Nå som bakgrunnen er skrevet litt så tenker jeg å skrive litt mer om hva dette har gjort med meg som menneske. Jeg har blitt en usikker klump med null tro på meg selv. Og at jeg ikke fikser noe lengre. Jeg er og blir en taper... 

Jeg har ikke tenkt å fortsette å være der for idag har jeg opplevd noe som har gitt meg nytt håp og har tenkt å gjøre alt i min makt til å få til dette. 

De to første ukene jeg var i praksis gikk jeg å følte på en klump at jeg var redd. Redd for å gjøre feil. Og kjente å på at jeg vet ikke om dette er stedet jeg vil være de neste 20 årene. Jeg følte meg usikker og redd for å gjøre feil og å måtte ha ansvaret som en reseptarfarmasøyt har fra første dag etter 2 år. Selvsagt gjorde jeg raskt en feil. Som uflaks for meg så hadde kunden gått til ett annet apotek her i byen og klagd og da så de jo hvem som hadde levert ut legemidlet og ryktet var spredd at jeg allerede hadde gjort feil. Min sjef der jeg jobbet fortalte meg det og han syns det var idioti av andre apotekene å henge seg opp i det. Dette gjorde jo at frykten vokste og jeg følte ikke kunne slappe av en meter mens jeg var der. Det var den klumpen som var der nå også som der jeg jobbet sist da jeg måtte slutte fort. Jeg var også da redd for å gjøre feil. Og bli uglesett. 

På tirsdag 5.5 snakket jeg med min NAV veileder og jeg var frustrert, oppgitt og lei for at vi må sitte hjemme enda lengre og jeg sa hvis jeg kan så kommer jeg til å søke andre jobber men jeg skulle likt å vist med min utdanning og erfaring hvilke andre jobber som jeg kan søke på. Da fikk jeg tilbud om å kontakte noe som heter Karrierehuset som fylkeskommunen drifter og det er ett gratis tilbud til alle. Man må bestille time og jeg fikk link fra NAV veilederen min. Jeg bestilte time og var der i dag 7.5.20.