Gå til innhold

Tankespinn

  • blogginnlegg
    1
  • kommentarer
    3
  • visninger
    6 411

Uviten og forvirret


Tomte

1 488 visninger

blogentry-34741-0-66834000-1395860344_thblogentry-34741-0-66834000-1395860344_th

Jeg tenker på hva man skal arbeide med her i livet. En jobb man skal ha (veldig ofte) i godt over 40 år. Hvordan skal man klare å velge dette om man ikke har noen fremtredende gode egenskaper?? Hvordan skal jeg i 20-årene kunne velge hva jeg vil bruke resten av mitt liv på?

Jeg misunner alle de som vet fra første stund omtrent hva de skal i livet. De som har planer. Ikke bare over hva de skal bli og jobbe med, men også utover hva de vil utrette her i livet. Hva de vil oppnå, og hva de vil oppleve.. Kall det en bucket list. Ofte har mange en bucket list. Men sjeldent gjør vi noe med den. Hvorfor? Hva er det som gjør at vi ikke tørr? Ikke kan? Ikke vil?

Jeg har mange tanker om hva jeg vil oppleve. Jeg vil f.eks. gjerne oppleve Sydney i Australia. New York. Los Angeles. Mye av disse "standard" reisestedene mange vil oppleve, de vil jeg også oppleve. Kanskje nettopp derfor? Fordi det er så mange som opplever disse stedene så man vil gjerne føle at man kan bidra i samtalen, føle at man har opplevd noe av verden, er litt bereist. Ikke vet jeg. Men jeg vet at opplevelser har jeg mange drømmer om. Så det kan vi snakke om senere. Hva jeg vil jobbe med derimot.. Der sliter jeg. Jeg er ikke en av dem som er spesielt god til noe. Aldri vært det heller. Ikke som jeg vet om hvertfall. Og derfor syns jeg dette jobbgreiene er noe herk.

Ja jeg har en utdanning. Jeg har faktisk en bachelor. Så jeg kan, hvis jeg vil. Men jeg vil ikke. Det interesserer meg ikke. Jeg tok denne bacheloren mye for å kunne si at jeg har noe, men mest for at mamma og pappa skulle holde fred om at jeg er nødt til å ta en utdanning. Og nå som jeg har den så har jeg faktisk også skaffet meg en jobb innenfor mitt felt. Men om jeg trives og kommer til å være der til jeg blir 70? Tja. Det er som Charlotte i Sex&Singelliv sier: "Jeg er lykkelig hver dag, ikke hele dagen, men noe hver dag." Og jeg føler det sånn i forhold til jobben min nå. Ja jeg vet man ikke skal være overlykkelig på jobb hele tiden, men jeg er ikke en av dem som gleder meg til å dra på jobb. Og det skulle jeg virkelig ønske jeg var. Jeg skulle ønske jeg gledet meg til å stå opp, gledet meg til å ta fatt på dagen og at jeg trivdes såpass i jobben min at tia ikke sneglet seg forbi. For det gjør den nå. Jeg teller omtrent minutter. Og da går i hvertfall tia saktere.

Vet dere hvor dere er på vei? Har dere funnet drømmejobben?

3 kommentarer


Anbefalte kommentarer

Kan fortelle deg at jeg har hatt mange yrker opp igjennom årene,med mins tid i det yrket jeg hadde utdannelse til.Min ene datter holder på sin fjerde fagutdannelse nå,i en alder av 40 år.Den siste utdannelsen ble valgt utifra helse.Aldri for sent og omskolere seg.

Kjente engang en rørlegger,men han slutt og begynte som søplekjører i steden,og trivdes med det.:)

Lenke til kommentar
Gjest Strikkehekle

Skrevet

Jeg vil anbefale deg å prøve deg frem med hva du ønsker å jobbe med. Du kan kanskje få deg sommerjobb for å prøve.

Det er ikke alltid at man vil jobbe med det som man tar utdannelse i.

Jeg startet med å jobbe som hushjelp da jeg var 15, jobba på kafè da jeg var 17,5 år. Begynte å jobbe på sykehus da jeg var 18,5 år, og der trivdes jeg godt. Var også en tur innom restaurantyrket.

Fikk etter hvert barn, og fikk lyst å jobbe igjen, og da ble det sykehusjobb. Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker.

Fikk omskolering til Fotterapeut, og jobba med det noen år.

Ble syk og måtte slutte med den jobben.

Ble så omskolert igjen, til aktivitør, en skikkelig koselig jobb.

Er nå uføretrygda og koser meg hjemme med håndarbeide.

Ta deg god tid og tenk gjennom hva du egentlig har lyst til å jobbe med, kansje ønskejobben din er der ;)

Jeg som forelder har aldri påvirka mine barn i deres valg av utdannelse, de har fått lov å velge selv.

Lykke til i jakten!

Lenke til kommentar

riktig som det blir sakt her. Prøv degfram. Det er ingen bragd å "holde ut " i ett yrke i 40 år. Du skal gi og få i en jobb og da er det ikke sundt med mer enn 10 år i samme tralten tror jeg.. Har vert innom mye, Frisør, 6.mnd, industri først sjokoladeindustri i 2 år , så vaktmester/rengjøringsassistent 2 år , før jeg var i gatekjøkken 3 år, 13 år i metallindistrien før jeg endte opp i helsevesenet her har jeg vert i 12 år. 4 som aktivitør, i 6hjemmetjenesten og nå i institusjon de siste 2. Siste utdanningen startet jeg på 0m høsten jeg ble 47.

Min 40 år gamle sønn er i gang med sin 3. utdanning nå. begynte i høst på sykepleien. Sats du på å gjøre det du ønsker til enhver tid.

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...