Gå til innhold

Blogger

 

dovenhet

Det hender at jeg tenker over hvordan andre folk oppfatter meg. Det er ikke noe jeg tenker over hele tiden, men jeg tenker over det. Få steder har fått meg til å føles som det stedet jeg var på i dag. Om hvor generøse folk generelt kan være. Jeg har truffet så mange hyggelige folk der i det siste, selv om jeg har vært om noe deprimert. Synes det er så koselig å ha noen tilholdsteder. Under min videre joggetur kom jeg over noe helt spesielt. Ved en bru undergang så jeg det mest spektakulere graffiti jeg noen gang har sett. Fargene ved det så ut til å lyse av seg selv. Jeg så grønt og jeg så blått, en slags selvlysende blå med sølve kanter. Jeg måtte nesten ta en strekk der på flekken for å iakta dette maleriet et par minutter til, så fint var det. Ved dagens ende tar jeg alltid et poeng i å oppsumere dagen. Det er nesten noe magisk i det å ta en liten stund, reflektere over timene som har gått og se seg selv i et nytt lys. Hvor mange, hva og hvor? Slike ting.... Jeg tenker som så at siden jeg har vært noe nedfor i det siste, så er det viktig å ta vare på de gode stundene. Virkelig gå tilbake og kjenne på suksessen. Det er det eneste som får meg til å føles levende. I disse stunder er det faktisk ganske hardt å være alene. Bruddet med eksen kunne egentlig ikke kommet på noe værre tidspunkt og uansett hvor mye jeg prøver, greier jeg ikke å glemme ham. Det er når vinduet er åpent og det kommer et kaldt gufs inn at jeg husker følelsen av det å få et pledd svøpt om seg. Selv om jeg hater det nå så er det riktig og minnes, mener jeg. Jeg har egentlig hatt en veldig begivenhetsrik dag. Det som begynte som enda en sløv morgen endret seg til noe ganske drastisk. Det var når jeg var nede i sentrum, da kom en gutt bort til meg å spurte om jeg hadde en røyk. Jeg kan ikke helt legge fingeren på det men det var noe ekkelt ved ham. Som om han avkledde meg med øynene sine. Ja, greit så gav jeg ham en røyk da. Men det som skjedde etter det var bare helt bananas. Jeg tror han tok opp noe som lignet på en joint, klasket meg på rompa og spurte om jeg ville "bli med?". Aldri har jeg vært så fornærmet i hele mitt liv. Jeg svarte at nei *** jeg vil ikke bli med og han gikk sin vei. Men ikke før han fulgte meg helt opp til perrongen og videre gjennom 2-3 gater. Jeg holdt nesten på å få hjerteinfarkt. Er så mange inpåslitne folk der ute at det er helt håpløst. Heldigvis kom en veninne og møtte meg. Vi dro og shoppet, spiste litt og holdt våre skravlerier om dagen. Viser seg at hun er på dealern med en ny gutt. Jeg så han såvidt før han skilte vei med vennina mi. Heldig hun er, tenkte jeg og er videre glad på hennes vegne. Jeg tror hun prøver å matche meg fordi hun fortalte om en kompis av han som er ganske kul. Jaja, jeg får ta det til ettertanke også leve videre. Vel hjemme kom bestemor og banket på min dør. Hun hadde med kaker. Jeg har alltid likt bestemor. Til forskjell fra det tradisjonelle har hun alltid vært ungdommelig av seg, aldri noen bedreviter og alltid en lur kommentar på lur. Når jeg tenker over det er det ganske utrolig at hun kommer fra samme planet som meg, du ville ikke trodd de tingene som kommer ut av hennes munn. Jeg tror nok hun er klar over de siste dagers begivenheter og kom for å støtte meg. Jeg tok hun i mot med åpne armer, så glad er jeg i hun. Tradisjon tro så vet jeg en og annen ting om henne. Hun har vært litt av en villkatt i sine yngre dager. Kjendiser, ville fester og godt selskap er stikkordet. Og uansett om mor forsøkte å forhindre meg i besøke henne da jeg var liten har vi opprettet fast og nær kontakt. Mor er av den oppfattelse at hun ikke er en god rollemoddel, så hun har hele tiden prøvd å adskille oss. Jeg vet ikke hva det er, men jeg tror de to kranglet om noe veldig viktig fra før min tid. Jeg har aldri turt å spørre heller. Uansett bestemor er kul, vi tok et glass vin sammen, snakket litt om løst og fast. Vi ble enige om å holde lite selskap hos henne neste helg, så da ble jeg veldig glad. Jeg tenkte å lage sjokoladebrownies også ta med til henne

flinkeceline

flinkeceline

 

Kutt

Så ekstypen sendte meg melding i dag hvor det stod: "hei kjære ... jeg har tenkt en del på deg etter det som skjedde og ønsker å snakke ut om dette med deg". Hva i all verden er dette for noe? Ikke nok med at han er frekk nok, går å være utro så vil han "snakke" om det...... er det mulig. Jeg tror denne karen rett og slett har mistet befattelsen, han har avslørt seg som en drittsekk og nå får han sikkert betale for det og. Jeg vet det ikke med sikkerhet, men jeg er ganske sikker på at den nye flørten har sendt han på huet ut av døra. Til pass for han tenker jeg. Ikke det at jeg har tenkt til å ta han tilbake da, men jeg svarte med noe som "vi kan sikkert snakke om det dersom du unnskylder deg og oppriktig viser anger." Har ikke fått svar enda. Det jeg ikke forstår er hvordan han en gang tenker at ting skal bli OK igjen. Etter alt vi har vært gjennom sammen. Jeg tenker kyss, ferier og reiser. Ting vi har opplevd og som jeg aldri kommer til å glemme. Alt dette forkastet han i det han begikk utroskapen. En enkel handling og poff så er alt borte. Jeg mener, vi kan skylde på impulser, gruppepress til og med... men til syvende og sist står man igjen som sin egen person og fy søren for en dårlig person han er. Ikke er han kjekk heller, jeg skjønner egentlig ikke hva jeg så i han. Men, men sånn er det og da må man løfte hodet og fortsette videre. Jeg må fortsette å leve. En annen ting jeg bet merke i er hvordan den ene felles kameraten våres har begynt å se på meg med endrede øyne. Jeg hadde egentlig alltid et gødt øye for han, men nå hater han meg også. Jeg overhørte han snakke stygt om meg i kantina. Jeg tror det han spesifikt sa er at eksen min kunne få seg langt bedre og at han var forundret over at han var sammen med meg så lenge som det han ble. Dette såret meg egentlig ganske kraftig fordi jeg alltid har vært høflig og grei mot denne gutten. Akkurat hvorfor han valgte å lange ut mot meg på denne måten må bare gudene vite, uansett så føles det hele ganske kjipt. Vet ikke hva jeg skal gjøre med det så jeg bare lar det ligge. Jeg har ikke snakket med han siden og selv om han oppsøkte meg på fellesarealet her om dagen bare gikk jeg forbi og lot som ingenting. Jeg tror nok han skjønte at jeg visste hva som foregikk men samtidig så må han sikkert støtte eksen, hvem vet av hvilke grunner som lå til grunn. Eneste jeg vet er at det ikke er min sak å blande meg oppi. Jeg har egentlig ikke noe med det å gjøre. Og de dårlige nyhetene bare fortsetter å komme. Jeg tror jeg har tatt noe sånt som femten forsøk på å ta denne helvetes lappen men det vil seg ikke. Feilede teoriprøver, dårlige oppkjøringer... tror jeg holder på å bli gæren. Selvfølgelig respekterer jeg trafikken, vi kan ikke ha hvem som helst til å regjere på veiene men føler liksom det er på tide at noe går min vei snart. Kjenner jeg blir frustrert, også denne læreren som aldri stopper å gurgle over reglemanget, åssen det skal være og ting man ikke skal gjøre. Hele tiden. Mens jeg kjører holder han på, det er mildt sagt drit irriterende. På den annen side holdt jeg nesten på å krasje bilen så det er jo forståelig at disiplinen må være på plass. Dagen min oppsummert, ingenting føles på det rette stedet, inkludert meg. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger. Alle mine planer ligger etter nå, alt arbeid hoper seg opp på pulten. Hjemmet ser fortsatt ikke ut og bikkja er igjen levert til mamma. Føler jeg ikke greier å ta vare på meg selv.... herregud hva er jeg blitt til.

flinkeceline

flinkeceline

 

dialog

Jeg snakket med en ung pike på bussholdeplassen i dag. Vet dere hva hun sa til meg? Hun sa det at hun var så glad fordi søskenbarnet hadde bursdag i dag. Jenta er vokst opp på et gårdsbruk stykke ut fra byen og det var visst en stor begivenhet for henne å kunne reise inn fra byen igjen og hilse på familien. For det var en lang tid siden hun hadde vært der sist. Vi snakket løst og fast om så mye, det var en av de triveligste samtalene jeg har hatt på lenge. Hun er virkelig en ordentlig god jente altså. Skulle du sett på antrekket hennes alene ville hu sett ut som ei hvilken som helst byjente, men jeg merket meg med en gang jeg snakket med hun at noe var annerledes. For et glimt og for ei person. Takk du gode for denne stunden vi delte sammen, du har gjort livet mitt til et mye bedre sted. Jeg har faktisk veldig mye å gjøre i dag. Etter en ganske tung uke ligger klesvasken på vent, det ser ikke ut i stuen, eller på kjøkkenet. Jeg tror en storvask hadde gjort seg. Så da har jeg gått til innkjøp av artilleriet. Ny mopp, flere kluter, hansker og noe rengjøringsmiddel. Nå er jeg klar for en hvilken som helst utfordring! Hehehe..... Neida, men seriøst bassiluskene burde passe seg for i dag skal det bli ordentlig rent. Jeg har alltid hatt så dårlige rutiner på å opprettholde renslighet her i huset. Ofte lar jeg det gå en 2-4 dager før jeg går til verks igjen. Jeg prøver så godt jeg kan å ta små ting, typ tallerken etter hver gang jeg spiser, godteripapir etter dette, slike ting. Men ser aldri ut som jeg greier å holde tritt med følget. Av en eller annen grunn bare daffer jeg av etter å ha presset i meg en pakke cafecookies også blir det til neste dag, og noen ganger neste etter der igjen. Jeg trenger virkelig å få noe system på dette. huff... Også har vi treningen da... den har også fallt ut et stykke. Ser jeg har gått opp i vekt nesten 4 kilo siden jeg brått sluttet på treningen, grunnet en skade. Fysioterapauten fortalte meg å ta med ro i minst et par måneder til, så det er hva jeg kommer til å gjøre. Jeg bestilte en sånn lur greie fra ebay som jeg venter på. Kan dukke opp i posten når som helst. Greia med den er at det er slike elasitetsband som du kan drive "myk" trening med. Og jeg kan egentlig ikke vente med å innhente denne. I prinsippet er det en gummi "snor" med håndtak på begge sider som man strekker da, også gjør motstanden slik at det blir belastning på muskelgruppene. Dette er da kun ørsmå mengder energi vi snakker om men allikevel er det bedre enn ingenting. Så det ser jeg virkelig frem til.

flinkeceline

flinkeceline

 

innsikt

Av en eller annen grunn har jeg alltid vært fascinert for sminke. Ikke det at jeg er noen ekspert på området, men det har egentlig vært et ganske langt hat/elsk forhold til hele greia. Jeg ville ikke greid meg uten, det er helt sikkert. Allikevel misliker jeg det på det sterkeste. Jeg lurer på hva det forteller om meg? Da jeg var bare 12 år presset søster meg til å begynne med sminke, noe jeg egentlig aldri var så begeistret for. Jeg mener, jeg skjønte jo greia, og i etterkant kan jeg takke sminken for mang en uinvitert kvise som har dukket opp i pannen, utslett, o.l. Jeg føler jeg skylder mye til sminken, samtidig spør jeg også meg selv om mine tidligere kjærester ville hatt meg for den jeg er, totalt usminket. Har aldri vært noen mote entusiast heller. For det meste klarte jeg meg med klær fra carlings, bik-bok osv, men har i den senere tid fått opp øynene for mere nøytrale merker. Samma kan det være. Jeg så faktisk noen ute i dag med lilla hår, det er kult det. Til middag i dag tenkte jeg å lage et eller annet sunt noe. Vet ikke helt enda hva jeg skal lage men jeg er helt sikker på at jeg trenger å endre kosthold. Føles som jeg ikke har spist på flere dager. Jeg kjenner svetten krible ned over siden av pannen og en trykkende pulsering i maveregionen. Eneste som hjelper er å presse ei hand over navlen for en stakket stund. Jeg tror jeg må ha sovet noe som 9 timer i strekk nå med våketid på bare 4-5 timer i mellom. Lurer på hva det er som skjer med meg? Uff, tar meg selv i å stirre tomt på skjermen nå også nå, tror jeg går å henter hunden fra mamma også går meg ut en luftetur, det trenger jeg virkelig nå.

flinkeceline

flinkeceline

 

veiskille

Jeg kom til å tenke litt over fortiden og at det er rart at det er så mye man glemmer men allikevel er sånne små stunder man også husker så godt. Jeg husker særdeles godt tapet av mine to nærmeste venner. En i barndommen og en for ikke så altfor lenge siden, i noe av det som jeg fortsatt kan kalle ungdommen. Jeg har sjekket og funnet ut at det nå er en fjern tredje venn av meg som har et alvorlig illebefinnende. Om grunner til dette tør jeg ikke påstå noe her, men jeg synes altså det er besynderlig at liv bare kan bli røsket fra en på denne måten her. Det får meg også til å tenke på alle ting jeg ønsker å utrette her i livet. Ved nyttår lovte jeg meg selv å slutte å røke, pluss mange andre ting. Det ene har jeg klart selv om jeg ikke har gått inn for det. Vi får se åssen det går, sist jeg hørte var hun på bedringens vei men man vet aldri med slike greier.

flinkeceline

flinkeceline

 

lørdager

Skikkelig slapp dag i dag altså. Har såvidt rukket å kravle meg ut av senga før jeg oppdaget at klokken er passert 18. Snork, snork.. kunne sikkert sovet et par timer til da, men men. Gardinene i velør er så strategisk plassert at solskinn kommer i fjeset til morgengry enten jeg liker det eller ikke. For meg betyr det enda en natt/morgen med halvsøvne. Takke seg til sovepadden som jeg har foran øynene på natta, foruten den ville jeg nok hatt rimelig blodskutte øyne. Det har kommet til min oppmerksomhet at vaskemaskinen ikke fungerer som den skal. Jeg hører rare rumlelyder komme fra dypt inn i maskinen. En metallisk lyd, klikketiklang, som om noe er løst der inne i maskineriet. På den annen side fungerer jo vasken og tøyet er forsåvidt rent, si mint condition. Så da tenker jeg at det kanskje bare er en mynt eller noe slik. Men, og dette er veldig viktig, jeg må få sjekket dette iom. at ikke alt vannet ser ut til å ha tappet etter sist vask. Derfor tenker jeg å kanskje ringe inn en håndtverker til å komme å se på det. En annen ting jeg nettop begynte å lure på er hvordan det går med hunden min. Jeg savner han litt nå. Det jeg tror mange ikke er klar over er at kjæledyr er en viktig greie i singellivet. Jeg har ikke antall på hvor mye kos og fornøyelse jeg har fått av kjæledyret mitt. En av mine absolutte beste valg her i livet, så er det også fint at jeg har mine nærmeste som kan ta seg av dyret dersom jeg skal på ferie, reise, etc. Jeg kjenner at jeg begynner å bli bedre fra denne påkjenningen med typen, eller ekstypen som han er nå. Hadde det ikke vært for at vi slo opp så hadde vi sikkert hatt enda en kjip lørdag sammen, kranglet og det som værre er. Men jeg har inntrykk av at han har det mye verre enn meg akkurat nå. Hvorfor? Vel jeg sniktittet facebookprofilen hans og han så ikke happy ut. Det kan jeg si fordi jeg kjenner han aller best. Jeg vet om alle de 300 forskjellige minene i fjeset hannes og hva de betyr, og jeg kan se at han ikke er lykkelig. Til pass for deg, tenker jeg. Også har vi svigers da, som alltid er like sympatisk. Hun valgte å komme bort til meg og snakke etter krangelen. Jeg tenkte så mye som ha deg vekk, din kjærring! Men hun er så kul at man ikke kan motstå selve vesenet hennes. God og kjærlig, alltid forståelsesfull og vet hva hun trenger å gjøre for å få deg i godt humør. Det er egentlig det største tapet her, det at jeg mister hun. Jeg tror vi egentlig begge skjønte det, at selv om vi sier at vi skal holde kontakt, kommer det aldri til å bli noe av det da jeg har mine lojaliteter og hun har sine. Det er bare ingen god ide, mener jeg. For det finnes egentlig ingen god måte å si dette på, men etter bruddet har jeg på en måte svevd mellom to himmeler. Bruddet med typen er egentlig noe av det beste som kunne skje meg. Jeg mener han har alltid sett på meg som skyldig etter det som skjedde på festen hvor jeg kysset en annen gutt. Aldri har han latt det gå og han har plaget meg over dette i flere år. Jeg har forsøkt å fortelle han at jeg er uskyldig, men likevel presser han på. Jeg skal vedde på at det er hun veninna som trekker i trådene og har sørget for å få oss adskilt. Jeg tror hun har sittet å ventet på øyeblikket hvor hun kan gå inn å stjele typen i fra meg, uten så mye som et ord til meg om noe. Hvorfor skal folk egentlig være slik? Det jeg tenker er at verden er et hensynsløst sted. Det ene sekundet sitter du der med alt sammen, type, hus, bil og familie, og i det neste så er alt sammen borte, jevnet med jorden. Det får meg til å lure på hvem er denne personen som gjør dette her mot meg. Jeg har ikke gjort noen vondt allikevel skal jeg, lille meg, masjeres som en indirekte parade på facebooksidene til eksen min og hans og min gamle vennine, som vi tilfeldigvis deler alle venner med slik at hele verden og vennegjengen min får se. Jeg er glad jeg har tatt noen runder med meg selv nå i ettertid. Det har gitt meg en ny styrke og et nytt mot til å møte opp med strak rygg i mine gamle omgivelser.

flinkeceline

flinkeceline

 

visjoner

Så i dag, denne gangen på trikken, opplevde jeg noe spesielt. Jeg så den mest fineste typen jeg har lagt øynene mine på i hele mitt liv. Gutten var som tatt ut av en actionfilm. typ røffaboy skinnjakke og skintighte jeans, og en sveis som stod til. Til og med skjerfet hans satt som støpt til antrekket. Helt nydelig altså. Gutten var ganske mørk, nesten litt mokka, med solrbriller og litt sigarettlukt (Jeg lurte meg ganske nært inntil før jeg hoppet av på mitt stopp). Uansett, er nesten en synd at det finnes sånne folk rundt om her i norge, hva skjer liksom (høh, høh.) Vel, det ble ikke noe annet på meg enn et sjenert smil, men hva gjør nå det. Umm... under trikketuren begynte jeg også å fundere på en annen ting. Jeg ser så masse forskjellige mennesker ute i det vide oslo at man begynner å lure på hva det er de fleste opptar dagen sin med. Når jeg ser noen som tar seg litt ut, blir jeg ganske nysjerrig på hvordan den personen er. Slutter aldri å undre meg over den jenta med rosa hanekam og spikey halsband eller blondien med dødstrang tank top. Hva gjør disse folka til vanlig og hvorfor er det så vanskelig å forstå. Jeg ser også mye skummle typer. Gikk av på jernbanetorget også ser jeg en narkotikamann komme bort til meg å spørre om klokka, av alle ting. Hva i allverden er dette for noe. Jeg tror det har skjedd noe i sentrum i dag fordi jeg så politi omtrent over hele stedet, er det en slags ekstra sikkerhet som er kommet på plass siden sist helg, det lurer jeg veldig på. Oslo har for meg alltid føltes trygt men nå i det siste har jeg begynt å lure. Jeg hører jo om voldtekter og ran daglig, så er alltid påpasselig med å vike unna skummle typer. Det gjorde jeg i dag når jeg så en sånn type, da bare gikk jeg til andre siden av veien. For meg generelt har det vært noen tunge dager nå etter at jeg gjorde det slutt med typen, eller at han gjorde det slutt med meg. Samme det, slutt er det uansett. På facebook profilen hennes ser jeg at hun godter seg over sitt nye funn, denne hora som har tatt typen i fra meg. Ikke nok med det, hun pryder sin nye forside med et stort glis også eksen ved siden av seg med et like stort glis. Blir helt kvalm av tanken. Jaja, bare vent til han er utro mot deg også og forlater deg, da smiler du ikke like vidt lenger kan jeg tenke meg. Man høster som man sår, det sa en vittig bonde fra toten til meg en gang i tiden. Dette er alt fra meg i dag, har ennå et par ærend som jeg skal foreta meg, inntil da håper og tror jeg på at styrken i mitt livs sinn vil få meg igjennom denne krisen. Jeg begynner å savne hunden min men vet det ikke er sunt for den å henge rundt meg helt enda, den for bli hos mamma en stund til.

flinkeceline

flinkeceline

 

minner

Noen ganger forundrer jeg meg over oppførselen til enkelte folk. Jeg har sett min andel merkelige folk, men aldri før noe som dette. Satt på t-banen, ovanfor meg sitter en eldre herremann og en kvinnelig sekretærtype ved siden. Midtveis under reisen legger jeg merke til at karen begynner å klø seg på penis. Ikke nok med det, han gjør det helt usjenert. Jeg mener, gamle ekkle gubben sitter der helt usjenert i typsik manne gate, klør seg grovt på stasjet så man helt klart ser konturene på den gamle, sure, 50 års gammal pikken hans. Bare *spyyyyyyyy*..... er det mulig? Han kunne i det aller minste grabbet en avis eller noe sånt og hatt det foran mens han gjorde udåden sin. Sekretæren hadde en, bryr meg ikke om han hadde stjelt den til og med, bare for guds skyld ikke gjør dette åpenlyst. Dette pågikk da i den bedre halvdel av togturen. Noe av det værste jeg har opplevd, punktum. På den annen side har det nå vært noen fine opplevelser i dag tross alt. Selv om det har satt sin støck har jeg ikke tenkt til å la dette ødelegge for resten av dagen. Da ville jeg ikke vært noe bedre enn den gamle grisen på toget. Men det som aldri stopper å forundre meg er hvilke prosesser som foregår i huet på slike folk. Jeg mener, tenker de rett og slett ikke over dette, har en sikring gått på denne, tross alt veteranbeboeren her på kloden? Hvem vet, men man må ikke stoppe å lure på slike ting. Det er mildt sagt forbløffende. Altså for meg er det greit. Som sagt har jeg sett min andel ting, men tenker dog på vgs eleven ved siden av meg, tror ikke det var noen hyggelig opplevelse for henne. Vi satt der i det som føltes som flere timer i pinlig stillhet. Vel fremme på kontoret kommer selve stygga og svever huet sitt ved min pult. La meg forklare, dette er da en rik rik snørrunge som er kommet hit som vikar og steget rask i gradene. Ei skikkelig tøyte, jeg forstår bare ikke hvordan hun får det til. Uansett kom jeg til å si noe skikkelig stygt til henne og jeg angrer litt på det. Av en eller annen grunn bare spytta det seg ut i ren refleks, jeg aner ikke hva som skjedde. Men i hvert fall det gjaldt antrekket hennes, som jeg så velvillig påpekte som noe "billig". Hun ble tydelig berørt. Altså jeg så det i fjeset hennes at jeg traff noe veldig intimt. For meg var det bare en spøk, men for hun virker det som hele verden. Jeg skjønner det bare ikke. Enkelte folk tar til seg ord veldig lett virker det som. Uansett har hun sirklet kubikken min som en gribbe helt siden. Jeg er redd. Hva skal jeg liksom si til henne? Noen ganger skulle jeg ønske munnen min ikke var så storartet. Dumme, dumme meg.

flinkeceline

flinkeceline

 

intensjoner

I dag startet som en hvilken som helst annen dag. Med det unntak av at livet mitt er helt forjævlig. Over en helg er alt sammen blitt snudd opp-ned på. Det er endelig. Typen går i fra meg, og ikke nok med det. Han har en jente på lur som han er blitt sammen med. Rett under nesen på meg. Fy søren og, det svir! Skal ikke gå i detaljer men dette er da en god bekjent som vi har hengt sammen med mye. Og greit nok, det er hannes vennine, men vi to var allikevel på god talefot. Prøvde å snakke til hun men hun svarer meg ikke lenger. Kan bare ikke forstå det, nå har jeg sløst bort fem år av mitt liv som jeg har dedikert til denne mannen. Hva sitter jeg igjen med? Et knust hjerte og det rene kaos i huet mitt. Det i seg selv er ikke så farlig, men denne karen lovte meg troskap, sa han "alltid kommer til å elske meg", og at det ikke finnes noen annen. Dette sa han da jeg direkte også spurte han for ikke så lenge siden. Hvor lenge har disse to holdt på? Det aner jeg ikke men har lenge ant mistanke. Sene kvelder ved mobilen, nye kodelåser, passord og tomme logger på PCen. Alt skulle liksom være så hemmelig og nå ser jeg hvorfor. Dette svinet, han skylder alt på meg fordi jeg kysset en gutt på fest for 4 år siden. Det var min eneste feil og han har holdt det i mot meg helt siden. Uansett, ny dag, nye utfordringer. Selv om livet er tungt akkurat nå har jeg bestemt meg for å se videre. En repetisjon vil ikke forekomme. Jeg husker fortsatt hvordan han tryglet meg etter sist gang vi slo opp, men dette er for mye selv for meg. Jeg ønsker han et rikt liv sammen med sin nye kjæreste. Det er egentlig det eneste jeg kan gjøre på dette punkt, nytter ikke å irritere seg over det. På den annen side burde jeg lete etter ny type, er ikke sunt for meg å leve alene. Det sa veninna mi. Så jeg får vel bare henge med inntil videre, ta meg noen fester og sånt. Kanskje jeg finner noe etterhvert, hvem vet. Mor tar seg av hunden fra i dag av. Jeg er så heldig å ha en forståelsesfull mor som står til hjelp når jeg måtte trenge det. Så da blir den der over noen dager, inntil jeg får samlet meg. Og jeg tror nok det er lurest, orker ikke lufte noen ting jeg nå. Av en eller annen grunn har jeg kommet til å tenke mye på ferien for 2 år siden, da jeg dro sammen med en vennine til Tyrkia, og jeg lurer på om jeg skal reise til noe steds igjen. Jeg føler jeg virkelig trenger det. Selv om det har vært en fin sommer her i norge er det liksom ikke helt det samme. Jeg trenger perlehvite strender, en strawberry daiquiri og parasollseng. Det ville gjort seg tenker jeg. Ahh.. er så lett å drømme seg vekk.

flinkeceline

flinkeceline

 

strevelser

Trenger fortsatt tid til å innhente meg etter den store nyheten i går. Jeg prøver å glemme det men får kun bildet opp av typen som har seg med en annen dame. Det er helt grufullt. På den annen side har jeg vært på besøk hos mormor. Hun har nylig vært operert for brystkreft så naturligvis litt redusert, men ellers stod alt bra til. Jeg nevnte dette selvfølgelig ikke til hun. Hu har alltid vært så begeistret for min nå ekstype, og dette vil og naturligvis knuse hun så jeg venter med å si noe. Fikk med et par votter til høsten og dette ble naturligvis satt stor pris på. Også lurer hun jo fælt på når jeg skal få meg barn. Det får vente litt lenger tenker jeg. Skulle egentlig til legen i dag men føler meg så daff av en eller annen grunn. Har liksom ikke energi til noe, jeg nå.

flinkeceline

flinkeceline

 

erfaringer

Jeg fikk snakket med typen i dag. Viser seg at han har vært utro! Kom som en total bombe på meg. Vi satt bare i soffaen etter jobb og jeg spurte han rett ut om hvorfor han har vært så merkelig i oppførselen de siste dagene. Han løy i starten, men jeg fikk sannheten ut av han til slutt. Hva skal jeg foreta meg, det vet jeg ikke ennå. Typen fikk i hvert fall enveis trikkebillet til mora på andre siden av byen, og der får han bli noen dager, til jeg finner ut av hvor jeg skal gjøre av meg. Tankene er bare totalt kaos, ønsker ikke legge ut om detaljene her men la oss bare si at jeg var i rommet ved siden av når dette her pågikk og så frekt. Jeg visste det egentlig hele tiden, typen har aldri oppført seg slik før. Visste det var noe galt. Allikevel føler jeg meg ikke så deppa, mer pga. sviket egentlig, men jeg føler at dette har vært i planene ganske lenge, føles sånn i hvert fall. Som det var ment til å skje. Kanskje det er på tide med et brudd. Kanskje trenger jeg noe nytt. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke føler noe lenger. For ham. For hele situasjonen. Kanskje det er sjokket. Dette må fordøyes.

flinkeceline

flinkeceline

 

tanker

Får besøk av ekskjæresten min fra Stavanger litt senere på kvelden. Kjenner jeg gruer meg litt. Han har egentlig aldri vært noen særlig plage for meg, alltid glad og grei, hyggelig og sånt der, men føler det er vanskelig å opprette kontakt hos ham. Jeg kjenner til den nåværende kjæresten hans og hun er sabla ålreit altså. Da jeg snakket med hun for drøyt 3 måneder siden fortalte hun meg om livet i Stavanger, at det var mye kjedelige greier å bo der oppe men godt uteliv og ei heller vakker natur der oppe. Jeg har aldri vært i Stavanger, allikevel kan jeg tenke meg det er en nydelig naturomgivelser, sikkert masse å se på, nyte og oppleve. Typen er fortsatt unnvikende. Jeg fikk såvidt sagt hei til han i dag før han stormet ut døren igjen. Han og jeg har ikke snakket ordentlig sammen på snart 4 dager. Jeg lurer på hva det er som plager han? Nydelig solskinn i dag, har vært riktig pent vær her hjemme. Det er deilig å gå tur i parken, lufte bikkja og nyte litt av det siste lyset før høste, og ikke minst vinteren inntrer. Jeg savner vinteren nå. Kulden, snøen, de krittvite morgenene. Er noe ensomt men samtidig veldig forfriskende med vintermorgen.

flinkeceline

flinkeceline

 

følelser

I dag har jeg, for første gang, gått for initiativet ved å starte en blogg. I min uendelige søken etter meg selv og mitt virkelige meg, vil jeg her utbrette om mine videre opplevelser i livet generelt og ellers hva jeg ser, føler og oppfatter i det daglige. I mange år har jeg vandret denne kloden på måfå og i mange år til vil jeg vandre. Det er egentlig ikke noe poeng i det å sose bort tiden på uviktige ting, allikevel føles det godt å ha tid til overs. Hvor mange ganger har du ikke tatt deg selv i å stirre på en skjerm uten å vite helt hva du gjør? Eller utallige minutter sløst bort på kollektivtrafikk, trafikklys, butikkkøer, ekspedisjoner, kleshengere, servitører, utedasser osv. Mine målsetninger er enkle: Jeg ønsker å finne et rom hvor jeg kan få utløp for mine følelser, spesielt da i en dagbok stil. Føler det kan funke bra, er således positivt innstilt på dette og tenker det er noe jeg kan gjøre sånn nogenlunde regelmessig. Ingen stor begivenhet i dag altså, kun da denne opprettelsen av bloggen. Så ut av vinduet nå, og er jammen lyst enda. Siste glimmer av lys er i ferd med å duppe under horisonten og kvelden framtrer. Jeg har planer om å besøke svigermor litt senere utpå kvelden, ellers må jeg hente skolepapirer hos mamma og i tillegg ha tid til å lufte bikkja. Den maser enormt nå, men tenker han kan vente til etterpå siden vi akkurat var ute for ikke så lenge siden. Hunden min er en slags terrier, husker ikke rasenavnet idet var en blandingsbikkje som jeg fikk fra en bekjent, men den er veldig liten og rolig av seg. Fint gemytt på den. Det har gått opp for meg at typen er veldig unnvikende om dagen. Jeg lurer på hva det kan være som plager han? Jeg kjenner han så godt og derfor vet jeg at noe er galt. Jeg kan ikke unnlate å mistenke at noe alvorlig har skjedd, men jeg får bare la det ligge inntil videre. Har ikke tid til å finne frem drillen i dag. En ting han sa til meg da, er at det "ikke er noe" før han løp ut døren. Da vet jeg at noe er i stand.

flinkeceline

flinkeceline

 

Hva slags menn vil jenter ha?

Hva slags menn vil jenter ha? Det er en myte at jenter tiltrekkes av utseende og penger, selv om dette selvfølgelig ikke er noen ulempe. Hva slags menn jenter vil ha ligger dypt i instinktene, og det handler primært om trygghet og kjærlighet. Så hvorfor ender da mange jenter opp med såkalte bad boys? Jeg skal forklare nærmere.   Den usikre snille mannen:   Jenter ønsker selvfølgelig en snill mann for å ha trygghet i livet sitt, men problemet er at den snille mannen ofte er usikker og har lav selvtillit. Når mannen er usikker og har lav selvtillit mister jenta tryggheten hun trenger for å bli tiltrukket. Hun vil ha en mann som er selvsikker nok til å kunne ta vare på jenta i «farlige» situasjoner.   Dette er en av grunnene til at jenter tiltrekkes av bad boys. Bad boys takler sosialt press, er ofte svært ærlige, og sier direkte hva de vil og mener. I overført betydning vil det si at han kan passe på jenta i de «farlige» situasjonene.   Det negative med bad boys er at de ofte har mindre empati. De tenker ikke så mye på andres følelser og kommer dermed ofte opp i situasjoner der de sårer mennesker rundt seg.   Så hva slags menn vil jenter ha?   Det jenter ser på som drømmemannen er en kombinasjon av bad boy og nice guy. Det er menn som har mye empati og gjør andre rundt seg glade og positive. Samtidig som han sprer mye god energi rundt seg har han også selvsikkerheten til å takle sosialt press, sier det han mener direkte og er ærlig. Hva vil det si å takle sosialt press?   Det er hvor mye du tør å utsette deg selv for. f.eks selvironi, være drøy, leken, og utfordre de rundt deg. En mann som er selvsikker tør og gjøre nettopp dette, fordi han vet at uansett om han skulle si noe feil eller at kommentarene han kommer med ikke skulle slå an vil han takle det på en god måte.   Se mer her:     -- Blogginnlegget er endret, reklame fjernet Bond, forumansvarlig

mrhost

mrhost

 

Brukernavn Lzzm...

Hei bloggen! Hele den lange teksten jeg skrev bare sletta seg! Hater det så mye!!!! Men uansett det står på brukernavnet mitt at jeg er TenåringMopsElsker men egentlig så er jeg en TenåringFranskBulldogElsker!!! LOL dumma meg ut der ja.... Men uansett!! Det jeg lurer på er hvordan man skifter brukernavn, hvis det går an da.. ~Blogges!

TenåringMopsElsker

TenåringMopsElsker

 

Den nye blogger'n

Heisann! Vel jeg er den nye blogger'n, eller jeg skal i hvartfall prøve. Bare så dere vet det jeg er ingen proff blogger, så please hater back Off! Jeg kommer nok til å skrive et innlegg snart<3 håper dere liker den lille "bloggen" min<3 ~Blogges!

TenåringMopsElsker

TenåringMopsElsker

 

Lappeteppe i Lerke

Så er endelig lappeteppet heklet i Lerke ferdig. Det har blitt et fint og fargerikt slumreteppe, med vårlige og sommerlige farger. Teppet måler 115 x 200 cm, og veier knapt 1,4 kg. Det har gått med en del garn, og siden Lerkegarn ikke er det rimeligste koster teppet en del i materialer. Bestemorslappene har råhvit garn innerst og som ytterste rad, og er også heklet sammen med samme farge, og har også fått en smal kant. Er godt fornøyd med teppet, men skulle kanskje ha ønsket at det var litt større så det hadde passet bedre som trekk til godstolen min. Jeg kunne selvsagt ha gått til innkjøp av mer garn, og heklet flere lapper, men da kunne det lett ha blitt en ufo igjen... Nå har teppet en perfekt størrelse som slumreteppe, så får jeg heller se om jeg etterhvert hekler noen brede kanter rundt, så det kan brukes som overkant på godstolen.

Heidi G

Heidi G

 

Sammenhekling av lappeteppe

De siste sommerukene har det blitt mer håndarbeid på meg enn det siste halvannet året. Etter mye klutstrikking har jeg funnet ut at jeg må forsøke å få unna en del av ufoene som ligger i bokser og poser på loftet. Og nå er jeg i gang med sammenhekling til et lappeteppe av bestemorsruter som har ligget i over to år. På forsommeren for to år siden heklet jeg en rekke bestemorsruter av Lerkegarn. I juni skrev jeg kjekt i bloggen: 162 er ferdig heklet og har fått alle trådender festet. Nå gjenstår bare å legge lappene ut, og starte sammenheklingen. I steden ble alle lappene liggende i to plastkasser, og først i går kveld la jeg ut lappene på et laken. Men nå er de heklet sammen, langsgående rader skal hekles, en smal kant rundt. Det er på tide at lappene endelig blir til et teppe!

Heidi G

Heidi G

 

Dominostrikket klut

Her er den syvende kluten av Tove Fevangs strikkete sommerkluter. Du finner oppskriften i bloggen hennes under Strikket hvit og gul resteklut, oppskrift nr. 7. Her fikk jeg brukt opp restegarn i Safran etter de andre klutene, og supplerte med et restegarnsnøste med hvit Mandarin petit. Strikket med pinne nr 3, og la opp 131 masker, og da ble den forholdsvis stor. Jeg har strikket dominostrikk tidligere i et lite restegarnsteppe som Myrtel bruker, og brukte en litt annen framgangsmåte på fellingen. Med Toves oppskrift blir det en tydelig rett midtmaske på lappen. I dag ble den åttende og siste strikkete klutoppskriften lagt ut i Toves blogg. Så ta en kikk innom bloggen hennes hvis du er på jakt etter klutoppskrifter i strikking, hekling eller hakking.

Heidi G

Heidi G

 

Skråstrikket klut

Her er den sjette sommeralongkluten til Tove Fevang jeg har strikket. Du finner den i bloggen hennes som Strikket lilla klut, oppskrift nr. 6. Jeg strikket den i Petunia på pinne nr 3 1/2, og mønsteret på skråstrikket klut i riller er klassisk, men brukes kanskje mest av mange til babytepper. Jeg har i alle fall strikket en del babytepper slik, riktignok med en litt annen framgangsmåte, dvs med kast i starten av hver pinne. Det er helg, og jeg har "oppdaget" at Andreas sin konfirmasjon nærmer seg med stormskritt... Har vært på en kjapp bytur i dag og kjøpt lys og servietter, og så skal vi begynne å tenke på maten. Skal ha buffet, med mer tapaspreg enn tradisjonelt koldtbord, og skal helst unngå for mye som må varmes opp rett før servering. Har du gode tips tar jeg gjerne i mot.

Heidi G

Heidi G

 

Klut i mursteinsmønster

Her er den femte av Tove Fevangs strikkete sommerkluter. Du finner den på bloggen hennes som Strikket hvit klut, oppskrift nr 5. Jeg strikket kluten i Safran på pinne nr 3, og gikk ned til 66 masker. Kanten ble også her fin, det er noe av det du får tips om på sommerens kluter fra Tove. Mønsteret var i rett og vrang, med et par omg med rett mellom, og ga meg assosiasjoner til murstein. Fint vær i dag også, og om noen timer er det helg. Om en knapp uke starter hverdagen igjen, med jobb og studier, så det gjelder å slappe av nå de siste dagene som er igjen av ferien.

Heidi G

Heidi G

 

Klut i falsk patentstrikk

Her er den fjerde kluten til Tove Fevang i falsk patentstrikk eller perlestrikket ribb (det siste navnet har jeg ikke hørt om tidligere). Du finner oppskriften i bloggen hennes som Strikket klut, oppskrift nr. 4. Jeg har strikket dette mønsteret tidligere, vist i bloggen min her, hvor jeg forskjøv mønsteret litt så det ble midtstilt. Toves mønster er også forskjøvet i forhold til "det gamle", og kantmaskene gir en pen avslutning på kluten. Denne gangen strikket jeg med hvit Petunia med pinne nr 3 1/2, og gikk en god del ned på maskeantallet. I dag har jeg vært på besøk i barnehagen jeg skal starte å jobbe om en uke, og var med på en tur med de søte små. Koselig! I kveld kom Karoline og Andreas hjem fra konfirmantleir, godt fornøyd med oppholdet.

Heidi G

Heidi G

 

Klut med rutemønster

Her er den tredje av Tove Fevangs strikkete sommerkluter. Du finner oppskriften på bloggen hennes som Strikket rosa klut, oppskrift nr 3. Jeg strikket denne kluten også i Safran på pinne nr 3, og la opp 65 m. Mønsteret gir en fin ruteeffekt, og som de andre klutene holder denne fasongen veldig godt. I dag skinner sola igjen, og det ser ut til å bli en fin sommerdag

Heidi G

Heidi G

Artikler fra forsiden

×