Blogger

Våre medlemsblogger

  1. Det går fortsatt framover og det er mye flørting😍😊😍😍

  2. Lille Drages Perspektiv

    • 23
      blogginnlegg
    • 5
      kommentarer
    • 2174
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Drakan
    Siste blogginnlegg

    Etter at jeg skiftet navn og mens jeg gjorde det, så har jeg vært ufattelig klar over hvor sliten jeg er. 
    Perioder hvor jeg blir så depressiv at jeg ikke klarer å komme meg ut på måneder av gangen. Følelser som endelig viser seg. Miner som strømmer saktens tilbake. 

    Det er tungt med alle følelsene som overmanner meg til tider, men det er fint at kroppen endelig prøver å bearbeide følelsene mine. 
    Jeg har vært frossen siden den gangen, men jeg føler meg endelig som jeg kan svømme litt igjen. :)
    Det fineste er at jeg ikke trengte å tvinge meg selv til å lage et maleri her om dagen. Eller skrive. Er enda smått, og langt unna hver gang, men jeg føler at jeg er i ferd med å finne meg selv igjen. 
    Ting kommer tilbake derimot... det er ting som overrasker meg at jeg hadde glemt. 
    Hvordan faren min kastet vann på meg, slo av strømmen konstant i troen på at man så tv eller spilte eller ikke gjorde det han ropte, fjernet døren min, sengen min bort også (sov på pappesker en periode). Døren min med øksemerker...
    Det jeg hadde glemt var faktumet at han slo av strømmen og å kaste vann for å veke en. Er det flere negative minner jeg har glemt? Jeg husker ting som at jeg skadet albuen når faren min tok takk i meg en gang, og sånt som at han tok så hardt takk i ansiktet mitt at jeg fikk sår inni munnen. Han sloss med oss barn. Husker hvor redd jeg var og blokkerte døren med møbler. Hva kunne skjedd om jeg ikke hadde søsken? Han kastet ut de eldste søskene mine en gang i to år, og det var de årene han fjernet sengen og brukte øks og brekkjern på døren min... slo han meg? Jeg husker ikke. Det er blankt etter det. Jeg vet jeg ble så skadet en gang at jeg rømte til sykehuset etter at han prøvde å nekte meg å gå ut. 14 år... å se rødt med øynene sinne fordi øyet blør av et slag. Han jaktet på meg med bilen. Jeg var livredd for å be om hjelp fra fremmede, da faren min kjenner mange og kanskje kunne "betalt" dem. Det er sikkert slik han fikk meg ut av krisehjemmet for ungdom.  

    Frykt... er det en måte å vokse opp på? 
    Jeg husket jeg allerede som 5 åring forsto det ikke var normalt. Når jeg ble 8 år prøvde jeg å nekte å føle ting. Jeg var redd for skader på min psyke, og holdt følelser mer og mer inne. "Ikke føl noe. Jeg kan rehabilitere meg selv når jeg er gammel nok til å flytte.", slike tanker. Jeg følte sinnet mitt, intenst hat for all volden, for hvor nedlatende han var. Både mor og far som sliter på psyken din. En gang mens jeg var 10-11 år forsto jeg at hatet mitt kunne føre til at jeg skadet faren min. Ofte planla jeg å rømme, men noen ganger slo tanken meg at han kunne dø.Ville jeg ende med å drepe han? Det var en motbydelig tanke, å føle et hat i seg selv som fikk en til å tenke at det var en løsning. Det eller selvmord. Hva slags menneske ønsker slikt? Jeg gjorde en innsats for å holde meg for svak. Aggresjonen jeg følte var for meg unaturlig. Jeg forsto hvordan faren min muligens hadde det, som en mann som ikke hadde en far under oppveksten, men jeg vil aldri respektere et valg hvor man bevist skader noen psykisk eller fysisk.

    ...

    Jeg overlevde til jeg flyttet, og startet rehabilitering av meg selv.
    Det varte kun til noen ba meg flytte med dem og bailet. Søsken. Tillit?  Jeg har ingen tillit. Depresjon fylte hverdagen og jeg mistet lysten til å gjøre ting. Jeg var igjen i stand til å flytte etter to-tre år, og jobbet for å bedre kunsten min. Livsgnisten var nesten borte, men jeg jobbet hardt for å holde meg der oppe. Jeg startet rehabilitering igjen. Så besøkte jeg foreldrene mine, og ble fysisk holdt igjen fra å dra hjem. Sultestreiket i to uker og nektet å komme ut fra rommet, etter å ha prøvd å rømme og gått 2 mill. Kom meg endelig hjem, men jeg var helt utkjørt. Jeg fikk en komma-lignende depresjon over meg, og orket ikke røre meg fra sengen i en måned. Når jeg endelig kom meg opp, var jeg i en frossen tilstand og jeg innså at minner var borte. Mye av livet mitt. Jeg var for depressiv til å søke jobb slik jeg planla. Ting jeg hadde jobbet med i barndommen, hvordan takle sosial angsten og scene skrekk var lik null. Mental regresjon? 

    Det kan virke svært urealistisk at slikt skjer, men dette er livet mitt. 
    Hadde ting vært annerledes? Kunne jeg blitt den jeg var ment å være om jeg hadde fått hjelp? Er jeg autistisk eller er det oppveksten som har gjort meg så merkelig? Hvordan burde jeg anse meg selv? Jeg mistet nesten meg selv den gangen. Jeg hadde bare en stein igjen av min natur, og det er alt jeg har hatt å jobbe med. Hvordan finner man seg selv igjen? Jeg har alltid ansett meg selv som en person av håp. Jeg sier drivkraften min er håp, at jeg ikke har motivasjon til noe. Var det jeg følte, en motivasjon for å dø? Jeg hater tanken på at noen skal slite slik, og føle seg ensom. Jeg vil ikke at noen skal føle seg ensom. Aspirasjonen og idealene mine er alltid å prøve å skape en balanse, forståelse mellom arter. Jeg startet å skrive for å gi andre noe å leve for. For å gi andre forståelse for det ukjente, i stede for å la frykt styre dem. Er jeg selv blitt en person med frykt? 

    Jeg er sikker at jeg vil klare å komme meg ut av dette, jeg er derimot ikke sikker hvor lang tid det vil ta. 
    Det har allerede gått nesten 4 år siden da. Vil jeg oppnå det jeg savner? Jeg har fått en andre stein i sjelen min igjen. 
    Identiteten min... Om jeg får en tredje sten i min sjel sitt hus, så er jeg sikker på at jeg vil komme meg videre. 
    Jeg fokuserer så mye på det negative... men jeg husker knapt det positive. 
    Før så glemte jeg aldri noe. Jeg husket detaljer fra når jeg var yngre en 1 år. 

    Vil jeg klare å slappe av med andre? 
    Vil jeg være i stand til å oppføre meg akseptabelt for min egen del? Jeg føler meg som en punktert ballong som prøver å blåse seg selv opp igjen. Er det mulig? Jeg håper jeg klarer det. Om jeg ikke finner meg selv, vil jeg aldri klare å gå videre. Min identitet... et nytt navn. Den jeg er som et individ. Jeg håper fremtiden vil bli bedre. Slik at jeg ikke får angst mens jeg skriver. Slik at jeg ikke er for deprimert til å lese. Det er mange ting jeg vil lese enda. Mange ting jeg vil spille. Så mye jeg ønsker å gjøre. 

    Jeg føler at jeg hater livet mitt til tider, men det har aldri vært sant. 
    Jeg er svært glad i alt jeg ser omkring meg. Jeg vil dele den gleden jeg føler med andre. Det håpet. Den gnisten. Tanken gir meg hjertebank fordi jeg er redd... jeg er redd jeg ikke er god nok til å gi andre håp. Redd for at frykten min får meg til å snuble i ord. Redd for at jeg kanskje fremstår aggressiv når jeg ikke mener det, fordi jeg har glemt min egen progresjon. Folk kan ikke forstå hvordan det byrder meg. Tanken på at jeg er så mye mindre en det jeg var. Men jeg tror jeg kan gå videre. :) 
    Kanskje dette øyeblikket er en naiv refleksjon av meg selv i dette øyeblikket, men det føles som jeg er et steg nærmer den jeg er, den jeg var, min natur og identitet. 

    Jeg håper på at fremtiden blir bedre. :) 
    Så jeg kan gjøre det jeg drømmer om. Ikke fordi jeg er motivert og slikt, men fordi det er min natur. Den jeg er.  

  3. Livet til byjenta!

    • 2
      blogginnlegg
    • 4
      kommentarer
    • 388
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Byjenta!
    Siste blogginnlegg

    Hei og hopp! 

    Bare stille spm om dere lurer på noe :)

  4. Merkelig livet

    • 1
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 822
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Mistettroen
    Siste blogginnlegg

    Hei, jeg må få noen ting ut av systemet. Spiller ingen rolle om noen kommer til å lese det og kommentere og kanskje hjelpe med noen snille ord...  Er en familie på fem stk, i et moment av våres liv alt begynnte å gå i dass. Jeg er en mamma til to og bonusmamma til to også. Den ene av bonusbarn bor fast hos oss uten besøker hos andre parten. Den andre bonusbarn bor fast hos andre parten men besøker oss ofte. Både jeg og guben jobber, jeg har bare deltids, han har 100% jobb. Vi har kommet til situasjon hvor han prøver å få gjeldsordning, men får ikke til å selge huset siden det går jo ikke på et klikk dessverre. I litt over ett år nå bor vi i huset som har ikke normalt vanntilkobling. Har ikke penger for å fikse det, skal ikke ta mer lån opp... har vært på nav og spurt hva kan vi gjøre osv fikk bare beskjed at ingen kommer til å hjelpe oss så lenge huset står til salgs. Men huset må stå til salg siden det er krav til å få gjeldsordninga... vi kan ikke bare flytte ut herfra og leie et annet sted,siden vi har ikke nok penger til å betale husleie og samtidig nedbetale lån på huset som vi prøver å selge... er det normalt at det finnes ingen hjelp og håp til oss?

  5. Ruby Douglas

    • 1
      blogginnlegg
    • 1
      kommentar
    • 793
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    We all understand that writing the assignment can sure facilitate students to enhance their knowledge as well as writing ability. However much speaking it's impractical. Why would you risk missing a deadline or submitting below-average content once you've got skilled writers on your side? Rather than spending your valuable time on writing essay you'll pay it additional effetely by learning for you exams.

    But now we could see that there are number of online writing service available which makes students confused among them. When we hire any online service it is very important to choose the right one. If we make mistake in choosing the best then there is a great chance of scoring less in our assignments. So we should never take risk in this matter. So the best step is to go to reviewsofessaycompanies.com which will provide you the best assignment writing service reviews. So choose the right service and score well in your assignments. Meantime you can even concentrate more on your studies.

  6. pandamw's blog

    • 0
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 980
      visninger

    Ingen blogginnlegg ennå

  7. blogs_blog_10592

    • 1
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 890
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Gjest made4u
    Siste blogginnlegg

    Av Gjest made4u,

    I noen år har jeg ristet på hodet i vanntro og ledd av mine kamerater som har gått fra forstanden en etter en. Voksne karer som ikke har vært spesielt aktiv på gudene vet hvor mange år, plutselig så skal dem ha ny sykkel, nye alpintski, kajakk etc., og så har de satt seg overambesiøse mål om å legge i vei på en eller annen tur eller delta i et løp eller ritt etc.

    Glemmer ikke da broder'n kom og sa at han skulle sykle Bergen-Voss (sykkelritt), med hvilken sykkel skal du gjøre det spurte jeg. Han hadde bestilt seg sykkel sa han, en og en halv brutto månedslønn kostet den. Er du blitt sprø var min kommentar.

    Gud hvor artig jeg har hatt det med å mobbe dem med 40-års krisene deres hvor jeg selv har stått som en bauta, upåvirket av den galskapen mange av dem rundt meg har vandret inn i. Noen av dem har sågar tatt det ganske så seriøst også, men for all del de kommer da i bedre fysisk form.

    ---

    I sommer hadde jeg med meg en tidligere kollega og god venn til vestlandet hvor jeg kommer fra, en ukes ferie med spennende aktiviteter som fiske, fjellturer etc. En av dagene besøkte vi Trolltunga, i grunn en tur for pingler tenkte jeg, hva er vell 7-800 høydemeter og 22 kilometer (i underkant av 11 hver vei), junior-tur for en hardcore friluftsmann som meg som har besteget 1850 høydemeter på en dag fra havnivå til fjelltopp, dessuten er jeg jo en som har drevet idrett på høyt nivå.

    Så før turen så hadde jeg fortalt min 12 år yngre kamerat (jeg 44 år, han 32 år) at endelig så skulle han få bestige et norsk fjell, noe han ikke hadde gjort tidligere så jeg forbredte han på at han kunne få det litt tungt med å ta turen med meg. Jo da, han ville nok klare bragdene da han tross alt trener på treningsstudio seks dager i uken og går således på tredemølle hver dag - men sammen med meg som er hardbarket viking så skulle han som utlending ikke få oppleve annet enn å se ryggen min.

    Og slik ble det, i alle fall de første hundre meterne. Jeg la jo ut i et tempo så han måtte kjefte på meg og spørre om jeg var gått fra vettet på første pausepunkt. Men så dabbet jeg litt av for å si det slik, turen ble litt av en påminnelse om at det er sine mange år siden jeg var ung og sprek... Den så jeg ikke komme, men når den først kom så fikk jeg meg en overraskelse.

    Raskt gikk det ikke med meg når det røynet på, men ble heldigvis ikke passert av noen pensjonister og da jeg tok igjen en gruppe pensjonister så fant jeg det greit å holde deres tempo resten av dagen - og slik ble det jo (men var koselige pensjonister da). Men du verden, det var ikke slik det skulle bli...

    Så nå er jeg i gang jeg også, og selvfølgelig har jeg også vært og investert i utstyr på XXL-sport. Mest i fiskeutstyr da det har vært hoved-greia vår i sommer, vi har vært en gjeng på 3-9 stk som jevnlig har vært på fisketurer sammen. Men har da kjøpt fjellsko også selvfølgelig, og nå må jeg ha meg telt og annet utstyr også for neste sommer har jeg utfordret til ny og mye tyngre tur, og da skal jeg være i bedre fysisk stand enn hva jeg var på den turen...

    Så nyttårsforsettet mitt er i boks, mindre tid i sofaen foran TV-skjermen eller her på Kvinneguiden bl.a., nå skal jeg ut og jakte kondisjonen jeg også, jeg som ikke hadde sett for meg at den galskapen skulle nå meg. Så nå holder jeg kjeft overfor venner, er jo ikke mulig lenger og mobbe dem for noe som jeg selv er blitt en del av - men nå er det han som jeg var på tur med som har begynt å mobbe meg...

    Uff, jeg er blitt ett mobbeoffer...

  8. Carina Maria's Blogg

    • 2
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1586
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    jeg blir lei meg at så mange vender ryggen til therese johaug :( 

    hun fikk en sår på leppene på grunn av at hun var solbrent og spute legen som ga henne en krem om den stod på doping listen. legen sa nei. therese brukte ikke kremen for og bedre prestasjoner. hun brukte kremen for og få bukt med brann skaden på leppene. på doping kontroll oppgav hun at hun hadde brukt kremen. jeg mener hun ikke har jukset bevisst men vært uheldig og litt klønete. 

    det har kommet frem en litt i media men det gjør ikke saken bedre for folk kaster seg på hekse jakten av therese johaug og er ikke bedre enn media sin spekulasjon. folk lager seg konspira sjons teoirer som går på at therse johaug har vært dopet hele tiden. folk legger skylden på therese johaug at hun skulle ha sett advarselen på pakningen. hva hjelper det når det er legen sitt siste ord som gjelder.?

    olympiatopp utøvere er forpliktet til og høre på legen sine råd og legen har siste ordet står det i kontrakten dem underskriver. j

    jeg skjemmes over hvor stygt mange av det norske folk behandler og rakker ned på therese på grunn av uheldigheten hennes. hun er bra nok når hun får gull ja men når hun har brukt en krem som slo ut på doping testen da blir hun offer for dem som vil skyte og kaste stein. 

    jeg bryr meg ikke om en pakning eller eller ikke. saken er den at therse sa i fra om at hun hadde brukt kremen. 

    ja jeg er i mot doping men når det ikke er bevisst doping fra en utøver sin side. men når det ikke er bevisst prestasjons dop da vil jeg ikke sammenlinke det med og dope seg for og få bedre prestasjoner. 

    eg støtter therese for hun har ikke dopet seg bevisst.

    hun vil få sin straff men jeg håper av dypet av mitt hjertet at hun slår knock out på dem som har vendt henne ryggen. 

     

  9. blogs_blog_10587

    • 1
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1103
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Gjest CKT
    Siste blogginnlegg

    Av Gjest CKT,

    Kjekt og strikke kluter til gaver.😊

    20160909_194520.jpg

  10. blogs_blog_10577

    • 2
      blogginnlegg
    • 2
      kommentarer
    • 1090
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Gjest pingodingo
    Siste blogginnlegg

    Av Gjest pingodingo,

    Jeg vet ikke hva som har skjedd. Men de tre siste ukene - de har vært fantastiske, spesielt i forhold til dette med trøstespisingen.
    Jeg har faktisk ikke trøstespist en eneste gang. 


    Men jeg sliter med å ha en balansert tankegang rundt dette. Som f.eks. i dag har jeg spist pizza. Det har fått meg til å føle det som at hele dagen har vært bortkastet, med tanke på å være sunn. Så når jeg nå føler at hele dagen har gått på dunken, tenker jeg at jeg like så godt kan fortsette med å spise sjokolade, dytte i meg alt mulig rart. Men jeg skal ikke gjøre det. 

    Bruker enormt mye tid på tankegang, endring av mønster og stoppe mønstre. Disse ukene har som sagt gått fint, men jeg vet at det kommer tøffere tider. Det kommer til å bli vanskeligere. Og jeg skal ned så vanvittig mye. Så jeg må bare holde det gående.. 

    Har du vært i samme båt som meg? Og har du noen lure tips å komme med? Da blir jeg veldig takknemlig :)

  11. Madelen Bjørkløw

    Kristiansand123
    Siste blogginnlegg

    Da sitter jeg her og fantaserer om hva jeg skal blogge om .. 😊💕 Forslag ?

  12. Madelen Bjørkløw

    • 3
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1225
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Kristiansand123
    Siste blogginnlegg
  13. blogs_blog_10576

    • 3
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1240
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Gjest MafiaBoSS
    Siste blogginnlegg

    Av Gjest MafiaBoSS,

    I skogens ro.

    Kan man høre fuglene kvitrer.

    Kjenne lukten av naturen. Se og føle roen.

    Ingenting slår det og ferdes i naturen. 😊

     

    20160708_073708.jpg

  14. .....den jeg tenkte jeg skulle ha for første gang på lenge. Jeg syns jeg fortjente det og at det var på tide. Ingenting er som en sommerflørt, men fint vær og lette klær. Den med rødmende blikk og sommerfugler i magen. Den med sene netter sammen og lange romantiske turer. Den med blafrende hår og sommerkjole. Den...akkurat den skulle jeg ha....

     

    dsc_0269_2-1959353-7-1469723208342.jpg

     

    Den ble avlyst pga manglene initiativ. Ikke av andre men av meg selv. Jeg har hatt det for godt med meg selv. Jeg har vært for varm og for kald, ingen perfekt temperatur for en flørt. Sofan er god den, veldig god. Når dagen er over og kvelden kommer, da kryper jeg ned i sofan og den gir meg en klem. Snakk om latskap.

    Når det er sagt har jeg også vært veldig uenig med meg selv ang denne sommerflørten. Hvem liker jeg, hvordan ser de ut, hvor gamle er de og hvor skal jeg finne dem? Som dere ser er det utrolig mye jeg kan diskutere her og det er jo bare slitsomt. Så isteden for å ta stilling til noe som helst, har jeg som sagt avlyst hele greia.

    Tenker at jeg prøver igjen neste år. Når en har blitt så gammel som meg er det ikke lenge til neste sommer, hehe. Men da har jeg tenkt å forberede meg bedre. Jeg skal nemlig begynne i januar , da skal jeg begynne å diskutere med meg selv. Da har jeg og meg kanskje blitt enig til juni.

    Men for nå, denne sommeren.......har jeg og sofan det veldig bra!!

    Følg meg på lillsele.blogg

    #sommerflørt #avlyst

  15. Jeg  trenger seriøst en bruksanvisning om meg selv, hvorfor reagerer jeg som jeg gjør, noen ganger forstår jeg og andre ganger er jeg helt på bærtur.

     Noen ganger synes jeg selv at jeg er jo super fornuftig og alle må jo se hvilken fantastisk person jeg er, mens andre ganger forstår jeg ikke at noen gidder å være sammen med meg .

     Alle andre virker så smarte, så klare i sine meninger og det er alltid forberedt med sine fine kaker og perfekte klær . 

     Som små barns mor var alle de andre barna perfekte med rene klær rosa kinn og de perfekte lekene med de fine kakene og de velstelte leilighetene.  Bare at når jeg så meg selv så hadde mitt barn litt snørrete nese og sjokolade pålegg på haka og jeg hadde gulpeflekker nedover ryggen.  Min leilighet hadde store hybelkaninrotter og søpla skulle jo vært tatt ut i stad og vannet blomster burde jeg ha gjort hvis jeg hadde sett de døde blomstene til venstre i vinduskarmen.

     Hvor gikk jeg feil?   Fikk ikke jeg samme bruksanvisning som de andre eller var det noe jeg glemte å lese eller var det noe som dumme ufaglærte meg ikke forsto ?

     Kaker jeg baker blir alltid så flate at jeg må lage en til for å klare to etasjer og pusser jeg vinduene så blir det alltid en stripe eller en flekk midt i, og lager jeg mat og inviterer noen til middag så har jeg glemt servietter eller så burde jeg ha vasket duken og strøket den i går.

    jeg er til tider en meget mislykket person, jeg burde ha fjernet legghårene  og neglelakk var noe fra forrige århundre! 

    Men jeg har fått støpt og fikset stolper og gjerde og port, jeg har montert en lampe,  men glemte helt å støvsuge inne .

     Er jeg virkelig en kvinne eller har jeg kommet feil ?

  16. Thorsdottir

    • 1
      blogginnlegg
    • 1
      kommentar
    • 1137
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Thorsdottir
    Siste blogginnlegg

    Du fikk meg til å forandre meg fra en livsglad jente til en alvorstung dame. 17 år av mitt liv har jeg gitt deg. 17 lange pinefulle år. Jeg var ung og naiv, trodde du hadde mer livserfaring. Trodde du kunne mer enn meg. For slik fikk du meg til å føle meg. Jeg trodde jeg måtte lære av deg. At du var generøs som ville ta vare på stakkars lille meg. 17 år... jeg trodde jeg var den som var problemet til alt vondt i forholdet vårt. I 17 år trodde jeg at jeg provoserte frem sinnet ditt. At du var stresset, humørsyk, fortvilt, forbannet.....det var mi skyld, fordi jeg ikke var flink nok til å være en god kjæreste. Til og med når du gikk til fysisk angrep trodde jeg at det var min feil. I 17 år prøvde jeg å forandre meg. Gjorde alt slik du ville, men endte alltid med å ikke gjøre det bra nok. Nå har jeg våknet. Jeg er bra nok. Altfor god for deg. Du vet ikke hva du går glipp av. 

  17. Klovn utan scene

    • 1
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1098
      visninger

    Nylige blogginnlegg

  18. Need inspiration for life

    • 2
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1300
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    needinspiration
    Siste blogginnlegg

    Jeg møtte på faren til mine barn på fredag. Har etterdønninger av følelsesmessig faenskap etter å ha vært i hans nærhet. Det vil si, jeg føler meg deprimert igjen etter å ha sett han. Jeg som følte meg så bra etter bruddet. Det var så utrolig tøft å ha vært i rettsmøte og høre han lyve om alt! Han hadde ikke forandret seg i det hele tatt. Det er vondt for meg å tenke at han faktisk kan få litt samvær med barna. Etter å ha vært i det møte, så følte jeg meg så utslitt mentalt. Var totalt utmattet. Barna måtte på overnatting hos venner. Jeg orket ikke tanken på at de skulle se meg sørge. Jeg orket ikke å snakke. Var bare så utslitt. Det var bare for jævlig.

    I dag er jo mandag, jeg kjenner liksom ingen glede over meg selv. Det bekymrer meg at BF skal få mulighet til å se barna igjen. Det er kritisk.

    Hvordan skal jeg komme tilbake til det positive tankegangen jeg hadde?

     

  19. Glagubben

    glagubben
    Siste blogginnlegg

    Da har fruen dratt på jobb tur og jeg har huset for meg selv :) 

    Lurer på hva djevelskap jeg kan finne på :) 

     Sjekk ut bloggen min Glagubben. Her får dere svaret

  20. Enkel

    • 1
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1266
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    hauck
    Siste blogginnlegg

    Ja, da var offline o´clock prosjektet over for min del.. På tide med en liten oppsummering.

    Jeg kan si det sånn at to ganger så “glemte” jeg meg. Den ene gangen var det antagelig fordi jeg hadde drukket et par glass vin i Frankrike og ikke husket helt på tiden. (Jeg savnet barna sånn og ville inn på mobilen for å se på noen bilder av de..) Plutselig sa kjæresten min: “Hedda, det der har du ikke lov til!” Jeg skvatt til og la bort mobilen med en gang.. ;) Den andre gangen måtte jeg inn på mobilen for å bestille en Uber vi trengte for å komme oss hjem for kvelden.

    Uten om disse to gangene har jeg ikke vært logget på noen skjermer etter kl 22.00 og det har vært HELT FANTASTISK! Jeg har sovnet sinnsykt mye raskere på kveldene og både søvnen og drømmene har vært bedre! Jeg har også lagt mobilen mer bort på dagtid, da dette faktisk ble en skikkelig reality-sjekk for meg. Jeg har prioritert å være tilstede for barna, kjæresten min og de andre rundt meg og jeg må si at jeg tror alle har merket en positiv effekt av dette! Jeg sa faktisk til kjæresten min i går at jeg savnet #offlineo´clock, så derfor har jeg planer om å fortsette med det, selv om kampanjeperioden er over!

    Takk til If skadeforsikring som gjorde meg bevisst på hvor altoppslukende mobilen er, og hvor mye bedre livet faktisk blir ved at man til stadighet logger seg av og heller er tilstedet i de situasjonene man befinner seg i! Dette var noe jeg lærte masse av og vil fortette med! <3

    Som min kjole? Du finner det på http://www.missydress.ch/abendkleider

    Etui-Kleid.jpg

  21. FlyBabe's Blog

    • 1
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 26963
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    FlyBabe
    Siste blogginnlegg

    Jeg føler jeg har fått et nytt liv de siste årene. Å møte mannen i sitt liv, få orden på følelsene og tankene. Og så skjer det plutselig noe som gjør at man likevel ikke har det så bra. Jeg har aldri tenkt at livet er en dans på roser, men det var veldig deilig at ting endelig ordna seg. Da er det litt kjipt å kræsje igjen. Prøverør er noe jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. Jeg hadde ingen aning om hva det gikk ut på. Og nå er det 5 uker til min første samtale med legen. Det positive med det hele er at jeg har fått et spark bak til å gå ned i vekt. -20 kg har det blitt. Og mer skal det bli.

  22. Jeg gikk bare i boden en tur

    • 0
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1701
      visninger

    Ingen blogginnlegg ennå

  23. Line84

    • 0
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1547
      visninger

    Ingen blogginnlegg ennå

    • 2
      blogginnlegg
    • 0
      kommentarer
    • 1685
      visninger

    Nylige blogginnlegg

    Da var det første søndag i advent! 

    Jeg har nå vært hjemme i to dager etter å ha blitt operert for gallestein. Så nå går jeg rundt med sterke luftsmerter i skuldrene, oppblåst mage og en gange som minner om at jeg nesten skulle hatt gåstol. 

    Har forresten lagt inn ett nytt innlegg på bloggen - Vil du se på gallesteinene mine? . Ta gjerne en titt! 

    Ha en fantastisk søndag! 

Artikler fra forsiden