Nå er det 45 min til jeg skal sette eggløsningstesten. Til fredagen er det egguthenting. 
Hva skal man si? Jeg gleder meg ikke spesielt mye til dette. Kjenner jeg klarer ikke tenke positivt på denne prosessen lenger. Trist. Dette burde vært superspennende. Klarer ikke ha noe håp, for det er så vondt hver gang det viser seg at det ikke går. Tenker blant annet på om hva om jeg blir gravid og det går lenger tid enn de andre gangene og jeg mister igjen. Hvordan skal vi takle nok en nedtur? Klarer man å stenge håpet ute? Svaret er vel nei. Ellers hadde vi nok ikke begitt oss ut på nok en runde. Noen har sagt til meg at livet består av så mye mer enn å få barn. Har tenkt mye på dette, men blir nesten bare mer irritert. Irritert, for at dette kommer gjerne fra folk som har både ett og to barn. 
Vet jo at det menes godt, men det er likevel sårt. Tross at det er sårt så har jeg forsøkt mer og mer å tenke at livet består mer enn i få barn. 
Tenker på at om det blir et faktum at vi kommer aldri til å få barn. Det er en vond tanke, men som likevel kan bli helt reel. 

Førstkommende lørdag får vi vite om det er noen av eggene som har blitt befruktet. (om de får ut noen egg på fredagen)

Innsett blir nok enten mandag eller tirsdag tipper jeg. Nok en runde med mye venting, grubling og 26352 graviditetstester.

Eneste som er positivt er at jeg føler meg mer rolig denne gangen. I allefall foreløpig.