En stemme hvisket: «Du slette tid! Hva blir det neste?»

Men Einar visste bedre. Runden var fullført, det var på tide å gå videre i programmet.

Meningen var at Ingrid nå skulle ta ordet, summere opp historiefortellingen med en liten tale om seksualitetens mange fasetter og hva slags symbolikk som fantes her og der i det som var blitt bekjent i løpet av ettermiddagen. Hun hadde notert sine stikkord omhyggelig på håndflaten og nedover underarmen. Men Einar og Ingrid vekslet blikk og skrinla ideen – det passet ikke lenger nå. De var kommet for langt i festen.

Ingrid begynte å vaske vekk blekket på armen ved hjelp av tennvæske, mens Einar i stedet gikk frem på bassengkanten igjen og renset stemmen.

«Kjære venner», begynte han og lot blikket gli rundt seg. Men stemmen sprakk og blandet seg med måkeskrikene. 

Einar kom et øyeblikk ut av det. Han ble stående og stirre på Gro, som sto på alle fire på en flytemadrass mens Arild tok henne bakfra. Bak Arild satt Erik og ventet mens han smårunket.

«Kjære venner…», gjentok han – litt høyere, denne gangen. Men igjen ble han avledet, denne gangen av latter like ved siden av seg. Og der hadde Irene jammen lagt seg på stupebrettet, med underlivet ytterst og med sprikende ben. Det struttende venusberget hennes så nesten abnormt ut der på kanten, hvor Ingolf hang etter armene og gjorde pull-ups. Hver gang han løftet seg opp, kom ansiktet hans foran Irenes underliv, og hver gang slikket han henne så lenge han orket å holde stillingen.

Einar skyndte seg å gå videre med talen. Han måtte til poenget fort og løftet frem til tre terningene han hadde i hånden:

«På tide med en selskapslek!», ropte han.