Kritikk av feminismen

[Gjest Ludovie]

Øh??? Og Ottar er da heller ikke akkurat folkehelter. Det er veldig få som står for hva de forfekter. Så hva er poenget ditt, egentlig???

[Gjest MorAase]

Nei, du sa at kvinner måtte forvente å bli banket opp dersom de fortsatte å ture frem. (Og jeg vil gjerne føye til, på samme måte som at AUF-medlemmer måtte forvente å bli drept, ettersom de jo ikke er spesielt islamfiendtlige.) VELDIG ulike eksempler, men det dreier seg jo i bunn og grunn om samme type tankegang.

DU fikk det til å fremstå, indirkete, som om undertegnede ville begå vold. Det vil jeg ha med frabedt! Ellers... Om du tvinger en allerede redd katt inn i et hjørne, maler den da? Når du og dine like insisterer på å møte et reelt problem med at en ikke ser problemet, da avler en bare mer frustrasjon. Å nekte å forstå at det finnes et problem og en utfordring som må løses vil føre til at problemet vokser og at det blir styggere en hva det hadde trengt å bli.

Menn klager på at ingen forstår dem og tar dem på alvor, der er du et kroneksempel på hva de faktisk klager på. En dag kan det hende dette faktisk synker inn over deg. Det vil nok være en ubehagelig følelse der og da, men da har i alle fall menn kommet et hakk nærmere det de ønsker å oppnå; Harmoni og rettferdighet.

[Tabris]

Jalp: Har du noen eksempler på når du har blitt behandlet som det fiendebildet du mener feminismen maler? Når har du blitt behandlet som en potensiell overgriper, eller som et ondt menneske kun i kraft av ditt kjønn?

Det jeg selv har støtt på, som irriterer meg veldig, er kvinner som latterliggjør menn og sprer om seg med "typisk menn!", "menn er enkle" og andre tilsvarende uttrykk. Det irriterer meg like mye som all annen generalisering gjør, og jeg har aldri deltatt i slik "man-bashing" da jeg synes det er både lavmål og mindre intelligent (på samme måte som all annen generalisering). Jeg vet også at mor har lett for å bli favorisert i barnefordelingssaker, kun i kraft av å være mor, uavhengig av om barna er såpass store at de ikke lenger ammer.

Men jeg har også støtt på tilsvarende den andre veien - hvordan jeg blir ertet av menn for å ville "shoppe og bruke penger" eller "holde menn i ørene", kun fordi jeg er kvinne. Jeg har vært borti arbeidsplasser hvor det fortsatt er menn av den gamle skolen som mener kvinner kun duger som sekretærer og som ikke er verd å prate med utover det. I ulike tilstelninger og selskaper er det fortsatt overveiende mange kvinner som reiser seg for å hjelpe til med oppvasken og ryddingen etterpå, mens mennene blir sittende som om det er det mest naturlige i verden. (Noe det jo har vært i generasjoner).

Så, ja, det finnes fortsatt generaliseringer, erting og diskriminering - begge veier. Men i mitt hode er det bare et fåtall ekstremister som anser menn som poteniselle overgripere bare fordi de er menn. Eller anser kvinner som sutrende og overfladiske pengebrukere bare fordi de er kvinner. Jeg lar ikke dem definere hvem jeg eller andre er.

Endret 28. desember 2011 av Tabris

[Jalp]

Jalp: Har du noen eksempler på når du har blitt behandlet som det fiendebildet du mener feminismen maler? Når har du blitt behandlet som en potensiell overgriper, eller som et ondt menneske kun i kraft av ditt kjønn?

Jeg har desverre opplevd en del (etter min mening) horrible ting. Min nåværende kone var alvorlig syk og lå på sykehus i 2 måneder. Jeg var der hvær dag og det var en vanskelig tid fordi vi ikke visste hvordan dette ville gå. Min kone hadde stort behov for nærhet og trøst og det betød at jeg tok omkring henne sittende på en stol ved siden av sengen hennes. Så kom fysioterapeuten hennes (en kvinne) inn på rommet uten å banke på. Hun "så" en helt annen sitausjon og begynte å lekse opp overfor meg om at det var uhørt å utnytte en kvinnes hjelpesløshet på den måten. Det ble et helvetes bråk der jeg oppfattet at denne fysioterapeuten anklaget meg for å være i ferd med å "skaffe" meg sex med min kone. Jeg opplevde at jeg ble mistrodd av flere på avdelingen og at de ville nekte meg å være alene på rommet sammen med min kone. De valgte å se helt bort fra at min kone selvfølgelig støttet meg 100% og de gjorde henne til et offer og de så helt bort fra hva hun sa. Jeg måtte gå til topps i systemet for å få stoppet svertingen og avdelingssykepleieren, som var fysioterapeutens allierte, fikk en skriftlig advarsel.

Gjennom yrket mitt kommer jeg ofte i kontakt med mennesker som er i krise og en del av dem har blitt mishandlet. En del av dem igjen er kvinner og flere av dem har tilkjennegitt at de ikke vil forholde seg til meg som en del av hjelpeapparatet bare fordi jeg er mann. Det er tydelig at det er en sterk holdning det at alle menn i utgangspunktet er overgripere og at man ikke kan forholde seg til individer i hjelpeapparatet hvis de har samme kjønn som den som mishandler. Dette var jo et sentralt argument fra krisesentrene når de kjempet mot at menn skulle få et krisetilbud. Kvinner og ansatte ved krisesentrene ser menn først og fremst som overgripere, ikke som individer med menneskelige behov for hjelp og støtte i krise.

Et annet eksempel (som ikke rammet meg personlig) var en mor og en datter som i lang tid hadde mishandlet far i huset. Dette kuliminerte med ei helg med mye bråk slik at naboer ringte politiet. Politiet fant en oppbanket mann og to rabiate og agressive kvinner i hjemmet. Det var åpenbart at det var kvinnene som var den mishandlende parten. Og leiligheten var såpass rasert at den ikke var beboelig. Mannen hadde behov for krisehjelp, men etter at han var lappet sammen på legevakten, nektet krisesenteret å ta imot ham fordi han var mann. Men disse to kvinnene ville de ta imot. Dette medførte at mannen måtte overnatte i arresten mens kvinnene fikk komme på krisesenteret. Etter kort tid måtte for øvrig politiet rykke ut til krisesenteret for å pågripe de to kvinnene som hadde rasert inventaret der også.

Det finnes flere eksempler, men dette får holde i denne omgang.

[AnonymBruker]

Det hadde vært fint om man spesifiserte hvilken retning innen feminismen en snakker om i en diskusjon. Her virker det som det snakkes om veldig mye forskjellig.

[Lammelåret]

Jalp

I tilfellet med konen din på sykehuset (håper det går bra med henne!), kan historien din like godt forstås som at hun ikke ble hørt på og tatt alvorlig, som at du ble mistenkeliggjort. Det er alvorlig at pasienten ikke tas på alvor og enda mer at en besøkende gjøres til en hovedperson (slik jeg leser eksemplet ditt).

Det andre eksemplet ditt forstår jeg som at kvinnene er traumatiserte og kobler traumene mot menn, ikke at de tror alle menn er overgripere. Vil tro at menn som utsettes for overgrep har like koblinger.

Det har vært diskutert om menn og kvinner skal kunne bruke samme krisesenter. Kanskje det er derfor det er blitt opprettet egne krisesentre for menn?

"Vi" har en viktig jobb å gjøre for at overgrep/omsorgssvikt skal bli sett på som et problem "vi" som samfunn har og ikke noe som tilhører det ene kjønnet framfor det andre.

Generelt har mange den holdningen at en dame gjerne kan daske til en mann, men dersom en mann dasker til en kvinne er det vold. Det er liksom noe morsomt i at en kvinne slår til en mann, forstå det den som kan. Og her ligger det antakelig en ytterligere skampåførsel av menn som utsettes for krenkende handlinger. Jeg tenker at media har et stort ansvar for å jevne ut og balansere hva som egentlig er vold og kalle det for det det er. "Husbråk" er et underlig uttrykk, hvorfor ikke heller kalle det for hva det er? Holdninger som kommer fram i media er med på å forme våre holdninger til det vi ser.

[Tabris]

Ditt første og siste eksempel synes jeg er hårreisende, og jeg håper det ikke er noe som er spesielt utbredt. Det første kan jeg ikke tro er vanlig, men det siste eksempelet håper jeg det blir tatt tak i. Menn trenger også krisehjelp, og det er knyttet skam til at en mann oppsøker slik hjelp, basert på det maskuline bildet av mannen som har utviklet seg gjennom tidene.

Men det midterste eksemplet ditt kan jeg faktisk forstå. Hvis jeg hadde blitt mishandlet av en mann, så tror jeg at jeg også hadde foretrukket å prate med kvinner om det. Jeg tror ikke det skyldes at kvinnene anser alle menn som potensielle overgripere, og at en mann på et krisesenter er en mulig trussel, men at man i en slik situasjon ønsker å prate med noen i en tilsvarende situasjon. Menn kan selvsagt også ha opplevd vold i hjemmet, og da hadde jeg selv hatt full forståelse for om de ønsket å prate med andre menn om dette.

Bortsett fra det du skriver om krisesentre som ikke er tilgjengelig for menn, så vil jeg tro at de andre eksemplene dine er enkeltstående individer som er problemet mer enn systematisk undertrykking av menn som mulig potensielle overgripere. Det er ikke ment som bagatellisering av hendelsene for de som har opplevd dem, men heller et forsøk på å sette det i perspektiv hvis man prater om en kollektiv undertrykking av mannen som et samfunnsproblem.

[Jalp]

Jalp

I tilfellet med konen din på sykehuset (håper det går bra med henne!), kan historien din like godt forstås som at hun ikke ble hørt på og tatt alvorlig, som at du ble mistenkeliggjort. Det er alvorlig at pasienten ikke tas på alvor og enda mer at en besøkende gjøres til en hovedperson (slik jeg leser eksemplet ditt).

Takk for omtanken. Det går bra.

Jeg ser den. Men her ble altså jeg stemplet som overgriper av to kvinner. Konsekvensen av det er umiddelbart langt mer negativ enn om de velger å overse hennes påstander. De antok vel at jeg truet henne til å støtte meg. Og så er det vel rimelig i henhold til feministisk tenkning at kvinner er et offer og at feminismen vet best i forhold til dette. Hennes framstilling av det som skjedde ble oversett fordi disse to kvinnene hadde bestemt seg for at jeg forgrep meg på henne. I realiteten var det altså det motsatte som skjedde, men det maktet ikke disse to forskrudde kvinnene å innse.

Det andre eksemplet ditt forstår jeg som at kvinnene er traumatiserte og kobler traumene mot menn, ikke at de tror alle menn er overgripere. Vil tro at menn som utsettes for overgrep har like koblinger.

Det tror jeg faktisk ikke. All den volden jeg har blitt utsatt for, er begått av kvinner. Og kommer du til politiet for å anmelde vodtekt, får du som kvinne tilbud om å snakke med en kvinnelig politibetjent. Det tilbudet får ikke menn i tilsvarende saker. Det samme gjelder forsåvidt hjelpeapparatet. Menn evner i stor grad å skille individer, men av en eller annen grunn så mener hjelpeapparatet at kvinner ikke greier det.

Det har vært diskutert om menn og kvinner skal kunne bruke samme krisesenter. Kanskje det er derfor det er blitt opprettet egne krisesentre for menn?

De aller fleste ansatte på krisesentrene er kvinner. Men likevel greier aløtså menn fint å forholde seg til disse kvinnene når de er i krise. Man generaliserer altså ikke kvinner inn i gruppen for overgripere på samme måte som det blir gjort i motsatt setting. Jeg mener dette først og fremst handler om tvilsomme holdninger.

"Vi" har en viktig jobb å gjøre for at overgrep/omsorgssvikt skal bli sett på som et problem "vi" som samfunn har og ikke noe som tilhører det ene kjønnet framfor det andre.

Helt enig. Vi kan begynne med kvinnedagen og opptogene som til nå kun har hatt paroler mot vold mot kvinner. Feminsmen slik den framstår 8. mars, har aldri hatt vold mot menn på dagsorden. Heller ikke den volden kvinner begår. Samtidig kan vi ta oppgjør med alle som bagatelliserer den volden kvinner begår, uansett om det er mot andre kvinner, barn eller mot menn.

Generelt har mange den holdningen at en dame gjerne kan daske til en mann, men dersom en mann dasker til en kvinne er det vold. Det er liksom noe morsomt i at en kvinne slår til en mann, forstå det den som kan. Og her ligger det antakelig en ytterligere skampåførsel av menn som utsettes for krenkende handlinger. Jeg tenker at media har et stort ansvar for å jevne ut og balansere hva som egentlig er vold og kalle det for det det er. "Husbråk" er et underlig uttrykk, hvorfor ikke heller kalle det for hva det er? Holdninger som kommer fram i media er med på å forme våre holdninger til det vi ser.

Husbråk heter nå "vold i nære relasjoner". Men det er påfallende hvor vanskelig det er å snu holdningene til vold begått av kvinner også blant individer i hjelpeapparatet. Vold er et menneskeproblem og bør snart bli behnadlet uavhengig av kjønn. Det bør ikke være avhengig om du riktig kjønn for å få hjelp her i landet. Ellers er jeg enig med mye av det du skriver.

Endret 28. desember 2011 av Jalp

[Jalp]

Ditt første og siste eksempel synes jeg er hårreisende, og jeg håper det ikke er noe som er spesielt utbredt. Det første kan jeg ikke tro er vanlig, men det siste eksempelet håper jeg det blir tatt tak i. Menn trenger også krisehjelp, og det er knyttet skam til at en mann oppsøker slik hjelp, basert på det maskuline bildet av mannen som har utviklet seg gjennom tidene.

Jeg mener at dette handler om aksepterte holdninger som beklageligvis er tilstede i det daglige livet. Det får heldigvis ikke såpass ekstreme konsekvenser hver dag, men jeg er jo blitt ekstra oppmerksom på problematikken og kjenner den igjen i antydninger, hentydninger og ikke- verbal kommunikasjon i det daglige.

Men det midterste eksemplet ditt kan jeg faktisk forstå. Hvis jeg hadde blitt mishandlet av en mann, så tror jeg at jeg også hadde foretrukket å prate med kvinner om det. Jeg tror ikke det skyldes at kvinnene anser alle menn som potensielle overgripere, og at en mann på et krisesenter er en mulig trussel, men at man i en slik situasjon ønsker å prate med noen i en tilsvarende situasjon. Menn kan selvsagt også ha opplevd vold i hjemmet, og da hadde jeg selv hatt full forståelse for om de ønsket å prate med andre menn om dette.

Problemet er at det er stor overvekt av kvinnelige medarbeidere i hjelpeapparatet. Derfor blir man i praksis nesten aldri tilbudt å snakke med en mann hvis man er mishandlet av en kvinne. Jeg har dessuten opplevd at kvinner kan bli fornærmet hvis man tulbyr dem å snakke med en kvinne. De mener at kjønn ikke er avgjørende i slike sammenhenger.

Det at du forstår det (og mange med deg) sier noe om at dette er en akseptert holdning som i og for seg er kritikkverdig. Spesielt sett i lys av at den plutselig ikke er allmenngyldig når en mann er den mishandlede part.

Bortsett fra det du skriver om krisesentre som ikke er tilgjengelig for menn, så vil jeg tro at de andre eksemplene dine er enkeltstående individer som er problemet mer enn systematisk undertrykking av menn som mulig potensielle overgripere. Det er ikke ment som bagatellisering av hendelsene for de som har opplevd dem, men heller et forsøk på å sette det i perspektiv hvis man prater om en kollektiv undertrykking av mannen som et samfunnsproblem.

Jeg mener at det ikke er enkeltstående tilfeller. Det er sjelden det blir så ekstremt, men jeg merker at spesielt kvinner har et holdningsproblem her. Jeg er jo oppmerksom på dette og ser også at folk lar rimelig horrible holdninger passere som "greie". For eksempel egne taxier eller hotell-etasjer for kvinner. Dette bygger jo på presumpsjonen om at kvinner anser menn som potensielle overgripere. Og tilbudet applauderes av kvinnene som samtidig blir sinte når de blir anmodet om å ransake sine holdninger en smule.

[Tabris]

Jeg tror at siden du er såpass oppmerksom på dette, som du selv sier, så har du blitt litt overfølsom. Jeg tror du overtolker det som blir sagt, og legger mer i det enn hva vi faktisk gjør. Jeg sa f.eks at jeg ikke hadde noen problem med å forstå om en mann som hadde blitt mishandlet av en kvinne ønsket å snakke med en annen mann om dette. Derfor er det også overvekt av kvinner som jobber på krisesentre, fordi det er en overvekt av kvinner som kommer dit. Jeg har ingen som helst tro på at kvinner på krisesentre anser menn generelt som potensielle overgripere, det er en overtolkning fra din side.

At det finnes tilbud kun for kvinner er nok for å rette opp i skjevheten som har vært så lenge. I flere hundre, antagelig flere tusen, år har menn vært dominerende og styrende i samfunnet. Når da feminismen begynte å vokse frem og ta tak i dette, så ble det fokus på grupper for kvinner nettopp for å forsøke å rette opp vektskålene littegrann. Menn trengte ikke egne grupper fordi hele samfunnet var lagt opp til dem.

Nå er vel vektskålene rettet opp såpass mye at man kanskje ikke trenger alle disse egne kvinnegruppene lenger. Og kanskje menn også ønsker egne grupper? Det er ingenting i veien for at de kan opprette dette. Men samfunnets endringer skjer sakte, og når det fortsatt for mange føles som vi fortsatt ikke har fått full likestilling (noe jeg også mener vi ikke har), så kan det være man mener det er for tidlig å avskaffe kvinnegruppene.

Jeg synes det er viktig at det blir satt fokus på dette. Kanskje kvinnesaken har gått for langt enkelte steder? Kanskje man kan begynne å se på begge kjønnene noen steder, og ikke bare fokusere på kvinnene av "gammel vane"? Men det er et langt steg fra dette til å angripe "statsfeminismen" og kvinner generelt for å undertrykke mannen systematisk. Hvis man blir for voldsom i språket, så fremstår man som svart/hvitt og ekstrem, og da blir man ikke tatt seriøst.

[Yogamann]

Jeg tror at siden du er såpass oppmerksom på dette, som du selv sier, så har du blitt litt overfølsom. Jeg tror du overtolker det som blir sagt, og legger mer i det enn hva vi faktisk gjør. Jeg sa f.eks at jeg ikke hadde noen problem med å forstå om en mann som hadde blitt mishandlet av en kvinne ønsket å snakke med en annen mann om dette. Derfor er det også overvekt av kvinner som jobber på krisesentre, fordi det er en overvekt av kvinner som kommer dit. Jeg har ingen som helst tro på at kvinner på krisesentre anser menn generelt som potensielle overgripere, det er en overtolkning fra din side.

At det finnes tilbud kun for kvinner er nok for å rette opp i skjevheten som har vært så lenge. I flere hundre, antagelig flere tusen, år har menn vært dominerende og styrende i samfunnet. Når da feminismen begynte å vokse frem og ta tak i dette, så ble det fokus på grupper for kvinner nettopp for å forsøke å rette opp vektskålene littegrann. Menn trengte ikke egne grupper fordi hele samfunnet var lagt opp til dem.

Nå er vel vektskålene rettet opp såpass mye at man kanskje ikke trenger alle disse egne kvinnegruppene lenger. Og kanskje menn også ønsker egne grupper? Det er ingenting i veien for at de kan opprette dette. Men samfunnets endringer skjer sakte, og når det fortsatt for mange føles som vi fortsatt ikke har fått full likestilling (noe jeg også mener vi ikke har), så kan det være man mener det er for tidlig å avskaffe kvinnegruppene.

Jeg synes det er viktig at det blir satt fokus på dette. Kanskje kvinnesaken har gått for langt enkelte steder? Kanskje man kan begynne å se på begge kjønnene noen steder, og ikke bare fokusere på kvinnene av "gammel vane"? Men det er et langt steg fra dette til å angripe "statsfeminismen" og kvinner generelt for å undertrykke mannen systematisk. Hvis man blir for voldsom i språket, så fremstår man som svart/hvitt og ekstrem, og da blir man ikke tatt seriøst.

I den svenske dokumentaren som jeg tror heter kjønnskrigen dokumenterer de grundig de ekstreme holdningene på de svenske krisesentrene. Kvinnelige krisesenterledere kommer blant annet med uttalelser som at alle menn er dyr og de som leder samtalegruppene for kvinnene som har søkt seg ditt forteller selv for åpent kamera hvordan de prøver å få kvinnene til å isolere seg fullstendig fra alle menn i samfunnet og heller bli lesbiske og leve i rene kvinnefelleskap. Det høres så ekstremt ut at en skulle tro det ikke var sant, men damene sitter jo der for åpent kamera og sier det selv og gjenntar seg gjerne så jo det er faktisk sant. En rekke andre avsindige forhold kom frem i den samme dokumentaren.

[Yogamann]

Her er en glimrende gjennomgang av vhordan forskingen på vold grovt diskriminerer menn og systematisk har overdrevet menns vold og underdrevet forekomsten av og som oftest helt benektet eksistensen av kvinners vold. Dette gjelder både partnervold og vold mot barn. Videre så demonstreres det hvordan politiet systematisk nekter å håndheve loven ovenfor kvinner som er grovt voldelige mot menn og hvordan denne typen diskriminering fortsetter inn i domstolene og hjelpeapparatet:

http://dalrock.wordpress.com/2011/12/17/blowing-the-whistle-on-the-domestic-violence-research-paradigm/

Her er et par spesielt interesante deler:

The argument is also made by advocates that womens’ violence is self-defensive. However, Stets & Straus (1989, 1992) reporting the results of the 1975 national US incidence survey found a pattern of female severe violence –with a non violent male occurred in 11.8% of 5,768 couples (and 9.6% of married couples), the reverse pattern (male severe violence –female non-violent) occurred in only 4.4% of couples (and 2.4% of married couple).2 For all kinds of violence across relationship types, females were unilaterally more violent than males to nonviolent partners (32% vs. 18%).

A study of police response in Detroit found that when men asked for police assistance in domestic disputes, the incident was trivialized and the men belittled by the officers ((Buzawa, Thomas, Bannon & Jackson 1992). This happened regardless of the degree of injury. “..for example, one male reported requiring hospitalization for being stabbed in the back, with a wound that just missed puncturing his lungs. Despite his request to have the offending woman removed (not even arrested), the officers simply called an ambulance and refused formal sanctions against that women, including her removal.” (p. 265). A similar result was found by Brown (2004). Brown found that women were only arrested and prosecuted on domestic calls when they inflicted high levels of injury on male victims. Women were more likely than men to use weapons, typically a knife. This finding was replicated by Henning & Renauer (in press). It is possible to trace the pathway of disinformation here: unwarranted generalizing from a non- representative sample creates the view that only females are abusers, this becomes enshrined in policy and eventually in practice. Female violence is simply not perceived nor treated comparably to male violence. Hence, basing conclusion on “police statistics” is itself misleading.

Videre er det mødre ikke fedre som oftest slår barna sine:

http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article1461322.ece

20 prosent av barna i undersøkelsen har opplevd vold fra mor, mot 14 prosent fra far.

I samtlige medier, i all litteratur, i all film og i det aller meste av debatt så fremstilles det ALLTID som at de fleste barn blir slått av far og som at kvinner enten ikke slår i det hele tatt eller slår svært sjeldent. Det er en ekstremt grov diskriminering av menn at de er blitt svertet på denne måten i alle år når det i realiteten er kvinnene som oftest slår barna sine. Det er faktisk helt ufattelig at når 20% av mødre slår barna sine så er dette blitt så sterkt underdrevet i medier og kulturutrykk som det er. Det viser hvor sterkt hegemoni forestillingene om kvinnen/moren som den gode og mannen/faren som den onde har. Det er ekstremt grov diskriminering av menn. Jeg har selv følt masse skamfølelse i min oppvekst nettopp pga at lærere og samfunnet fremstillte mitt kjønn og dermed meg som grunnleggende voldelige mot partnere og barn på en måte som kvinner ikke var. Det ga et skjevt bilde av verden med kvinnen som moralsk overlegen. Det er akkurat like kjønnsdiskriminerende som tidligere tiders forestillinger om mannen som overlegen. En rekke av kvinnene som har deltatt i denne tråden er med på å bære disse mytene videre og slik sett like store undertrykkere som de menn som i tidligere tider holdt kvinner nede via forestillinger om menns overlegenhet.

[Jalp]

Tabris:

Jeg mener at du sminker sannheten.

Jeg mener at den urettferdigheten som rammer kvinner fortsatt skal bekjempes. Jeg mener altså at dette arbeidet ikke er ferdig eller "løst" en gang for alle.

Men det jeg ikke forstår er hvorfor samfunnet ikke kan forsøke å bekjempe den uretten som begås mot menn. Jeg synes altså at hvis dette skulle være snakk om prioritering, hvorfor kan ikke menns problemer prioriteres for en gangs skyld?

Vi vet at menn langt oftere tar sitt eget liv enn kvinner. Bare det burdte være en indikasjon på at menn ikke er så priviligerte som feminismen vil ha det til. Og for eksempel at det stort sett er menn som sitter i fengsel eller at menn har langt kortere levealder enn kvinner. Dette burdte være sterke indikatorer på at samfunnet har gjort mannen til menneskehetens pariakaste. Og jeg synes ikke at hundreårs historie kan rettferdiggjøre dette. Ingen av oss var her da, og du kan da ikke mene at vi skal bære på skyld og gjøre opp for den urett som ble begått?

Jeg mener faktisk at det er holdbart å si at statsfeminismen har bortprioritert å ta vare på mennesker av hannkjønn. Det er såpass mange fakta å legge på bordet, og jeg har ikke sett og hørt noen som på en holdbar måte har kunnet argumentere for at disse faktaene ikke finnes. Det eneste man greier å komme opp med er hvordan det var i dette samfunnet for et par generasjoner siden eller hvordan kvinner i andre kulturer har det. Det finnes noen som sier at de kan dokumentere sin egen bagatellisering av disse problemene, men dokumentasjonen glimrer med sitt fravær. I tillegg finnes det en del som ikke kan få seg til å tro at det er så ille. (kanskje du er en av dem?) Det er fordi urettferdigheten og systemovergrepene ikke har rammet dem.

[Lutetium 71]

OK, skal komme opp med dokumentasjon på kvinnediskriminering i løpet av morgendagen.

Popcornposen min er tom, hvor er dokumentasjonen du lovte?

Jeg så frem til en saklig debatt med dokumentasjon fra begge sider, men her er det fortsatt tynt!

[Gjest MorAase]

Jeg synes det er viktig at det blir satt fokus på dette. Kanskje kvinnesaken har gått for langt enkelte steder? Kanskje man kan begynne å se på begge kjønnene noen steder, og ikke bare fokusere på kvinnene av "gammel vane"? Men det er et langt steg fra dette til å angripe "statsfeminismen" og kvinner generelt for å undertrykke mannen systematisk. Hvis man blir for voldsom i språket, så fremstår man som svart/hvitt og ekstrem, og da blir man ikke tatt seriøst.

Det er neppe noen møter i SV der en planlegger hvordan en skal ta mannen, men det finnes en ukultur i Norge i dag. Et eksempel på dette er reklamen der VG skryter av hvordan de har fått mange priser for undersøkende journalistikk. Det som er påfallende i den reklamens tre situasjoner er kvinnene som offer og mennene som overgripere. Det er et reelt problem i Norge i dag at menn har stempel som grunne, voldelige og kyniske. Det er et reelt problem at ingen ser noen kjønnskonflikt og problematikk i den type reklamer som VG her viser.

[flesvik]

Popcornposen min er tom, hvor er dokumentasjonen du lovte?

Jeg så frem til en saklig debatt med dokumentasjon fra begge sider, men her er det fortsatt tynt!

Jeg venter også fortsatt. Det tok ikke meg mange minuttene å finne fremm til dokumentajon når noen stillte spørsmål (google kansje 10-20 minutter). Men andre siden ser ut til å slite. Så er det bare å stille seg spørsmålet om dette skyldes inkompetanse i å bruke noe så enkelt som google eller om det skyldes at dokumentajon ikke finnes da det ikke finnes noe reellt problem.

Jeg har ved noen anledninger tideligere på andre nettforum spurt om liknende med samme resultat. Først kansje noe gnåling om "lønnsgapet" og noen imaginære konspirasjonsteorier som "glasstaket" og "patrialkiet" også dørgende stillhet når dokumentasjon etterspørres. (eller kansje ikke dørgende stillhet, men heller bare masser av hersketeknikker og dritslengign slik som med "gjest" brukeren her i tråden og ikke noe av den dokumentasjon som etterspørres).

Her er et par "fine" klipp å "kose" seg med i mellomtiden (hvordan kan dette skje i "patrialkiet da feminister?):

http://www.youtube.com/watch?v=ryTYt9jl-4A&feature=related

[Jalp]

Jeg blir kvalm. Men vi får sikkert se innlegg som bagatelliserer og prøver å bortforklare. Jeg tviler vel egentlig på at veldig mange kvinner kommer til å ta avstand fra dette.

Endret 29. desember 2011 av Jalp

[AnonymBruker]

Hva er "patrialkiet" ?

[Gjest Ludovie]

Ja, jeg ser at dere etterspør dokumentasjon fra meg. Med rette. Men jeg har nettopp kommet hjem fra julefest, og hat ellers vært opptatt med juleting hele dagen, så jeg har rett og slett ikke hatt tid. Men jeg har tid i morgen. Lover.

[AnonymBruker]

Det er neppe noen møter i SV der en planlegger hvordan en skal ta mannen, men det finnes en ukultur i Norge i dag. Et eksempel på dette er reklamen der VG skryter av hvordan de har fått mange priser for undersøkende journalistikk. Det som er påfallende i den reklamens tre situasjoner er kvinnene som offer og mennene som overgripere. Det er et reelt problem i Norge i dag at menn har stempel som grunne, voldelige og kyniske. Det er et reelt problem at ingen ser noen kjønnskonflikt og problematikk i den type reklamer som VG her viser.

Fullstendig enig med deg her.

Og ofte fullstendig uenig i andre saker. Jeg føler nesten at vi utfyller hverandre :frown: