Gå til innhold

Blogger

 

How to Choose the best online writing service

We all understand that writing the assignment can sure facilitate students to enhance their knowledge as well as writing ability. However much speaking it's impractical. Why would you risk missing a deadline or submitting below-average content once you've got skilled writers on your side? Rather than spending your valuable time on writing essay you'll pay it additional effetely by learning for you exams. But now we could see that there are number of online writing service available which makes students confused among them. When we hire any online service it is very important to choose the right one. If we make mistake in choosing the best then there is a great chance of scoring less in our assignments. So we should never take risk in this matter. So the best step is to go to reviewsofessaycompanies.com which will provide you the best assignment writing service reviews. So choose the right service and score well in your assignments. Meantime you can even concentrate more on your studies.

RubyDouglas

RubyDouglas

 

Realitetssjekk

I noen år har jeg ristet på hodet i vanntro og ledd av mine kamerater som har gått fra forstanden en etter en. Voksne karer som ikke har vært spesielt aktiv på gudene vet hvor mange år, plutselig så skal dem ha ny sykkel, nye alpintski, kajakk etc., og så har de satt seg overambesiøse mål om å legge i vei på en eller annen tur eller delta i et løp eller ritt etc. Glemmer ikke da broder'n kom og sa at han skulle sykle Bergen-Voss (sykkelritt), med hvilken sykkel skal du gjøre det spurte jeg. Han hadde bestilt seg sykkel sa han, en og en halv brutto månedslønn kostet den. Er du blitt sprø var min kommentar. Gud hvor artig jeg har hatt det med å mobbe dem med 40-års krisene deres hvor jeg selv har stått som en bauta, upåvirket av den galskapen mange av dem rundt meg har vandret inn i. Noen av dem har sågar tatt det ganske så seriøst også, men for all del de kommer da i bedre fysisk form. --- I sommer hadde jeg med meg en tidligere kollega og god venn til vestlandet hvor jeg kommer fra, en ukes ferie med spennende aktiviteter som fiske, fjellturer etc. En av dagene besøkte vi Trolltunga, i grunn en tur for pingler tenkte jeg, hva er vell 7-800 høydemeter og 22 kilometer (i underkant av 11 hver vei), junior-tur for en hardcore friluftsmann som meg som har besteget 1850 høydemeter på en dag fra havnivå til fjelltopp, dessuten er jeg jo en som har drevet idrett på høyt nivå. Så før turen så hadde jeg fortalt min 12 år yngre kamerat (jeg 44 år, han 32 år) at endelig så skulle han få bestige et norsk fjell, noe han ikke hadde gjort tidligere så jeg forbredte han på at han kunne få det litt tungt med å ta turen med meg. Jo da, han ville nok klare bragdene da han tross alt trener på treningsstudio seks dager i uken og går således på tredemølle hver dag - men sammen med meg som er hardbarket viking så skulle han som utlending ikke få oppleve annet enn å se ryggen min. Og slik ble det, i alle fall de første hundre meterne. Jeg la jo ut i et tempo så han måtte kjefte på meg og spørre om jeg var gått fra vettet på første pausepunkt. Men så dabbet jeg litt av for å si det slik, turen ble litt av en påminnelse om at det er sine mange år siden jeg var ung og sprek... Den så jeg ikke komme, men når den først kom så fikk jeg meg en overraskelse. Raskt gikk det ikke med meg når det røynet på, men ble heldigvis ikke passert av noen pensjonister og da jeg tok igjen en gruppe pensjonister så fant jeg det greit å holde deres tempo resten av dagen - og slik ble det jo (men var koselige pensjonister da). Men du verden, det var ikke slik det skulle bli... Så nå er jeg i gang jeg også, og selvfølgelig har jeg også vært og investert i utstyr på XXL-sport. Mest i fiskeutstyr da det har vært hoved-greia vår i sommer, vi har vært en gjeng på 3-9 stk som jevnlig har vært på fisketurer sammen. Men har da kjøpt fjellsko også selvfølgelig, og nå må jeg ha meg telt og annet utstyr også for neste sommer har jeg utfordret til ny og mye tyngre tur, og da skal jeg være i bedre fysisk stand enn hva jeg var på den turen... Så nyttårsforsettet mitt er i boks, mindre tid i sofaen foran TV-skjermen eller her på Kvinneguiden bl.a., nå skal jeg ut og jakte kondisjonen jeg også, jeg som ikke hadde sett for meg at den galskapen skulle nå meg. Så nå holder jeg kjeft overfor venner, er jo ikke mulig lenger og mobbe dem for noe som jeg selv er blitt en del av - men nå er det han som jeg var på tur med som har begynt å mobbe meg... Uff, jeg er blitt ett mobbeoffer...

Gjest made4u

Gjest made4u

 

jeg støtter therese johaug

jeg blir lei meg at så mange vender ryggen til therese johaug   hun fikk en sår på leppene på grunn av at hun var solbrent og spute legen som ga henne en krem om den stod på doping listen. legen sa nei. therese brukte ikke kremen for og bedre prestasjoner. hun brukte kremen for og få bukt med brann skaden på leppene. på doping kontroll oppgav hun at hun hadde brukt kremen. jeg mener hun ikke har jukset bevisst men vært uheldig og litt klønete.  det har kommet frem en litt i media men det gjør ikke saken bedre for folk kaster seg på hekse jakten av therese johaug og er ikke bedre enn media sin spekulasjon. folk lager seg konspira sjons teoirer som går på at therse johaug har vært dopet hele tiden. folk legger skylden på therese johaug at hun skulle ha sett advarselen på pakningen. hva hjelper det når det er legen sitt siste ord som gjelder.? olympiatopp utøvere er forpliktet til og høre på legen sine råd og legen har siste ordet står det i kontrakten dem underskriver. j jeg skjemmes over hvor stygt mange av det norske folk behandler og rakker ned på therese på grunn av uheldigheten hennes. hun er bra nok når hun får gull ja men når hun har brukt en krem som slo ut på doping testen da blir hun offer for dem som vil skyte og kaste stein.  jeg bryr meg ikke om en pakning eller eller ikke. saken er den at therse sa i fra om at hun hadde brukt kremen.  ja jeg er i mot doping men når det ikke er bevisst doping fra en utøver sin side. men når det ikke er bevisst prestasjons dop da vil jeg ikke sammenlinke det med og dope seg for og få bedre prestasjoner.  eg støtter therese for hun har ikke dopet seg bevisst. hun vil få sin straff men jeg håper av dypet av mitt hjertet at hun slår knock out på dem som har vendt henne ryggen.   

Carina Maria

Carina Maria

 

Et lys har gått opp for meg..

Jeg vet ikke hva som har skjedd. Men de tre siste ukene - de har vært fantastiske, spesielt i forhold til dette med trøstespisingen.
Jeg har faktisk ikke trøstespist en eneste gang. 
Men jeg sliter med å ha en balansert tankegang rundt dette. Som f.eks. i dag har jeg spist pizza. Det har fått meg til å føle det som at hele dagen har vært bortkastet, med tanke på å være sunn. Så når jeg nå føler at hele dagen har gått på dunken, tenker jeg at jeg like så godt kan fortsette med å spise sjokolade, dytte i meg alt mulig rart. Men jeg skal ikke gjøre det. 

Bruker enormt mye tid på tankegang, endring av mønster og stoppe mønstre. Disse ukene har som sagt gått fint, men jeg vet at det kommer tøffere tider. Det kommer til å bli vanskeligere. Og jeg skal ned så vanvittig mye. Så jeg må bare holde det gående.. 

Har du vært i samme båt som meg? Og har du noen lure tips å komme med? Da blir jeg veldig takknemlig

Gjest pingodingo

Gjest pingodingo

 

Min nye start

Guri meg som jeg kan irritere meg over disse rosabloggerne. Allikevel velger jeg å starte en blogg selv. Ikke en rosablogg, men en blogg som kan gjenspeile min hverdag. En hverdag som nesten er fri for sminke, iallefall fri for blomsterkjoler, og som er full av mørke klær. 
En blogg som er fylt av en kamp mot overvekt, søtsug og forbannelse for at jeg har blitt som jeg har blitt. En blogg fylt av litt ensomhet, litt kjedsomhet og mye emosjonell spising.  Jeg veier mye. MYE.
Og nå skal jeg ned. Nå må jeg snu dette. 
Jeg må finne meg selv. Dette livet må endres.  Lyst til å følge meg? Eller har du noen andre bloggere å anbefale? 

Gjest pingodingo

Gjest pingodingo

 

håpløse personer som skal kverulere

skjønner meg ikke på kverulanter som på død og liv ikke tåler og høre andre sine meninger før de blir pisse sur  dem er de første til og rakke ned på andre sine meninger. dem tror at dem har rett og det er lett og skjønne at dem ikke har insikt eller peilig på hva dem snakker om. dem skal diskutere for og kverulere. jeg skulle ha likt og diskutere med sånne folk face to face for da er det ikke sikkert at dem har vært så bombastsike da. etter på hyler dem som ulver at dem blir truet og mobbet.  sette dere inn i hva mobbing er før dere misbruker ordet 

Carina Maria

Carina Maria

 

Hva er du redd for?

Selv har jeg mer en 1 gang opplevd merkelige opplevelser. Flere av opplevelsene, har reddet mitt luv, hele 4 ganger frem til nå. Får bare en innskytelse at jeg skal ta en annen veg. jeg følger den innskytelsen bestandig nå. Jeg vet klart at veldig mange er skeptisk når noen sier at de føler ting. Det er ikke jeg, for jeg har den evnen selv. Som at du legger deg i senga. Plutselig så føles det som noe tungt setter seg oppå deg, og du presses ned i madrassen. Eller du våkner, og får en intens følelse at noen står og kikker på deg. Det har jeg opplevd 2 ganger. Har sett en mann, som er kraftig bygd, stå og se på meg 1 gang. Den andre gangen, så kjente jeg faktisk igjen skyggen, som har gått over til den andre siden.  Har opplevd mange merkelige opplevelser, både ute og hjemme. Det er ingen onde energier. heldigvis. Stadig at jeg hører det romstere på badet, da må jeg gå og se hva som ramlet ned. men neida, alt står på sin faste plass, ingenting på gulvet. Høres helt merkelig ut. Og jeg vet det er TABU, og snakke om det, men hvorfor? Er det for at folk er redd for det ukjente? Hva er du redd for da?

Gjest MafiaBoSS

Gjest MafiaBoSS

 

Å kjenne at du ikke er alene.

Og plutselig få en innskytelse av at du ikke er alene i rommet. Du føler energier, med sitring, varme, eller som at noen står bak deg. Man blir nesten paralysert av følelsen, man får. Jeg blir ikke skremt, eller redd. Jeg vet at en av mine forfedre bl.a, er mye rundt meg. Jeg kjenner kakao lukt, selv om jeg er alene, og ikke lager kakao. Samtidig med den lukten, så hører jeg stadig det romsteres i noen kjøkkenskap. Ser ingen, men kjenner kakao lukten. Da vet man at det er mye mer mellom himmel og jord, en man kan forstå. Jeg vet det skjer, for jeg har opplevd ting utallige ganger. Jeg vil ikke ha noen fjernet, for jeg vet det er bestemor, bl.a.  Har og andre på besøk innimellom, som har gått over på den andre siden. Jeg er takknemlig og lettet over at jeg har evnen til og kjenne energien, fra de som står meg nær, og så er døde.  

Gjest MafiaBoSS

Gjest MafiaBoSS

 

Det var denne sommerflørten da...

.....den jeg tenkte jeg skulle ha for første gang på lenge. Jeg syns jeg fortjente det og at det var på tide. Ingenting er som en sommerflørt, men fint vær og lette klær. Den med rødmende blikk og sommerfugler i magen. Den med sene netter sammen og lange romantiske turer. Den med blafrende hår og sommerkjole. Den...akkurat den skulle jeg ha....  

  Den ble avlyst pga manglene initiativ. Ikke av andre men av meg selv. Jeg har hatt det for godt med meg selv. Jeg har vært for varm og for kald, ingen perfekt temperatur for en flørt. Sofan er god den, veldig god. Når dagen er over og kvelden kommer, da kryper jeg ned i sofan og den gir meg en klem. Snakk om latskap. Når det er sagt har jeg også vært veldig uenig med meg selv ang denne sommerflørten. Hvem liker jeg, hvordan ser de ut, hvor gamle er de og hvor skal jeg finne dem? Som dere ser er det utrolig mye jeg kan diskutere her og det er jo bare slitsomt. Så isteden for å ta stilling til noe som helst, har jeg som sagt avlyst hele greia. Tenker at jeg prøver igjen neste år. Når en har blitt så gammel som meg er det ikke lenge til neste sommer, hehe. Men da har jeg tenkt å forberede meg bedre. Jeg skal nemlig begynne i januar , da skal jeg begynne å diskutere med meg selv. Da har jeg og meg kanskje blitt enig til juni. Men for nå, denne sommeren.......har jeg og sofan det veldig bra!! Følg meg på lillsele.blogg #sommerflørt #avlyst

Lillk

Lillk

 

Leter ett bruksanvisning på meg

Jeg  trenger seriøst en bruksanvisning om meg selv, hvorfor reagerer jeg som jeg gjør, noen ganger forstår jeg og andre ganger er jeg helt på bærtur.  Noen ganger synes jeg selv at jeg er jo super fornuftig og alle må jo se hvilken fantastisk person jeg er, mens andre ganger forstår jeg ikke at noen gidder å være sammen med meg .  Alle andre virker så smarte, så klare i sine meninger og det er alltid forberedt med sine fine kaker og perfekte klær .   Som små barns mor var alle de andre barna perfekte med rene klær rosa kinn og de perfekte lekene med de fine kakene og de velstelte leilighetene.  Bare at når jeg så meg selv så hadde mitt barn litt snørrete nese og sjokolade pålegg på haka og jeg hadde gulpeflekker nedover ryggen.  Min leilighet hadde store hybelkaninrotter og søpla skulle jo vært tatt ut i stad og vannet blomster burde jeg ha gjort hvis jeg hadde sett de døde blomstene til venstre i vinduskarmen.  Hvor gikk jeg feil?   Fikk ikke jeg samme bruksanvisning som de andre eller var det noe jeg glemte å lese eller var det noe som dumme ufaglærte meg ikke forsto ?  Kaker jeg baker blir alltid så flate at jeg må lage en til for å klare to etasjer og pusser jeg vinduene så blir det alltid en stripe eller en flekk midt i, og lager jeg mat og inviterer noen til middag så har jeg glemt servietter eller så burde jeg ha vasket duken og strøket den i går. jeg er til tider en meget mislykket person, jeg burde ha fjernet legghårene  og neglelakk var noe fra forrige århundre!  Men jeg har fått støpt og fikset stolper og gjerde og port, jeg har montert en lampe,  men glemte helt å støvsuge inne .  Er jeg virkelig en kvinne eller har jeg kommet feil ?

Fixer'n

Fixer'n

 

Irritert på meg selv

Etter nok en delvis bortkastet dag hvor jeg har brukt mengder av tid på å ikke få gjort mer enn å skru inn ett par skruer i 2 plankebiter! Er usikker på hvordan jeg skal løse prosjektet jeg driver med og kommer ikke videre. Klarer ikke å tenke, finner ikke neste naturlige steg, og det jeg driver med nå er jo ikke mer komplisert enn mye av det andre jeg har gjort i alle mine : nå skal jeg gjøre noe jeg ikke kan noe om! Har gått minst femti ganger opp og ned veien, flyttet på de samme tingene flere ganger i håp om en åpenbaring som i form av: pling💫 Der datt løsningen på plass liksom. Men neida, inget pling og langt ifra en løsning. Bare masse frustrasjon for dette trodde jeg at jeg skulle vært ferdig med for 2 uker siden.  Åååå blir så irritert på meg selv😡 Nå gir jeg opp og går inn og tar meg en is!!

Fixer'n

Fixer'n

 

Du må slutte å tenke på det..

Javisst! Sånn, nå har jeg slutta å tenke på det! seriøst? Det er jo selvsagt ikke så enkelt. Hadde man vært en datamaskin så kunne man jo bare merket det og trykket delete. Sånn, problemet løst, minnet er fjernet og vil ikke skape problemer eller søvnløse netter før neste oppdatering i 2058. Det er mye jeg går og tenker på, noe er absolutt viktig mens andre saker er totalt unødvendig. Og det er ikke så lett å programmere hjernen til å ta bort unødvendig info.  Jeg bekymrer meg for økonomien, tenk om bilen ryker nå, da går jeg personlig konkurs. Det hjelper jo lite å tenke på det, ryker bilen så gjør den det uansett om jeg tenker på den eller ikke. Men det er jo en reell fare for at det kan skje og hadde jeg bare funnet en løsning på hvordan jeg skal få tak i mer penger så jeg alltid har en stor pott nødpenger på konto da kunne jeg sluttet å bekymre meg for både penger og bilreparasjon. Men penger er jo for meg en konstant bekymring, 8 dager til lønn og kontoen er allerede tom. Ikke fikk jeg gått til frisør denne måneden heller, men jeg har noen billige nakkekoteletter og falukorv i frysen, ett par suppeposer og jeg har vel både ris og pasta. Så mat skal jeg klare å finne i skapet, men jeg må ha bensin. Tenker på hva jeg skal gjøre de neste dagene, så ikke jeg kjører unødvendig, og blir enda litt flinkere til å skru av lys, og skrur av vannet i dusjen mens jeg vasker hår og kropp. Mye jeg kan spare, og så fant jeg en greie som jeg ikke har brukt på lenge så den kan jeg selge.  Dukker opp en tanke på noe vi pleide å gjøre når jeg var liten, avbrutt av tanken på at jeg må huske å ta med mere dopapir til badet oppe. Før jeg ramler inn med en bekymring om at jeg skulle sjekker lufta på hjulene til tilhengeren. Og så må jeg huske å ringe før kl 11 så jeg får ny resept på p-piller. Men når skulle vi spise middag i dag, avtalte vi kl 17 eller 18? Legger meg ved midnatt og har fått gjort mye men kommer da brått på at det fortsatt mangler dopapir og jeg glemte å ring😱 Blir så oppgitt! Og trøtt av alt og sliten av alle tingene jeg har gjort i dag som jeg egentlig ikke burde gjøre for jeg er egentlig ikke sterk nok til det. Derfor må jeg dra og dytte og trille for å flytte og reparere det jeg er for svak til å løfte på.  Men husk å ta opp falukorv imrg tidlig! og gi slipp på irritasjonen over eksen som igjen prioriterte seg selv og ga blaffen i ungene. Og den gamle gubben som ligger i 50 i 90 sona akkurat nå jeg har dårlig tid til jobben.. Jadda, gi slipp på tankene er så lett så😎

Fixer'n

Fixer'n

 

Enebarn eller søsken?

Jeg har vokst opp som enebarn og det har på mange måter vært ensomt.  Julaften, vinterferie og påskeferie, hyttetur med mine foreldre og vennene deres.. Jeg var nesten alltid det eneste barnet som var med. Redningen ble gjerne bøker, leste jeg kunne jeg leve meg godt inn i historien og nesten kjenne lukta av syrintreet som Nancy Drew gjemte seg under mens hun var på jakt etter innbruddstyven. Jeg hadde mange søskenbarn, og julaften hos mormor når alle kom dit var noe jeg gledet meg lenge til. Vi var jevngamle og storkoste oss sammen. Jeg var kjempemisunnelig på kusina mi som hadde en storebror, det ønsket jeg meg, så tøft det var å ha en storebror som kunne hjelpe deg, eller når du fikk lov å være med brodern og noen av kompisene hans.. Jeg lata som at han var min storebror innimellom. Og så fikk hun en lillebror og da krangla vi om hvem som skulle skifte bleie og gi han mat. Og jeg syntes jo at jeg skulle få gjøre det for hun kunne jo gjøre det alltid, de bodde jo sammen men jeg var jo bare på besøk en gang iblandt. Hun vant som regel, for jeg som enebarn lærte aldri å krangle med noen og hevde min rett, hun som hadde en storebror måtte jo alltid krangle om hvem som hadde gjort eller skulle gjøre og hun fikk som oftest vilja si. I voksenlivet merker jeg ofte at jeg mangler noe. Evnen til å stå på mine krav, til å gå inn i diskusjoner, evnen til å lese andre rett, evnen til å se meg selv. Jeg har lett for å ta ett skritt til siden og slippe fram de andre. Jeg stiller opp for alle andre og krever svært lite for min egen del, men blir jo ofte skuffet når ingen tenker på meg, men igjen så sier jeg ingenting.  Forrige dagen var klassisk. Med mine og dine barn og bursdagsfeiring for en av de med 20 gjester, så forsvant alle til alle sine personlige gjøremål, som bl.a var å dra på senteret og kjøpe seg ett spill.. og 3 pers dro for å hente en kake og jeg sto igjen alene, med alle forberedelser. Hunden skulle luftes, border tørkes og dekkes, stoler flyttes og og tilbehør finnes fram. Og jeg kjenner irritasjonen vokser, tårene ligger klare men biter tenna sammen og setter fart så det meste er klart når de fleste kommer hjem. Men hvorfor skriker jeg ikke: stopp for faan og hjelp meg!! ? Jeg er dritdårlig på å gjennomskue folk, jeg tror det beste om de fleste og gud vet hvor ofte jeg blir skuffa, og har blitt lurt.. Jeg er ofte ensom, på den måten når en kjenner seg alene i ett rom fullt av folk. Fordi jeg har problemer med å lese folk og forstå greia med selskapsprat, hvor man skal prate litt med alle og elegant bryte samtaleemne før man går i dybden.  Jeg er så dum at når du spør meg om hvordan jeg har det så tror jeg at du virkelig vil vite svaret. Nå har jeg forstått at selv om jeg er alvorlig syk så skal jeg bare svare : joda, med meg er alt bra😊Og selv da?  Men vet du hva? Jeg er faktisk interessert i å høre hvordan det går med deg. Sliter du med noe så vil jeg gjerne prate med deg om det og hjelpe deg om jeg kan. Men sånn skal man visst ikke være, ihvertfall ikke i dagens samfunn. Det er mye viktigere at jeg spør deg: å gud, har du virkelig  kjøpt den veska? Å den har jeg sett på så ofte, vet du den kaffebaren på hjørnet der, med Mikael kors butikken vettu.. Å gid jeg kunne dø for den! Eh nei,,jeg er villig til å dø for mine barn men ikke for en jævla overprisa veske sydd av barnearbeidere i bagladesh for ett merke som betaler overbetalte kjendiser for å fronte ett merke så det skal gå an å ta betalt 14 ganger mer enn bilen min er verdt. For ei jævla veske.. Jeg mangler noen sosiale antenner, og skylder faktisk på at jeg har vokst opp som enebarn. Har du søsken så lærer du mye fra du er bitteliten. Når broren din ødela dokka di så slo du tilbake, og søstern tok neglelakk på favorittbilen din for å pynte den så ble du så sinna at du spiste opp hele godteposen hun hadde gjemt. Men en time etterpå så sto du og dyttet bort den andre gutten som ertet søsteren din. For ingen kødder med søstern. Jeg har 2 barn og nyter å se samspillet mellom de, de er stort sett gode venner og jeg er glad de har hverandre. Så kan de dele ansvaret for meg når jeg blir gammel. Og så kan jeg lære litt ved å observere de❤️

Fixer'n

Fixer'n

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her