gradvis begynt å avta plutselig økte hundre ganger i styrke og gjorde at det ble svært vondt og vanskelig å være meg. Etter å ha bodd her et år har jeg funnet meg mer til rette og har ikke like stor hjemlengsel. Det er alltid skummelt å flytte til en ny og ukjent by, og spesielt når den er såpass stor. Mye skjedde på en gang, og nå er jeg bare glad for at den tiden er over!  BMI Ifølge BMI-kalkulatoren til melk.no har jeg en BMI på 32 som tilsier at jeg har en helseskadelig overvekt. Dette er IKKE greit og skal endres på. Jeg begynte med ordentlig med lavkarbo den 2. juli 2018. Den dagen veide jeg 100.3 kg, og i dag den 9. juli 2018 veide jeg meg til 98.5. Det er en utrolig følelse å se resultater av en slik diett kun etter én uke. Jeg har et mål om å nå 80 kg (BMI: 26.1 - overvektig) innen nyttår, og idealvekten min er 70 kg (BMI: 22.9 - normalvektig).    

Kalyna

Kalyna

 

Litt om meg.

Jeg heter Tommy. Jeg er 26 år og ble født jente. For noen år siden begynte jeg å skjønne at jeg ikke var helt jente. For et par måneder siden innså jeg at jeg er genderfluid men føler meg mest som gutt. Da valgte jeg og prøve å være gutt en stund for å finne ut om jeg liker det bedre, og det gjorde jeg! Så da viste det seg at jeg faktisk er transperson. Så etter å ha prøvd ut å være gutt en stund har jeg valg å bytte kjønn til gutt permanent. Jeg har valgt å bytte kjønn uten behandling foreløpig og bruker bare chestbinder og penisprotese enda og jeg trives med det 🙂

Goodboy

Goodboy

 

Jeg har en tilståelse

Slik er det for meg:   Mat = Følelser      Følelser=Mat
Når jeg spiser, så spiser jeg følelsene. Når jeg kvitter meg med maten, så kvitter jeg meg med følelsene. Tror jeg. Jeg prøver å oppnå noe: I de fleste tilfeller: regulere/dempe negative følelser, slik som: angst, stress, usikkerhet, dårlig selvtillit, sliten og lei.
I mindre tilfeller: forsterke positive følelser. I sjeldne tilfeller oppnår jeg bonusfølelsen: eufori. («Det er noe asketisk over det.») Men i de fleste tilfeller: skam, ekstrem negativ selvfølelse og selvforakt, noe som forsterker sirkelen og ritualet dermed vedvarer. Skam/negativt selvbilde = destruktivt handlingsmønster. 
Destruktivt handlingsmønster = skam/negativt selvbilde Det er et men. Mitt men, er: overspising for deretter å kvitte meg med maten, er min eneste nåværende kjente måte å ta en pause fra livet på. Jeg trenger en pause, som bare er min egen, hvor jeg kan være i min egen boble og rømme fra verden, meg selv og følelsene mine. «min måte å rømme fra meg selv og følelsene mine på.» Dette er min rus. Mitt dop. Og jeg er avhengig.

Pikajenta

Pikajenta

 

Usikkerheten

Det å være usikker er noe skikkelig DRITT! Det tror jeg de fleste kan være enig i!

Man kan være så godt forbredt som bare det, men så kommer den smygende innpå. Den lille følelsen som starta i bakerste del av hjernen.
Som sakte, men sikkert bare tvinger seg fremover. Den skaper mer og mer kaos på sin ferd. Så i det den er kommet frem, og beplanta en følelse som nesten overstyrer alt som var der fra før. Så står man der som en annen tulling og spør seg selv. "Var dette så lurt", eller "skal jeg gjøre det"?

Sier ikke at usikkerheten min er av den typen, som hele tiden overstyrer det jeg allerede hadde sett for meg. men den er en god hjelper til å sette ting i perspektiv.
Har lenge vært usikker på meg selv på grunn av hendelser opp igjennom tidene, men det har også vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Det er jeg svært takknemlig for, for jeg er fornøyd med hvordan jeg er som person i dag.
Det jeg vil frem til er at når usikkerheten faktisk tar over og styrer litt sånn som den vil. Det er da jeg kan kjenne på at dette ikke er greit!
Flere enn meg som har det slik, eller har opplevd lignende?
  Hvorfor tar usikkerheten overhånd i ulike tilfeller? Hvorfor blir man usikre på seg selv?
Det er jo selvfølgelig mange forskjellige grunner til å føle på usikkerhet, og hvordan det oppstår.
Men hvorfor er det noe inni deg som sier deg så mye imot?

Selvfølgelig blir man påvirket av forskjellige ting som for eksempel: Feiltolkninger mellom personer. Sammenstøt/møter med andre. Sosiale medier. Utvikling i samfunnet og ved seg selv Selvbilde Erfaringer Og det var det jeg gadd å ramse opp.
Men er det sånn at usikkerheten bare påvirker negativt? - Nei, ikke i følge forskere og fancy mennesker med haugevis av år med utdanning.
Som ho ene fancy dama fra Rigshospitalet i Danmark sier:
 
Så ja, man tilpasser seg. Usikkerheten gjør at du kanskje tenker deg om flere ganger ved neste anledning.
Og det er jo vel og bra det. Men hva er det som setter i gang hele prossesen med å bli usikker.
Er det, det at du selv i underbevisstheten, mener at det du skal til å gjøre ikke er etisk korrekt. Så du starter en refleksjon med deg selv uten å vite om det. Eller bare dukker den opp fra ingensteds, som om noen skulle sett på deg for så å dømt deg. Så det neste du gjør bør være riktig?

Ut fra det jeg har babla om frem til nå, så lurer jeg egentlig på:

Hva er det som gjør DERE Usikre?
Fortell gjerne om den gangen usikkerheten tok helt overhånd!

- Out

grensetulling

grensetulling

 

Aiai, hvem skal jeg velge?!?

Hmmm... begynner med et ganske slitsomt innlegg så jeg må beklage for det men, det som skjer nå er veldig komplisert. Ok! Så ja begynner enkelt, 2 gutter og lille meg. De to guttene er venner og men ikke bestevenner, og jeg vet ikke hvem jeg skal velge mellom. De e begge litt bad boys, elsker å skate. Men han ene er veldig hemmelig og spesiell, mens han andre er ganske åpen og ikke noe klein. Det høres ganske enkelt, jeg liker bedre han første men det som er greien er at jeg holder på med han andre. Ja, en 14 åring har et ganske komplisert liv. Jeg feiret bursdagen min i dag og han andre kom, da lekte vi sonn 5 min i himmelen, altså vi var 5 min alene i et rom. Ja jeg skulle gå inn med han 2, jeg ville egt ikke gjøre noe spessielt. Men han ville kline, og det gjore vi. Og da vi klinte.... følte jeg ingen ting. Det var bare helt tomt og jeg følte bare jeg ville rømme. Rømme fra mitt eget liv. Glemme alt som har skjedd og begynne på nytt. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg være ærlig mot han 2 eller fortsette å ha oppmerksomhet fra en fyr og... føle meg tom. Og hvordan skal jeg få det til?

Akasmart

Akasmart

 

What's this then? En slags introduksjon

Som tittelen over spør om, så skal jeg prøve å svare.  Q: What's this then? A: Dette er ett halvhjertet forsøk på å dele musikk jeg ramler over/hører på. For det meste vil musikken jeg skriver om være fra øst-asia, Kina, Japan og Sør-Korea.  Hvorfor velge å skrive om akkurat dette? Tja, det er egentlig noe jeg ikke er helt sikker på selv. Siden ungdomskolen har jeg i stor grad utelukkende hørt på rock/metal. Musikken jeg hører på fra landene nevnt ovenfor er ofte rake motsetningen av akkurat rock/metal. Kanskje det er det som gjør det tiltrekkende? Jeg velger å tro at det er en av årsakene. Jeg har som oftest holdt meg langt unna listepop her i vesten for jeg synes det er blitt så generisk. Det samme kan med stor grad sies om pop fra Asia, men sounden og feelen fra sangene er en helt annen.  Jeg husker fortsatt første gang jeg fikk øynene, eller rettere sagt ørene opp for K-POP. Det startet for 6 år siden hvor jeg ramlet over en musikkvideo på YouTube. Jeg kunne raskt se at dette var pop, men av en eller annen grunn valgte jeg å sjekke den ut. Sangen jeg ramlet over er Good Day fra IU. Det første jeg la merke til, er hvor mye mer de la ned i musikkvideoen. Da tenker jeg på produksjon og script. Det gjorde meg selvsagt mer interessert, men det som virkelig solgte meg, var stemmen hennes. Stemmen hennes var så totalt forskjellig fra all pop jeg ramlet over her i vesten og det gjorde hele opplevelsen mye mer spennende. Sangen i seg selv høres i bunn og grunn veldig eurovision-aktig ut, om enn tar for seg instrumentalen og buildup. Det var rundt 4:45 og jeg hørte hun klatre på skalaen og klarte å holde tonen, da var jeg solgt. Jeg fikk frysninger! (I ettertid skal det sies at jeg hører det er veldig strained, but still!) Så snart jeg hadde hørt den sangen, måtte jeg raskt sjekke ut mer om hun og denne musikksjangeren jeg egentlig hadde lagt for hat. Jeg endte opp med å bestille 3 album og collector's edition av EPen denne sangen ble gitt ut på. Deretter startet søket mitt etter mer av samme type, eller bedre! Fast forward 6 år og her sitter jeg enda og hører på K-POP. Jeg har gjort det kontinuerlig siden den dagen jeg hørte IU. Det som gjør det hele interessant er hvor mye mer de mikser sjangre inn i sanger. Det er ikke uvanlig at du finner 2-4 forskjellige stiler av musikk i samme komposisjon, om du hører etter. Mange har kanskje hørt noe fra K-POP før fra de mest populære idolgruppene der ute. Det er nok mange som også ikke synes det er noe for det kan minne mye om 90-tallet. Sånn som Backstreet boys, NSYNC, Spice Girls etc. Jeg ser tydelig hvorfor folk kan få avsmak av det da, men de skiller seg ofte mer ut enn som så. Jeg kommer sikkert til å skrive mer om det ved en senere anledning.  Jeg kutter innlegget her og takker for meg om du leste helt til slutten! Om du hørte på sangen jeg la inn over, skriv gjerne hva du synes.

Ivy

Ivy

 

Har møtt ei fantastisk jente!

Jeg har møtt ei fantastisk jente på Gaysir. Hun er like gammel som meg, hun er søt og hun bor ikke så langt unna. :-) vi har snakket sammen i en ukes tid og vi snakker i timevis hver dag. Jeg har begynt å få litt følelser allerede. jeg er spent på å se hvor dette fører hen. :-) <3

Gogirl

Gogirl

 

Merkelig livet

Hei, jeg må få noen ting ut av systemet. Spiller ingen rolle om noen kommer til å lese det og kommentere og kanskje hjelpe med noen snille ord...  Er en familie på fem stk, i et moment av våres liv alt begynnte å gå i dass. Jeg er en mamma til to og bonusmamma til to også. Den ene av bonusbarn bor fast hos oss uten besøker hos andre parten. Den andre bonusbarn bor fast hos andre parten men besøker oss ofte. Både jeg og guben jobber, jeg har bare deltids, han har 100% jobb. Vi har kommet til situasjon hvor han prøver å få gjeldsordning, men får ikke til å selge huset siden det går jo ikke på et klikk dessverre. I litt over ett år nå bor vi i huset som har ikke normalt vanntilkobling. Har ikke penger for å fikse det, skal ikke ta mer lån opp... har vært på nav og spurt hva kan vi gjøre osv fikk bare beskjed at ingen kommer til å hjelpe oss så lenge huset står til salgs. Men huset må stå til salg siden det er krav til å få gjeldsordninga... vi kan ikke bare flytte ut herfra og leie et annet sted,siden vi har ikke nok penger til å betale husleie og samtidig nedbetale lån på huset som vi prøver å selge... er det normalt at det finnes ingen hjelp og håp til oss?

Mistettroen

Mistettroen

 

How to Choose the best online writing service

We all understand that writing the assignment can sure facilitate students to enhance their knowledge as well as writing ability. However much speaking it's impractical. Why would you risk missing a deadline or submitting below-average content once you've got skilled writers on your side? Rather than spending your valuable time on writing essay you'll pay it additional effetely by learning for you exams. But now we could see that there are number of online writing service available which makes students confused among them. When we hire any online service it is very important to choose the right one. If we make mistake in choosing the best then there is a great chance of scoring less in our assignments. So we should never take risk in this matter. So the best step is to go to reviewsofessaycompanies.com which will provide you the best assignment writing service reviews. So choose the right service and score well in your assignments. Meantime you can even concentrate more on your studies.

RubyDouglas

RubyDouglas

 

Realitetssjekk

I noen år har jeg ristet på hodet i vanntro og ledd av mine kamerater som har gått fra forstanden en etter en. Voksne karer som ikke har vært spesielt aktiv på gudene vet hvor mange år, plutselig så skal dem ha ny sykkel, nye alpintski, kajakk etc., og så har de satt seg overambesiøse mål om å legge i vei på en eller annen tur eller delta i et løp eller ritt etc. Glemmer ikke da broder'n kom og sa at han skulle sykle Bergen-Voss (sykkelritt), med hvilken sykkel skal du gjøre det spurte jeg. Han hadde bestilt seg sykkel sa han, en og en halv brutto månedslønn kostet den. Er du blitt sprø var min kommentar. Gud hvor artig jeg har hatt det med å mobbe dem med 40-års krisene deres hvor jeg selv har stått som en bauta, upåvirket av den galskapen mange av dem rundt meg har vandret inn i. Noen av dem har sågar tatt det ganske så seriøst også, men for all del de kommer da i bedre fysisk form. --- I sommer hadde jeg med meg en tidligere kollega og god venn til vestlandet hvor jeg kommer fra, en ukes ferie med spennende aktiviteter som fiske, fjellturer etc. En av dagene besøkte vi Trolltunga, i grunn en tur for pingler tenkte jeg, hva er vell 7-800 høydemeter og 22 kilometer (i underkant av 11 hver vei), junior-tur for en hardcore friluftsmann som meg som har besteget 1850 høydemeter på en dag fra havnivå til fjelltopp, dessuten er jeg jo en som har drevet idrett på høyt nivå. Så før turen så hadde jeg fortalt min 12 år yngre kamerat (jeg 44 år, han 32 år) at endelig så skulle han få bestige et norsk fjell, noe han ikke hadde gjort tidligere så jeg forbredte han på at han kunne få det litt tungt med å ta turen med meg. Jo da, han ville nok klare bragdene da han tross alt trener på treningsstudio seks dager i uken og går således på tredemølle hver dag - men sammen med meg som er hardbarket viking så skulle han som utlending ikke få oppleve annet enn å se ryggen min. Og slik ble det, i alle fall de første hundre meterne. Jeg la jo ut i et tempo så han måtte kjefte på meg og spørre om jeg var gått fra vettet på første pausepunkt. Men så dabbet jeg litt av for å si det slik, turen ble litt av en påminnelse om at det er sine mange år siden jeg var ung og sprek... Den så jeg ikke komme, men når den først kom så fikk jeg meg en overraskelse. Raskt gikk det ikke med meg når det røynet på, men ble heldigvis ikke passert av noen pensjonister og da jeg tok igjen en gruppe pensjonister så fant jeg det greit å holde deres tempo resten av dagen - og slik ble det jo (men var koselige pensjonister da). Men du verden, det var ikke slik det skulle bli... Så nå er jeg i gang jeg også, og selvfølgelig har jeg også vært og investert i utstyr på XXL-sport. Mest i fiskeutstyr da det har vært hoved-greia vår i sommer, vi har vært en gjeng på 3-9 stk som jevnlig har vært på fisketurer sammen. Men har da kjøpt fjellsko også selvfølgelig, og nå må jeg ha meg telt og annet utstyr også for neste sommer har jeg utfordret til ny og mye tyngre tur, og da skal jeg være i bedre fysisk stand enn hva jeg var på den turen... Så nyttårsforsettet mitt er i boks, mindre tid i sofaen foran TV-skjermen eller her på Kvinneguiden bl.a., nå skal jeg ut og jakte kondisjonen jeg også, jeg som ikke hadde sett for meg at den galskapen skulle nå meg. Så nå holder jeg kjeft overfor venner, er jo ikke mulig lenger og mobbe dem for noe som jeg selv er blitt en del av - men nå er det han som jeg var på tur med som har begynt å mobbe meg... Uff, jeg er blitt ett mobbeoffer...

Gjest made4u

Gjest made4u

 

jeg støtter therese johaug

jeg blir lei meg at så mange vender ryggen til therese johaug   hun fikk en sår på leppene på grunn av at hun var solbrent og spute legen som ga henne en krem om den stod på doping listen. legen sa nei. therese brukte ikke kremen for og bedre prestasjoner. hun brukte kremen for og få bukt med brann skaden på leppene. på doping kontroll oppgav hun at hun hadde brukt kremen. jeg mener hun ikke har jukset bevisst men vært uheldig og litt klønete.  det har kommet frem en litt i media men det gjør ikke saken bedre for folk kaster seg på hekse jakten av therese johaug og er ikke bedre enn media sin spekulasjon. folk lager seg konspira sjons teoirer som går på at therse johaug har vært dopet hele tiden. folk legger skylden på therese johaug at hun skulle ha sett advarselen på pakningen. hva hjelper det når det er legen sitt siste ord som gjelder.? olympiatopp utøvere er forpliktet til og høre på legen sine råd og legen har siste ordet står det i kontrakten dem underskriver. j jeg skjemmes over hvor stygt mange av det norske folk behandler og rakker ned på therese på grunn av uheldigheten hennes. hun er bra nok når hun får gull ja men når hun har brukt en krem som slo ut på doping testen da blir hun offer for dem som vil skyte og kaste stein.  jeg bryr meg ikke om en pakning eller eller ikke. saken er den at therse sa i fra om at hun hadde brukt kremen.  ja jeg er i mot doping men når det ikke er bevisst doping fra en utøver sin side. men når det ikke er bevisst prestasjons dop da vil jeg ikke sammenlinke det med og dope seg for og få bedre prestasjoner.  eg støtter therese for hun har ikke dopet seg bevisst. hun vil få sin straff men jeg håper av dypet av mitt hjertet at hun slår knock out på dem som har vendt henne ryggen.   

Carina Maria

Carina Maria

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her