Fysiske og psykiske forandringer
0
Blogger
Det må være lov å føle vel?
Selv mener jeg det er sunt å føle og reagere, det er sånn vi blir kjent med oss selv. Om vi omfavner følelsene og lar de komme, det er da vi kan lære og få innsikt. Det er da vi begynner å gjenkjenne og sortere, slik at når de samme følelsene kommer for ente gang, blir det lettere å plassere dem. Og når vi kan plassere dem, blir det lettere å gjøre noe slik at de ikke blir hemmende. Er dere med? Undertrykker du følelser hver gang de kommer, så føles det nytt hver gang og en kommer aldri ut av spiralen. Da blir følelser farlig og noe vi ikke skal prate om eller ta ansvar for. For min del har jeg som mange andre triggere. Når noe har trigget meg og jeg føler en krisefølelse , sier jeg til meg selv.... du får lov å føle krise i dag men i morgen må du sortere. Da er det deilig å bare tillate seg å gråte, være sint, deppa eller hva en vil en hel dag og vite at det er helt greit, så lenge en ordner opp i det i morgen. Jeg finner måter å reagere på uten å utagere for det fører aldri noe godt med seg. Dette har tatt meg lang tid for å få til og jeg vil gi noen eksempler : Når jeg føler meg verdiløs, mater jeg meg ikke med dette mer en en dag. Jeg prøver å se på alt jeg har fått til. Når jeg føler for å gi opp, legger jeg meg bare ned en dag. Så minner jeg meg på hvor mye jeg betyr for mange og på de som trenger meg. Når jeg føler meg ensom, går jeg ikke lenger ut for å finne meg en tilfeldig mann. Jeg minner meg på at jeg er mer verdt enn det, spiser heller is. Når jeg slutter å spise og bare har lyst å la anoreksien blomstre. Kjemper jeg maten inn i munnen, uansett hvor lang tid det tar og hvor mange dager det tar. Når jeg bare føler noe, går jeg ikke lenger ut å finner meg en tilfeldig mann. Det har vært mitt svar på alle problem, men ikke nå lenger. Nå prater jeg om det i stedet for .(og spiser is) Som jeg sa har det tatt lang tid å gjenkjenne og se på mitt reaksjonsmønster. Jeg oppdager stadig nye ting med meg selv og ting som skal plasseres. Men en ting har jeg oppdaget : Det er ikke farlig å føle!! Del om det er noen du vil si dette til. Følg meg på bloggen min, jeg skriver hver dag http://lillsele.blogg.no/ #føle #gjenkjenne #motløs #verdiløs #kjempe #farlig #ufarlig #innsikt #lære
Dette er svært tøft
Godt fruen ikke er hjemme
Bryllupsreisen Del 1
Den evige sengekrigen. ! Vi menn står nå opp
Ble flørtet med på toget tror jeg 😱😳😳😳
Noe jeg har lært mye
Å få påvist en cyste
Men tror dere ikke han fant noe gitt. Han fant en væskeannsamling midt i mellom eggstokkene , rett over blæren, bak mot ryggen. Jeg spørte ikke mer her, for jeg klarer ikke å tyde sånne ultralydbilder. Han satte igang med å måle, den målte 6*5*4 cm, mest sannsynlig er det en cyste og mest sannsynlig er det en vanncyste. Oki...tenkte jeg, har aldri hatt en cyste før, men var den ikke litt stor? Legen sa at den var stor nok til at jeg kjente meg fremtung og at det også kunne være grunnen til at jeg hadde vondt i ryggen. Den trykker visst på ting inni der. Vel, ny time om 14 dager for å se om den har minsket, hvis ikke er det inn på sykehuset. Først ble jeg litt satt ut, ikke gøy å vite at jeg har en liten ball inni der. Men etter å ha brukt dagen til å tenke på, så er det jo bra at det er noe som kan forsvinne. For når dette forsvinner, vil jeg føle meg bra igjen. Det er positivt det. La oss annta at det er en vanncyste, jeg vet at de kan sprekke og at det gjør sinnsykt vondt. Jeg skal stå i det. Kanskje det blir som å føde....helt forferdeligtnår det står på, men for en glede etterpå? Så jeg har vært litt stille og rolig i dag, men jeg tar ikke av. Nå har jeg nemmelig vært og kjøpt is og chips som jeg snart skal trykke i meg, fordi jeg kan syns litt synd på meg selv i dag. Men bare i dag.... Jeg skriver mer om utviklingen her
Måtte fjolle meg litt
Er jeg naiv eller kan mødre holde barna fra far uten grunn?
Dette bildet er hentet fra fb siden
Nå lar jeg meg provosere her, det er noe jeg skjelden gjør men her må jeg si noe. Jeg er har vært alene med barna i 14 år snart og jeg har sittet og håvet inn ustanselig fra statens pengesekk. I tillegg har jeg kjørt min eks sin økonomi på ræv i form av kraftig barnebidrag som jeg nesten har fastsatt selv. Ikke rart det er synd på far. Far får all verdens sympati og mor blir svertet for alt det er verdt. Det er bare bra å kjøre mor ned i elendigheten samtidig som hun nekter far samvær. Tror dere virkelig det er sånn?? Da tror jeg dere må gå litt inn i dere selv og tenke. Far har faktisk rettigheter her, ingen mor kan nekte barna samvær uten grunn. Da kommer staten inn og sier at vi skal mekle oss til en samværsavtale. Blir man ikke enig der kan vi gå til retten. Går man til retten blir alle sider ved mor og far belyst og samvær fastsettes av dommeren. Den vanlige årsaken til uenighet med retten er å kalle hverandre sosiopat eller psykisk syk , om retten tar hensyn til dette blir det oppnevnt en psykolog som skal vurdere. Barna blir også dratt inn i retten, alene prater de med en dommer og med en psykolog til stede. Her har alle parter rett til å prate og eller bli avslørt. Skole og barnehage kan også opplyse om barna yttrer ønsker eller har problemer med med mor eller far..............les mer her
Nytt liv
Ærlig talt...så er det litt flaut!!!
Ukebladet hjemmet var på besøk i dag
Økonomen... den forferdelige økonomien
Blir å fortelle noe om min økonomi.
Så i fjor endte jeg opp i nav, de syv måner vet hvorfor.
Første kravet for å få hjelp var å rive vekk sparekontonen min, altså min bsu. Fikk beskjed at nei det kunne jeg ikke ha, så... farvel 25 000 jeg sparte opp ut av det lille jeg kunne. Og har ingen bsu konto lenger. Hadde 2. En med 10 000 og en med 15 000. Eller... husker ikke... kanskje den ene bare hadde fem? Det som plaget meg mest var at jeg ikke hadde blitt plaget om det når jeg var i nav rundt 2010, de sa det var greit.
...
Så... jeg, uten penger, måte rive ned min bsu, og ville det skje fra Oslo? Nei. Aldri i livet. Jeg hater banken i Oslo som representerer banken min på en annen lokalisering (igjen økonomi). Dere ser, de "rotet" bort penger sist gang og endret på dokumenter. Sparebank Oslo rett med brugata, dere er onde. Dere ga meg hodepine i 2 måner før jeg pratet med sjefen deres personlig. Ikke gøy.
Så... man kan si jeg har hatt en økonomisk sliten periode. 2014 var mitt verste år økonomisk. Brukte pengene i alle fall til å betale ned gjeld.
Og det verste? Jeg kan aldri lage en bsu igjen.
Ikke at det plager meg.
Ting går ikke inn på meg, i alle fall ikke offentlig.
Så... uten venner i noen by, alene, mange regninger, legeutgifter for en hodepine man bare kan drømme om (såklart hodepinen bedret seg da jeg sluttet med vanlig sukker), så selv om det når grad 2-3, er det ikke lenger stor sannsynlighet for den som sannsynligvis er hortons helvete, med kjettinger igjennom øyet som river øyet ut. Nevrologisk så klart, ikke på ekte uansett hvor ille det kjennes. Så klart nevrologiske utgifter ikke støttes av frikort heler, og de pengene jeg har fått tilbake er bare hundre lapper.
betal 2000 for en klokke som skal måle søvnrytmen din og se hvor greit det er å leve på minimalistisk med penger fra nav.
Ikke nok med det, økonomien gikk innom den hvite dør.
Hva er den hvite dør? Jeg tok opp psykologi igjen. Ikke som student, men for min egen psyke.
Slitter med folk, oppvekst, folk. I alle fall får man litt penger for det. Tusen fan meg takk for at man i alle fall får frikort for DET men ikke får noen støtte og hjelp med de jævla dyre nevrologiske undersøkelsene, dere vet hodepinen som faktisk ødelegger livet mitt.
Depressiv og uten spesielt med penger, med hodepine og regninger som hoper seg opp... da får jeg endelig AAP, så fantastisk, helt til Nav krever tilbake alle pengene de har brukt på meg så langt, og jeg sitter der uten en krone fordi jeg må sende inn et skattekort som automatisk kommer til arbeidsgiver i vanlige tilfeller. Men før jeg i det hele tatt får søkt om skattelette tar de og risper det tydelig inn at det ikke vil påvirke trekket.
For en fantastisk økonomi så langt.
Har aldri råd til å henge med folk, må jobbe som en slave hver dag med gipsplater og alt unødvendig, men jeg er redd... jeg er redd for det verste jeg vet. Å ikke ha noe å gjøre. Alene med tanker hadde et dårlig resultat fjorårets høst da jeg hadde helt angst etter min verste opplevelse på flere år. Verre en å sove på en pappeske i et hus som har råd, men ikke bryr seg....
Vel, jeg bryr meg ikke.
Masken min er sterk... problemet er når den brister. Brister for folk. Brister. Jeg hater å sippe.
Jeg blir sint, sier tåpelige ting, for jeg hater at folk MÅ bry seg. Jeg har aldri fortalt et problem til noen siden jeg fant ut at folk kjefter ut deg for å ta det opp.
Stabilitet, økonomi.... har aldri opplevd det.
Jula er her nå.
Var tvunget til å låne penger et par ganger for å kjøpe klær og mat. Jeg hater å låne.
Jeg har ingen planer om å nevne at jeg har lite penger til folk jeg kjenner. De har aldri brydd seg uansett.
Håpet mitt hadde vært at alle utbetalinger i desember var uten skatt, men det er vist bare en.
Jeg er lei av å kjempe. Men den indre dragen min hveser "Våkn opp".
Sakte men sikkert føler jeg meg bedre. Den siste uken, selv etter å ha regnet at jeg sitter med knappe 1000 kroner i 6 uker. Blir vel 4 uker til fra tirsdagen. Økonomisk tenker jeg... vurderer "Var undertøyet verdt det?". Jeg var nødt... noen av bhene mine var slitt i stykker av mye bruk, jeg måte. Når du har pupper i størrelse E er det ufattelig ubehagelig å gå uten bh.
Jeg hater puppene mine... økonomiske byrde... man finner aldri en rimelig størrelse E bh.
Tankene som svirrer.
Vekten min er kjip også. Spesielt når du har foreldre som sier at de gir deg penger bare du går ned i vekt.
Stresset får meg til å esse ut, jeg klarer ikke gå på do. Ekstra penger. Hvordan kan jeg få dem om jeg ikke klarer å slappe av?
Hodepine... depresjon... jeg føler meg så svimmel...
Jeg håper jeg kan finne motivasjon jeg ikke har hatt siden jeg ble født.
Det konstante ønske om at man er uønsket, at man vil forsvinne. Dø. Fordi livet ikke har en verdi, men ikke vil fordi man fikk et tåpelig tegn om å leve.
Motivasjon... jeg vil bare være meg selv... leve.. følge drømmer... må spare... det er tungt...
Vil jeg besøke familie i julen? Nei.
Det kan hende de vil rive ned den positive selvfølelsen jeg endelig har funnet litt av igjen.
Bare se. Jeg skriver.
Jeg har ikke skrevet en blog på år og dag.
....
Maske mesteren.
Jeg skal ha kontroll over økonomien min. Meg spørre om hjelp? Aldri.
Eneste bekymringen er hvordan jeg skal lage gaver og sende. Vil jeg ha råd til å sende gavene?
Om jeg får pengene ekstra fra nav (altså at de faktisk leser søknaden min med utgiftene), så vil det kanskje bli bedre. Kanskje om jeg søker om reise støtte å, men det kan jeg gjøre på mandag.
Jeg er trøtt..
Vurderer om jeg vil søke om fritak fra skatt... etter nyttår blir det masse utgifter.
Men jeg vet en ting. Nav vil rane meg igjen. Det er ingen poeng.
Økonomien min ser bra ut ellers.
Ingen problemer.
Og sånn er økonomi hverdagen min.
Noen ganger får jeg migrene som følge av det, angst. Jeg er litt trøtt nå... dragen i meg er våken. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få nok penger. Jeg husker hvordan det føltes når jeg tenkte "Håper jeg aldri ender inn i nav igjen", fordi det kan dra en ned med unødvendig system. Forstår ikke hvorfor det er separate systemer. Hvorfor jeg må søke sosial støtte i tillegg for å betale leien min. Kan ikke alt gå under en kam? :/
Ignorer det faktum at jeg vil spy og lege meg ned å dø. Vurderer til og med å spørre frelses armeen om hjelp med mat for å lette økonomien min.
Masken min er ugjennomtrengelig.
Ah, ja, det er en fantastisk jul.
.jpg.698ad1adcc3b4246661c3cda75d9a1ed.thumb.jpg.02d7ab0190fcc112ab60f02eb24f4982.jpg)