Gå til innhold

Blogger

 

Fysiske og psykiske forandringer

Personlig har jeg opplevd at det å bli 40+ innebærer en god del forandringer både fysisk og mentalt. Jeg prøver å finne en vei og en plass i denne ungdoms-fikserte verden. Og jeg prøver å forberede meg på en tilværelse med snart voksne barn. Det er dette bloggen min handler om. Jeg har nettopp deltatt på et webinar med Thomas Moen, som handlet om blogging. Et av temaene var å ha et klart innhold i bloggen. I hodet mitt har jeg hatt en rød tråd i alle innleggene mine, men er ikke sikker på om dere ser dette. Derfor denne påminnelsen. Tanken min er at nå blir vi flere og flere voksne og vi holder oss yngre og yngre. Både i kropp og sinn. Men alle psykiske og fysiske forandringene kommer og klokken tikker mot alderdommen og vi innser plutselig en dag at vi er dødelige. Hvordan forholde seg til dette og hvordan opprettholde fysikken oppi det hele. Det er dette jeg skriver om. På en måte er det min egen personlige reise dere tar del i, men jeg håper at dere kan relatere dere til dette. Jeg får mange gode kommentarer som får meg videre på veien og håper dere leser disse også. Tanken min er at vi kan bli eldre sammen og ta utfordringer sammen.  Setter utrolig stor pris på mail fra dere og alle får svar. Mail : [email protected] Klem fra Lill Følg meg :http://lillsele.blogg.no/ #psykisk #fysisk #40pluss #eldre #voksen #forandringer #utfordringer

Lillk

Lillk

 

Det må være lov å føle vel?

I disse tider hvor alt skal være perfekt og hvor det blir forventet at vi nesten skal være super mennesker, blir det liten tid til å føle. Skulle vi derimot føle oss slitne, leie eller maktesløse tenker vi fort at noe er riv ruskende galt . Det blir ikke forventet og vi kommer fort inn i en negativ spiral som kanskje blir vanskelig å komme seg ut av. Vi føler oss mislykket.

  Selv mener jeg det er sunt å føle og reagere, det er sånn vi blir kjent med oss selv. Om vi omfavner følelsene og lar de komme, det er da vi kan lære og få innsikt. Det er da vi begynner å gjenkjenne og sortere, slik at når de samme følelsene kommer for ente gang, blir det lettere å plassere dem. Og når vi kan plassere dem, blir det lettere å gjøre noe slik at de ikke blir hemmende. Er dere med? Undertrykker du følelser hver gang de kommer, så føles det nytt hver gang og en kommer aldri ut av spiralen. Da blir følelser farlig og noe vi ikke skal prate om eller ta ansvar for. For min del har jeg som mange andre triggere. Når noe har trigget meg og jeg føler en krisefølelse , sier jeg til meg selv.... du får lov å føle krise i dag men i morgen må du sortere. Da er det deilig å bare tillate seg å gråte, være sint, deppa eller hva en vil en hel dag og vite at det er helt greit, så lenge en ordner opp i det i morgen. Jeg finner måter å reagere på uten å utagere for det fører aldri noe godt med seg. Dette har tatt meg lang tid for å få til og jeg vil gi noen eksempler : Når jeg føler meg verdiløs, mater jeg meg ikke med dette mer en en dag. Jeg prøver å se på alt jeg har fått til. Når jeg føler for å gi opp, legger jeg meg bare ned en dag. Så minner jeg meg på hvor mye jeg betyr for mange og på de som trenger meg. Når jeg føler meg ensom, går jeg ikke lenger ut for å finne meg en tilfeldig mann. Jeg minner meg på at jeg er mer verdt enn det, spiser heller is. Når jeg slutter å spise og bare har lyst å la anoreksien blomstre. Kjemper jeg maten inn i munnen, uansett hvor lang tid det tar og hvor mange dager det tar. Når jeg bare føler noe, går jeg ikke lenger ut å finner meg en tilfeldig mann. Det har vært mitt svar på alle problem, men ikke nå lenger. Nå prater jeg om det i stedet for .(og spiser is) Som jeg sa har det tatt lang tid å gjenkjenne og se på mitt reaksjonsmønster. Jeg oppdager stadig nye ting med meg selv og ting som skal plasseres. Men en ting har jeg oppdaget : Det er ikke farlig å føle!!   Del om det er noen du vil si dette til. Følg meg på bloggen min, jeg skriver hver dag http://lillsele.blogg.no/ #føle #gjenkjenne #motløs #verdiløs #kjempe #farlig #ufarlig #innsikt #lære

Lillk

Lillk

 

Dette er svært tøft

Jeg møtte på faren til mine barn på fredag. Har etterdønninger av følelsesmessig faenskap etter å ha vært i hans nærhet. Det vil si, jeg føler meg deprimert igjen etter å ha sett han. Jeg som følte meg så bra etter bruddet. Det var så utrolig tøft å ha vært i rettsmøte og høre han lyve om alt! Han hadde ikke forandret seg i det hele tatt. Det er vondt for meg å tenke at han faktisk kan få litt samvær med barna. Etter å ha vært i det møte, så følte jeg meg så utslitt mentalt. Var totalt utmattet. Barna måtte på overnatting hos venner. Jeg orket ikke tanken på at de skulle se meg sørge. Jeg orket ikke å snakke. Var bare så utslitt. Det var bare for jævlig. I dag er jo mandag, jeg kjenner liksom ingen glede over meg selv. Det bekymrer meg at BF skal få mulighet til å se barna igjen. Det er kritisk. Hvordan skal jeg komme tilbake til det positive tankegangen jeg hadde?  

needinspiration

needinspiration

 

Godt fruen ikke er hjemme

Da har fruen dratt på jobb tur og jeg har huset for meg selv   Lurer på hva djevelskap jeg kan finne på    Sjekk ut bloggen min Glagubben. Her får dere svaret

glagubben

glagubben

 

Bryllupsreisen Del 1

Da kommer del 1 av innleggene som omhandler min og fruens tur til Hawaii.  Enjoy  http://glagubben.blogg.no/1463739670_bryllupsreise_til_haw.html   innlegget finner dere på glagubben.blogg.no samt facebook siden til bloggen whttp://www.facebook.com/glagubben

glagubben

glagubben

 

Ble flørtet med på toget tror jeg 😱😳😳😳

Idag skjedde det. Det var pinlig. Og alle tre guttene mine var med. Følte meg som en liten jente, klarte å si i det minste takk tilbake da han skrøt av at jeg var en flink mamma... 😳😳😳  Jeg så at han smilte til meg, men jeg prøvde å feste blikket et annet sted... Det var liksom urealistisk.    Så, det er vel ikke sååå skremmende allikevel for menn å prøve seg, men jeg merket at jeg ble litt skremt selv jeg 😋  Jeg syns at det er fint med tilbakemeldinger 🌹🌹🌹

needinspiration

needinspiration

 

Noe jeg har lært mye

Ja, da var offline o´clock prosjektet over for min del.. På tide med en liten oppsummering. Jeg kan si det sånn at to ganger så “glemte” jeg meg. Den ene gangen var det antagelig fordi jeg hadde drukket et par glass vin i Frankrike og ikke husket helt på tiden. (Jeg savnet barna sånn og ville inn på mobilen for å se på noen bilder av de..) Plutselig sa kjæresten min: “Hedda, det der har du ikke lov til!” Jeg skvatt til og la bort mobilen med en gang.. Den andre gangen måtte jeg inn på mobilen for å bestille en Uber vi trengte for å komme oss hjem for kvelden. Uten om disse to gangene har jeg ikke vært logget på noen skjermer etter kl 22.00 og det har vært HELT FANTASTISK! Jeg har sovnet sinnsykt mye raskere på kveldene og både søvnen og drømmene har vært bedre! Jeg har også lagt mobilen mer bort på dagtid, da dette faktisk ble en skikkelig reality-sjekk for meg. Jeg har prioritert å være tilstede for barna, kjæresten min og de andre rundt meg og jeg må si at jeg tror alle har merket en positiv effekt av dette! Jeg sa faktisk til kjæresten min i går at jeg savnet #offlineo´clock, så derfor har jeg planer om å fortsette med det, selv om kampanjeperioden er over! Takk til If skadeforsikring som gjorde meg bevisst på hvor altoppslukende mobilen er, og hvor mye bedre livet faktisk blir ved at man til stadighet logger seg av og heller er tilstedet i de situasjonene man befinner seg i! Dette var noe jeg lærte masse av og vil fortette med! <3 Som min kjole? Du finner det på http://www.missydress.ch/abendkleider

hauck

hauck

 

Å få påvist en cyste

Jeg hadde forberedt meg godt til legetimen i dag. Jeg skulle snakke om oppblåst mage, vond rygg og hormonbehandling. Jeg kan ikke gå å ha det sånn og jeg ville få noen svar. Jeg stoler mer på legen enn på google. Da jeg kom inn fikk jeg laget min nød og han kjendte på magen min, skikkelig ubehagelig, så tok han meg med inn på et annet rom for å ta ultralyd. Kult tenkte jeg , har nemmlig ikke tatt ultralyd uten å være gravid.




  Men tror dere ikke han fant noe gitt. Han fant en væskeannsamling midt i mellom eggstokkene , rett over blæren, bak mot ryggen. Jeg spørte ikke mer her, for jeg klarer ikke å tyde sånne ultralydbilder. Han satte igang med å måle, den målte 6*5*4 cm, mest sannsynlig er det en cyste og mest sannsynlig er det en vanncyste. Oki...tenkte jeg, har aldri hatt en cyste før, men var den ikke litt stor? Legen sa at den var stor nok til at jeg kjente meg fremtung og at det også kunne være grunnen til at jeg hadde vondt i ryggen. Den trykker visst på ting inni der. Vel, ny time om 14 dager for å se om den har minsket, hvis ikke er det inn på sykehuset. Først ble jeg litt satt ut, ikke gøy å vite at jeg har en liten ball inni der. Men etter å ha brukt dagen til å tenke på, så er det jo bra at det er noe som kan forsvinne. For når dette forsvinner, vil jeg føle meg bra igjen. Det er positivt det. La oss annta at det er en vanncyste, jeg vet at de kan sprekke og at det gjør sinnsykt vondt. Jeg skal stå i det. Kanskje det blir som å føde....helt  forferdeligtnår det står på, men for en glede etterpå? Så jeg har vært litt stille og rolig i dag, men jeg tar ikke av. Nå har jeg nemmelig vært og kjøpt is og chips som jeg snart skal trykke i meg, fordi jeg kan syns litt synd på meg selv i dag. Men bare i dag.... Jeg skriver mer om utviklingen her  

Lillk

Lillk

 

Er jeg naiv eller kan mødre holde barna fra far uten grunn?

Mødre nekter barna samvær med far , sitter på ræva og håver inn penger fra staten. Ref til Likestilling for fedre på fb.
Dette bildet er hentet fra fb siden
    Nå lar jeg meg provosere her, det er noe jeg skjelden gjør men her må jeg si noe. Jeg er har vært alene med barna i 14 år snart og jeg har sittet og håvet inn ustanselig fra statens pengesekk. I tillegg har jeg kjørt min eks sin økonomi på ræv i form av kraftig barnebidrag som jeg nesten har fastsatt selv. Ikke rart det er synd på far. Far får all verdens sympati og mor blir svertet for alt det er verdt. Det er bare bra å kjøre mor ned i elendigheten samtidig som hun nekter far samvær. Tror dere virkelig det er sånn??  Da tror jeg dere må gå litt inn i dere selv og tenke. Far har faktisk rettigheter her, ingen mor kan nekte barna samvær uten grunn. Da kommer staten inn og sier at vi skal mekle oss til en samværsavtale. Blir man ikke enig der kan vi gå til retten. Går man til retten blir alle sider ved mor og far belyst og samvær fastsettes av dommeren. Den vanlige årsaken til uenighet med retten er å kalle hverandre sosiopat eller psykisk syk , om retten tar hensyn til dette blir det oppnevnt en psykolog som skal vurdere. Barna blir også dratt inn i retten, alene prater de med en dommer og med en psykolog til stede. Her har alle parter rett til å prate og eller bli avslørt. Skole og barnehage kan også opplyse om barna yttrer ønsker eller har problemer med med mor eller far..............les mer her

Lillk

Lillk

 

Nytt liv

Jeg føler jeg har fått et nytt liv de siste årene. Å møte mannen i sitt liv, få orden på følelsene og tankene. Og så skjer det plutselig noe som gjør at man likevel ikke har det så bra. Jeg har aldri tenkt at livet er en dans på roser, men det var veldig deilig at ting endelig ordna seg. Da er det litt kjipt å kræsje igjen. Prøverør er noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Jeg hadde ingen aning om hva det gikk ut på. Og nå er det 5 uker til min første samtale med legen. Det positive med det hele er at jeg har fått et spark bak til å gå ned i vekt. -20 kg har det blitt. Og mer skal det bli.

FlyBabe

FlyBabe

 

Ærlig talt...så er det litt flaut!!!

Kjenner på at det er litt flaut å skammelig å være så åpen om d å bli eldre. Av alle ting jeg kunne blogget om så er jeg hun som blogger om overgangen. Hun som blogger om å bli eldre. Hun som blogger om å ha voksne barn. Men....akkuratt dette opptar meg og kommer til å oppta meg i lengre tid, for det er livet mitt nå. Jeg må være ærlig med meg selv og mine omgivelser. Det kler meg veldig lite å late som. Alt dette begynte for 3 år siden nå. Det var begynnelsen på sommeren og jeg hoppet i bikinien. Da merket jeg det..........jeg hadde fått en ekstra valk rundt hoftene og magen var seget litt lengre ned. Panikken slo meg, les mer her.

Lillk

Lillk

 

Ukebladet hjemmet var på besøk i dag

Jeg gir meg over ....tenk at en bitte liten blogger som meg ble fanget opp av ukebladet Hjemmet. Jeg blir beæret og ydmyk på samme tid.  Grunnen til at de fanget meg opp var at jeg er veldig ærlig og oppriktig i min blogg. Jeg skriver nemlig mye om min begynnende overgangsalder og hvordan det er å ha nesten voksne barn. Jeg satt og prartet og pratet og pratet i 2 timer i strekk, jeg hadde visst litt å si. Det har vært et bevisst valg og skrive om overgangsalderen, jeg har savnet en sånn blogg selv, men ikke funnet noen. Føler at dette temaet ennå er et tabu, det skal ikke snakkes om. Vi føler oss gammle og at livet begynner å gå over. Selv har jeg valgt å se det på en annen måte, jeg vil kontrolere meg seglv og ikke la meg bli styrt av alle endringene. Interesert i å lese mer? Klikk inn på bloggen min http://lillsele.blogg.no/

Lillk

Lillk

 

Økonomen... den forferdelige økonomien

Okay, kjedelig tittel... men det er en selvfølge at innlegget blir kjedelig. 
Blir å fortelle noe om min økonomi. 

Så i fjor endte jeg opp i nav, de syv måner vet hvorfor. 
Første kravet for å få hjelp var å rive vekk sparekontonen min, altså min bsu. Fikk beskjed at nei det kunne jeg ikke ha, så... farvel 25 000 jeg sparte opp ut av det lille jeg kunne. Og har ingen bsu konto lenger. Hadde 2. En med 10 000 og en med 15 000. Eller... husker ikke... kanskje den ene bare hadde fem? Det som plaget meg mest var at jeg ikke hadde blitt plaget om det når jeg var i nav rundt 2010, de sa det var greit. 
...
Så... jeg, uten penger, måte rive ned min bsu, og ville det skje fra Oslo? Nei. Aldri i livet. Jeg hater banken i Oslo som representerer banken min på en annen lokalisering (igjen økonomi). Dere ser, de "rotet" bort penger sist gang og endret på dokumenter. Sparebank Oslo rett med brugata, dere er onde. Dere ga meg hodepine i 2 måner før jeg pratet med sjefen deres personlig. Ikke gøy. 
Så... man kan si jeg har hatt en økonomisk sliten periode. 2014 var mitt verste år økonomisk. Brukte pengene i alle fall til å betale ned gjeld.
Og det verste? Jeg kan aldri lage en bsu igjen. 

Ikke at det plager meg. 
Ting går ikke inn på meg, i alle fall ikke offentlig.
Så... uten venner i noen by, alene, mange regninger, legeutgifter for en  hodepine man bare kan drømme om (såklart hodepinen bedret seg da jeg sluttet med vanlig sukker), så selv om det når grad 2-3, er det ikke lenger stor sannsynlighet for den som sannsynligvis er hortons helvete, med kjettinger igjennom øyet som river øyet ut. Nevrologisk så klart, ikke på ekte uansett hvor ille det kjennes. Så klart nevrologiske utgifter ikke støttes av frikort heler, og de pengene jeg har fått tilbake er bare hundre lapper.
betal 2000 for en klokke som skal måle søvnrytmen din og se hvor greit det er å leve på minimalistisk med penger fra nav.  
Ikke nok med det, økonomien gikk innom den hvite dør. 
Hva er den hvite dør? Jeg tok opp psykologi igjen. Ikke som student, men for min egen psyke. 
Slitter med folk, oppvekst, folk. I alle fall får man litt penger for det. Tusen fan meg takk for at man i alle fall får frikort for DET men ikke får noen støtte og hjelp med de jævla dyre nevrologiske undersøkelsene, dere vet hodepinen som faktisk ødelegger livet mitt.  

Depressiv og uten spesielt med penger, med hodepine og regninger som hoper seg opp... da får jeg endelig AAP, så fantastisk, helt til Nav krever tilbake alle pengene de har brukt på meg så langt, og jeg sitter der uten en krone fordi jeg må sende inn et skattekort som automatisk kommer til arbeidsgiver i vanlige tilfeller. Men før jeg i det hele tatt får søkt om skattelette tar de og risper det tydelig inn at det ikke vil påvirke trekket.  
For en fantastisk økonomi så langt. 

Har aldri råd til å henge med folk, må jobbe som en slave hver dag med gipsplater og alt unødvendig, men jeg er redd... jeg er redd for det verste jeg vet. Å ikke ha noe å gjøre. Alene med tanker hadde et dårlig resultat fjorårets høst da jeg hadde helt angst etter min verste opplevelse på flere år. Verre en å sove på en pappeske i et hus som har råd, men ikke bryr seg....

Vel, jeg bryr meg ikke.  
Masken min er sterk... problemet er når den brister. Brister for folk. Brister. Jeg hater å sippe. 
Jeg blir sint, sier tåpelige ting, for jeg hater at folk MÅ bry seg. Jeg har aldri fortalt et problem til noen siden jeg fant ut at folk kjefter ut deg for å ta det opp. 
Stabilitet, økonomi.... har aldri opplevd det. 

Jula er her nå. 
Var tvunget til å låne penger et par ganger for å kjøpe klær og mat. Jeg hater å låne. 
Jeg har ingen planer om å nevne at jeg har lite penger til folk jeg kjenner. De har aldri brydd seg uansett. 
Håpet mitt hadde vært at alle utbetalinger i desember var uten skatt, men det er vist bare en. 
Jeg er lei av å kjempe. Men den indre dragen min hveser "Våkn opp". 
Sakte men sikkert føler jeg meg bedre. Den siste uken, selv etter å ha regnet at jeg sitter med knappe 1000 kroner i 6 uker. Blir vel 4 uker til fra tirsdagen. Økonomisk tenker jeg... vurderer "Var undertøyet verdt det?". Jeg var nødt... noen av bhene mine var slitt i stykker av mye bruk, jeg måte. Når du har pupper i størrelse E er det ufattelig ubehagelig å gå uten bh. 
Jeg hater puppene mine... økonomiske byrde... man finner aldri en rimelig størrelse E bh. 
Tankene som svirrer.
Vekten min er kjip også. Spesielt når du har foreldre som sier at de gir deg penger bare du går ned i vekt. 
Stresset får meg til å esse ut, jeg klarer ikke gå på do. Ekstra penger. Hvordan kan jeg få dem om jeg ikke klarer å slappe av? 
Hodepine... depresjon... jeg føler meg så svimmel... 

Jeg håper jeg kan finne motivasjon jeg ikke har hatt siden jeg ble født. 
Det konstante ønske om at man er uønsket, at man vil forsvinne. Dø. Fordi livet ikke har en verdi, men ikke vil fordi man fikk et tåpelig tegn om å leve. 
Motivasjon... jeg vil bare være meg selv... leve.. følge drømmer... må spare... det er tungt... 
  Vil jeg besøke familie i julen? Nei. 
Det kan hende de vil rive ned den positive selvfølelsen jeg endelig har funnet litt av igjen. 
Bare se. Jeg skriver. 
Jeg har ikke skrevet en blog på år og dag. 

....

Maske mesteren.
Jeg skal ha kontroll over økonomien min. Meg spørre om hjelp? Aldri.  
Eneste bekymringen er hvordan jeg skal lage gaver og sende. Vil jeg ha råd til å sende gavene? 
Om jeg får pengene ekstra fra nav (altså at de faktisk leser søknaden min med utgiftene), så vil det kanskje bli bedre. Kanskje om jeg søker om reise støtte å, men det kan jeg gjøre på mandag. 

Jeg er trøtt.. 
Vurderer om jeg vil søke om fritak fra skatt... etter nyttår blir det masse utgifter.
Men jeg vet en ting. Nav vil rane meg igjen. Det er ingen poeng.  

Økonomien min ser bra ut ellers.  
Ingen problemer.  
Og sånn er økonomi hverdagen min.  
Noen ganger får jeg migrene som følge av det, angst. Jeg er litt trøtt nå... dragen i meg er våken. jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få nok penger. Jeg husker hvordan det føltes når jeg tenkte "Håper jeg aldri ender inn i nav igjen", fordi det kan dra en ned med unødvendig system. Forstår ikke hvorfor det er separate systemer. Hvorfor jeg må søke sosial støtte i tillegg for å betale leien min. Kan ikke alt gå under en kam? :/

Ignorer det faktum at jeg vil spy og lege meg ned å dø. Vurderer til og med å spørre frelses armeen om hjelp med mat for å lette økonomien min. 
Masken min er ugjennomtrengelig.

Ah, ja, det er en fantastisk jul. 

Drakan

Drakan

 

Luftsmerter og krokete gange..

Da var det første søndag i advent!  Jeg har nå vært hjemme i to dager etter å ha blitt operert for gallestein. Så nå går jeg rundt med sterke luftsmerter i skuldrene, oppblåst mage og en gange som minner om at jeg nesten skulle hatt gåstol.  Har forresten lagt inn ett nytt innlegg på bloggen - Vil du se på gallesteinene mine? . Ta gjerne en titt!  Ha en fantastisk søndag! 

Sharinx

Sharinx

 

Jon Blund er gjerrig på sovestøvet sitt..

Det er lørdag kveld. Ops, klokka er jo 05.54.. Vi prøver igjen.. Ja, da var det søndag da. Og her sitter man. I godstolen med pcen i fanget.  Dagen i dag, eller i går da, ble egentlig ikke brukt så veldig fornuftig. Jeg var bare hjemme og slappet av. Eller ikke helt. Jeg rydda i klær, dansa rundt for meg selv og fant nye sminketeknikker. Så nå tenkte jeg at Jon Blund gjerne kunne dele litt på dette berømte støvet sitt..  Jeg driver å blogger for tiden da. Tenkte å prøve meg på det. Jeg har vel egentlig ikke noen sånn nisje som alle bør ha når man blogger. Men jeg blogger nå om min hverdag og mine tanker. Det sniker seg inn noen innlegg om sminke, klær, diy, 3d-animasjon osv også.  Ta gjerne turen innom!   Håper Jon Blund ikke var for gjerrig mot dere andre, og at dere fikk låne litt støv. Jeg skal nå prøve andre måter å bli trøtt på.. Kanskje danse litt til? Det burde jo hjelpe, ikke sant? God natt og sweet dreams! 

Sharinx

Sharinx

 

snart begynner eksamer

Hei, Jeg vet ikke om jeg får så mye tid til å skrive her. Snart er jo eksamen !!! Men for dere som forbereder seg vil jeg anbefale en flott og innholdsrik blogg som jeg jobbet med forrige år. http://helse-fag.blogspot.no/  

margareta79

margareta79

 

Gullfisk med svarte flekker

Da jeg kom hjem i går kveld oppdaget jeg at den ene gullfisken min har fått en stor svart flekk på den ene siden. Har prøvd å lese meg litt opp på dette, og har fått alt fra sykdom, mark, urent vann og for ofte skiftet vann. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre! Leste også at man kunne separere den "syke" gullfisken fra de andre, skifte vannet hver dag og vente på at den går bort men jeg har virkelig ikke peiling. Noen?

emmimar123

emmimar123

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her