Selvbestemt abort for menn

[Flanør]

Dere tar høyde for at det finnes mange ondskapsfulle og jævlige kvinner i disse resonnementene deres, men aldri at det finnes menn som kunne funnet på og si at de ble lurt for å slippe unna barnebidrag.

Jeg vil faktisk hevde, uten at det er kjønnsbetinget, at andelen spermstjelende mennesker er vesentlig lavere enn andelen mennesker som gitt valget å betale flere tusen i året for et barn de ikke ønsker å ha noe med å gjøre hadde valgt å ikke gjøre det.

Jeg snakker som sagt ikke om idioter som prøver å rømme ansvaret sitt etter at de driter seg ut på ONS, eller om spermstjelende kvinner. Selvsagt tar jeg høyde for at det finnes menn slik du beskriver. Grunnen til at jeg ikke snakker om dem er utelukkende fordi jeg er ute etter å avklare det moralske (vi kjenner det juridiske) ansvaret menn har til å forsørge et barn som beviselig (eller høyst sannsynlig) er blitt lurt på dem av mora. Vanskeligheten her er selvsagt hvordan du skal bevise det eller sannsynliggjøre det. Men selv om det er vanskelig å føre evidens for bedrag forhindrer ikke det at det er urimelig å la mannen svi for å ha blitt lurt. Det er ikke rett.

[Gjest .-L-.]

Dere tar høyde for at det finnes mange ondskapsfulle og jævlige kvinner i disse resonnementene deres, men aldri at det finnes menn som kunne funnet på og si at de ble lurt for å slippe unna barnebidrag.

Det hadde vært problemet med en slik regel. At mange faktisk hadde prøvd å komme seg unna med å betale ved å påstå at de ikke ønsket barnet, dersom de finner på å ombestemme seg. At en slik regel er gjennomførbar er nok lite sannsynlig, men det er fredemes urettferdig at vi ikke har noe vi skulle sagt.

Jeg vil faktisk hevde, uten at det er kjønnsbetinget, at andelen spermstjelende mennesker er vesentlig lavere enn andelen mennesker som gitt valget å betale flere tusen i året for et barn de ikke ønsker å ha noe med å gjøre hadde valgt å ikke gjøre det.

Dette med å stjele sperm er vel ikke den mest realistiske problemstillingen. Jeg tenker mest på saker der man faktisk bruker prevenasjon, men at man fremdeles blir gravid. Da er det jævlig surt å ikke kunne fraskrive seg det økonomiske ansvaret.

Endret 20. juli 2012 av .-L-.

[waco]

Er det noen som gir faen her så er det dere kvinner. Hvorfor vil dere ikke at fars underskrift skal være med dersom mor ønsker abort? - Årsaken er jo at dere gir faen selvfølgelig.

Hvorfor mener dere at menn skal være pliktig og betale barnebidrag for unger han ikke ønsker, når dere samtidig mener at kvinner når som helst skal kunne slippe bidragsplikten og forsørgeransvaret?

Og hvorfor mener dere at det er en "naturrett" at kvinner kan ta selvbestemt abort når dere vet at det er et politisk spørsmål?

Hvorfor er dere enige i at menn ikke skal ha noe og si når det kommer til forsørgeransvar, fødsel og aborter?

[Gjest Maria_Marihøne]

Spør du meg, så er det dere som ikke vil ta konsekvensene av at dere velger å få et barn, når en egentlig ikke har økonomi til det.

Hva har mors økonomi med saken å gjøre? Selv om mor kan forsørge barnet på egenhånd, er far likevel pliktig til å betale.

[Gjest Minde09]

Det er utrolig at et uskyldig barn, uansett måten den ble unnfanget på, blir sett på som straff.

Straff for hva, egentlig?

Det er ikke barnet som sluntret unna med prevansjon. Det var det mor/far eller begge som gjorde.

[Gjest imli]

Eg trur me berre får glede oss til den dagen det kjem p-piller for menn, så kan alle verte fornøgde (bortsett frå spermstjelande kvinnfolk ).

[Gjest .-L-.]

For det første er det også et barn her som må ta konsekvensene.

For det andre så hadde dette kastet flere alenemødre under fattigdomsgrensen, men jeg begynner å skjønne at dere gir faen i både kvinner og barn så lenge Mannen har det bra.

Vi gir ikke faen. Jeg synes bare det er urettferdig at jeg ikke har noe jeg skulle sagt, og at dersom jeg hadde kommet oppi en slik situasjon, så hadde jeg vært totalt maktesløs.

Endret 20. juli 2012 av .-L-.

[Flanør]

Men herrefred. Kvifor tyder det at fedre har bidragsplikt, at vi kvinner ynskjer menn som ikkje stolar på oss? Ja, me ynskjer menn som stolar på oss. Fordi me faktisk er til å stole på, dei aller fleste av oss. Menn som er så mistenksomme av natur, er ikkje noko for meg i alle fall.

Du reduserar dette til ein diskusjon om straff/hevn over mor, men dette handlar ikkje om korkje mor eller far, det handlar om ungen, og ungens rettar går over fars. Ferdig.

Nei, det er ikke ferdig. Ikke når mannen er blitt lurt til et farskap. Har du forresten kognitive problemer med å forstå rekkevidden av det dere sier her? Selvsagt kan ikke menn stole på noen kvinne, ikke engang kona si gjennom mange år, fordi jeg ikke har noe form for sikkerhetsnett skulle hun finne på å lure meg. Jeg får ikke rede på om hun faktisk har lurt meg, eller om det var et uhell, og selv om hun skulle innrømme å ha lurt meg vil jeg likevel måtte betale prisen for å uskyldig ha blitt lurt. Jeg er mao. rettighetsløs i det øyeblikk jeg stoler på henne. Den prisen er for stor.

[Gjest Cuntzilla]

For det tredje: er det slik dere kvinner vil ha det, at mennene dere er gift med ikke kan stole på dere? Det er jo det dere sier her, at hvis vi ikke vil ha barn må vi avstå fra å ha sex, eller ha på oss kondom. Vil dere ha et forhold hvor vi hele tiden har denne nagende mistanken om at dere kan og er tilbøyelig til å lure oss?

Nå har dette dumme "argumentet" dukket opp nok ganger til at jeg må beære tullet med et svar.

Skjønner du ikke at den du er sammen med, uansett kjønn, alltid vil ha muligheten til å skikkelig rævkjøre deg på en eller annen måte? At alle personer i alle forhold faktisk velger å ha tillit til et menneske som - om de ville - kunne tømt bankkontoen din, drept deg mens du sov eller pisset i skoene dine?

At man skal ha en nagende mistanke til en kvinne hele forholdet fordi hun har evnen til å bli gravid er som om jeg skulle hatt en nagende mistanke til enhver mann jeg er sammen med basert på det faktum at han kan slå meg ihjel når han vil.

[Gjest .-L-.]

Hva har mors økonomi med saken å gjøre? Selv om mor kan forsørge barnet på egenhånd, er far likevel pliktig til å betale.

Fordi noen argumenterer for at dere trenger det dersom dere skal ha det bra som alenemødre.

[Gjest Maria_Marihøne]

Hvis det virkelig er slik at dere mener at fars rettigheter skal gå foran barnets, så melder jeg meg ut av hele diskusjonen. Det blir rett og slett for dumt.

[Gjest imli]

Nei, det er ikke ferdig. Ikke når mannen er blitt lurt til et farskap. Har du forresten kognitive problemer med å forstå rekkevidden av det dere sier her? Selvsagt kan ikke menn stole på noen kvinne, ikke engang kona si gjennom mange år, fordi jeg ikke har noe form for sikkerhetsnett skulle hun finne på å lure meg. Jeg får ikke rede på om hun faktisk har lurt meg, eller om det var et uhell, og selv om hun skulle innrømme å ha lurt meg vil jeg likevel måtte betale prisen for å uskyldig ha blitt lurt. Jeg er mao. rettighetsløs i det øyeblikk jeg stoler på henne. Den prisen er for stor.

Då får du nesten la ver å ha kjærast/sex.

Som Cuntzilla skriv - du kan i teorien ikkje stole på nokon. Kven som helst - ven, kjærast, familiemedlem - kan når som helst lure deg/svindle deg/skade deg/spre rykter om deg osv. Sånn er livet. Viss du må kunne stole 100% på folk for å orke å ha eit forhold til andre, må du nesten leva som einebuar eller noko.

[Flanør]

Nå har dette dumme "argumentet" dukket opp nok ganger til at jeg må beære tullet med et svar.

Skjønner du ikke at den du er sammen med, uansett kjønn, alltid vil ha muligheten til å skikkelig rævkjøre deg på en eller annen måte? At alle personer i alle forhold faktisk velger å ha tillit til et menneske som - om de ville - kunne tømt bankkontoen din, drept deg mens du sov eller pisset i skoene dine?

At man skal ha en nagende mistanke til en kvinne hele forholdet fordi hun har evnen til å bli gravid er som om jeg skulle hatt en nagende mistanke til enhver mann jeg er sammen med basert på det faktum at han kan slå meg ihjel når han vil.

Dette blir for dumt. Selvfølgelig må alle kunne utvise et minimum av tillit til sine medmennesker tross at vi vet at livet er skjørt. Hvorfor? Fordi visse risiki ikke kan velges bort, altså må vi godta dem og samtidig ha tillit nok til at det går bra likevel.

Andre risikomomenter kan derimot velges bort. Jeg kan velge bort å stole på kona i akkurat denne saken, fordi omkostningene er for store til at de er akseptable. Det er ikke slik jeg synes det burde ha vært. Det burde ha vært slik at vi hadde kunnet stole på hverandre helt og fullt i denne saken. Men det kan jeg ikke. Det er smertefullt å leve med denne lille usikkerheten, at hun kan lure meg når som helst og jeg har ingen rettigheter om hun gjør det og innrømmer det.

Men jeg må likevel godta andre risiki uten å syte over det.

[Aricia]

Nå har dette dumme "argumentet" dukket opp nok ganger til at jeg må beære tullet med et svar.

Skjønner du ikke at den du er sammen med, uansett kjønn, alltid vil ha muligheten til å skikkelig rævkjøre deg på en eller annen måte? At alle personer i alle forhold faktisk velger å ha tillit til et menneske som - om de ville - kunne tømt bankkontoen din, drept deg mens du sov eller pisset i skoene dine?

At man skal ha en nagende mistanke til en kvinne hele forholdet fordi hun har evnen til å bli gravid er som om jeg skulle hatt en nagende mistanke til enhver mann jeg er sammen med basert på det faktum at han kan slå meg ihjel når han vil.

Amen!

Inspirert av tidligere KG-diskusjoner jeg har vært innom (og endeløse jeg har lidd meg gjennom som leser) foreslår jeg å betegne det beskrevne fenomenet som Steinar-traumet.

Dvs tillit er og blir det motsatte av visshet og garantier.

[Gjest .-L-.]

Hvis det virkelig er slik at dere mener at fars rettigheter skal gå foran barnets, så melder jeg meg ut av hele diskusjonen. Det blir rett og slett for dumt.

Det blir jo bare helt tullette å skrive. Dere har jo en rettighet om å ta abort. Hvis det ikke er en rettighet som mor har, som kommer foran et fosters/barns rettigheter så vet ikke jeg.

Det er vel helt ok? At mors rettigheter skal komme foran, men far har ingenting han skulle sagt...

Jeg synes forsåvidt det er greit at dere får bestemme selv, siden det er dere som skal føde barnet og det er deres kropp og helse det er snakk om. Hvorfor skal ikke vi ha noe å si når det kommer til å bestemme vi vil bidra eller ikke. er det riktig at vi skal være totalt maktesløse, å bli tvingt til å gjøre noe vi ikke vil.

Endret 20. juli 2012 av .-L-.

[Gjest imli]

Stakkars kona di, Flanør. Må vera vanskeleg for ho å leva med ein mann som ikkje har tillit til ho.

[Gjest Cuntzilla]

Det hadde vært problemet med en slik regel. At mange faktisk hadde prøvd å komme seg unna med å betale ved å påstå at de ikke ønsket barnet, dersom de finner på å ombestemme seg. At en slik regel er gjennomførbar er nok lite sannsynlig, men det er fredemes urettferdig at vi ikke har noe vi skulle sagt.

Det er jo også det jeg har sagt, at jeg hadde hatt sympati for en mann som ble lurt trill rundt av sin kjæreste, men at det er fullstendig urealistisk å gjøre barnebidrag valgfritt/kjøre rettsaker på hvem sin feil det var at hun ble gravid.

Hadde jeg vært mann hadde jeg nok gått til sak dersom en dame hadde gitt meg viagra og sovepiller da! Hadde blitt en voldtektsanmeldelse, men om man kan slippe unna barnebidrag er et annet spørsmål.. dere som mener dette er så vanlig kan jo kanskje bla opp noen resultater fra alle disse rettssakene som må ha oppstått?

[Gjest Maria_Marihøne]

Det blir jo bare helt tullette å skrive. Dere har jo en rettighet om å ta abort. Hvis det ikke er en rettighet som mor har, som kommer foran et fosters/barns rettigheter så vet ikke jeg.

Jeg synes forsåvidt det er greit, siden det er dere som skal føde barnet så burde dere få bestemme om dere vil få det eller ikke, men vi burde jo være totalt maktesløse heller..

Hvis du ikke skjønner at det er forskjell på et maks 12 uker gammelt foster og en sprell levende unge så kan jeg ikke hjelpe deg.

[Gjest .-L-.]

Hvis du ikke skjønner at det er forskjell på et maks 12 uker gammelt foster og en sprell levende unge så kan jeg ikke hjelpe deg.

Gidder ikke å svare deg når du skriver usakelig.

Endret 20. juli 2012 av .-L-.

[Gjest Maria_Marihøne]

Gidder ikke å svare deg når du skriver usakelig.

Hvis mor tar abort så går ikke det utover barnet, rett og slett fordi det ikke er noe barn å snakke om enda.