Gå til innhold

Post mortem-fotografier


Stueloff

Anbefalte innlegg

Gjest Bobler

Takk for denne tråden, Stueloff. Fantastisk interessant tema syntes jeg, og det får meg til å tenke litt.

Syntes at mange av bildene er veldig fine. På en annerledes måte.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Thalassos

Jeg har alltid vært ganske redd for døden og døde mennesker generelt, men nå er alt annerledes. Mistet min aller, aller beste venn igår, og jeg satt hos henne hele natten og hold henne i hånden. Jeg visste hun kom til å dø, og jeg var sikker på at jeg kom til å freake ut, men det gikk overraskende bra. Idag har jeg sittet mye på KG for å koble av litt, og kom plutselig over denne tråden. TS: Du aner ikke hvor glad jeg er for det!

Jeg er helt facinert, og har blitt helt oppslukt. Visste om dette "fenomentet" fra før, men har aldri tenkt noe særlig over det, annet enn at det kanskje har vært litt ekkelt. Nå syns jeg bare det er utrolig vakkert og veldig riktig.

Noen av bildene er selvfølgelig mindre heldige enn andre, men det at disse bildene kanskje er det eneste de hadde igjen av minner, er utrolig vakkert. Jeg lever også i den tro at sjelen forlater kroppen, og at man derfor ikke merket at man blir herjet med.

Nei, jeg ser virkelig ingenting stygt eller ekkelt i dette, kun bilder fylt av respekt, en ærefull måte å hedre de døde på.

Forstår at det er rart, ekkelt og spesielt for mange, men jeg syns ikke det i det hele tatt. Dette er noe jeg kommer til å lese MASSE om fremover. Og Noir: Du er full av kunnskap, og jeg takker deg for alt du deler. Opprett gjerne en egen tråd om dette med massemasse info om du vil og orker.

(Beklager rotete innlegg, er sliten i hodet)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Chloe-

Jeg har alltid vært ganske redd for døden og døde mennesker generelt, men nå er alt annerledes. Mistet min aller, aller beste venn igår, og jeg satt hos henne hele natten og hold henne i hånden. Jeg visste hun kom til å dø, og jeg var sikker på at jeg kom til å freake ut, men det gikk overraskende bra. Idag har jeg sittet mye på KG for å koble av litt, og kom plutselig over denne tråden. TS: Du aner ikke hvor glad jeg er for det!

Jeg er helt facinert, og har blitt helt oppslukt. Visste om dette "fenomentet" fra før, men har aldri tenkt noe særlig over det, annet enn at det kanskje har vært litt ekkelt. Nå syns jeg bare det er utrolig vakkert og veldig riktig.

Noen av bildene er selvfølgelig mindre heldige enn andre, men det at disse bildene kanskje er det eneste de hadde igjen av minner, er utrolig vakkert. Jeg lever også i den tro at sjelen forlater kroppen, og at man derfor ikke merket at man blir herjet med.

Nei, jeg ser virkelig ingenting stygt eller ekkelt i dette, kun bilder fylt av respekt, en ærefull måte å hedre de døde på.

Forstår at det er rart, ekkelt og spesielt for mange, men jeg syns ikke det i det hele tatt. Dette er noe jeg kommer til å lese MASSE om fremover. Og Noir: Du er full av kunnskap, og jeg takker deg for alt du deler. Opprett gjerne en egen tråd om dette med massemasse info om du vil og orker.

(Beklager rotete innlegg, er sliten i hodet)

Ville bare gi deg en virtuell klem.

Og Noir har forresten en blogg med mye interessant lesing. :)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Adele

Jeg har alltid vært ganske redd for døden og døde mennesker generelt, men nå er alt annerledes. Mistet min aller, aller beste venn igår, og jeg satt hos henne hele natten og hold henne i hånden. Jeg visste hun kom til å dø, og jeg var sikker på at jeg kom til å freake ut, men det gikk overraskende bra. Idag har jeg sittet mye på KG for å koble av litt, og kom plutselig over denne tråden. TS: Du aner ikke hvor glad jeg er for det!

Jeg er helt facinert, og har blitt helt oppslukt. Visste om dette "fenomentet" fra før, men har aldri tenkt noe særlig over det, annet enn at det kanskje har vært litt ekkelt. Nå syns jeg bare det er utrolig vakkert og veldig riktig.

Noen av bildene er selvfølgelig mindre heldige enn andre, men det at disse bildene kanskje er det eneste de hadde igjen av minner, er utrolig vakkert. Jeg lever også i den tro at sjelen forlater kroppen, og at man derfor ikke merket at man blir herjet med.

Nei, jeg ser virkelig ingenting stygt eller ekkelt i dette, kun bilder fylt av respekt, en ærefull måte å hedre de døde på.

Forstår at det er rart, ekkelt og spesielt for mange, men jeg syns ikke det i det hele tatt. Dette er noe jeg kommer til å lese MASSE om fremover. Og Noir: Du er full av kunnskap, og jeg takker deg for alt du deler. Opprett gjerne en egen tråd om dette med massemasse info om du vil og orker.

(Beklager rotete innlegg, er sliten i hodet)

En stor cyberklem fra meg til deg.. Kondolerer!

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest ols1

Jeg har alltid vært ganske redd for døden og døde mennesker generelt, men nå er alt annerledes. Mistet min aller, aller beste venn igår, og jeg satt hos henne hele natten og hold henne i hånden. Jeg visste hun kom til å dø, og jeg var sikker på at jeg kom til å freake ut, men det gikk overraskende bra. Idag har jeg sittet mye på KG for å koble av litt, og kom plutselig over denne tråden. TS: Du aner ikke hvor glad jeg er for det!

Jeg er helt facinert, og har blitt helt oppslukt. Visste om dette "fenomentet" fra før, men har aldri tenkt noe særlig over det, annet enn at det kanskje har vært litt ekkelt. Nå syns jeg bare det er utrolig vakkert og veldig riktig.

Noen av bildene er selvfølgelig mindre heldige enn andre, men det at disse bildene kanskje er det eneste de hadde igjen av minner, er utrolig vakkert. Jeg lever også i den tro at sjelen forlater kroppen, og at man derfor ikke merket at man blir herjet med.

Nei, jeg ser virkelig ingenting stygt eller ekkelt i dette, kun bilder fylt av respekt, en ærefull måte å hedre de døde på.

Forstår at det er rart, ekkelt og spesielt for mange, men jeg syns ikke det i det hele tatt. Dette er noe jeg kommer til å lese MASSE om fremover. Og Noir: Du er full av kunnskap, og jeg takker deg for alt du deler. Opprett gjerne en egen tråd om dette med massemasse info om du vil og orker.

(Beklager rotete innlegg, er sliten i hodet)

Kondolerer, Adegami. :hug:

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Stueloff

Jeg har alltid vært ganske redd for døden og døde mennesker generelt, men nå er alt annerledes. Mistet min aller, aller beste venn igår, og jeg satt hos henne hele natten og hold henne i hånden. Jeg visste hun kom til å dø, og jeg var sikker på at jeg kom til å freake ut, men det gikk overraskende bra. Idag har jeg sittet mye på KG for å koble av litt, og kom plutselig over denne tråden. TS: Du aner ikke hvor glad jeg er for det!

Jeg er helt facinert, og har blitt helt oppslukt. Visste om dette "fenomentet" fra før, men har aldri tenkt noe særlig over det, annet enn at det kanskje har vært litt ekkelt. Nå syns jeg bare det er utrolig vakkert og veldig riktig.

Noen av bildene er selvfølgelig mindre heldige enn andre, men det at disse bildene kanskje er det eneste de hadde igjen av minner, er utrolig vakkert. Jeg lever også i den tro at sjelen forlater kroppen, og at man derfor ikke merket at man blir herjet med.

Nei, jeg ser virkelig ingenting stygt eller ekkelt i dette, kun bilder fylt av respekt, en ærefull måte å hedre de døde på.

Forstår at det er rart, ekkelt og spesielt for mange, men jeg syns ikke det i det hele tatt. Dette er noe jeg kommer til å lese MASSE om fremover. Og Noir: Du er full av kunnskap, og jeg takker deg for alt du deler. Opprett gjerne en egen tråd om dette med massemasse info om du vil og orker.

(Beklager rotete innlegg, er sliten i hodet)

Glad jeg kunne hjelpe :hug:

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Chloe-

Satt å så på post mortem fotografier i går kveld. Våknet på natten for å gå på do. Satte lyset på halvdimmet.

Reiste meg sakte fra do fordi jeg var trøtt og OOUUÆÆH! Jeg så ut som en død person i speilet. Sykt skummelt!

Fikk ikke sove igjen... :sjenert:

Endret av Chloe-
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har litt vanskelig for å tro at de personene som står eller sitter på disse bildene, er døde mennesker. Jeg har sett flere døde mennesker på ordentlig, og vet de får et veldig annerledes, tomt og fremmed uttrykk i ansiktet. På enkelte av bildene der de ligger i kisten, kan jeg se at de har dette fremmede og innsunkne uttrykket, så de bildene er vel reelle nok. Det er sjelden vanskelig å se at en person er død, da kroppen og utseendet blir som et tomt skall, fullstendig uten liv. Det er liksom ingen tvil. Dessuten blir døde fort stive, så hvordan klarte de da å sette de opp i alle mulige posisjoner? På mange av disse bildene som er lagt ut, så er det nærmest umulig å se at de er døde, noe jeg ikke tror de er heller. De er for uttrykksfulle, og ser litt for levende ut i mine øyne.

Anonym poster: 3c67fd613969a214061a7c41e30f951d

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Capricorn

Jeg har litt vanskelig for å tro at de personene som står eller sitter på disse bildene, er døde mennesker. Jeg har sett flere døde mennesker på ordentlig, og vet de får et veldig annerledes, tomt og fremmed uttrykk i ansiktet. På enkelte av bildene der de ligger i kisten, kan jeg se at de har dette fremmede og innsunkne uttrykket, så de bildene er vel reelle nok. Det er sjelden vanskelig å se at en person er død, da kroppen og utseendet blir som et tomt skall, fullstendig uten liv. Det er liksom ingen tvil. Dessuten blir døde fort stive, så hvordan klarte de da å sette de opp i alle mulige posisjoner? På mange av disse bildene som er lagt ut, så er det nærmest umulig å se at de er døde, noe jeg ikke tror de er heller. De er for uttrykksfulle, og ser litt for levende ut i mine øyne.

Anonym poster: 3c67fd613969a214061a7c41e30f951d

Dødstivheten går jo over da.

Jeg er ikke i tvil om at flere på bildene er døde.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Vulpes

Satt å så på post mortem fotografier i går kveld. Våknet på natten for å gå på do. Satte lyset på halvdimmet.

Reiste meg sakte fra do fordi jeg var trøtt og OOUUÆÆH! Jeg så ut som en død person i speilet. Sykt skummelt!

Fikk ikke sove igjen... :sjenert:

Også glemte du å ta bilde?

:danse:

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yellow Taxi

Jeg har litt vanskelig for å tro at de personene som står eller sitter på disse bildene, er døde mennesker. Jeg har sett flere døde mennesker på ordentlig, og vet de får et veldig annerledes, tomt og fremmed uttrykk i ansiktet. På enkelte av bildene der de ligger i kisten, kan jeg se at de har dette fremmede og innsunkne uttrykket, så de bildene er vel reelle nok. Det er sjelden vanskelig å se at en person er død, da kroppen og utseendet blir som et tomt skall, fullstendig uten liv. Det er liksom ingen tvil. Dessuten blir døde fort stive, så hvordan klarte de da å sette de opp i alle mulige posisjoner? På mange av disse bildene som er lagt ut, så er det nærmest umulig å se at de er døde, noe jeg ikke tror de er heller. De er for uttrykksfulle, og ser litt for levende ut i mine øyne.

Anonym poster: 3c67fd613969a214061a7c41e30f951d

Nei, de står sikkert med ryggen festet i et stativ og påmaldte øyne fordi det var fotografens kunstneriske utrykk :fnise:

Altså de har jo ikke plukket de døde unga opp fra grøftekanten, slengt dem i en stol og knippset et bilde. I utlandet hvor det er litt mer tradisjon for åpen kiste ved begravelser enn det er her i landet er det imponerende hvor levende de kan få selv folk som har vært i bilulykker og lignende til å se ut. De bokstavelig talt, skrur, teiper og sparkler før de maler, sminker og tegner.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Nei, de står sikkert med ryggen festet i et stativ og påmaldte øyne fordi det var fotografens kunstneriske utrykk :fnise:

Altså de har jo ikke plukket de døde unga opp fra grøftekanten, slengt dem i en stol og knippset et bilde. I utlandet hvor det er litt mer tradisjon for åpen kiste ved begravelser enn det er her i landet er det imponerende hvor levende de kan få selv folk som har vært i bilulykker og lignende til å se ut. De bokstavelig talt, skrur, teiper og sparkler før de maler, sminker og tegner.

Jeg skjønner at det ligger en del arbeid bak når de døde er stelt og pyntet. Men likevel har de alltid dette tomme og innsunkne utrykket i ansiktet. Det er kun en kropp, et skall uten innhold. Og denne tomheten har de ikke på mange av disse bildene. Ja, det kan jo være som du sier, at de har påmalte øyne osv. Mulig at bildene er av døde mennesker da, men i såfall må de ha fikset og trikset mye med bildene. :P

Anonym poster: 3c67fd613969a214061a7c41e30f951d

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Også glemte du å ta bilde?

:danse:

Hun hadde vel ikke gjort klart stativ da :)

Anonym poster: abc5b10a5f0ac57de6c349bf5b04b4d4

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest blah blah

Jeg så deler av et program på TV at de noen ganger satte inn kunstige øyer for at de skulle se mer levende ut.

Noen som har noe informasjon rundt dette?

Endret av blah blah
Lenke til innlegg
Del på andre sider
kissa85

slenger meg på å følge her jeg, selvom den har vært stille en stund..

Syns dette er kjempe intressant og har brukt mange timer på å kikke rundt på nettet selv..

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Noir

Jeg har alltid vært ganske redd for døden og døde mennesker generelt, men nå er alt annerledes. Mistet min aller, aller beste venn igår, og jeg satt hos henne hele natten og hold henne i hånden. Jeg visste hun kom til å dø, og jeg var sikker på at jeg kom til å freake ut, men det gikk overraskende bra. Idag har jeg sittet mye på KG for å koble av litt, og kom plutselig over denne tråden. TS: Du aner ikke hvor glad jeg er for det!

Jeg er helt facinert, og har blitt helt oppslukt. Visste om dette "fenomentet" fra før, men har aldri tenkt noe særlig over det, annet enn at det kanskje har vært litt ekkelt. Nå syns jeg bare det er utrolig vakkert og veldig riktig.

Noen av bildene er selvfølgelig mindre heldige enn andre, men det at disse bildene kanskje er det eneste de hadde igjen av minner, er utrolig vakkert. Jeg lever også i den tro at sjelen forlater kroppen, og at man derfor ikke merket at man blir herjet med.

Nei, jeg ser virkelig ingenting stygt eller ekkelt i dette, kun bilder fylt av respekt, en ærefull måte å hedre de døde på.

Forstår at det er rart, ekkelt og spesielt for mange, men jeg syns ikke det i det hele tatt. Dette er noe jeg kommer til å lese MASSE om fremover. Og Noir: Du er full av kunnskap, og jeg takker deg for alt du deler. Opprett gjerne en egen tråd om dette med massemasse info om du vil og orker.

(Beklager rotete innlegg, er sliten i hodet)

Klem!

Glad for at dette kunne hjelpe, så trist:-(

(Jeg har skrevet litt rariteter under dagbøker, men ikke innenfor akkurat samme tema...)

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Noir

Tenkte jeg kunne dele denne her, fant forordet til Sleeping Beauty II av Stanley Burns (de som titter innom Thanatos har sikkert sett at de nevner Sleeping Beauty iblant).

"Death came quickly in the nineteenth century. Some diseases could wipe out all of one’s children within a day. Adults, too, were susceptible. Cholera epidemics, for example, were swift, savage killers. Curiously, however, except for children who died from dehydration or from viruses that left conspicuous skin rashes, or adults who succumbed to cancer or extreme old age, the dead would often appear to be quite healthy.

Ironically, because of modern methods for sustaining life, contemporary corpses don’t look nearly as robust as the remains of their ancestors. Today, we bring people back from death with defibrillators and other technological marvels. We keep patients alive until they waste away or until we shut off the monitors and pull the tubes. As a general result, when people die today, they really look dead: shrunken, dehydrated, debilitated.

We enlist specialists to beautify the body, but as a society, we no longer live with personal death and dying as part of our everyday lives. Dealing with death has been left to the professionals, from physicians to hospice caretakers to morticians. Our control of killer epidemics and our ability to treat disease makes us unaccustomed to living with and seeing death close up – until the spread of AIDS and, with it, the spectacle of young people deteriorating and dying right in front of their families.

When someone dies today, the first thing we do – whether in a hospital, mortuary or movie – is close the eyes. In contemporary photographs of the dead, the dead do not stare back. Because of this convention, we sometimes fail to realize that nineteenth-century postmortem photographs depict the dead. In the past, families could request that a subject’s eyes be open or closed. In postmortem photographs of many children who were never photographed while they were alive, the eyes were left open to provide a semblance of life. This melancholy ruse was sometimes embellished by a tableau that made the child appear to either be engaged in some activity, or consciously posing. In other cases, two photographs would be taken: one with eyes open, one with eyes closed.

Postmortem photographs, taken mainly for middle and working class families, were an unquestioned aspect of everyday life. They were accompanied by no written explanations. They were taken with the same lack of self-consciousness with which today’s photographer might document a party or a prom.

That’s why the Whittaker ad is so unusual – and so important.

In many historical studies there often appears an extraordinary artifact, a Rosetta Stone, that offers future historians a contemporary account and understanding. The Rosetta Stone of my investigation came from the Catskill Mountain town of Liberty, N.Y. There, 140 years ago, photographer R. B. Whittaker prepared an advertising card that declared his aims and offered his options for childhood postmortem photographs. Headlined “Fast Asleep or Wide Awake,” the ad shows two Whittaker photographs of the same dead child, one with eyes open, one with eyes closed. Now, almost a century and a half later, the photographs give us a better understanding of the options then available. Many written accounts of how to photograph the dead, with eyes open or closed, were published in professional photographic journals, but Mr. Whittaker’s advertisement was one of the few to share the subject with the general public. He took pride in his ability to portray dead children in whatever state their parents preferred, “fast asleep or wide awake.”

In most postmortem photographs of adults, the eyes are closed, mute testimony to the family’s acceptance of death. Other photographs, though, in which the eyes remain open, can seem even sadder because they attempt to keep death at bay, to deny the undeniable. They reveal heartbreaking pain as families fight to keep the dead alive with one final image."

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Stueloff

Flott innlegg Noir! Takk! Og jeg må si signaturen din også er veldig relevant til temaet. Noe å tenke over.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...