Gå til innhold

Blogger

 

Vanen i Enebakk

Det var en sen fredagskveld sent i Juli, Kaja hadde akkurat fullført stengevakten på Jokern i Enebakk og trasket sliten hjem over. Hun var en og tjue, men bodde fortsatt hjemme hos foreldrene sine, så middagen sto nok klar på bordet når hun kom hjem. I sine egne tanker trasket hun nedover det slitene fortauet når kveldens stillhet ble brutt av en grov motordur. Hun snudde seg og så en stor bil komme mot seg, av en eller grunn slakket den mer og mer på farten desto nærmere den kom. Kaja slet med å se hvem det var gjennom langlysene som sjåføren hadde glemt å slå av, men ett høyt tut fra hornet fjernet all tvil. Det var Kai Jonny, eller Kaiju som gutta kalte han, den kuleste gutten fra når hun hadde gått på videregående. Morra hans eide Shell borti ytre, og han jobbet som en form for sjef der. Vinduet på vanen gikk ned, "Halla skreppa, hva gjør en dame som deg uten haik så sent på kvelden?" han hadde en feit bakesnus inne, som rant nedover tennene. En trucker cap med den hjemmelagde påskriften "I <3 Pussy" holdt det fettete håret hans bakover, han hadde olajakke uten ermer som ga de veltrente, tatoverte armene hans full effekt. "Klokka er bare åtte." påpekte Kaja spakt, og hun fortsatte å gå. Det var jo ikke lengre en fem minutter å gå uansett. Kåre Jonny ruste motoren og kjørte nærmere igjen. "Hey ho, lets go!" sa han strengt, og Kaja ga seg, åpnet døren og satt seg. Det stinket øl i bilen, og hun var bombesikker på at han hadde drukket. Vanen kunne gått for en lavbudsjetts russevan, den var blod rød, men "Hellboy" tagget på den høyre siden. Girspaken var formet som en fotball, og plutselig glapp Kåre Jonni den og hånden hans havnet på låret til Kaja. Hun skjønte at det ikke var tilfeldig, men hun lot som om hun ikke merket det, selv når han begynte klå lengre opp mot minishortsen hennes. "Du kjørte forbi avkjørselen min." påpekte hun, og trodde han skulle snu. "Hysj." sa han og bilen svingte inn en jordvei, og stoppet ett stykke senere. "Gå inn bak." kommanderte han. Hun gikk ut av bilen, trakk ett dypt pust og åpnet bagasjerommet. Kaja hadde en kjæreste, men han var ikke så mye til kar etter han hadde flyttet til Oslo for å gå Statsvitenskap, og hun var lei av den håvene måten han alltid pratet om studiene sine. Kaiju derimot, var veltrent og røff, og pratet sjeldent om annet en øl og fotball, ikke typen som kritiserte at du tok deg ett tredje friår med å jobbe på Jokern. Lyset kom på og viste lasterommet i sin fulle prakt. Vanen var sparsommelig innredet. En disko kule, en plakat med bilde av Caprice kun i først tape, noen tomme ølflasker og en stor madrass uten laken som så velbrukt ut forsterket inntrykket av lavbudsjetts russevan. Noe med lukten av øl og den dyriske råheten til bilen fikk Kaja til å bite seg i leppen. "Hopp inn." sa han, tok av seg olajakken og kastet den inn. Nå fikk hun se kone bankeren hans i all sin prakt. Litt skitten med nikotinflekker, men den skjulte åpenbart en veltrent kropp. Hun gikk inn og sto over madrassen, døren bak smalt igjen, sammen med hennes siste sjanse til å ombestemme seg. Hun la vesken på det stedet med minst kliss, tok opp en kondom og la seg ned på madrassen, den var overraskende behagelig. Kaiju la seg ved siden av henne dro ned buksen sin, og begynte å runke seg til mot, ettersom ereksjonen utviklet seg, ble Kaja klar over hvorfor han ble oppkalt etter ett japansk monster. Den var diger. Like stor som de hun hadde sett på film etter at Robin hadde lagt seg og hun ville tilfredsstille seg selv. Hun ga han kondomet "Ta på denne. Han snudde henne på siden, dro mini shortsen og g-strengen ned på låret hennes og spyttet på fingrene sine. Kaja ut brøt et klynk av smerte da to røffe fingre gikk inn i den trange musen hennes som ikke hadde blitt ordentlig våt enda. Men den røffe behandlingen gjorde at tærne hennes krøllet seg, og snart ble smerte klynk byttet ut med stønn av nytelse. Kai Jonny hadde nok bestemt seg for at hun var våt nok åpnet kondom pakken, og kjørte den digre kjeppen sin mellom de villige kjønnsleppene hennes, Kaja ble fort klar over at han ikke hadde tatt på seg noen kondom. Han snek en hånd opp under joker T-skjorten hennes og grep røft rundt det lille brystet hennes. "Forsiktig!" stønnet hun, på tross av at hun var våt var den svær, og den febrilske jokkingen hans kjørte den langt inni henne. "Hysj." hvisket han i øret hennes, grep hun hardt rundt halsen og endret støtene til å bli lengre og mer rytmiske. Små klynk glapp ut av henne hver gang han bånnet den lille musen, men av en eller annen grunn gjorde det at hun ble helt vill, snart mistet hun hodet, stønnet høyt og gikk inn i en skjelvende orgasme. Snart var Kaja tilbake til seg selv, etter å ha mistet følelsen av tid og rom, og det slo henne at Kai Jonny hadde drukket en del. Hun hadde fått sitt, og gled inn i andre tanker. Hadde hun matet katten sin Pepsi før hun dro? Hun hadde funnet den på gratis torget på Finn for noen uker siden, og pappa hadde sagt at hun ikke fikk beholde den om hun ikke tok ordentlig vare på den. En stikkende følelse av skyld bredte seg over henne, eller var det noe annet? Kaiju hadde trukket seg ut av henne, og prøvde nå å snike den digre kuken sin opp i rumpehullet. Det føltes som om noen prøvde presse en baseball kølle inn i en tomflaske. "Du klarer ikke få den inn der!" prøvde hun seg, men fik bare ett "Hysj!" i øret tilbake, og stadig trengte den lengre inn. Men det var ikke godt. Rumpa kjentes tørr og motvillig, og selv om tuppen var inne og hadde begynt å hule det ut, så viste hun at det ikke ble bedre. En ide kom inn i hodet hennes, "Vent!" sa hun kjapt lente seg fort over madrassen og tok frem vesken, hun fisket frem en tube med uparfymert fuktighetskrem. "Bruk denne." Hun hørte at han tok ut en skikkelig dose, smurte inn pikken sin og en finger, han stakk fingeren inn i rumpa hennes og smurte den, Kaja stønnet i noe som begynte å helle mer mot nytelse. Men det ble fort avbrutt da kjeppen ble presset hardt inn i det trange hullet hennes, og han begynte å jokke. Det svartnet nesten for Kaja, men heldigvis varte det ikke lenge, Kai Jonny stønnet høyt, presset kuken sin inn i rumpa hennes helt ned til skaftet, noe som fikk henne til å se stjerne. Og plutselig kjente hun noe varmt strømme opp ende tarmen sin. Kai Jonny la seg på siden og pustet lettet ut, "Fy faen du er digg ass!" utbrøt han. Kaja bekymret seg for hvor hun skulle gjøre av spermen som truet med å renne ut av rumpa hennes. "Se der." sa Kaiju, pekte mot taket. Kaja så ett videokamera som lyste mot dem med ett ondt rødt øye. "Faen da Kai Jonny!" sa hun irriter. "Har du filmet hele greia?" hun kjente en klump i halsen. Han bare gliste. "Jeg kverker deg om du legger det ut på nettet!" sa hun rasende. Gliset hans forsvant, "Seriøst, jeg kan slette det om du vil." sa han forsikrende. Kaja tenkte seg om. "Nei, det er ok. Bare ikke legg det ut." sa hun, trakk på seg trusa og shortsen, dro med seg vesken og fortet seg hjem. Mon tro om han kom til å ringe henne.

Anno Nymian

Anno Nymian

 

Ornitologen

Jeg møtte henne på match.no, hun var fin, men jeg var skeptisk. Vi hadde pratet sammen lenge, sendt flørtete meldinger og hadde en god tone. Hun jobbet som ornitolog, fugleforsker, og hun hadde foreslått at vi skulle treffes. Hun ville ha meg med på fugletitting. Fugletitting var ikke helt på topp listen min over dating aktiviteter. Mer enn en gang på den lange kjøreturen tenkte jeg at dette var ett nytt lavmål, hele veien til Løten for å se på fugler med en eller annen dame fra nettet. Bilen min stoppet ved enden av en jordvei, hun hadde beskrevet det nøye og jeg hadde lite vansker med å finne frem. Det sto en Fiat Multipla der, "Faen!" ropte jeg høyt i bilen, jeg burde ha snudd. Om noen kjøpte en bil som så ut som en Smart bil hadde blitt voldtatt av en Lada, ja da måtte det være noe galt. Dyr var den også, sånn sett til hva du fikk for pengene. i det minste så det ut til at hun var alene, marerittet måtte være å dra på fugletitting med en hel gjeng ornitologer. Det var blitt høst og løvet hadde stort sett falt fra trærne, hvilke fugler var det egentlig som var igjen i Norge på denne tiden? Personlig hadde jeg liten erfaring med dyret, jeg hadde hatt en undulat når jeg var liten, men den hadde sultet i hjel da vi var på ferie og vi hadde begravd den i hagen. Mamma hadde holdt en tale og vi satt opp en grav stein, jeg husker at jeg tenkte jeg var for gammel for dette, men holdt kjeft. Mødre var rare når ungene kom begynte å bli voksne. Uansett, dette var en historie jeg trodde egnet seg dårlig som ice breaker for en som åpenbart likte fugler. Til og med navnet hennes hadde fugleklang, Jenny Trosterud. Jeg åpnet bagasjerommet, tok frem tur jakken min, la merke til at prislappen fortsatt hang på, rev den av, sjekket resten av klærne. Fy faen jeg var desperat, jeg hadde kjørt hele veien til XXL klokken åtte på kvelden og kjøpt tur klær, jeg hadde rettferdiggjort det med å si til meg selv at det var noe jeg trengte uansett. Skal jeg være helt ærlig kan jeg ikke huske sist gang jeg brukte en kikkert. Folk pleide synes det var perverst om man sto i vinduet i St. Olavs Gate med kikkert, dyr var den forresten også. Jenny var ingen sted å se, det var en del løv på bilen hennes, noe som tydet på at hun hadde vært her en stund. "Jenny?" spurte jeg ut i skogen. Ikke noe svar. Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg røyket, så hadde jeg hatt noe å gjøre isteden for å bare stå der med hendene i lommen. Det raslet brått i løvet, og en slank figur kom ut av ett kratt. Hun hadde roser i kinnene, og det hadde festet seg noen greiner og blader i den strikkede luen hennes. "Du må være Knut?" hun smilte med perlehvite tenner, det blonde bølgete håret ga henne ett døds søtt naturlig utseende. Som en uskylds ren bondepike. Vi ga hverandre en klein, "vi møtes for første gang og er nervøse" klem. Hun luktet godt, friskluft og en svak lukt av parfyme. "Du fant frem?" spurte hun. "Nei." svarte jeg. Hun så dumt på meg. "Jeg prøvde å være morsom." påpekte jeg. Hun så ut som hun tenkte, så smilte hun plutselig. "Haha, ja selvfølgelig. Om ikke hadde du ikke vært her." Jeg lurte på om det var sant det de sa om blondiner. "Det var en spøk." sa hun og smilte lurt. Etter det fant vi tonen. Jeg gikk bak henne, hun skulle vise meg ett bra sted å se grønnsisik. Humøret mitt steg umiddelbart ved muligheten til å nyte utsikten, buksene hennes var en smule stramme, noe som gjorde det åpenbart at hun hadde en velformet rumpe. Hun plystret ut fuglelyder mens vi gikk, noen ganger fikk vi svar, andre ikke. Den kalde friske luften, og følelsen av å være helt alene var magisk, kanskje det ikke var så dumt å kjøpe tur klær likevel. Her ute kunne alt skje. Tanken på at vi skulle ligge tett inntil hverandre her ute i ingensteds var pirrende. Omsider kom vi til en post, hun hadde lagt frem liggeunderlag og en termos, hun hadde vært her å gjort klar i forveien. Det stakk i samvittigheten at jeg på ett punkt hadde vurdert å snu, særlig når hun hadde strukket seg så langt for å gjøre dette hyggelig. Men jeg rettet meg selv, jeg hadde tross alt kjørt hele veien til Sandvika i går for å handle tur tøy. Vi la oss ned på madrassen, vi lå på en liten forhøyning i terrenget. Hun helte opp en kopp kaffe og vi pratet om alt mulig rart en liten stund. "Skremmer vi ikke bort fuglene når vi prater?" sa jeg for å virke engasjert. Hun smilte lurt igjen, det slo meg at øynene hennes var smaragdgrønne, uskyldige på overflaten, men det virket som de skjulte noe. "Jeg har en overraskelse til deg." sa hun og reiste seg. "Ok?" sa jeg nysgjerrig. "Lukk øynene til jeg roper på deg. Ok?" hun så strengt på meg. "Ok?" jeg så spørrende på henne. "Lover du?" "Ja jeg lover." Jeg lukket øynene og jeg hørte henne forsvinne ned skråningen. Det varte og rakk, og jeg begynte å bli bekymret for at hun hadde stukket av. Kanskje som en ondsinnet spøk. Jeg ble liggende i mine egne tanker og drømte meg bort. Man la bedre merke til alle lydene i skogen når man lå med øynene lukket, rasling i løvet, svak fuglesang, og plutselig en kvinnestemme. "Nå kan du se." hørte jeg i det fjerne, tok kikkerten til øynene og så mot der lyden kom fra. "Hei din lille kikker?" kvitret hun til meg, med hva jeg bare kan anta var en forførende fuglestemme. Etter min beste gjetning var hun kledd ut som en grønnsisik, men skal jeg være helt ærlig er jeg ganske dårlig i ornitologi. Men i det minste var hun en sexy grønnsisik, fjærdrakten hennes var velpleid, og satt tett inntil de fine formene hennes. Skepsisen min kjempet en brutal kamp mot nysgjerrighet og kåthet, men kåthet vant. Jeg hadde ikke kjørt hele veien ut til Løten for å snu når sjansen bydde seg, om ikke annet ville det jo bli en god historie. Hun strøk vingene langs siden og ristet på fjærene, jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre. "Kom og ta meg." kvitret hun igjen. Hun skulle ha for at hun var rett på sak, og sykt nok, så merket jeg at jeg likte dette mer og mer. Når jeg nærmet meg begynte hun å løpe fra meg. Ikke veldig fort, men jeg måtte øke tempoet for å holde tritt. Hun hvinte lekent når jeg halte innpå, og jo nærmere jeg kom, jo mer la jeg merke til at fjærdrakten hadde en forlokkende åpning i bunn. Ekstatisk økte jeg tempoet, det var ingen tvil nå, denne lille fuglen skulle knulles. Jeg halte innpå og tilslutt klarte jeg å få tak i henne og slo armene rundt henne. "Har deg." "Å nei!" lo hun med trillende latter, "Nå blir jeg vel bare nødt til å sette meg på grenen din!" De smaragdgrønne øynene var ikke lengre uskyldige, men sultne og kåte, hun strøk vingen sin oppover låret mitt, jeg hadde ikke lagt merke til det, men jakten hadde gitt meg en massiv ereksjon. Med overaskende eleganse klarte hun å dra av meg buksen, og gikk ned på kne. Brått ble jeg redd for at hun kom til å hakke på tissen min, men til min store lettelse hun fjernet nebbet og erstattet det med en våt varm munn. Munnen hennes jobbet med dype rolige tak, jeg følte jeg måtte gripe i noe, men jeg var redd for å ødelegge fjærstasen hennes. Hun sugde utrettelig, men jeg ville ha musa hennes, jeg tok henne forsiktig rundt haken og så henne dypt inn i øynene. "Nå er det min tur." Jeg prøvde å legge henne bakover, men hun protestere. "Forsiktig." sa hun, og førte meg ned på ryggen , satte seg over ansiktet mitt og gned musen sin rytmisk mot ansiktet mitt. Jeg prøvde å ignorere kilingen fra fjærene hennes, men de fikk meg til å skjære grimaser og le halvkvalt inn i musen hennes. Dette gjorde henne bare villere og hun kvitret høyt mens hun økte tempoet. Sivil økonomen i meg begynte å tenke at dette burde være for rart, jeg gjorde vanligvis aldri noe spesielt, og dette var mer spesielt en de fleste gjør i hele sitt liv. Historien lå så langt over grensen at det ikke engang ville være en historie jeg kunne fortelle til gutta, hva ville de si? Ville de tro meg? Alle disse tankene fylte innsiden av hodet mitt, mens resten ble gnidd inn med fittesaft og fjær. Omsider reiste hun seg, gikk noen skritt bakover og satte seg på meg. Hun red meg intenst, med en varm trang mus som ga meg følelsen av at dette ikke var noe hun gjorde alt for ofte. Vingene hennes flakset mens hun tredde seg opp og ned på den stive pikken min, men jeg brød meg ikke lengre om at det var rart, jeg var for dypt inne i det nå. Kvitringen hennes ble til dype hese stønn, hun begynte nærme seg klimaks, så formelig brølte hun av nytelse, og falt ned på brystet mitt. Det ble for mye for meg, jeg tømte meg inni henne, ropte ut av full hals, kjente varmen og væsken fylle henne. Og så var det over. Jeg ble liggende der under henne, kjente noe av sæden renne ut og ned på meg. Vingene hennes strøk meg ømt, og jeg koste henne forsiktig tilbake, fjærene var glatte og var behagelig mot fingrene der de lå velstelt bakover. "Det er første gang jeg har knullet en grønnsisik." innrømmet jeg for å bryte stillheten. "Du har ett godt håndlag med fugler." påpekte hun, og jeg kom med ett til å tenke på undulaten min Lynet, og at det garantert var en historie hun aldri skulle få høre. Vi reiste oss, hun gikk bak ett tre og skiftet. Sammen pakket vi tingene og gikk hånd i hånd tilbake til bilen med smil om munnen. Noe i meg håpet at dette var en innimellom ting, og ikke en hver gang ting, i så fall kunne dette bli noe. Vi utvekslet numre, og jeg gledet med til å ringe henne i morgen. Link til fler av Kontorians innlegg: http://kontorianserotikk.blogspot.no/ OBS Ekstern lenke

Anno Nymian

Anno Nymian

 

fredag

Jeg hører ofte folk fortelle meg: "Gjør noe med livet ditt" og "Vær en bedre person". Dette er to ting jeg tenker mye over og konstant har i mente. Siden bilulykken for fem år siden har jeg omtrent ikke vært den samme. Konstante hodepiner, svimmelhet, medisinering, humørsvingninger... Jeg har vært inn og ut av psykologisamtaler, kognisering og rehabilitering. Post-traumatisk stress. Det er hva de kaller det. Jeg kaller det bare for et elendig liv. Jeg hører ofte folk fortelle om hvor fantastisk noe er. Enten det er en konsert eller opera, kino eller reise... noe godt må alltid komme ut av noe annet. Det er som en endeløs kjede av positive opplevelser, den ene etter den andre. Og er det ikke flott, tenker jeg. Å hele tiden ha noe som en ser frem til. Slik skulle jeg virkelig ønske at også jeg hadde det noen ganger. Men etter en real slukøret kveld kjenner en virkelig smertene helt ned til beinet og det er vanskelig å løfte seg opp igjen. Jeg lurer på om det vil skje med meg. At jeg en dag er så langt nede at jeg ikke greier å plukke meg selv opp igjen. Og om dersom jeg holder en samtale med meg selv fra nåtidens meg til datidens meg, om jeg vil merke noen forskjell i det hele tatt. Og hvor mange ganger har jeg vært her før? Slike spørsmål... det er hva som plager meg nede i de dype nattestimer.

flinkeceline

flinkeceline

 

Fangenskap

I kveld ble jeg fanget på ekte. Var ute på stampuben også kom det en klyse bort til meg og han ble hos meg hele kvelden. Jeg er vanligvis høflig av meg men noen ganger er ting bare vanskelig å takle. Selv enn hvor mye jeg hintet om det nektet han å gå. Ikke var han særlig interessant heller, han snakket konstant om jobben hans på skipet om de syv hav. Om hannes videre tokter nede i kuwait og adensbukta. Han hadde visst vært ute på skarpt oppdrag sammen med den baltiske marinen, stått livvakt osv. Øynene hans lyste idet han snakket om treffninger med pirater, ak47's og rakettdrevne granater. For ett liv, tenker jeg. Mye av det var nok bare skrøner og selv om det var morsomt i starten gikk jeg aldri lei av å høre om gyngende båter. Ved et par anledninger ble jeg nesten redd. Jeg mener, karen var svææær, som en okse. Og han stod vakt som en bikkje over meg, skremte vekk eventuelle prospekter med de store, bulende musklene sine og faenivoldske overblikk. Jeg vet ikke hvor lenge han forble ved min side, men det føltes som hele kvelden. Når det var på tide å gå forventet han å henge med. Men jeg hadde andre planer, så jeg og følget hoppet kjapt ned i en taxi og dro hjemover, hvert til vårt. Vel hjemme kom jeg til å forundre meg litt over denne karen. Jeg fikk et par lattiser i det stille for meg selv. Han er tross alt en morsom fyr da. Men det er på tide å få tankene over på noe annet, han har ødelagt nok av kvelden min og jeg håper jeg aldri møter på han igjen. Fortsatt skremt for ham, det er jeg. Men sånn er det at byen enkelte ganger er totalt bomtur, så da får jeg heller se frem til neste. Da tenkte jeg å dra lenger inn mot sentrum hvor det er mere intenst og flere folk, slik er det garantert mere liv.

flinkeceline

flinkeceline

 

Klokken

Klokken er bare drøyt 2 og føles som dagen er over allerede. En veninne har fått ny katt i husholdet. En skikkelig søt, kosete, nusselig liten perser. Å herregud så fin den er. Jeg er nesten litt misunnelig på henne fordi det var ikke måte på rasekatten, for ei lita krabat. Seriøst, den gjorde litt av et inntrykk på meg. Ikke at det har noe med saken å gjøre, men hu veninna byner virkelig å gå over styr på overdåd. Faren er en eller annen smellrik entrepenør av noe slag, så hu kan uansett kjøpe seg hva hun vil og det gjør hun rimelig klart for alle oss andre. Klokken åtte kommer bestemor igjen. Da skal vi på selskap sammen med tante og tantebarn. Lille krapyl har bursdag i dag også har vi lovet å stelle i stand noe festligheter. Så da blir det kake, brus og godteri. Så koselig. Lenge siden jeg og familien har gjort noe sammen nå. Danskebåten, det er vel sist vi mer eller mindre var samlet. Og det begynner å bli en god stund siden det. Tilbake til reisedagene har jeg begynt å fundere enda mer over destinasjonsmål. Det er svært viktig for meg å ta belønning av tidligere erfaringer og dermed tilrettelegge reisen etter dette. Jeg ønsker meg egentlig ingen tilfeldigheter. Sist jeg var på utflukt ble reisen en total fiasko, grunnet manglende planlegging. Da befant jeg meg i en eller annen utvasket turistfelle ved underkontinentet på andre siden av atlanteren. Rundt meg stod det konstant masse skitne gateselgere og heller merkelige typer. Stedet stinket, maten var fæl og gjestfriheten derså. Ikke ønsket jeg meg noe derfra og ikke la jeg igjen noe heller. Jeg ville bare vekk fra hele stedet. Kom typ en meksikaner bort som var om noe kul. El gringo hadde walken og deffy talkien. Ikke var han særlig stygg heller. Jeg bet merke i et merkfundig tiltrekkende plagg han bar med et visst preg av stolthet. Som tatt ut fra en zorro film, var det. Broderiet på det var som fra en annen verden, og noe som så ut som blonder på skjortelen. Jeg var mildt sagt forbauset. Om dette er et slags tradisjonelt plagg fra stedet vi besøkte, det vet jeg ikke men definitivt noe jeg ønsket på flekken dog det ingen steds var å få kjøpt. Jeg lette faktisk etter det. Uansett, stedet hadde forfalt. Forskjellen mellom realiteten disse folkene levde i, og ambisjonen så krystallklart utrykket på gata er helt klart ikke hva jeg så for meg. Mens det var et par velsmukkede gater i sentrum så resten av byen ut som ei svær søppeldynge, et avløp. Et hull i jorden. Aldri mer ønsker jeg å besøke dette stedet. Jeg har hørt at litt lenger vest er det frodige jungler og litt mere landlige forhold. Dit vil jeg neste gang. Uansett vurderes det nå å dra helt ned til sydspissen, da i eventuelt samband sammen med veninne. Jeg tror egentlig ikke det er noen god ide, dog hu for det til å høres ut som meget trivelig. Ikke vet jeg, kanskje det er kalde føtter, kanskje det er noe annet. Kanskje kontinentet rett og slett har tatt sin toll på meg. Fortsatt ønsker jeg å dra, bare ikke dit. Mellom europa har jeg hørt er et populært reisemål, da primært for shopping og det er vel noe jeg kunne trengt akk. nå. Som sagt, aldri noen stor fan av merkeklær men prada og gucci er for godt til å være sant. De har snøring på greiene så jeg tenker nesten å unne meg turen til et par flagstores. Om ikke annet er jeg faktisk revet mellom industriell og beachy. Beachy er jo helt klart det store plasteret dog jeg kunne tenkt meg å tape meg bort i en eller annen storby for noen dager. Jeg må egentlig ta å undersøke dette dypere da det nå føles som jeg ikke kommer noen vei. Jeg fikk øye på noe snasent på H&M nettbutikk og tenker å følge dette opp så snart som mulig. Er egentlig veldig svak for billige klær.

flinkeceline

flinkeceline

 

uken

Jeg kan ikke tenke meg at det er gått en uke siden sist. Min ONS ble nettop det, for jeg har ikke hørt noe fra ham siden. Å vel, tenker jeg. Det kunne sikkert vært verre. Jeg synes egentlig det er dumt av folk å bare ha seg og etterpå ikke ta noe kontakt. Ikke det at det gjør meg noe, ikke er jeg skuffet eller smålig pga dette. Jeg så han for drøyt tre dager siden ved en tilfeldighet. Han så ikke på meg. Sånn er livet. Jeg har begynt å ta opp treningen igjen, noe må jeg foreta meg for å holde meg i form. I går gikk jeg noe som 10km med hurtig gange og føler beina er trøtt som fy. Strekk, bad og vask så er de så gode som nye. Jeg har også gått til innkjøp av dumbells som jeg nyter god progresjon med om dagen. Deilig å sitte og løfte vekter når man egentlig ikke har noe annet å gjøre. Var jo faktisk røykesluttdagen i går om jeg ikke tar feil, så da har jeg gått inn for å stumpe cigaretten for alltid, spise sunt og.... Viktigst av alt for meg tror jeg er å kutte søtsaker. Jeg har hatt en veldig usunn avhengighet til melkesjokolade og chips. Sjeldent går det mer en 2-3 dager før jeg må bøtte innpå igjen med disse greiene. Jeg håper det ikke er tilfellet denne gangen. I dag tenkte jeg å lage hjemmelaget grønnsaksuppe e.l. har ikke oppskriften helt på hånd men vet at jeg har laget det før så det skal jeg nok greie. Jeg er faktisk veldig glad i kald mat og er ikke den type menneske som krever kjøtt i hvert måltid. Noe fisk, egg og sånt må jeg ha, men tenker å kutte meste av kjøtt også, spesielt kjøttdeig. Det spiser jeg ikke lenger. Eller hamburgere, pølser for den saks skyld. Om ikke annet blir dette en sund uke for meg, forhåpentligvis. Det har også gått opp for meg at jeg trenger nye vinterklær. Jakken fra de 5 siste sesongene holder bare ikke mål lenger, tror jeg trenger noe nytt, så da har jeg saumfart nettet etter "inn" moten for denne sesongen. Fant noe kult, mye faux fur, pastellfarger og gråtoner. Jeg må nesten ta en tur i butikken å sjekke også, da jeg hater å bestille ting over nett. Jeg er revet mellom knelang jakke eller en som stopper ved hoftene. Nå som fettet er blitt litt tynnere fordelt over hele kroppen tenker jeg en knelang ville gjort seg. Hater når stumpen buler ut som en ballongkjole med disse knelange, dette slipper jeg heldigvis nå. Gleder meg til å shoppe i dag.

flinkeceline

flinkeceline

 

tirsdag

Etter nærmere refleksjon er jeg kommet frem til at jeg er nødt til å foreta meg noe. Et av de viktigste konseptene i livet mitt er å være fri og leve fritt. Jeg hater å bli bundet fast til et sted. Da jeg var mindre flyttet vi så ofte, slik at det var mye å se. Nye byer, fremmede land, skog og jungler. I dag holder jeg kun til i en drabantby. Jeg har lekt lenge med tanken på det å reise til et fremmed land. Eneste som holder meg litt igjen er at jeg har hørt at ikke alle land er som Norge. Skikk, kultur, og sånt... er kortere vei til avgrunnen, sikkert derfor. Det er det jeg alltid har trodd i alle fall. Samtidig er det lite fristende å dra på backpackingtur. Jeg er heller mere fristet til å finne meg et fint sted og være blivende der for opptil ett år eller mer. Bare for å kjenne på vinden av forandring. Jeg har hørt at man finner de fineste stedene rundt ekvatorbeltet, så det er kanskje noe å sjekke ut. Inntil videre får det bare bli med tanken. Ikke det at det gjør noe, er ganske fint her vi bor. Jeg og hunden. Men jeg greier aldri legge fra meg tanken på at det mangler noe. Jeg er sulten, kanskje det bare er det. Etter våkenatt på 6-8 timer har jeg funnet ut av at det er digg å ha elbil. Seriøst, tingen er handy. En vennine av meg har sendt meg rundt 100 bilder tatt fra fjøsbok o.l. tok meg lang tid å se gjennom alle, men fy søren så stilig hun har blitt. Jeg er nesten stolt av henne, så fin er hun. Jeg er litt missunnelig... for hun har fått skikkelig stas på sakene. Håret hennes er bleket nesten helt perfekt, med striper, klesantrekket, sminke og gange. Hun har det hele, virker det som. Jeg tror egentlig ikke det betyr så mye for meg som man først kan få inntrykket av. Det er en form for beundrelse, det er helt klart. Men det stopper aldri å forundre meg over at noen kan være så heldig... med alt egentlig. Vel jeg er glad på hennes vegne og kan ikke vente med å se henne. Jeg er sikker på at hun har mye nytt å fortelle meg.

flinkeceline

flinkeceline

 

Vinduet

I dag er jeg veldig glad, for jeg har gjort noe jeg ikke har gjort på lenge. Det var som en velsignelse fra gudene selv. En orgasme jeg ikke har sett maken til. Jeg møtte en gutt og vi hadde ONS. Aldri før har jeg følt meg så begjært. Mens jeg lå og vred meg i nytelse tok han på meg og strøk meg over alle de rette stedene. Var nesten som det gikk for meg før han i det hele tatt var inne. Jeg stønnet høylydt mens han økte tempo. Jeg var virkelig imponert. En slank fin gutt som endelig greide å holde følge. Og i det jeg kom braket det løs. Var en ellers sterk orgasme og jeg har ikke følt meg så vel på lenge. For en opplevelse. Jeg håper jeg møter han igjen. Det føles ganske befriende å ha FF. Jeg har egentlig aldri verdsatt dette konseptet helt, men når jeg ser hvordan det funker ser jeg verdien i det. Uforpliktende sex, råskap og ren nytelse. Det kan ikke bli bedre. Etter noen par glass vin så er det som jeg er på toppen av et fjell. Herregud, så befriende! Så nå gjør jeg meg klar for leggetid, det betyr klippe negler, stelle håret, vaske sminken og litt kluteri. Vurderer å ta en pedikyr hvis jeg er i humør til det. Og det tror jeg at jeg er. Jeg visste aldri at sex kunne være så deilig. Aldri før er jeg kommet så hardt av å bli penetrert. Knyttingen, følelsen, atmosfæren, stønningen.... jeg føler jeg blir helt gal av å tenke på det. Men så gikk han sin vei, og det var egentlig synd for han kunne gått ha sovet over. Vel, uansett, det er på tide å dra til sengs min elskede. Jeg kommer til å savne deg.

flinkeceline

flinkeceline

 

søndag

Jeg har sittet og sett ut av vinduet for det meste i dag. Jeg var så uheldig at jeg greide å forstue ankelen på vei ned fortauet da jeg skulle hjem fra jobb forleden. Jeg tror jeg må ha tatt noe som fem timer bare for å summe meg i hop. Jeg er ikke helt sikker på åssen jeg greide det selv, men jeg føler meg egentlig ganske happy i dag. Vet ikke helt åssen jeg skal beskrive det men alt føles så vidunderlig. Jeg har sittet og nistirret på klokka en stund nå for jeg skal til en veninne senere på kvelden, noe jeg gleder meg til. Hun og jeg ble kjent med hverandre på en fest for et år tilbake. Da jeg først snakket med hun virket hun veldig umoden og naiv, men samtidig var det noe med hun som jeg ble tiltrukket av. Det er vanskelig å beskrive. Jeg tror kanskje hun har hatt en vanskelig oppvekst. Hun og jeg har vært med på mye sammen siden. Ikke det at det gjør noe, men jeg har måttet sette hun på plass ved et par anledninger. Da vi først møttes knivet vi nemlig om samme mann. Hun er blond, ca 160 høy, slank og veldig pen. Jeg vil ikke påstå at hun er penere enn meg. Så jeg var egentlig aldri veldig bekymret for noe sånn sett, men det ble altså en slags friksjon oss i mellom da. Siden den gang er vi blitt godt kjent med hverandre. Så jeg vet at det hun gjør, det gjør hun med beste mening. Jeg har alltid gjort det til et poeng å rydde på badet. Da jeg stod opp i dag så jeg til min forferdelse at en av knaggene har løsnet og knust mye av parfymeriet mitt. Jeg holder nesten på å gråte, så ille er det. Jeg lurer på en det er et bra eller et dårlig tegn.... har alltid vært litt overtroisk så dette må være en av disse åndene man prater om. Kanskje det betyr noe? Hvem vet men jeg må si at jeg har fundert på dette en stund. Jeg kan alltids bestille nye parfymer, men dette kom på værst tenkelige tidspunkt. Slikt passer egentlig aldri. I dag føles det slående, som om en forstuet ankel ikke er nok. Jeg tror noen må ha kastet en forbannelse over meg.

flinkeceline

flinkeceline

 

dovenhet

Det hender at jeg tenker over hvordan andre folk oppfatter meg. Det er ikke noe jeg tenker over hele tiden, men jeg tenker over det. Få steder har fått meg til å føles som det stedet jeg var på i dag. Om hvor generøse folk generelt kan være. Jeg har truffet så mange hyggelige folk der i det siste, selv om jeg har vært om noe deprimert. Synes det er så koselig å ha noen tilholdsteder. Under min videre joggetur kom jeg over noe helt spesielt. Ved en bru undergang så jeg det mest spektakulere graffiti jeg noen gang har sett. Fargene ved det så ut til å lyse av seg selv. Jeg så grønt og jeg så blått, en slags selvlysende blå med sølve kanter. Jeg måtte nesten ta en strekk der på flekken for å iakta dette maleriet et par minutter til, så fint var det. Ved dagens ende tar jeg alltid et poeng i å oppsumere dagen. Det er nesten noe magisk i det å ta en liten stund, reflektere over timene som har gått og se seg selv i et nytt lys. Hvor mange, hva og hvor? Slike ting.... Jeg tenker som så at siden jeg har vært noe nedfor i det siste, så er det viktig å ta vare på de gode stundene. Virkelig gå tilbake og kjenne på suksessen. Det er det eneste som får meg til å føles levende. I disse stunder er det faktisk ganske hardt å være alene. Bruddet med eksen kunne egentlig ikke kommet på noe værre tidspunkt og uansett hvor mye jeg prøver, greier jeg ikke å glemme ham. Det er når vinduet er åpent og det kommer et kaldt gufs inn at jeg husker følelsen av det å få et pledd svøpt om seg. Selv om jeg hater det nå så er det riktig og minnes, mener jeg. Jeg har egentlig hatt en veldig begivenhetsrik dag. Det som begynte som enda en sløv morgen endret seg til noe ganske drastisk. Det var når jeg var nede i sentrum, da kom en gutt bort til meg å spurte om jeg hadde en røyk. Jeg kan ikke helt legge fingeren på det men det var noe ekkelt ved ham. Som om han avkledde meg med øynene sine. Ja, greit så gav jeg ham en røyk da. Men det som skjedde etter det var bare helt bananas. Jeg tror han tok opp noe som lignet på en joint, klasket meg på rompa og spurte om jeg ville "bli med?". Aldri har jeg vært så fornærmet i hele mitt liv. Jeg svarte at nei *** jeg vil ikke bli med og han gikk sin vei. Men ikke før han fulgte meg helt opp til perrongen og videre gjennom 2-3 gater. Jeg holdt nesten på å få hjerteinfarkt. Er så mange inpåslitne folk der ute at det er helt håpløst. Heldigvis kom en veninne og møtte meg. Vi dro og shoppet, spiste litt og holdt våre skravlerier om dagen. Viser seg at hun er på dealern med en ny gutt. Jeg så han såvidt før han skilte vei med vennina mi. Heldig hun er, tenkte jeg og er videre glad på hennes vegne. Jeg tror hun prøver å matche meg fordi hun fortalte om en kompis av han som er ganske kul. Jaja, jeg får ta det til ettertanke også leve videre. Vel hjemme kom bestemor og banket på min dør. Hun hadde med kaker. Jeg har alltid likt bestemor. Til forskjell fra det tradisjonelle har hun alltid vært ungdommelig av seg, aldri noen bedreviter og alltid en lur kommentar på lur. Når jeg tenker over det er det ganske utrolig at hun kommer fra samme planet som meg, du ville ikke trodd de tingene som kommer ut av hennes munn. Jeg tror nok hun er klar over de siste dagers begivenheter og kom for å støtte meg. Jeg tok hun i mot med åpne armer, så glad er jeg i hun. Tradisjon tro så vet jeg en og annen ting om henne. Hun har vært litt av en villkatt i sine yngre dager. Kjendiser, ville fester og godt selskap er stikkordet. Og uansett om mor forsøkte å forhindre meg i besøke henne da jeg var liten har vi opprettet fast og nær kontakt. Mor er av den oppfattelse at hun ikke er en god rollemoddel, så hun har hele tiden prøvd å adskille oss. Jeg vet ikke hva det er, men jeg tror de to kranglet om noe veldig viktig fra før min tid. Jeg har aldri turt å spørre heller. Uansett bestemor er kul, vi tok et glass vin sammen, snakket litt om løst og fast. Vi ble enige om å holde lite selskap hos henne neste helg, så da ble jeg veldig glad. Jeg tenkte å lage sjokoladebrownies også ta med til henne

flinkeceline

flinkeceline

 

Kutt

Så ekstypen sendte meg melding i dag hvor det stod: "hei kjære ... jeg har tenkt en del på deg etter det som skjedde og ønsker å snakke ut om dette med deg". Hva i all verden er dette for noe? Ikke nok med at han er frekk nok, går å være utro så vil han "snakke" om det...... er det mulig. Jeg tror denne karen rett og slett har mistet befattelsen, han har avslørt seg som en drittsekk og nå får han sikkert betale for det og. Jeg vet det ikke med sikkerhet, men jeg er ganske sikker på at den nye flørten har sendt han på huet ut av døra. Til pass for han tenker jeg. Ikke det at jeg har tenkt til å ta han tilbake da, men jeg svarte med noe som "vi kan sikkert snakke om det dersom du unnskylder deg og oppriktig viser anger." Har ikke fått svar enda. Det jeg ikke forstår er hvordan han en gang tenker at ting skal bli OK igjen. Etter alt vi har vært gjennom sammen. Jeg tenker kyss, ferier og reiser. Ting vi har opplevd og som jeg aldri kommer til å glemme. Alt dette forkastet han i det han begikk utroskapen. En enkel handling og poff så er alt borte. Jeg mener, vi kan skylde på impulser, gruppepress til og med... men til syvende og sist står man igjen som sin egen person og fy søren for en dårlig person han er. Ikke er han kjekk heller, jeg skjønner egentlig ikke hva jeg så i han. Men, men sånn er det og da må man løfte hodet og fortsette videre. Jeg må fortsette å leve. En annen ting jeg bet merke i er hvordan den ene felles kameraten våres har begynt å se på meg med endrede øyne. Jeg hadde egentlig alltid et gødt øye for han, men nå hater han meg også. Jeg overhørte han snakke stygt om meg i kantina. Jeg tror det han spesifikt sa er at eksen min kunne få seg langt bedre og at han var forundret over at han var sammen med meg så lenge som det han ble. Dette såret meg egentlig ganske kraftig fordi jeg alltid har vært høflig og grei mot denne gutten. Akkurat hvorfor han valgte å lange ut mot meg på denne måten må bare gudene vite, uansett så føles det hele ganske kjipt. Vet ikke hva jeg skal gjøre med det så jeg bare lar det ligge. Jeg har ikke snakket med han siden og selv om han oppsøkte meg på fellesarealet her om dagen bare gikk jeg forbi og lot som ingenting. Jeg tror nok han skjønte at jeg visste hva som foregikk men samtidig så må han sikkert støtte eksen, hvem vet av hvilke grunner som lå til grunn. Eneste jeg vet er at det ikke er min sak å blande meg oppi. Jeg har egentlig ikke noe med det å gjøre. Og de dårlige nyhetene bare fortsetter å komme. Jeg tror jeg har tatt noe sånt som femten forsøk på å ta denne helvetes lappen men det vil seg ikke. Feilede teoriprøver, dårlige oppkjøringer... tror jeg holder på å bli gæren. Selvfølgelig respekterer jeg trafikken, vi kan ikke ha hvem som helst til å regjere på veiene men føler liksom det er på tide at noe går min vei snart. Kjenner jeg blir frustrert, også denne læreren som aldri stopper å gurgle over reglemanget, åssen det skal være og ting man ikke skal gjøre. Hele tiden. Mens jeg kjører holder han på, det er mildt sagt drit irriterende. På den annen side holdt jeg nesten på å krasje bilen så det er jo forståelig at disiplinen må være på plass. Dagen min oppsummert, ingenting føles på det rette stedet, inkludert meg. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger. Alle mine planer ligger etter nå, alt arbeid hoper seg opp på pulten. Hjemmet ser fortsatt ikke ut og bikkja er igjen levert til mamma. Føler jeg ikke greier å ta vare på meg selv.... herregud hva er jeg blitt til.

flinkeceline

flinkeceline

 

dialog

Jeg snakket med en ung pike på bussholdeplassen i dag. Vet dere hva hun sa til meg? Hun sa det at hun var så glad fordi søskenbarnet hadde bursdag i dag. Jenta er vokst opp på et gårdsbruk stykke ut fra byen og det var visst en stor begivenhet for henne å kunne reise inn fra byen igjen og hilse på familien. For det var en lang tid siden hun hadde vært der sist. Vi snakket løst og fast om så mye, det var en av de triveligste samtalene jeg har hatt på lenge. Hun er virkelig en ordentlig god jente altså. Skulle du sett på antrekket hennes alene ville hu sett ut som ei hvilken som helst byjente, men jeg merket meg med en gang jeg snakket med hun at noe var annerledes. For et glimt og for ei person. Takk du gode for denne stunden vi delte sammen, du har gjort livet mitt til et mye bedre sted. Jeg har faktisk veldig mye å gjøre i dag. Etter en ganske tung uke ligger klesvasken på vent, det ser ikke ut i stuen, eller på kjøkkenet. Jeg tror en storvask hadde gjort seg. Så da har jeg gått til innkjøp av artilleriet. Ny mopp, flere kluter, hansker og noe rengjøringsmiddel. Nå er jeg klar for en hvilken som helst utfordring! Hehehe..... Neida, men seriøst bassiluskene burde passe seg for i dag skal det bli ordentlig rent. Jeg har alltid hatt så dårlige rutiner på å opprettholde renslighet her i huset. Ofte lar jeg det gå en 2-4 dager før jeg går til verks igjen. Jeg prøver så godt jeg kan å ta små ting, typ tallerken etter hver gang jeg spiser, godteripapir etter dette, slike ting. Men ser aldri ut som jeg greier å holde tritt med følget. Av en eller annen grunn bare daffer jeg av etter å ha presset i meg en pakke cafecookies også blir det til neste dag, og noen ganger neste etter der igjen. Jeg trenger virkelig å få noe system på dette. huff... Også har vi treningen da... den har også fallt ut et stykke. Ser jeg har gått opp i vekt nesten 4 kilo siden jeg brått sluttet på treningen, grunnet en skade. Fysioterapauten fortalte meg å ta med ro i minst et par måneder til, så det er hva jeg kommer til å gjøre. Jeg bestilte en sånn lur greie fra ebay som jeg venter på. Kan dukke opp i posten når som helst. Greia med den er at det er slike elasitetsband som du kan drive "myk" trening med. Og jeg kan egentlig ikke vente med å innhente denne. I prinsippet er det en gummi "snor" med håndtak på begge sider som man strekker da, også gjør motstanden slik at det blir belastning på muskelgruppene. Dette er da kun ørsmå mengder energi vi snakker om men allikevel er det bedre enn ingenting. Så det ser jeg virkelig frem til.

flinkeceline

flinkeceline

 

innsikt

Av en eller annen grunn har jeg alltid vært fascinert for sminke. Ikke det at jeg er noen ekspert på området, men det har egentlig vært et ganske langt hat/elsk forhold til hele greia. Jeg ville ikke greid meg uten, det er helt sikkert. Allikevel misliker jeg det på det sterkeste. Jeg lurer på hva det forteller om meg? Da jeg var bare 12 år presset søster meg til å begynne med sminke, noe jeg egentlig aldri var så begeistret for. Jeg mener, jeg skjønte jo greia, og i etterkant kan jeg takke sminken for mang en uinvitert kvise som har dukket opp i pannen, utslett, o.l. Jeg føler jeg skylder mye til sminken, samtidig spør jeg også meg selv om mine tidligere kjærester ville hatt meg for den jeg er, totalt usminket. Har aldri vært noen mote entusiast heller. For det meste klarte jeg meg med klær fra carlings, bik-bok osv, men har i den senere tid fått opp øynene for mere nøytrale merker. Samma kan det være. Jeg så faktisk noen ute i dag med lilla hår, det er kult det. Til middag i dag tenkte jeg å lage et eller annet sunt noe. Vet ikke helt enda hva jeg skal lage men jeg er helt sikker på at jeg trenger å endre kosthold. Føles som jeg ikke har spist på flere dager. Jeg kjenner svetten krible ned over siden av pannen og en trykkende pulsering i maveregionen. Eneste som hjelper er å presse ei hand over navlen for en stakket stund. Jeg tror jeg må ha sovet noe som 9 timer i strekk nå med våketid på bare 4-5 timer i mellom. Lurer på hva det er som skjer med meg? Uff, tar meg selv i å stirre tomt på skjermen nå også nå, tror jeg går å henter hunden fra mamma også går meg ut en luftetur, det trenger jeg virkelig nå.

flinkeceline

flinkeceline

 

veiskille

Jeg kom til å tenke litt over fortiden og at det er rart at det er så mye man glemmer men allikevel er sånne små stunder man også husker så godt. Jeg husker særdeles godt tapet av mine to nærmeste venner. En i barndommen og en for ikke så altfor lenge siden, i noe av det som jeg fortsatt kan kalle ungdommen. Jeg har sjekket og funnet ut at det nå er en fjern tredje venn av meg som har et alvorlig illebefinnende. Om grunner til dette tør jeg ikke påstå noe her, men jeg synes altså det er besynderlig at liv bare kan bli røsket fra en på denne måten her. Det får meg også til å tenke på alle ting jeg ønsker å utrette her i livet. Ved nyttår lovte jeg meg selv å slutte å røke, pluss mange andre ting. Det ene har jeg klart selv om jeg ikke har gått inn for det. Vi får se åssen det går, sist jeg hørte var hun på bedringens vei men man vet aldri med slike greier.

flinkeceline

flinkeceline

 

lørdager

Skikkelig slapp dag i dag altså. Har såvidt rukket å kravle meg ut av senga før jeg oppdaget at klokken er passert 18. Snork, snork.. kunne sikkert sovet et par timer til da, men men. Gardinene i velør er så strategisk plassert at solskinn kommer i fjeset til morgengry enten jeg liker det eller ikke. For meg betyr det enda en natt/morgen med halvsøvne. Takke seg til sovepadden som jeg har foran øynene på natta, foruten den ville jeg nok hatt rimelig blodskutte øyne. Det har kommet til min oppmerksomhet at vaskemaskinen ikke fungerer som den skal. Jeg hører rare rumlelyder komme fra dypt inn i maskinen. En metallisk lyd, klikketiklang, som om noe er løst der inne i maskineriet. På den annen side fungerer jo vasken og tøyet er forsåvidt rent, si mint condition. Så da tenker jeg at det kanskje bare er en mynt eller noe slik. Men, og dette er veldig viktig, jeg må få sjekket dette iom. at ikke alt vannet ser ut til å ha tappet etter sist vask. Derfor tenker jeg å kanskje ringe inn en håndtverker til å komme å se på det. En annen ting jeg nettop begynte å lure på er hvordan det går med hunden min. Jeg savner han litt nå. Det jeg tror mange ikke er klar over er at kjæledyr er en viktig greie i singellivet. Jeg har ikke antall på hvor mye kos og fornøyelse jeg har fått av kjæledyret mitt. En av mine absolutte beste valg her i livet, så er det også fint at jeg har mine nærmeste som kan ta seg av dyret dersom jeg skal på ferie, reise, etc. Jeg kjenner at jeg begynner å bli bedre fra denne påkjenningen med typen, eller ekstypen som han er nå. Hadde det ikke vært for at vi slo opp så hadde vi sikkert hatt enda en kjip lørdag sammen, kranglet og det som værre er. Men jeg har inntrykk av at han har det mye verre enn meg akkurat nå. Hvorfor? Vel jeg sniktittet facebookprofilen hans og han så ikke happy ut. Det kan jeg si fordi jeg kjenner han aller best. Jeg vet om alle de 300 forskjellige minene i fjeset hannes og hva de betyr, og jeg kan se at han ikke er lykkelig. Til pass for deg, tenker jeg. Også har vi svigers da, som alltid er like sympatisk. Hun valgte å komme bort til meg og snakke etter krangelen. Jeg tenkte så mye som ha deg vekk, din kjærring! Men hun er så kul at man ikke kan motstå selve vesenet hennes. God og kjærlig, alltid forståelsesfull og vet hva hun trenger å gjøre for å få deg i godt humør. Det er egentlig det største tapet her, det at jeg mister hun. Jeg tror vi egentlig begge skjønte det, at selv om vi sier at vi skal holde kontakt, kommer det aldri til å bli noe av det da jeg har mine lojaliteter og hun har sine. Det er bare ingen god ide, mener jeg. For det finnes egentlig ingen god måte å si dette på, men etter bruddet har jeg på en måte svevd mellom to himmeler. Bruddet med typen er egentlig noe av det beste som kunne skje meg. Jeg mener han har alltid sett på meg som skyldig etter det som skjedde på festen hvor jeg kysset en annen gutt. Aldri har han latt det gå og han har plaget meg over dette i flere år. Jeg har forsøkt å fortelle han at jeg er uskyldig, men likevel presser han på. Jeg skal vedde på at det er hun veninna som trekker i trådene og har sørget for å få oss adskilt. Jeg tror hun har sittet å ventet på øyeblikket hvor hun kan gå inn å stjele typen i fra meg, uten så mye som et ord til meg om noe. Hvorfor skal folk egentlig være slik? Det jeg tenker er at verden er et hensynsløst sted. Det ene sekundet sitter du der med alt sammen, type, hus, bil og familie, og i det neste så er alt sammen borte, jevnet med jorden. Det får meg til å lure på hvem er denne personen som gjør dette her mot meg. Jeg har ikke gjort noen vondt allikevel skal jeg, lille meg, masjeres som en indirekte parade på facebooksidene til eksen min og hans og min gamle vennine, som vi tilfeldigvis deler alle venner med slik at hele verden og vennegjengen min får se. Jeg er glad jeg har tatt noen runder med meg selv nå i ettertid. Det har gitt meg en ny styrke og et nytt mot til å møte opp med strak rygg i mine gamle omgivelser.

flinkeceline

flinkeceline

 

visjoner

Så i dag, denne gangen på trikken, opplevde jeg noe spesielt. Jeg så den mest fineste typen jeg har lagt øynene mine på i hele mitt liv. Gutten var som tatt ut av en actionfilm. typ røffaboy skinnjakke og skintighte jeans, og en sveis som stod til. Til og med skjerfet hans satt som støpt til antrekket. Helt nydelig altså. Gutten var ganske mørk, nesten litt mokka, med solrbriller og litt sigarettlukt (Jeg lurte meg ganske nært inntil før jeg hoppet av på mitt stopp). Uansett, er nesten en synd at det finnes sånne folk rundt om her i norge, hva skjer liksom (høh, høh.) Vel, det ble ikke noe annet på meg enn et sjenert smil, men hva gjør nå det. Umm... under trikketuren begynte jeg også å fundere på en annen ting. Jeg ser så masse forskjellige mennesker ute i det vide oslo at man begynner å lure på hva det er de fleste opptar dagen sin med. Når jeg ser noen som tar seg litt ut, blir jeg ganske nysjerrig på hvordan den personen er. Slutter aldri å undre meg over den jenta med rosa hanekam og spikey halsband eller blondien med dødstrang tank top. Hva gjør disse folka til vanlig og hvorfor er det så vanskelig å forstå. Jeg ser også mye skummle typer. Gikk av på jernbanetorget også ser jeg en narkotikamann komme bort til meg å spørre om klokka, av alle ting. Hva i allverden er dette for noe. Jeg tror det har skjedd noe i sentrum i dag fordi jeg så politi omtrent over hele stedet, er det en slags ekstra sikkerhet som er kommet på plass siden sist helg, det lurer jeg veldig på. Oslo har for meg alltid føltes trygt men nå i det siste har jeg begynt å lure. Jeg hører jo om voldtekter og ran daglig, så er alltid påpasselig med å vike unna skummle typer. Det gjorde jeg i dag når jeg så en sånn type, da bare gikk jeg til andre siden av veien. For meg generelt har det vært noen tunge dager nå etter at jeg gjorde det slutt med typen, eller at han gjorde det slutt med meg. Samme det, slutt er det uansett. På facebook profilen hennes ser jeg at hun godter seg over sitt nye funn, denne hora som har tatt typen i fra meg. Ikke nok med det, hun pryder sin nye forside med et stort glis også eksen ved siden av seg med et like stort glis. Blir helt kvalm av tanken. Jaja, bare vent til han er utro mot deg også og forlater deg, da smiler du ikke like vidt lenger kan jeg tenke meg. Man høster som man sår, det sa en vittig bonde fra toten til meg en gang i tiden. Dette er alt fra meg i dag, har ennå et par ærend som jeg skal foreta meg, inntil da håper og tror jeg på at styrken i mitt livs sinn vil få meg igjennom denne krisen. Jeg begynner å savne hunden min men vet det ikke er sunt for den å henge rundt meg helt enda, den for bli hos mamma en stund til.

flinkeceline

flinkeceline

 

minner

Noen ganger forundrer jeg meg over oppførselen til enkelte folk. Jeg har sett min andel merkelige folk, men aldri før noe som dette. Satt på t-banen, ovanfor meg sitter en eldre herremann og en kvinnelig sekretærtype ved siden. Midtveis under reisen legger jeg merke til at karen begynner å klø seg på penis. Ikke nok med det, han gjør det helt usjenert. Jeg mener, gamle ekkle gubben sitter der helt usjenert i typsik manne gate, klør seg grovt på stasjet så man helt klart ser konturene på den gamle, sure, 50 års gammal pikken hans. Bare *spyyyyyyyy*..... er det mulig? Han kunne i det aller minste grabbet en avis eller noe sånt og hatt det foran mens han gjorde udåden sin. Sekretæren hadde en, bryr meg ikke om han hadde stjelt den til og med, bare for guds skyld ikke gjør dette åpenlyst. Dette pågikk da i den bedre halvdel av togturen. Noe av det værste jeg har opplevd, punktum. På den annen side har det nå vært noen fine opplevelser i dag tross alt. Selv om det har satt sin støck har jeg ikke tenkt til å la dette ødelegge for resten av dagen. Da ville jeg ikke vært noe bedre enn den gamle grisen på toget. Men det som aldri stopper å forundre meg er hvilke prosesser som foregår i huet på slike folk. Jeg mener, tenker de rett og slett ikke over dette, har en sikring gått på denne, tross alt veteranbeboeren her på kloden? Hvem vet, men man må ikke stoppe å lure på slike ting. Det er mildt sagt forbløffende. Altså for meg er det greit. Som sagt har jeg sett min andel ting, men tenker dog på vgs eleven ved siden av meg, tror ikke det var noen hyggelig opplevelse for henne. Vi satt der i det som føltes som flere timer i pinlig stillhet. Vel fremme på kontoret kommer selve stygga og svever huet sitt ved min pult. La meg forklare, dette er da en rik rik snørrunge som er kommet hit som vikar og steget rask i gradene. Ei skikkelig tøyte, jeg forstår bare ikke hvordan hun får det til. Uansett kom jeg til å si noe skikkelig stygt til henne og jeg angrer litt på det. Av en eller annen grunn bare spytta det seg ut i ren refleks, jeg aner ikke hva som skjedde. Men i hvert fall det gjaldt antrekket hennes, som jeg så velvillig påpekte som noe "billig". Hun ble tydelig berørt. Altså jeg så det i fjeset hennes at jeg traff noe veldig intimt. For meg var det bare en spøk, men for hun virker det som hele verden. Jeg skjønner det bare ikke. Enkelte folk tar til seg ord veldig lett virker det som. Uansett har hun sirklet kubikken min som en gribbe helt siden. Jeg er redd. Hva skal jeg liksom si til henne? Noen ganger skulle jeg ønske munnen min ikke var så storartet. Dumme, dumme meg.

flinkeceline

flinkeceline

 

intensjoner

I dag startet som en hvilken som helst annen dag. Med det unntak av at livet mitt er helt forjævlig. Over en helg er alt sammen blitt snudd opp-ned på. Det er endelig. Typen går i fra meg, og ikke nok med det. Han har en jente på lur som han er blitt sammen med. Rett under nesen på meg. Fy søren og, det svir! Skal ikke gå i detaljer men dette er da en god bekjent som vi har hengt sammen med mye. Og greit nok, det er hannes vennine, men vi to var allikevel på god talefot. Prøvde å snakke til hun men hun svarer meg ikke lenger. Kan bare ikke forstå det, nå har jeg sløst bort fem år av mitt liv som jeg har dedikert til denne mannen. Hva sitter jeg igjen med? Et knust hjerte og det rene kaos i huet mitt. Det i seg selv er ikke så farlig, men denne karen lovte meg troskap, sa han "alltid kommer til å elske meg", og at det ikke finnes noen annen. Dette sa han da jeg direkte også spurte han for ikke så lenge siden. Hvor lenge har disse to holdt på? Det aner jeg ikke men har lenge ant mistanke. Sene kvelder ved mobilen, nye kodelåser, passord og tomme logger på PCen. Alt skulle liksom være så hemmelig og nå ser jeg hvorfor. Dette svinet, han skylder alt på meg fordi jeg kysset en gutt på fest for 4 år siden. Det var min eneste feil og han har holdt det i mot meg helt siden. Uansett, ny dag, nye utfordringer. Selv om livet er tungt akkurat nå har jeg bestemt meg for å se videre. En repetisjon vil ikke forekomme. Jeg husker fortsatt hvordan han tryglet meg etter sist gang vi slo opp, men dette er for mye selv for meg. Jeg ønsker han et rikt liv sammen med sin nye kjæreste. Det er egentlig det eneste jeg kan gjøre på dette punkt, nytter ikke å irritere seg over det. På den annen side burde jeg lete etter ny type, er ikke sunt for meg å leve alene. Det sa veninna mi. Så jeg får vel bare henge med inntil videre, ta meg noen fester og sånt. Kanskje jeg finner noe etterhvert, hvem vet. Mor tar seg av hunden fra i dag av. Jeg er så heldig å ha en forståelsesfull mor som står til hjelp når jeg måtte trenge det. Så da blir den der over noen dager, inntil jeg får samlet meg. Og jeg tror nok det er lurest, orker ikke lufte noen ting jeg nå. Av en eller annen grunn har jeg kommet til å tenke mye på ferien for 2 år siden, da jeg dro sammen med en vennine til Tyrkia, og jeg lurer på om jeg skal reise til noe steds igjen. Jeg føler jeg virkelig trenger det. Selv om det har vært en fin sommer her i norge er det liksom ikke helt det samme. Jeg trenger perlehvite strender, en strawberry daiquiri og parasollseng. Det ville gjort seg tenker jeg. Ahh.. er så lett å drømme seg vekk.

flinkeceline

flinkeceline

 

strevelser

Trenger fortsatt tid til å innhente meg etter den store nyheten i går. Jeg prøver å glemme det men får kun bildet opp av typen som har seg med en annen dame. Det er helt grufullt. På den annen side har jeg vært på besøk hos mormor. Hun har nylig vært operert for brystkreft så naturligvis litt redusert, men ellers stod alt bra til. Jeg nevnte dette selvfølgelig ikke til hun. Hu har alltid vært så begeistret for min nå ekstype, og dette vil og naturligvis knuse hun så jeg venter med å si noe. Fikk med et par votter til høsten og dette ble naturligvis satt stor pris på. Også lurer hun jo fælt på når jeg skal få meg barn. Det får vente litt lenger tenker jeg. Skulle egentlig til legen i dag men føler meg så daff av en eller annen grunn. Har liksom ikke energi til noe, jeg nå.

flinkeceline

flinkeceline

 

erfaringer

Jeg fikk snakket med typen i dag. Viser seg at han har vært utro! Kom som en total bombe på meg. Vi satt bare i soffaen etter jobb og jeg spurte han rett ut om hvorfor han har vært så merkelig i oppførselen de siste dagene. Han løy i starten, men jeg fikk sannheten ut av han til slutt. Hva skal jeg foreta meg, det vet jeg ikke ennå. Typen fikk i hvert fall enveis trikkebillet til mora på andre siden av byen, og der får han bli noen dager, til jeg finner ut av hvor jeg skal gjøre av meg. Tankene er bare totalt kaos, ønsker ikke legge ut om detaljene her men la oss bare si at jeg var i rommet ved siden av når dette her pågikk og så frekt. Jeg visste det egentlig hele tiden, typen har aldri oppført seg slik før. Visste det var noe galt. Allikevel føler jeg meg ikke så deppa, mer pga. sviket egentlig, men jeg føler at dette har vært i planene ganske lenge, føles sånn i hvert fall. Som det var ment til å skje. Kanskje det er på tide med et brudd. Kanskje trenger jeg noe nytt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke føler noe lenger. For ham. For hele situasjonen. Kanskje det er sjokket. Dette må fordøyes.

flinkeceline

flinkeceline

 

tanker

Får besøk av ekskjæresten min fra Stavanger litt senere på kvelden. Kjenner jeg gruer meg litt. Han har egentlig aldri vært noen særlig plage for meg, alltid glad og grei, hyggelig og sånt der, men føler det er vanskelig å opprette kontakt hos ham. Jeg kjenner til den nåværende kjæresten hans og hun er sabla ålreit altså. Da jeg snakket med hun for drøyt 3 måneder siden fortalte hun meg om livet i Stavanger, at det var mye kjedelige greier å bo der oppe men godt uteliv og ei heller vakker natur der oppe. Jeg har aldri vært i Stavanger, allikevel kan jeg tenke meg det er en nydelig naturomgivelser, sikkert masse å se på, nyte og oppleve. Typen er fortsatt unnvikende. Jeg fikk såvidt sagt hei til han i dag før han stormet ut døren igjen. Han og jeg har ikke snakket ordentlig sammen på snart 4 dager. Jeg lurer på hva det er som plager han? Nydelig solskinn i dag, har vært riktig pent vær her hjemme. Det er deilig å gå tur i parken, lufte bikkja og nyte litt av det siste lyset før høste, og ikke minst vinteren inntrer. Jeg savner vinteren nå. Kulden, snøen, de krittvite morgenene. Er noe ensomt men samtidig veldig forfriskende med vintermorgen.

flinkeceline

flinkeceline

 

følelser

I dag har jeg, for første gang, gått for initiativet ved å starte en blogg. I min uendelige søken etter meg selv og mitt virkelige meg, vil jeg her utbrette om mine videre opplevelser i livet generelt og ellers hva jeg ser, føler og oppfatter i det daglige. I mange år har jeg vandret denne kloden på måfå og i mange år til vil jeg vandre. Det er egentlig ikke noe poeng i det å sose bort tiden på uviktige ting, allikevel føles det godt å ha tid til overs. Hvor mange ganger har du ikke tatt deg selv i å stirre på en skjerm uten å vite helt hva du gjør? Eller utallige minutter sløst bort på kollektivtrafikk, trafikklys, butikkkøer, ekspedisjoner, kleshengere, servitører, utedasser osv. Mine målsetninger er enkle: Jeg ønsker å finne et rom hvor jeg kan få utløp for mine følelser, spesielt da i en dagbok stil. Føler det kan funke bra, er således positivt innstilt på dette og tenker det er noe jeg kan gjøre sånn nogenlunde regelmessig. Ingen stor begivenhet i dag altså, kun da denne opprettelsen av bloggen. Så ut av vinduet nå, og er jammen lyst enda. Siste glimmer av lys er i ferd med å duppe under horisonten og kvelden framtrer. Jeg har planer om å besøke svigermor litt senere utpå kvelden, ellers må jeg hente skolepapirer hos mamma og i tillegg ha tid til å lufte bikkja. Den maser enormt nå, men tenker han kan vente til etterpå siden vi akkurat var ute for ikke så lenge siden. Hunden min er en slags terrier, husker ikke rasenavnet idet var en blandingsbikkje som jeg fikk fra en bekjent, men den er veldig liten og rolig av seg. Fint gemytt på den. Det har gått opp for meg at typen er veldig unnvikende om dagen. Jeg lurer på hva det kan være som plager han? Jeg kjenner han så godt og derfor vet jeg at noe er galt. Jeg kan ikke unnlate å mistenke at noe alvorlig har skjedd, men jeg får bare la det ligge inntil videre. Har ikke tid til å finne frem drillen i dag. En ting han sa til meg da, er at det "ikke er noe" før han løp ut døren. Da vet jeg at noe er i stand.

flinkeceline

flinkeceline

 

Hva slags menn vil jenter ha?

Hva slags menn vil jenter ha? Det er en myte at jenter tiltrekkes av utseende og penger, selv om dette selvfølgelig ikke er noen ulempe. Hva slags menn jenter vil ha ligger dypt i instinktene, og det handler primært om trygghet og kjærlighet. Så hvorfor ender da mange jenter opp med såkalte bad boys? Jeg skal forklare nærmere.   Den usikre snille mannen:   Jenter ønsker selvfølgelig en snill mann for å ha trygghet i livet sitt, men problemet er at den snille mannen ofte er usikker og har lav selvtillit. Når mannen er usikker og har lav selvtillit mister jenta tryggheten hun trenger for å bli tiltrukket. Hun vil ha en mann som er selvsikker nok til å kunne ta vare på jenta i «farlige» situasjoner.   Dette er en av grunnene til at jenter tiltrekkes av bad boys. Bad boys takler sosialt press, er ofte svært ærlige, og sier direkte hva de vil og mener. I overført betydning vil det si at han kan passe på jenta i de «farlige» situasjonene.   Det negative med bad boys er at de ofte har mindre empati. De tenker ikke så mye på andres følelser og kommer dermed ofte opp i situasjoner der de sårer mennesker rundt seg.   Så hva slags menn vil jenter ha?   Det jenter ser på som drømmemannen er en kombinasjon av bad boy og nice guy. Det er menn som har mye empati og gjør andre rundt seg glade og positive. Samtidig som han sprer mye god energi rundt seg har han også selvsikkerheten til å takle sosialt press, sier det han mener direkte og er ærlig. Hva vil det si å takle sosialt press?   Det er hvor mye du tør å utsette deg selv for. f.eks selvironi, være drøy, leken, og utfordre de rundt deg. En mann som er selvsikker tør og gjøre nettopp dette, fordi han vet at uansett om han skulle si noe feil eller at kommentarene han kommer med ikke skulle slå an vil han takle det på en god måte.   Se mer her:     -- Blogginnlegget er endret, reklame fjernet Bond, forumansvarlig

mrhost

mrhost

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her