Ble egentlig litt overrasket over hvor lett det var å skrive en blogg her inne Så da tenkte jeg at jeg kan jo skrive ned noe i ny og ne for å lette litt på trykket. Ikke alltid like lett å dele ting med folk face to face og ser det som en grei mulighet å få litt feedback her i stedet. Sannheten er vel at ting har slitt på i det lange løp og ettersom jeg har blitt eldre ser jeg at ting kanskje ikke har vært helt bra i oppveksten.

Som vold og psykisk påkjenning men tror rett og slett min mor var for syk selv til å skjønne at det gikk over stokk og styr. Ingen vits å konfrontere henne med noe for hun er av den typen som ikke har noen problemer og selvinnsikten er enten for liten eller at hun rett og slett ikke kan forholde seg til sannheten. Jeg er heldigvis enebarn så det er ingen andre som har fått oppleve det jeg har gjort. Min psykiater sier at jeg har vært understimulert og utsatt for omsorgssvikt.

Til tross for dette har jeg klart meg relativt bra....... holder på med utdanning på høgskole og jobber ved siden av. Har en nydelig datter som bor hos meg og det er jeg veldig takknemlig for. Siden jeg ikke har noen søsken må jeg si at tilværelsen kan bli ganske ensom. Min mor har den tendensen til å svartmale meg ovenfor andre familiemedlemmer og jeg er rett og slett lei av å forsvare meg for jeg orker ikke ta stilling til hennes løgner. Vi har pr dags dato et ikke-eksisterende forhold men min datter reiser til henne i ny og ne. Håper etter hvert det dukker opp en snill mann så jeg kan ha min helt egen familie <3 Nå er det kvelden her! God natt alle gode sjeler der ute