Det å være usikker er noe skikkelig DRITT! Det tror jeg de fleste kan være enig i!

Man kan være så godt forbredt som bare det, men så kommer den smygende innpå. Den lille følelsen som starta i bakerste del av hjernen.
Som sakte, men sikkert bare tvinger seg fremover. Den skaper mer og mer kaos på sin ferd. Så i det den er kommet frem, og beplanta en følelse som nesten overstyrer alt som var der fra før. Så står man der som en annen tulling og spør seg selv. "Var dette så lurt", eller "skal jeg gjøre det"?

Sier ikke at usikkerheten min er av den typen, som hele tiden overstyrer det jeg allerede hadde sett for meg. men den er en god hjelper til å sette ting i perspektiv.
Har lenge vært usikker på meg selv på grunn av hendelser opp igjennom tidene, men det har også vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Det er jeg svært takknemlig for, for jeg er fornøyd med hvordan jeg er som person i dag.
Det jeg vil frem til er at når usikkerheten faktisk tar over og styrer litt sånn som den vil. Det er da jeg kan kjenne på at dette ikke er greit!
Flere enn meg som har det slik, eller har opplevd lignende?
 

• Hvorfor tar usikkerheten overhånd i ulike tilfeller?
• Hvorfor blir man usikre på seg selv?

Det er jo selvfølgelig mange forskjellige grunner til å føle på usikkerhet, og hvordan det oppstår.
Men hvorfor er det noe inni deg som sier deg så mye imot?

Selvfølgelig blir man påvirket av forskjellige ting som for eksempel:

• Feiltolkninger mellom personer.
• Sammenstøt/møter med andre.
• Sosiale medier.
• Utvikling i samfunnet og ved seg selv
• Selvbilde
• Erfaringer

Og det var det jeg gadd å ramse opp.
Men er det sånn at usikkerheten bare påvirker negativt? - Nei, ikke i følge forskere og fancy mennesker med haugevis av år med utdanning.
Som ho ene fancy dama fra Rigshospitalet i Danmark sier:
 

Quote

"Usikkerhet gjør at vi kan inngå i relasjoner, hierarkier og samfunnsnormer. Det gjør at vi tilpasser oss". - Dea S. Stenbæk.

Så ja, man tilpasser seg. Usikkerheten gjør at du kanskje tenker deg om flere ganger ved neste anledning.
Og det er jo vel og bra det. Men hva er det som setter i gang hele prossesen med å bli usikker.
Er det, det at du selv i underbevisstheten, mener at det du skal til å gjøre ikke er etisk korrekt. Så du starter en refleksjon med deg selv uten å vite om det. Eller bare dukker den opp fra ingensteds, som om noen skulle sett på deg for så å dømt deg. Så det neste du gjør bør være riktig?

Ut fra det jeg har babla om frem til nå, så lurer jeg egentlig på:

Hva er det som gjør DERE Usikre?
Fortell gjerne om den gangen usikkerheten tok helt overhånd!

- Out