Kritikk av feminismen

[AnonymBruker]

Det illustrer feministene sin hang til å kun kreve fordeler og nekte å ta til seg bakdeler.

Fordi de ikke krever at kvinner som ikke har noen interesse eller ønske om å bli bygningsarbeider så MÅ de gjøre det? Logikken din forsvant visst...

[Jalp]

(Jalp, jeg siterer bare en del av innlegget ditt så det ikke skal bli for langt.)

Jeg er enig i mye av det du skriver, men tillater meg å ta ut noe av det du skriver for å kommenter nærmere.

Jeg har forsøkt å tenke etter hvordan jeg oppfatter menn i mine foreldres aldersgruppe, som var unge på syttitallet, men jeg må innrømme at jeg aldri har hørt eller merket noe fra dem som minner i det hele tatt om disse skamfølelsene du beskriver. Jeg er derfor tilbøyelig til å tenke at dette er noe a) generasjonsspesifikt og b) kanskje ikke så utbredt som du i begynnelsen ville ha det til.

Men hvis du tenker deg om: Hvor sannsynlig er det at disse mennene deler disse tankene med deg hvis de går og bærer på dem? Jeg mener, jeg for min del tør absolutt ikke dele disse tankene med andfre enn de som tidligere har vist at de kan forholde seg til fortrolig og personlig informasjon. Skammens natur er jo at den bæres i stillhet og at den absolutt ikke deles, og det er derfor den ødelegger mennesker.

Videre; jeg er helt enig i linken du deler, selvsagt skal ikke menn gjøres ansvarlige for andre menns handlinger!

Men jeg oppfatter at det skjer stadig vekk. Direkte eller indirekte. For eksempel i forbindelse med overfallvoldtektene i Oslo der statssekretæren i justisdepartementet går ut offentlig og ber menn generelt ta ansvar. Akkurat som om de aller fleste menn er i tvil om at det er galt å overfalle kvinner og voldta dem?

I tillegg har man altså f.eks. Ottar som skriver i sitt program at det er menn som utøver vold og overgrep mot kvinner og barn. Det er forsåvidt en utstrakt oppfatning i mange av samfunnets lag, men det er jo feil. For eksempel så er det en rimelig utbredt holdning f.eks. i deler av kriseberedskapen og hjelpeapparatet som f.eks. krisesentrene. Men vi vet at kvinner har like stor vilje til å bruke vold og mishandling i nære relasjoner som menn. Og kvinner er overrepresentert når det gjelder vold mot barn. det er bare det at dette ikke vises på statistikken fordi menn ikke er velkomne på krisesentrene (i praksis)

Problemet er etter min mening at det er etablert en gjengs holdning om at det bare er menn som er voldelige. Det er noe som henger igjen fra 70-80 årene og som virkelig er seiglivet. Men deler av feminismen har absolutt spilt en aktiv rolle når det kommer til å få etablert dette inntrykket. Man kunne jo saktens lure på når 8. mars toget fikk paroler med "stopp volden mot alle" eller "kvinner må slutte med vold". Kvinners vold kunne man jo saktens begynne å ta et oppgjør med i disse 8. mars kommiteene, men det tror jeg vel ikke at jeg får oppleve.

Jeg tror min holdning er at jeg ikke ser dette som en mannssak, jeg ser det som en menneskesak.

Jeg setter pris på den holdningen, og den deler jeg. Men problemet er at menn etter min mening har så mye å ta igjen. Det er en ubalanse og kvinner har kommet så mye lenger. Bl.a. i forhold til å få fjernet lov og forskrift som diskriminerer kvinner. Det har man ikke greid å få til i forhold til menn. Og det sier noe om politisk prioritering, der jeg mener at hankjønnet taper og har tapt i 30 år.

I tillegg tror jeg - og her blir jeg sikkert skutt - at mange i større eller mindre grad er mer opptatt av å ha noen å skylde på enn å ta ansvar for eget liv.

Jeg skyter ingen og vil gjerne en gang for alle si et jeg ikke har fiendtlige tanker og følelser overfor noen her inne på KG. Faktisk er det slik at jeg gjerne vil ønske alle sammen en riktig god jul. Ikke minst deg. Du har forsåvidt rett i dette med å ha noen å skylde på, men du tar også feil. To eksempler på det:

1. Mann blir utsatt for fysisk og psykisk mishandling av sin kone. Han tar kontakt med hjelpeapparatet, men blir ikke tatt på alvor og får mer eller mindre beskjed om at dette må han som mann kunne greie å ordne opp i selv. Mannen forsøker å ordne opp selv og det kommer til fysisk konfrontasjon og naboer ringer politiet. Mannen blir pågrepet og kvinnen havner på krisesenter. Mannen dømmes for vold. Kvinnen blir offeret og går fri.

2. Mor og far skilles. Mor og far får delt omsorg for felles barn. Mor saboterer fars samvær med barna og han henvender seg til hjelpeapparatet for å få rettet opp den uretten han og barna utsettes for. Hjelpeapparatet svikter som vanlig og far forsøker å "ordne opp på egen hånd" med anmeldelse fra mor som følge. Han blir pågrepet og deretter dømt for trusler. Han er da en forbryter og får aldri se sine barn igjen. Mor vinner med grov urett og statens velsignelse. Far går og henger seg.

Dette er ganske typiske eksempler som beklageligvis skjer i forskjellige variasjoner daglig i dagens samfunn. Nå skal ikke feminismen få all skylden for dette, men igjen er vi der det er snakk om politisk prioritering bl.a. til å få innført bestemmelser, reguleringer og ikke minst endret holdninger. Det er påfallende hvor ofte mannen sitter igjen med svarteper. Og jeg synes ikke feminismen, som sier et de jobber for rettferdighet mellom kjønnene, akkurat stormer på barrikadene for de menneskene som utsettes for denne typen systemurett.

Det er selvfølgelig uhyre vanskelig å uttale seg når det gjelder noen andres virkelighetsoppfatning, og jeg mener heller ikke å nedvurdere den følelsen du mener mange menn sliter med. Men jeg mener du bommer på målet når du kategorisk peker ut feminisme som den skyldige, fordi jeg tror det rett og slett handler om usynlige strukturer og samfunnsutviklingen. Og nei, jeg mener at disse heller ikke er et rettlinjet resultat av at noen en gang bestemte seg for at kjønnene skulle ha like rettigheter.

Det som er problemet er at jeg oppfatter at feminismen har monopol på hva som skal være dagsorden. De eksemplene jeg nevner ovenfor, burdte jo hatt høyeste prioritet fordi man ofte snakker om tapte menneskeliv og barn som mister sin far. Men slik er det ikke. Disse mennene overlates til seg selv eller havner i fengsel. Istedenfor kommer man på Dagsnytt 18 og snakker om å kvotere kvinner inn i kommunestyrene rundt omkring i landet. Og debattens deltakere er bare kvinner. Nesten aldri menn. Hvis feminismen virkelig hadde fokus på begge kjønns problemer, skulle man jo etterhvert tro at man kom igang med kamp mot det som er mest grotesk av system-urettferdighet.

For å si det rett ut, det er ikke den festen mange tydeligvis innbiller seg å være kvinne heller. Og jeg tror man vil ha mye mer igjen for å si "her står vi nå, hvor vil vi hen og hvordan når vi dit?" enn å la seg fange i sinne og konspirasjonsteorier.

I sum tror jeg kvinner har fått det betraktelig bedre i Norge på de siste 40 årene, selv om også jeg ser at de problemene du skisserer absolutt er noe vi kunne ha vært foruten. Forbedringene er ikke like lette å finne for menn. Men for å finne ut hvor vi står og etter det finne fram til hvor vi vil,- burdte ikke feminismen i det minste forsøke å finne ut hvordan status er på mannssiden? Det finnes oppegående samfunnsvitere og andre eksperter som er klokkeklare i sin tale når de sier at mannen som kjønn er i dyp krise. Så hvorfor er ikke menn invitert inn i de viktige fora for debatt om likestilling? Vi har kvinnenettverk i politikken og i arbeidslivet, men ikke noe tilsvarende for menn. Jeg har flere ganger forsøkt å få til mannsnettverk i arbeidslivet, men har fått nei fra arbeidsgiver når jeg ba om tilsvarende pengestøtte som lokalt kvinnenettverk. Stengsler over alt.

[Gjest Ludovie]

Aller først: Jeg angret med det samme jeg hadde postet i denne tråden, ettersom jeg var veldig klar over at jeg ikke hadde verken tid eller energi til å følge opp alt. Det ville jo for øvrig nærmest vært en heldagsjobb.

Vel, disclaimer ferdig.

Jalp - jeg tror mange av dine perspektiver trenger et bakgrunnsteppe - og jeg ser at du forsøker å skissere ett. Mange av oss som skriver her på KG er såpass oppe i årene at vi har med oss 70-80 tallene i ryggsekken. "Kvinnefrigjøring", "feminisme", "kvinners seksuelle frigjøring" osv er begreper som mange av oss kvinner fikk inn med morsmelken. Men menn fikk også dette inn med morsmelken - og det har ikke vært uproblematisk å forholde seg til dette i ettertid.Noen av dere sier dere ikke opplever slike "problemer" som Jalp skisserer. Jeg derimot - har snakket med mange menn som hang med på lasset i 70-80 årene - som forsøkte å bli såkalt "myke menn" fordi det var dette idealet som ble dyrket - og som idag sliter med å finne igjen sin egen identitet som mann og som står opp for sine egne rettigheter. Og som sliter med å finne igjen sin egen seksuelle identitet. Har dere hørt sangen til Ole Paus "en myk manns sang". Den myke mannen gjør alt riktig men det er ingen kvinner som vil ha han.Kanskje er det viktig å ha dette bakteppet når man diskuterer - fordi vi ikke er historieløse.

Joda, men det der med at 70-tallsfeministene etterspurte en viss mannstype som de så ikke likte noe særlig, er da veldig gammelt nytt, og for øvrig historie i mine øyne. Som du selv sier, så skrev jo Ole Paus om dette fenomenet, og det samme gjorde Erlend Loe i "Tatt av kvinnen" fra 1993. Hvor lenge skal man dvele ved dette temaet, og sutre over det? JA! Det er sant at kvinner ikke vil ha menn med fotformsko og lilla skjerf. Men det er da i ekstremt stor grad old news?

Og dere sinte menn her inne: Hva er det egentlig dere vil når det gjelder denne problemstillingen? At jeg, som vokste opp på 70- og 80-tallet, og som aldri har ønsket meg en "myk mann", skal føle en slags kollektiv skyld pga. hva mødregenerasjonen min sto for? Eller at fremtredende feminister fra 70-tallet skal gå botsgang og unnskylde hva de forfektet på 70-tallet?

(Jalp, jeg siterer bare en del av innlegget ditt så det ikke skal bli for langt.)Takk for at du svarer seriøst, det er langt mer interessant å diskutere rundt oppfatninger og opplevelser enn å argumentere mot fastlåste absolutter. Min første tanke er at du nok er noe eldre enn meg og min omgangskrets, og at du har opplevd å være ung i en overgangsfase mellom gammelt og nytt tankesett, for å si det banalt. Det kan i så fall være en grunn til at jeg har en annen erfaring enn deg, fordi menn i min generasjon som jeg har nevnt tidligere i mindre grad virker å oppleve den samme problematikken. Jeg opplever svært sjelden at likestilling, menn og kvinners rettigheter og slike ting er tema for konkret debatt, det er ting vi tar for gitt og alle mine mannlige venner tar det som en selvfølge at de skal ta pappapermisjon (nå har de selvsagt ikke mye valg heller lenger), akkurat som jeg tar det som en selvfølge at jeg har like muligheter som dem på jobb. Men vi har jo heller ikke opplevd annet. Til gjengjeld diskuterer vi gjerne usynlige mekanismer som gjør seg gjeldende i ulike faser av livet, men da med utgangspunkt i eget ansvar og egen bevissthet, ikke i behov for ytterligere reguleringer og skyldfordeling. Jeg har forsøkt å tenke etter hvordan jeg oppfatter menn i mine foreldres aldersgruppe, som var unge på syttitallet, men jeg må innrømme at jeg aldri har hørt eller merket noe fra dem som minner i det hele tatt om disse skamfølelsene du beskriver. Jeg er derfor tilbøyelig til å tenke at dette er noe a) generasjonsspesifikt og b) kanskje ikke så utbredt som du i begynnelsen ville ha det til. Videre; jeg er helt enig i linken du deler, selvsagt skal ikke menn gjøres ansvarlige for andre menns handlinger! Det gjelder på lik linje med at muslimer ikke skal være ansvarlige for al-Qaida, og at kvinner ikke skal holdes ansvarlige for enkelte hurper som holder barna fra fare netter skilsmisse. Samtidig; forfatteren sier jo “deler av kvinnebevegelsen”, og dermed ser jeg ikke helt hvordan dette nødvendigvis er et feministisk problem. Kan man ikke heller si at noen trekker det for langt (det er jo også en del forskjell på sosialdemokrati og kommunisme)? Jeg opplever ikke at disse er spesielt toneangivende i kjønnsdiskursen, men at de som er mest utagerende settes på plass. Det er jo det samme vi ser enkelte steder i tråden, at ALT er feil: Det er feil når menn ikke får nok kontakt med barna sine, og det er jammen feil når menn får øremerket pappapermisjon også, fordi det helt sikkert ligger skjulte motiver bak. Slike holdninger er jo ikke toneangivende hos menn heller?Jeg tror min holdning er at jeg ikke ser dette som en mannssak, jeg ser det som en menneskesak. Noe har skjedd i kampen for frihet til like rettigheter, til å velge selv og til å leve sitt eget liv hvor de tradisjonelle løsningene blir uglesett. Jo, man har fått aksept for at også kvinner kan ha et yrkesliv, man har sluppet kristendommens tvangstrøye og homofili er ingen forbrytelse lenger, men det er ikke bra nok å være hjemmeværende lenger, man skal minst ha hatt en biseksuell opplevelse før man har et bra nok sexliv, og kristen er det i hvert fall ikke noen vits i å si høyt at man er. Jeg tror veldig mange av oss har problemer med å føle oss bra nok, jeg tror mange har mistet tryggheten det er i å ha en fast plass og en fast rolle, kvinner som menn. Men jeg tror altså ikke det primært er kvinnekampen som gjør det, jeg tror det er mange flere faktorer som spiller inn. I tillegg tror jeg - og her blir jeg sikkert skutt - at mange i større eller mindre grad er mer opptatt av å ha noen å skylde på enn å ta ansvar for eget liv. Det er for eksempel ingen menneskerett å finne en partner. Når jeg er singel er det ikke menns skyld som bare vil ha jenter med platinablondt hår og bryst som trenger trillebår (jeg har ingen av delene). Når menn er single er det heller ikke fordi alle kvinner er onde og bare vil ha alfamenn med millioner på bok, som man ofte leser her. Det handler om andre ting som spiller sammen til å skape en situasjon som kanskje er under pari. Du kom for eksempel tidligere i tråden med et innlegg (#15) hvor du snakker om hvorfor menn ikke deltar i offentlig debatt, og du viser til tre årsaker. Den første er lettere tendensiøs, de to andre er - med til dels motsatt fortegn - ting kvinner forholder seg til hver dag. Vet du hvor lett det er for kvinner å få stempel som gneldrekjerring, for eksempel? Betyr det at alle menn er ute etter å få oss til å holde kjeft, eller betyr det at det kanskje er mekanismer her vi kan ha godt av å se på? Det må da gjelde begge veier.Det er selvfølgelig uhyre vanskelig å uttale seg når det gjelder noen andres virkelighetsoppfatning, og jeg mener heller ikke å nedvurdere den følelsen du mener mange menn sliter med. Men jeg mener du bommer på målet når du kategorisk peker ut feminisme som den skyldige, fordi jeg tror det rett og slett handler om usynlige strukturer og samfunnsutviklingen. Og nei, jeg mener at disse heller ikke er et rettlinjet resultat av at noen en gang bestemte seg for at kjønnene skulle ha like rettigheter. For å si det rett ut, det er ikke den festen mange tydeligvis innbiller seg å være kvinne heller. Og jeg tror man vil ha mye mer igjen for å si "her står vi nå, hvor vil vi hen og hvordan når vi dit?" enn å la seg fange i sinne og konspirasjonsteorier.

[Gjest MorAase]

Aller først: Jeg angret med det samme jeg hadde postet i denne tråden, ettersom jeg var veldig klar over at jeg ikke hadde verken tid eller energi til å følge opp alt. Det ville jo for øvrig nærmest vært en heldagsjobb.

Vel, disclaimer ferdig.

Joda, men det der med at 70-tallsfeministene etterspurte en viss mannstype som de så ikke likte noe særlig, er da veldig gammelt nytt, og for øvrig historie i mine øyne. Som du selv sier, så skrev jo Ole Paus om dette fenomenet, og det samme gjorde Erlend Loe i "Tatt av kvinnen" fra 1993. Hvor lenge skal man dvele ved dette temaet, og sutre over det? JA! Det er sant at kvinner ikke vil ha menn med fotformsko og lilla skjerf. Men det er da i ekstremt stor grad old news?

Og dere sinte menn her inne: Hva er det egentlig dere vil når det gjelder denne problemstillingen? At jeg, som vokste opp på 70- og 80-tallet, og som aldri har ønsket meg en "myk mann", skal føle en slags kollektiv skyld pga. hva mødregenerasjonen min sto for? Eller at fremtredende feminister fra 70-tallet skal gå botsgang og unnskylde hva de forfektet på 70-tallet?

Problemet er at det ikke er en sammenheng mellom hva kvinner sier og hva kvinner gjør. Den dag i dag oppdras menn til å bli så snille at de er som lam å regne, for å så oppleve at de blir de sotre taperne på kjønnsmarkedet. Nettopp fordi det er ikek svigermors drøm kvinner vil ha, de vil ha sin egen Mann med stor M.

Vi kan ikke la denne dobbelkommunikasjonen fortsette! Ikke kan vi heller respondere "det er da vitterlig ikek noe jeg gidder å forholde meg til" når menn tar opp for dem reelle problemstillinger. Det må da være mlig å tenke seg om og se hvor disse utsagnene kommer fra.

[Gjest Ludovie]

Problemet er at det ikke er en sammenheng mellom hva kvinner sier og hva kvinner gjør. Den dag i dag oppdras menn til å bli så snille at de er som lam å regne, for å så oppleve at de blir de sotre taperne på kjønnsmarkedet. Nettopp fordi det er ikek svigermors drøm kvinner vil ha, de vil ha sin egen Mann med stor M.

Vi kan ikke la denne dobbelkommunikasjonen fortsette! Ikke kan vi heller respondere "det er da vitterlig ikek noe jeg gidder å forholde meg til" når menn tar opp for dem reelle problemstillinger. Det må da være mlig å tenke seg om og se hvor disse utsagnene kommer fra.

Altså, jeg har en sønn. Og en særdeles veltilpasset sådan. Jeg tror han overhodet ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene dine. Og det gjør ikke kompisene hans heller.

[Gjest MorAase]

Altså, jeg har en sønn. Og en særdeles veltilpasset sådan. Jeg tror han overhodet ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene dine. Og det gjør ikke kompisene hans heller.

Så da er det køl umulig at det finnes menn som kjenner seg igjen. Det er notert!

[Gjest Ludovie]

Så da er det køl umulig at det finnes menn som kjenner seg igjen. Det er notert!

Øh, nei. Jeg forsøkte bare å si at beskrivelsen din ikke er universell.

[Gjest MorAase]

Øh, nei. Jeg forsøkte bare å si at beskrivelsen din ikke er universell.

Det har jeg da heller ikke påstått. Men jeg etterlyser aksept for at denne problemstillingen faktisk er aktuell for en betydelig andel menn. Om det ikke tas på alvor så vil vi, dessverre, se en stadig økende voldsspiral rettet mot kvinner. Rett og slett fordi disse mennene ikke har andre muligheter for å bli hørt når deres klaging blir avfeid som vås. For ikke å snakke om å bli latterliggjort. Hva gjør det ikek med mennesker som skriker opp om hvor unyttige de føler seg i verden for som svar å bli hånet? Nei, det gjelder ikke alle over alt, men det gjelder såpass mange at også kvinner må være sitt ansvar bevisst og komme denne gruppen menn i møte, ikke bare avfeie dem som sytete sveklinger som får klare seg selv.

[Gjest Ludovie]

Det har jeg da heller ikke påstått. Men jeg etterlyser aksept for at denne problemstillingen faktisk er aktuell for en betydelig andel menn. Om det ikke tas på alvor så vil vi, dessverre, se en stadig økende voldsspiral rettet mot kvinner. Rett og slett fordi disse mennene ikke har andre muligheter for å bli hørt når deres klaging blir avfeid som vås. For ikke å snakke om å bli latterliggjort. Hva gjør det ikek med mennesker som skriker opp om hvor unyttige de føler seg i verden for som svar å bli hånet? Nei, det gjelder ikke alle over alt, men det gjelder såpass mange at også kvinner må være sitt ansvar bevisst og komme denne gruppen menn i møte, ikke bare avfeie dem som sytete sveklinger som får klare seg selv.

"En betydelig andel menn"??? - doubt it. Men at den finnes, er det ingen som betviler (tror jeg)

Og så begynner du plutselig å argumentere for at kvinner vil bli utsatt for vold dersom de (vi) ikke begynner å se verden på samme måte som deg??? EKSTREMT spooky, vil jeg si. Grøss.

[waco]

Jammen gjør det så mye at ludovie ikke skjønner noe da? Blir som og spørre en neger om hvordan baksiden av månen ser ut. Han har ikke peiling. Akkurat som at ludovie ikke forstår at feminismen er et trussel for menneskeverdet. Må vi virkelig overbevise folk som misforstår med vilje?

[Gjest Ludovie]

Jammen gjør det så mye at ludovie ikke skjønner noe da? Blir som og spørre en neger om hvordan baksiden av månen ser ut. Han har ikke peiling. Akkurat som at ludovie ikke forstår at feminismen er et trussel for menneskeverdet. Må vi virkelig overbevise folk som misforstår med vilje?

Idiot.

[waco]

ludovie, god jul til deg og!

[Gjest Katten.]

Feminismen kan få utfolde seg helt fritt, etter min mening... Så lenge de ikke beveger seg utenfor kjøkkenet.

[waco]

Hehe, katten, du kan få sagt det!

[tantegrusom]

Skjønner du ikke at endringer i kvinners rettigheter skaper behov for endringer i menns rettigheter? Det er utgangspunkttet. Det er altså slik at kvinner får drahjelp i en rekke sammenhenger uten at menn får det. Det betyr at kvinner har fått sær-rettigheter som menn ikke har og som derved skaper en urettferdig ubalanse.

Ta f. eks. lovverket. Alle lovbestemmelser som tidligere diskriminerte kvinner er fjernet. De lovene som diskriminerer menn er ikke fjernet. Kvinner har fått bedret sin materielle standard og muligheter til å delta i arbeidslivet for å kunne greie seg til livets opphold uten en mann. Men likevel er det fortsatt slik at det nesten alltid er mannen som må betale bidrag. Eksempler på lover som idag diskriminerer hankjønnet er loven om verneplikt og at gutter ikke har samme vern som jenter mot kjønnslemlestelse.

Kvinner har i realiteten all makt i forhold til reproduksjon. Hun kan fritt bestemme over liv og død og hun kan bestemme at en mann ikke skal bli far. Far er ikke en gang part i en slik sak og han har ikke en gang krav på å høres. Det betyr at en ektefelle i prinsippet kan nekte sin ektemann å bli far og hun trenger ikke en gang å orientere han om sitt valg.

Så har du kvotering i forhold til jobb, verv og studier. Alt dette er goder som kvinner nyter godt av men som menn ikke får - kun på grunn av kjønn.

Så kan jeg nevne retten til hjelp når man er i krise. Den retten har menn kun på papiret og krisesentrene ser helst at menn ikke oppsøker dem hvis de har behov.

Retten til å bli ansett som et anstendig menneske er svekket for menn bl.a. fordi Ottar og andre ekstremfeminister har lyktes såpass godt med å gi alle menn kollektiv skyld for alt som er galt. Det får utslag som f. eks. at mannlige medarbeidere i barnehage ikke får stelle barn på samme måte som kvinnelige medarbeidere. Menn har kollektivt fått et overgriper-stempel og er i utgangspunktet mistenkt bare fordi man er født som hankjønn.

Hvilke lover er det som diskriminerer menn? Du nevner verneplikten, men kan da neppe være blind for at dette er en illusjon av en "plikt" som det ikke koster nevneverdig å komme seg ut av? Til sammenligning er et svangerskap og en barselperiode sammenlignbart i tid med førstegangstjenesten (om man da ikke evner å dimme før man er ferdig) - og begge deler er å gjøre en innsats for fedrelandet. Jeg ser ikke helt problemet. Norge har ikke mulighet for å unnvære et forsvar like lite som det kan unnvære nye borgere.

Det er nesten alltid menn som må betale bidrag, fordi det er nesten alltid kvinner som blir sittende igjen med omsorgen alene etter samlivsbrudd. Det er jo bare å sørge for å melde seg på og ta halvparten av den kjedelige jobben med klesvask, henting og bringing, foreldremøter etc. det?

Kvinner kan bestemme at menn ikke blir fedre? Nei, kvinner kan bestemme over egen kropp. Og med mindre menn er villige til å gi oss retten til å bestemme over deres så kommer vi til å fortsette å bestemme over vår egen. At menn ikke lenger har mulighet til å tvinge kvinner til å gjennomføre svangerskap og fødsler vi ikke ønsker er intet mindre enn rett og rimelig. Det handler om basis menneskeverd. Altså; dersom en mann ønsker å bli far får han gjøre det han kan for å motivere en kvinne til å få barn med ham.

Kvotering av kvinner er et svar på at menn har kvotert hverandre, og fortsatte å gjøre det lenge etter at godt kvalifiserte kvinner ikke fikk jobber eller verv fordi dårligere kvalifiserte menn ble valgt istedet. Det var dessverre ikke så mange andre svar på denne urettferdige behandlingen. Menn burde kanskje sluppet kvinner til frivillig, så hadde vi sluppet hele kvoteringsgreia.

Når det gjelder menns kollektive overgrepsstempel så er det vel vanskelig å komme forbi kriminalstatistikkene. De viser klart og tydelig at de aller fleste kriminelle i de aller fleste kategorier er nettopp menn.

Endret 25. desember 2011 av tantegrusom

[waco]

tantegrusom. På 1800-tallet var det like mange kvinner som menn som ble fengslet, ilagt bøter og ble dømt.

Hvorfor det tror du? Kan det ha noe med seksualovgivningen den gang?

Når er det mennesker skal forstå at all kriminalitet er menneskeskapt? Bare se på krisuts, - han ble jo hengt på korset fordi han hevdet at han var guds sønn...

Endret 25. desember 2011 av waco

[waco]

Tante grusom, forklar meg hvorfor nitti prosent av alle skillsmisser og seperasjoner blir igangsatt av kvinner?

[tantegrusom]

..............

Men vi vet at kvinner har like stor vilje til å bruke vold og mishandling i nære relasjoner som menn. Og kvinner er overrepresentert når det gjelder vold mot barn. det er bare det at dette ikke vises på statistikken fordi menn ikke er velkomne på krisesentrene (i praksis)

Du glemte å presisere at dette er fordi kvinner er overrepresentert som hovedomsorgshaver både innenfor og etter samliv. Trøsten er at du ikke er den første som ser ut til å hoppe bukk over helt sentrale presiseringer.

[tantegrusom]

Tante grusom, forklar meg hvorfor nitti prosent av alle skillsmisser og seperasjoner blir igangsatt av kvinner?

IDNFT

[waco]

IDNFT

Og det betyr?