Mitt aller første blogginnlegg! :D
Hei! :D Ja, dette er mitt aller første blogginnlegg, som tittelen forklarer ganske godt. Jeg har aldri hatt noen blogg e.l. hvis ikke Facebook regnes med. Jeg tenkte å si litt om meg selv. Jeg er en jente på 13 år og jeg går snart i 9. klasse. Familien min kan jeg ikke klage på. Jeg har en omsorgsfull far fra Iran, og en ansvarlig og snill mor fra Norge. De er skilt, og hver av dem har funnet seg en ny. Stemoren min er fra Iran sånn som pappa, og stefaren min er fra Norge sånn som mamma. Jeg vil vel si at den siden som tjener mest, ganske klart er mamma sin side. Jeg har en bror som snart går i 1. videregående (som fikk et utrolig stipend) som jeg tror jeg kan være ganske fornøyd med. Vi krangler mindre enn de fleste søsken på vår alder, det tror jeg i alle fall. Når det gjelder skole kan jeg vel ikke si at jeg er en av de "populære". Jeg er liksom en av "nerdene" i klassen, og det er ikke så fryktelig kult. Jeg prøver så godt jeg kan å gå med "kule" klær, og oppføre meg "kult", men det er ikke lett. Jeg er én venn i klassen min, en gutt, som er minst like smart som meg (hvis det høres ut som at jeg skryter, så er det ikke meningen i det hele tatt!). Jeg har to bestevenner, men alle oss går i forskjellige klasser. Uansett, så pleier jeg å slite med stress når det gjelder skole. Noe av det kommer av at jeg er dårlig til å disponere tid, og noe kommer av at jeg visstnok er en perfeksjonist. Selv skjønner jeg ikke hvordan jeg jeg kunne gjort oppgaven mindre nøyaktig uten å få mindre enn 5 på den. Jeg gråter iblant av de minste ting jeg irriterer meg over. En gang hadde vi en oppgave i lekse hvor spørsmålet var: "Hva er et kostyme?". Jeg følte at jeg ikke kunne forklare det bra nok, og tenkte "Alle vet jo hva et kostyme er!! Hvorfor må vi FORKLARE det?!". Jeg begynte å gråte. En annen gang skulle jeg vaske trappa for første gang, og irriterte meg over at håret som var der skulle være så innmari vanskelig å få av. Jeg begynte å gråte av det. Og det er helt dumt! Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg gjør det, men jeg tror noe av grunnen kan være at hormonene oppfører seg litt rart i pubertetstida. Nå vet jeg virkelig ikke hva mer jeg kan fortelle om meg selv... Tror dette innlegget slutter her jeg
-SRG
0 kommentarer
Anbefalte kommentarer
Det er ingen kommentarer å vise.