Gå til innhold
  • blogginnlegg
    17
  • kommentar
    1
  • visninger
    12 565

Det må være lov å føle vel?

Lillk

visninger

I disse tider hvor alt skal være perfekt og hvor det blir forventet at vi nesten skal være super mennesker, blir det liten tid til å føle. Skulle vi derimot føle oss slitne, leie eller maktesløse tenker vi fort at noe er riv ruskende galt . Det blir ikke forventet og vi kommer fort inn i en negativ spiral som kanskje blir vanskelig å komme seg ut av. Vi føler oss mislykket.

dsc07479_2-1959353-12-1464603973142.jpg

 

Selv mener jeg det er sunt å føle og reagere, det er sånn vi blir kjent med oss selv. Om vi omfavner følelsene og lar de komme, det er da vi kan lære og få innsikt. Det er da vi begynner å gjenkjenne og sortere, slik at når de samme følelsene kommer for ente gang, blir det lettere å plassere dem. Og når vi kan plassere dem, blir det lettere å gjøre noe slik at de ikke blir hemmende. Er dere med?

Undertrykker du følelser hver gang de kommer, så føles det nytt hver gang og en kommer aldri ut av spiralen. Da blir følelser farlig og noe vi ikke skal prate om eller ta ansvar for.

For min del har jeg som mange andre triggere. Når noe har trigget meg og jeg føler en krisefølelse , sier jeg til meg selv.... du får lov å føle krise i dag men i morgen må du sortere. Da er det deilig å bare tillate seg å gråte, være sint, deppa eller hva en vil en hel dag og vite at det er helt greit, så lenge en ordner opp i det i morgen. Jeg finner måter å reagere på uten å utagere for det fører aldri noe godt med seg. Dette har tatt meg lang tid for å få til og jeg vil gi noen eksempler :

Når jeg føler meg verdiløs, mater jeg meg ikke med dette mer en en dag. Jeg prøver å se på alt jeg har fått til.

Når jeg føler for å gi opp, legger jeg meg bare ned en dag. Så minner jeg meg på hvor mye jeg betyr for mange og på de som trenger meg.

Når jeg føler meg ensom, går jeg ikke lenger ut for å finne meg en tilfeldig mann. Jeg minner meg på at jeg er mer verdt enn det, spiser heller is.

Når jeg slutter å spise og bare har lyst å la anoreksien blomstre. Kjemper jeg maten inn i munnen, uansett hvor lang tid det tar og hvor mange dager det tar.

Når jeg bare føler noe, går jeg ikke lenger ut å finner meg en tilfeldig mann. Det har vært mitt svar på alle problem, men ikke nå lenger. Nå prater jeg om det i stedet for .(og spiser is)

Som jeg sa har det tatt lang tid å gjenkjenne og se på mitt reaksjonsmønster. Jeg oppdager stadig nye ting med meg selv og ting som skal plasseres. Men en ting har jeg oppdaget :

Det er ikke farlig å føle!!

 

Del om det er noen du vil si dette til.

Følg meg på bloggen min, jeg skriver hver dag http://lillsele.blogg.no/

#føle #gjenkjenne #motløs #verdiløs #kjempe #farlig #ufarlig #innsikt #lære



0 kommentarer


Anbefalte kommentarer

Det er ingen kommentarer å vise.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her