Jeg hadde forberedt meg godt til legetimen i dag. Jeg skulle snakke om oppblåst mage, vond rygg og hormonbehandling. Jeg kan ikke gå å ha det sånn og jeg ville få noen svar. Jeg stoler mer på legen enn på google.
Da jeg kom inn fikk jeg laget min nød og han kjendte på magen min, skikkelig ubehagelig, så tok han meg med inn på et annet rom for å ta ultralyd. Kult tenkte jeg , har nemmlig ikke tatt ultralyd uten å være gravid.
Men tror dere ikke han fant noe gitt. Han fant en væskeannsamling midt i mellom eggstokkene , rett over blæren, bak mot ryggen. Jeg spørte ikke mer her, for jeg klarer ikke å tyde sånne ultralydbilder. Han satte igang med å måle, den målte 6*5*4 cm, mest sannsynlig er det en cyste og mest sannsynlig er det en vanncyste. Oki...tenkte jeg, har aldri hatt en cyste før, men var den ikke litt stor? Legen sa at den var stor nok til at jeg kjente meg fremtung og at det også kunne være grunnen til at jeg hadde vondt i ryggen. Den trykker visst på ting inni der. Vel, ny time om 14 dager for å se om den har minsket, hvis ikke er det inn på sykehuset.
Først ble jeg litt satt ut, ikke gøy å vite at jeg har en liten ball inni der. Men etter å ha brukt dagen til å tenke på, så er det jo bra at det er noe som kan forsvinne. For når dette forsvinner, vil jeg føle meg bra igjen. Det er positivt det.
La oss annta at det er en vanncyste, jeg vet at de kan sprekke og at det gjør sinnsykt vondt. Jeg skal stå i det. Kanskje det blir som å føde....helt forferdeligtnår det står på, men for en glede etterpå?
Så jeg har vært litt stille og rolig i dag, men jeg tar ikke av. Nå har jeg nemmelig vært og kjøpt is og chips som jeg snart skal trykke i meg, fordi jeg kan syns litt synd på meg selv i dag. Men bare i dag....
Jeg skriver mer om utviklingen her
Mødre nekter barna samvær med far , sitter på ræva og håver inn penger fra staten. Ref til Likestilling for fedre på fb.
Dette bildet er hentet fra fb siden
Nå lar jeg meg provosere her, det er noe jeg skjelden gjør men her må jeg si noe. Jeg er har vært alene med barna i 14 år snart og jeg har sittet og håvet inn ustanselig fra statens pengesekk. I tillegg har jeg kjørt min eks sin økonomi på ræv i form av kraftig barnebidrag som jeg nesten har fastsatt selv. Ikke rart det er synd på far. Far får all verdens sympati og mor blir svertet for alt det er verdt. Det er bare bra å kjøre mor ned i elendigheten samtidig som hun nekter far samvær.
Tror dere virkelig det er sånn??
Da tror jeg dere må gå litt inn i dere selv og tenke. Far har faktisk rettigheter her, ingen mor kan nekte barna samvær uten grunn. Da kommer staten inn og sier at vi skal mekle oss til en samværsavtale. Blir man ikke enig der kan vi gå til retten. Går man til retten blir alle sider ved mor og far belyst og samvær fastsettes av dommeren. Den vanlige årsaken til uenighet med retten er å kalle hverandre sosiopat eller psykisk syk , om retten tar hensyn til dette blir det oppnevnt en psykolog som skal vurdere. Barna blir også dratt inn i retten, alene prater de med en dommer og med en psykolog til stede. Her har alle parter rett til å prate og eller bli avslørt. Skole og barnehage kan også opplyse om barna yttrer ønsker eller har problemer med med mor eller far..............les mer her
Jeg føler jeg har fått et nytt liv de siste årene. Å møte mannen i sitt liv, få orden på følelsene og tankene. Og så skjer det plutselig noe som gjør at man likevel ikke har det så bra. Jeg har aldri tenkt at livet er en dans på roser, men det var veldig deilig at ting endelig ordna seg. Da er det litt kjipt å kræsje igjen. Prøverør er noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Jeg hadde ingen aning om hva det gikk ut på. Og nå er det 5 uker til min første samtale med legen. Det positive med det hele er at jeg har fått et spark bak til å gå ned i vekt. -20 kg har det blitt. Og mer skal det bli.
Kjenner på at det er litt flaut å skammelig å være så åpen om d å bli eldre. Av alle ting jeg kunne blogget om så er jeg hun som blogger om overgangen. Hun som blogger om å bli eldre. Hun som blogger om å ha voksne barn.
Men....akkuratt dette opptar meg og kommer til å oppta meg i lengre tid, for det er livet mitt nå. Jeg må være ærlig med meg selv og mine omgivelser. Det kler meg veldig lite å late som.
Alt dette begynte for 3 år siden nå. Det var begynnelsen på sommeren og jeg hoppet i bikinien. Da merket jeg det..........jeg hadde fått en ekstra valk rundt hoftene og magen var seget litt lengre ned. Panikken slo meg, les mer her.
Jeg gir meg over ....tenk at en bitte liten blogger som meg ble fanget opp av ukebladet Hjemmet. Jeg blir beæret og ydmyk på samme tid.
Grunnen til at de fanget meg opp var at jeg er veldig ærlig og oppriktig i min blogg. Jeg skriver nemlig mye om min begynnende overgangsalder og hvordan det er å ha nesten voksne barn.
Jeg satt og prartet og pratet og pratet i 2 timer i strekk, jeg hadde visst litt å si. Det har vært et bevisst valg og skrive om overgangsalderen, jeg har savnet en sånn blogg selv, men ikke funnet noen. Føler at dette temaet ennå er et tabu, det skal ikke snakkes om. Vi føler oss gammle og at livet begynner å gå over.
Selv har jeg valgt å se det på en annen måte, jeg vil kontrolere meg seglv og ikke la meg bli styrt av alle endringene.
Interesert i å lese mer? Klikk inn på bloggen min http://lillsele.blogg.no/
Da var det første søndag i advent!
Jeg har nå vært hjemme i to dager etter å ha blitt operert for gallestein. Så nå går jeg rundt med sterke luftsmerter i skuldrene, oppblåst mage og en gange som minner om at jeg nesten skulle hatt gåstol.
Har forresten lagt inn ett nytt innlegg på bloggen - Vil du se på gallesteinene mine? . Ta gjerne en titt!
Ha en fantastisk søndag!
Det er lørdag kveld. Ops, klokka er jo 05.54.. Vi prøver igjen.. Ja, da var det søndag da. Og her sitter man. I godstolen med pcen i fanget.
Dagen i dag, eller i går da, ble egentlig ikke brukt så veldig fornuftig. Jeg var bare hjemme og slappet av. Eller ikke helt. Jeg rydda i klær, dansa rundt for meg selv og fant nye sminketeknikker. Så nå tenkte jeg at Jon Blund gjerne kunne dele litt på dette berømte støvet sitt..
Jeg driver å blogger for tiden da. Tenkte å prøve meg på det. Jeg har vel egentlig ikke noen sånn nisje som alle bør ha når man blogger. Men jeg blogger nå om min hverdag og mine tanker. Det sniker seg inn noen innlegg om sminke, klær, diy, 3d-animasjon osv også.
Ta gjerne turen innom!
Håper Jon Blund ikke var for gjerrig mot dere andre, og at dere fikk låne litt støv. Jeg skal nå prøve andre måter å bli trøtt på.. Kanskje danse litt til? Det burde jo hjelpe, ikke sant?
God natt og sweet dreams!
Hei,
Jeg vet ikke om jeg får så mye tid til å skrive her. Snart er jo eksamen !!! Men for dere som forbereder seg vil jeg anbefale en flott og innholdsrik blogg som jeg jobbet med forrige år. http://helse-fag.blogspot.no/
Da jeg kom hjem i går kveld oppdaget jeg at den ene gullfisken min har fått en stor svart flekk på den ene siden. Har prøvd å lese meg litt opp på dette, og har fått alt fra sykdom, mark, urent vann og for ofte skiftet vann. Jeg har ikke peiling på hva jeg skal gjøre! Leste også at man kunne separere den "syke" gullfisken fra de andre, skifte vannet hver dag og vente på at den går bort men jeg har virkelig ikke peiling. Noen?
Hei, jeg er på utskikk etter et fint bryllups lokalet! Jeg tenkte at jeg ville ha et i Bergens området, maks 2-3 timer utenfor Bergen. Jeg hadde ikke tenkt å ha det på hotell, men heller en låve eller i et nøst! Noen som har ideer? Synes det er ufattelig vanskelig.
Ellers så kunne jeg tenkt meg å hatt det i olden/stryn, det området. Om noen har forslag til fine låver der? Setter pris på rask tilbake melding!
Jeg giftet meg med min bestevenn A i 2011. Vi var unge, forelsket og håpfulle. Vi var kjærester siden 2006 før vi giftet oss.
Barn ville vi prøve å lage etter vi var gift. Vi begynte med samleie uten beskyttelse, skjedde det så skjedde det, vi ville ikke bruke eggløsningstester, måling av temperatur o.l. Vi tok det rolig og uten stress. Månedene gikk og testene negative. Vi hadde hørt at de fleste blir gravide etter ett år som prøvere, så vi fortsatte slik vi hadde gjort til nå.
Jeg oppsøkte en privat gynekolog for å ta noen tester og se om alt var bra hos meg. Det ble tatt blodprøver og innvendig ultralyd, alt så bra ut.
Når vi var prøvere i ett år uten å lykkes, tok vi en pause, jeg skulle gå på noen medisiner for acne. Ett helt år varte denne pausen.
Vi begynte smått å prøve igjen når jeg var ferdig med kuren, denne gangen brukte jeg eggløsningstest for å se om jeg i det hele tatt har eggløsning. Det dukka opp en smiley hver måned. Fortsatt ingen graviditet. Vi nærma oss enda ett år som prøvere og forstod at det var noe som hindra oss i å lykkes så vi tok kontakt med legen for utredning. A leverte sædprøve, resultatet var nedsatt sædkvalitet. Det ble funnet veldig få levende sædceller. Vi ble utrolig lei oss, vi ble usikre på om vi noen gang kommer til å få barn. Hvorfor oss? Tenkte vi. Denne dagen husker jeg veldig godt, vi satt begge på sofaen, holdt rundt hverandre og gråt litt i stillhet. Eneste måten vi kunne få biologiske barn var via assistert befruktning, og hvem vet om vi vil lykkes der.
Dette innlegget skrev jeg når jeg hadde gått i 7 dager, jeg var ganske fortvilet og forstod lite. Men det er håp, nå er jeg på dag 19 , Les mer her http://lillsele.blogg.no/ under Gå prosjektet.
I dag var det ikke gøy en eneste plass. Det var fillen så tungt og jeg kjendte jeg måtte konsentrere meg om å bare sette en fot forann den andre. Men.....jeg gjenomførte, kanskje til og med litt raskere. Full konsentrasjon!
26 min i dag.
Noe skjer i kroppen min, for den er helt på tur. Jeg trener ikke for å gå ned i vekt, men jeg trener heller ikke for å gå opp i vekt. Denne uken har jeg spist lite og vanlig, men har gått opp 1,5 kg. What?? Finnes det en logisk forklaring på dette? Jeg er meget fornøyd med den vekten jeg har så er det sagt, men jeg vil da ha DEN vekten jeg har, skjønner.
Nå har jeg gått og svette en hel uke, har vært andpusten og hjertet har pumpet. Jeg har vært veldig fornøyd med meg selv. Men jeg må si det var litt demotiverende å se på vekta. Selv om alle sier vi ikke skal bry oss, så gjør vi faktisk det.
Noen som vet?
Hvorfor begynte jeg å gå akkuratt nå? Samtidig som min eldste sønn flyttet til Estland? Det er ikke helt tillfeldig.
Som jeg har nevnt tidligere har vi mange tøffe tak i heimen, vi er stadig i beredskap for at ting skal skje, og tro meg de skjer. Min sønn var bekymret for oss. En stund før han reiste hadde vi en samtale der han utviste stor bekymring for oss, han syns det var litt urettferdig at han skulle reise mens vi satt igjen med alt. Jeg tenkte en stund på dette. Hva kan vi gjøre for at han skal slappe av og ha et godt år. Går det dårlig med oss, går det dårlig med han, sånn skal det ikke være.
Jeg hadde en samtale med min datter ang dette, hva kunne vi gjøre for å holde oss psykisk oppe? Da kom vi på at vi kunne være aktive, for det har vi hørt mange ganger, at fysisk aktivitet er bra for psyken. Jeg ville gå og min datter ville jogge. Så vi gjorde en avtale, meg og hun. Om jeg gikk en dag , skulle hun jogge og om hun jogget en dag , skulle jeg gå. Det startet det hele. Hun har jogget hver dag og jeg har gått hver dag.
Humøret i hjemmet har steget, både meg og min datter er litt sjokkert over hvor glade vi er. Vi sier at vi trener for sønn og bror. Min sønn uttalte veldig overrasket...her reiser jeg og dere har det bedre enn før. Det er for at han skal slappe av og kose seg max dette året. Vi er jammen en flott familie som støtter hverandre fullt ut.
Jeg merker ikke så mye på kroppen ennå, uten at jeg har gått opp i vekt, fortsatt trett og sover mye. Men humøret har steget mange hakk etter bare noen dager og vi har mye latter hjemme. Må bare nevne min andre sønn. Han er en type som suller i sin egen verden, har lange dager på skolen, jobber og har kjæreste. Han er nesten ikke hjemme og han trives med det. Det vil si , han er alltid hjemme til middag, he he. Han har blitt en fantastisk fin fyr, har masse omsorg og empati og jeg ser at han vokser opp til å bli en flott mann.
Kan en mor be om mer?
Med det i tankene tok jeg på meg YOLO skjorten min og gikk ut. Jeg var motivert og gikk som pokker. Opp og ned, opp og ned. Gikk i 40 minutter i jevn rask gange og holdt på å dette inn døren. Sliten men stolt.
Dette hadde jeg ikke trodd for 10 dager siden, da slet jeg med 15 minutt. Tror det er lurt å ikke gå hardt ut, men å øke litt etter litt. Men klarer jeg 40 minutter til dagen, tror jeg at jeg skal være veldig fornøyd.
Kan jeg kan du, sånn helt seriøst, så få på deg skoene.
Superdupersliten Klem ........Lill
.....før jeg gikk og sjekket en ny rute i dag.Det var noe nytt, det var ikke en hel banan heller, men jeg spiste vertfall. Ruten er litt lengre lengre og litt brattere bakke. Tok med meg kamera i dag siden det er søndag, så turen ble litt hakkete, men god. Nå har jeg gått i 6 dager , humøret er bedre men jeg er like trett. Litt av hensikten med å prøve å komme i form er at jeg ikke skal føle meg så trett hele tiden. Jeg sover fortsatt middagslur, så jeg er litt skuffet der. Men , jeg har bare holdt på 6 dager. Håper jeg merker noe snart på kroppen.
Jeg har lovet meg selv en ting om jeg fortsetter etter 30 dager og det er treningstøy. Ikke noen bombe at jeg ikke eier treningstøy. De flotte fancy nikeair skoene jeg går i er min datters. Hun fant seg ikke til rette i de, så jeg fikk de, jeg syns de er kanongoe å gå i.
Gåtid i dag 30 minutt.
Få på deg skoene og gå i vei!!!!
Her er noen bilder fra turen
God søndagsklem...Lill http://lillsele.blogg.no/
Følg meg på gå prosjektet
Jeg har startet et prosjekt på bloggen min http://lillsele.blogg.no/, hvor jeg har forpliktet meg til å gå i 30 dager for å se om jeg får en helseeffekt av det.
Jeg tror jeg er den mest utrente personen i Rogaland, så det å begynne å gå trene er noe helt nytt for meg.
Jeg er nå på dag 3 og jeg blogger hver dag om hvordan det har vært. Folk har hengt seg på både på facebook og på bloggen og vi går "sammen".
For min del går jeg ikke for å slanke meg, men fordi jeg er i veldig dårlig form.
Kom og bli med å gå, heng deg på. Dette er spennende. Skriv om dine erfaringer om du er med.
http://lillsele.blogg.no/
Den stygge skilsmissen
Jeg skulle gjerne rukket ut en hånd til deg, jeg skulle gitt deg en klem og sagt at...det går greit. Selv om du føler at livet som du kjenner det er slutt, selv om du føler du har mistet alt....så går det greit. Du må ta det i ditt eget tempo, ikke i din mor og fars og venners tempo, men i ditt. Du må gråte dine tårer, helt til de tar slutt. Du må få ut ditt sinne, til det ikke er mer å hente. Men ta det i ditt tempo.
Min skilsmisse var stygg, veldig stygg.
Første som slo meg var vanntro, jeg kunne ikke tro at min mann kunne gjøre sånn mot sin egen familie. Så gikk jeg inn i ingenmannsland, der var jeg en god stund. Deretter kom tårene, så sinne. Jeg fikk gode råd av familien, men da ble jeg bare irretert, de var ikke i sorgen, det var jeg. De kjendte ikke dette langt inn i hjerte, det gjorde jeg. Jeg måtte ta det i mitt tempo. Har du barn i en sånn situasjon, kommer barna sin sorg først, så din. ......les mer her
Jeg hadde ikke trengt å ta til tårene
Uansett rød og gul flekk på øyet mannet jeg meg opp og gikk i banken i dag. Jeg hadde et kinkig spørsmål til banken og for å spørre om dette måtte jeg gi av meg selv. Gikk til kassen og satte meg ned. Nå skal du høre her, jeg har en kinkig situasjon. Damen så litt strengt på meg som om jeg skulle spørre om penger, jeg kjente tårene presse på. Du ser , fortsatte jeg. Min datter har ingen kontakt med sin far, jeg var i banken for et år siden og spørte om hun kunne få minibank kort, men siden vi har delt foreldrerett så må dere ha begge sin underskrift. Nå er ikke faren å få tak i og min datters største drøm er å få kort, hun blir 15 om et halvt år og du vet jo hvordan det er. Jeg trakk pusten. Så, jeg lurte på om jeg kunne opprette en konto i mitt navn og få kort på den, slik at min datter kan ha et kort til hun blir 15. Jeg gjorde et lite snufs. Det hadde betydd så mye. Ferdig nå.......les mer her
Pr defenisjon er jeg fattig. Jeg det økonomiske ansvaret for 4 personer, meg og mine 3 barn. Jeg har en liten uføretrygd.
Føler ennå at dette temaet er tabu, ingen orker å høre om mennesker som er fattige. Kanskje vi er litt til bry for andre? Jeg vet jeg ikke er alene om å være fattig og jeg vil fortelle hva det innebærer for meg.
Hver krone skal snus og vendes på, hver tomflaske skal spares på. Hver handletur skal planlegges og er det billigmerker å kjøpe blir det kjøpt. Vi går aldri på restaurant, eller eventer. Vi går aldri på kino og barna går ikke på fritidsaktiviteter som koster penger. Det jeg har av møbler og hvitevarer i huset har jeg fått av familien, enten nytt eller brukt. Selv går jeg aldri ut bå byen eller unner meg noe sosialt. Skulle jeg klare å legge bort litt penger går det til klær og sko til barna............mer om saken her http://lillsele.blogg.no/
Tjo hei, det nærmer seg ferie, gjett om jeg gleder meg. Jeg tar med mine 3 barn og reiser til Brcharest, Romania.
Vi pleier å reise til en storby i Europa en uke i året. Der går vi og bare suger inn alle inntrykkene som sitter igjen for resten av livet. Litt shopping blir det også selvfølgelig.
Siden mine barn er store nå (20,18 og 14) er jeg overlykkelig for at de ennå vil bli med meg alle sammen. Men de sier at det er gøy og at det er fint å være med familien.
Jeg kommer til å lage reiseblogg her http://lillsele.blogg.no så følg med.
God kveld til alle sammen
.jpg.698ad1adcc3b4246661c3cda75d9a1ed.thumb.jpg.02d7ab0190fcc112ab60f02eb24f4982.jpg)
