Gå til innhold

Kritikk av feminismen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Vel - det er vel også en del andre, deriblant totalitære, elementer involvert her, så dermed er det ikke sammenlignbart.

Jeg tror ingen av de i denne tråden som anser seg selv som feminister kjenner seg igjen her.

I den sammenheng du ytret deg er det sammnelignbart så det holder! For det hjelper ikke en døyt hva en ideologi er ment å være, når den i praksis er noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg kjenner ingen menn som føler noen kollektiv skyldfølelse (ja, jeg har spurt. De skjønner ikke engang hva jeg mener, og jeg forstår heller ikke selv hva de evt. skulle føle skyld for),

Ergo så finnes det ingen?

Det blir veldig svart-hvitt når man uttrykker seg i aldri og alltid-terminologier, og jeg misliker at man forsøker å kuppe debatten ved å fremstille sin egen forståelse av ting som fasiten.

Nå antyder jo du at ingen (aldri/ alltid-terminologi) menn føler kollektiv skyld etter ekstremfeminismens (f. esk Ottar) ensretting. Og det er vel din framstilling av fasiten det da?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord: Man måkke komme her og komme her. Feminismen er ufeilbarlig og kan bare vise til solskinnshistorier. Jeg frykter at svært mange er uenig med deg. Nå er det jo ganske mange konkrete eksempler på annet.

Hvis feminismen virkelig er en ideologi som går ut på at kvinner og menn skal ha like rettigheter og like muligheter i tillegg til å bli betraktes som likeverdige, så er den jo mislykket.

Jeg tror det Ludovie prøver å si er at teori og praksis ikke er det samme. Noe kan være fint i teorien, men få enkelte utslag i praksis som man ikke så for seg eller ønsket. Å trekke en rett linje mellom teoretisk feminisme (eller kommunisme, for den saks skyld) og resultatene av praktisk utøvelse i samspill med andre faktorer er en logisk feilslutning. Du kan ikke skille noe fra resten av samfunnet på den måten. I så måte kan du kanskje si at feminismen ikke har lyktes slik som man ønsket, i å gi begge kjønn like rettigheter og muligheter, men du kan ikke nødvendigvis si at den som teori er mislykket. Og jeg er enig med Ludovie, jeg ser heller ingen grunn til å kritisere en teori som søker noe jeg ser som ganske selvsagt.

Jeg skulle ønske debatten kunne fokusere på konkrete politiske tiltak, problemer og løsninger, i stedet for et ensidig svar om at alt er feminismens skyld.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ergo så finnes det ingen?

Nå antyder jo du at ingen (aldri/ alltid-terminologi) menn føler kollektiv skyld etter ekstremfeminismens (f. esk Ottar) ensretting. Og det er vel din framstilling av fasiten det da?

Nei, jeg sa at jeg kjenner ingen, og så har jeg tidligere sagt at jeg ikke kjenner meg igjen i bildet som skapes. Jeg kan ikke se hvordan jeg tydeligere kan gjøre klart at det er min opplevelse jeg snakker om enn å bruke pronomenet "jeg" og ord som "min erfaring". Jeg har full forståelse for at andre kan oppleve det annerledes, men det er også bare deres erfaring, ingen fasit. Det er mye mer fruktbart å anerkjenne akkurat det hvis man ønsker en debatt.

Forøvrig antyder jeg ingenting annet enn det jeg skrev rett. Du kan forsåvidt lese hemmelige antydninger inn i det som du vil, men jeg er tilhenger av en redelig debatteknikk og har ikke sansen for hverken å antyde noe som går på tvers av det man faktisk sier eller å legge ord i munnen på andre og beskylde dem for ting de faktisk ikke sier. Synes du ikke det er et greit utgangspunkt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske debatten kunne fokusere på konkrete politiske tiltak, problemer og løsninger, i stedet for et ensidig svar om at alt er feminismens skyld.

Nå er vel tema kritikk av feminismen, men la gå.

Jeg utfordret tidligere i tråden kvinner til å nevne et område de mener menn blir diskriminert. Så langt har ingen kommet på banen. Det betyr at jeg lurer på om kvinner mener at det ikke finnes områder menn diskrimineres på. Da har vi et problem, for første steg i forhold til samarbeid mot felles politiske mål er å erkjenne at det finnes et problem. Det betyr at kvinner må komme oss i møte og si at vi vil gjerne lytte til hva dere strir med. Det må altså være en gjensidig respekt for hverandres problemoppfatninger. Og det har jo menn hatt i og med at en rekke forbedringstiltak for kvinner er gjennomført, bl.a. ved hjelp av menns stemmer.

Jeg opplever stadig at det ikke finnes aksept hos en del kvinner for at jeg opplever å bli diskriminert på en del områder i samfunnet. Det er dumt fordi jeg mener virkelig jeg aktivt har deltatt politisk for å hjelpe kvinner med å nå fram. I mange år. Men jeg opplever ikke stor annet enn motstand når jeg nevner at kanskje vi kunne trengt litt aksept og drahjelp med noe vi strir med. Det synes jeg er veldig skuffende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jalp, jeg kan umiddelbart tenke meg ett område en del men kan føle seg ikke-likestilt på, og det er når det gjelder omsorg for barn etter samlivsbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jalp, jeg kan umiddelbart tenke meg ett område en del men kan føle seg ikke-likestilt på, og det er når det gjelder omsorg for barn etter samlivsbrudd.

Takk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan fortsette, Jalp: Jeg vil tippe at mange menn føler at det er liten aksept for at de ønsker å ta aktivt del i omsorgen for små barn, og at det oppleves som vanskelig for dem å ta pappapermisjon i mange tilfeller. Videre kan jeg tenke meg at mannsrollen for mange oppleves som for snever, at det både er liten aksept for myke menn som ikke er tradisjonelt maskuline og kanskje velger en karrierevei som er kvinnedominert, og for menn som går i den andre retningen og faktisk liker øl, fotball og nakne damer, for å si det sånn. Så kan vi snakke om skolesystemet, og hvorvidt undervisningsmåten der passer for viltre gutter, når vi ser på karaktergjennomsnitt og frafallsprosenten for menn i videregående utdanning (som jeg såvidt husker er noe høyere enn for kvinner?). The list goes on and on.

Jeg regner meg selv for feminist, men det er som jeg forhåpentligvis har vist ikke viljen til å se problemer for menn i samfunnet vår det står på. (Jeg er forøvrig ganske hyggelig ellers også.) Men det jeg har nevnt er til dels problemer for begge kjønn, og det vrenger seg litt i meg når jeg leser ting som "feminismens troverdighet forsvant den dagen de begynte med å gi menn kollektivt skyld for alt som er galt i samfunnet". Det er bare din oppfatning, og du har etter min mening satt tonen for en aggressiv debatt i det du skriver det som om det er en objektiv sannhet og et premiss for diskusjonen at det finnes sterke krefter i samfunnet som målrettet arbeider mot menn. Ser du poenget mitt? Jeg kan godt være med på at mange føler det slik, men da må vi heller diskutere det, i stedet for å drive med konspirasjonsteorier.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå legger ikke jeg all skyld på kvinnfolka. Jeg kritisrerer feminismen og som du sikkert vet, er det mange menn som ser seg selv som feminister, spesielt i den politiske makteliten. Men her har vi det igjen. Når man ønsker å debattere feminismen så kommer påstandene om syting. Du etterlyser engasjement men påstår samtidig at vi syter. Da sier du jo imot deg selv og jeg forstår ikke hvorfor debatt ikke kan være et legitimt virkemiddel for oponionsdannelse? Alternativet er jo ikke-demokratiske virkemidler. Ønsker du det da?

Nå legger du ord i munnen på meg. Jeg skrev ikke at jeg syntes menn syter. For å utdype det; synes jeg noen menn syter? Ja, det gjør jeg, likesom jeg synes de fleste i OTTAR syter. Men det har da ingenting med at jeg ønsker en åpen debatt. Jeg kan uttale meg om et tema i en eller annen sammenheng, og flere vil sikkert mene at jeg syter. Det er en risiko man tar i et demokratisk samfunn, og noe man kan velge å tåle eller ikke.

Fra mitt ståsted har det mye med hvordan man uttaler seg. Legger man all skyld på feminismen og forbanner den, samtidig som man tar en ekstrem offerrolle, da blir jeg ikke imponert. Jeg anser meg ikke som feminist, men som for likestilling, samtidig ville jeg ikke ha vært der jeg er idag hadde det ikke vært for de som tok den kampen. Og til det er jeg evig takknemlig.

Jeg er enig i at det finnes flere områder man kunne tatt tak i. For eksempel barnefordeling, og jeg synes det bør mer fokus på vold og seksuell mishandling av menn(som nevnt over). Men dere må være mer aktive istedet for å bruke pekefingeren slik mange gjør istedet for å være konstruktive. På samme måte som jeg synes de kvinner som ønsker å sitte i styrerom bør være mer frampå og ikke stå i kroken å unnskylde seg.

Edit; Og ja selfølgelig ønsker jeg demokratiske virkemidler, det er da derfor jeg ønsker en mer offentlig debatt.

Endret av Cordelia
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For dette trenger vi menn som er villige til å oppgi muligheten for å leve i et harminsik samliv med en kvinne, de må gi slipp på tanken om egne barn og et sosialt liv utover "saken". Jeg forstår godt at menn flest kvier seg for å ta opp denne kampen. Legg så til at journalister, som en er totalt avhengige av for å få frem problemstillingene, er menn indoktrinert i den feministiske tankegangen så er veien lang å gå, mye lenger en den noen som helst gang var for kvinner i Norge.

Der må jeg faktisk si meg uenig. På et sted begynte det et tankeskifte som la veien for feminismen og. Det var en lang prosess.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan fortsette, Jalp: Jeg vil tippe at mange menn føler at det er liten aksept for at de ønsker å ta aktivt del i omsorgen for små barn, og at det oppleves som vanskelig for dem å ta pappapermisjon i mange tilfeller. Videre kan jeg tenke meg at mannsrollen for mange oppleves som for snever, at det både er liten aksept for myke menn som ikke er tradisjonelt maskuline og kanskje velger en karrierevei som er kvinnedominert, og for menn som går i den andre retningen og faktisk liker øl, fotball og nakne damer, for å si det sånn. Så kan vi snakke om skolesystemet, og hvorvidt undervisningsmåten der passer for viltre gutter, når vi ser på karaktergjennomsnitt og frafallsprosenten for menn i videregående utdanning (som jeg såvidt husker er noe høyere enn for kvinner?). The list goes on and on.

Jeg regner meg selv for feminist, men det er som jeg forhåpentligvis har vist ikke viljen til å se problemer for menn i samfunnet vår det står på. (Jeg er forøvrig ganske hyggelig ellers også.) Men det jeg har nevnt er til dels problemer for begge kjønn, og det vrenger seg litt i meg når jeg leser ting som "feminismens troverdighet forsvant den dagen de begynte med å gi menn kollektivt skyld for alt som er galt i samfunnet". Det er bare din oppfatning, og du har etter min mening satt tonen for en aggressiv debatt i det du skriver det som om det er en objektiv sannhet og et premiss for diskusjonen at det finnes sterke krefter i samfunnet som målrettet arbeider mot menn. Ser du poenget mitt? Jeg kan godt være med på at mange føler det slik, men da må vi heller diskutere det, i stedet for å drive med konspirasjonsteorier.

Jeg har sansen for mye av det du skriver og respekterer din oppfatning. Når du viser til mitt utsagn om feminismens troverdighet, så savner jeg refleksjon rundt hvorfor det er slik at ganske mange menn (ikke bare meg, nei) har den oppfatningen. Se f. eks. denne linken.

http://reform.no/index.php?option=com_content&view=article&id=134:vold-og-kollektiv-skyld&catid=13:blogg&Itemid=97

En av de mest reflekterte kvinnene som skriver her inne skrev følgende til meg:

Dessuten er det vel grunn til å minne deg på at "kvinnefrigjøringen" på 70-80 tallet gjorde noe med mange menn. Det å skulle bli "bra nok som mann", på kvinners premisser, gjorde nok også at mange menn undertrykte seg selv og egne behov - for å bli bra nok. Mange kvinner skjønner ikke hva dette gjorde med mennesker.

Jeg er antakeligvis en av de mange mennene som virkelig tok kvinners kommuniserte behov og krav på alvor og jeg oppfatter idag at dette har gjort noe med meg. Jeg er ikke så paranoid at jeg går rundt og tror at noen planla denne effekten, men det er en god del indikasjoner på at ganske så mange menn går rundt med en skyldfølelse som alle vet er irrasjonell men som de likevel har problemer med å bli kvitt. Det er slik at skyld og skam kan ødelegge for mennesker. Det eter deg opp innvendig.

Jeg begynner å tro at det er stort behov for en slags forsoningsprosess der man åpent og fordomsfritt kan se på virkningene av den kvinnekampen som ble ført. Det siste man trenger da er selvfølgelig at man blir møtt med bagatellisering og avvisning. Men som regel er det akkurat det som skjer. Jeg er helt sikker på at denne siden av kvinnekampen ikke var tilsiktet, men det er likevel stort behov for at de som ser seg tjent med at vi skal skape et inkluderende samfunn, virkelig forstår hva dette egentlig er for noe. Dette gjelder ofte menn som i utgangspunktet har og har hatt stor rettferdighetssans og som helhjertet har støttet opp rundt kvinners rettigheter. Men den rettferdighetssansen gjør at man har sett at den støtten man kanskje kunne forvente tilbake, har uteblitt.

For meg oppleves det som en kollektiv massiv bebreidelse gjennom 30 år. Til slutt begynner man å tro på bebreidelsene og da blir man ikke kvitt skylden og skammen. Spørsmålet er vel i grunnen om dagens feminisme er i besittelse av nok refleksjonskapasitet til å forstå denne problematikken som er en realitet spesielt for dem som har vært med en stund.

Da har jeg ihvertfall forklart litt om hvordan dette henger sammen, så da imøteser jeg gjerne dine kommentarer i forhold til det. Og for ordens skyld så tror jeg faktisk at de aller fleste som deltar her inne er hyggelige mennesker.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå legger du ord i munnen på meg. Jeg skrev ikke at jeg syntes menn syter. For å utdype det; synes jeg noen menn syter? Ja, det gjør jeg, likesom jeg synes de fleste i OTTAR syter. Men det har da ingenting med at jeg ønsker en åpen debatt. Jeg kan uttale meg om et tema i en eller annen sammenheng, og flere vil sikkert mene at jeg syter. Det er en risiko man tar i et demokratisk samfunn, og noe man kan velge å tåle eller ikke.

Eller man kan velge å konfrontere den formen for hersketeknikk. Når jeg sier at det er uforståelig at guttebarn ikke har samme vern som jentebarn mot kjønnslemlestelse, kan jeg ikke forstå at noen mener at jeg syter. Dette angår da alle, både kvinner og menn. Det gjør faktisk de aller fleste saker som går på likestilling. Og jeg skjønner ikke at det kan oppfattes som syting når jeg inviterer kvinner til debatt om disse tingene.

Fra mitt ståsted har det mye med hvordan man uttaler seg. Legger man all skyld på feminismen og forbanner den, samtidig som man tar en ekstrem offerrolle, da blir jeg ikke imponert. Jeg anser meg ikke som feminist, men som for likestilling, samtidig ville jeg ikke ha vært der jeg er idag hadde det ikke vært for de som tok den kampen. Og til det er jeg evig takknemlig.

Versågod. For du kan faktisk takke bl.a. meg. Jeg har arbeidet mot den urettferdigheten som ville ha rammet deg hvis jeg og veldig mange andre ikke hadde utfordret etablissementet. Jeg har jobbet med dette både på individnivå og rent politisk.

Jeg er enig i at det finnes flere områder man kunne tatt tak i. For eksempel barnefordeling, og jeg synes det bør mer fokus på vold og seksuell mishandling av menn. Men dere må være mer aktive istedet for å bruke pekefingeren slik mange gjør istedet for å være konstruktive.På samme måte som jeg synes de kvinner som ønsker å sitte i styrerom bør være mer frampå og ikke stå i kroken å unnskylde seg.

Nå får jo jeg pepper for å være for opphengt i disse tingene, bl.a. her inne på KG. Men kvinner har faktisk stemmerett og vi menn er derfor like avhengige av dere som dere var avhangige av oss for å få til endringer. Men her inne er det ord som er verktøyet.

Edit; Og ja selfølgelig ønsker jeg demokratiske virkemidler, det er da derfor jeg ønsker en mer offentlig debatt.

Altså bl.a. mer av slike tråder som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg begynner å tro at det er stort behov for en slags forsoningsprosess der man åpent og fordomsfritt kan se på virkningene av den kvinnekampen som ble ført.

Jeg blir helt, og fullstendig, matt, her. Har det noen gang slått deg at du muligens har en litt avvikende virkelighetsoppfatning??? Forsoningsprosess mellom menn og kvinner? Hallo. Jeg er kvinne, og jeg omgir meg med menn. Jeg har aldri opplevd noe slags fiendskap mellom kjønnene. (Og hadde jeg møtt en mann som hadde følt det slik, ville jeg naturlig nok fått alle piggene ute.) Jeg liker menn, og de mennene jeg kjenner, liker kvinner. Kan du vennligst beskrive hva din virkelighetsoppfatning er, slik at jeg kan argumentere ut fra det?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt, og fullstendig, matt, her. Har det noen gang slått deg at du muligens har en litt avvikende virkelighetsoppfatning??? Forsoningsprosess mellom menn og kvinner? Hallo. Jeg er kvinne, og jeg omgir meg med menn. Jeg har aldri opplevd noe slags fiendskap mellom kjønnene. (Og hadde jeg møtt en mann som hadde følt det slik, ville jeg naturlig nok fått alle piggene ute.) Jeg liker menn, og de mennene jeg kjenner, liker kvinner. Kan du vennligst beskrive hva din virkelighetsoppfatning er, slik at jeg kan argumentere ut fra det?

Med andre ord, menn som blir utsatt for urettferdighet i feminismens navn har ingen sjanse når de møter deg. Ser du ikke at du nå har begått den kardinalsynd mange menn påpeker skjer i feminismens navn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord, menn som blir utsatt for urettferdighet i feminismens navn har ingen sjanse når de møter deg. Ser du ikke at du nå har begått den kardinalsynd mange menn påpeker skjer i feminismens navn?

Nei.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg blir helt, og fullstendig, matt, her. Har det noen gang slått deg at du muligens har en litt avvikende virkelighetsoppfatning??? Forsoningsprosess mellom menn og kvinner? Hallo. Jeg er kvinne, og jeg omgir meg med menn. Jeg har aldri opplevd noe slags fiendskap mellom kjønnene. (Og hadde jeg møtt en mann som hadde følt det slik, ville jeg naturlig nok fått alle piggene ute.) Jeg liker menn, og de mennene jeg kjenner, liker kvinner. Kan du vennligst beskrive hva din virkelighetsoppfatning er, slik at jeg kan argumentere ut fra det?

Det kreves refleksjonskapasitet til å forstå. Jeg skjønner ikke hvilke briller du hadde på deg da du leste det jeg skrev. Det er beklageligvis slik at jeg er en av flere. Og igjen: Jeg setter ikke likhetstegn mellom kvinner og feminismen. Les hele innlegget med linken en gang til, så kanskje du forstår litt mer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kreves refleksjonskapasitet til å forstå. Jeg skjønner ikke hvilke briller du hadde på deg da du leste det jeg skrev. Det er beklageligvis slik at jeg er en av flere. Og igjen: Jeg setter ikke likhetstegn mellom kvinner og feminismen. Les hele innlegget med linken en gang til, så kanskje du forstår litt mer.

OK. Så jeg har altså ikke refleksjonskapasitet i dine øyne? (Uansett, spiller ingen rolle for meg.)

Og du er en av flere? OK, jeg aksepterer at det finnes flere enn én mann i dette landet som føler seg dupert av kvinner, men jeg tror allikevel ikke at det er noe utstrakt problem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Så jeg har altså ikke refleksjonskapasitet i dine øyne? (Uansett, spiller ingen rolle for meg.)

Og du er en av flere? OK, jeg aksepterer at det finnes flere enn én mann i dette landet som føler seg dupert av kvinner, men jeg tror allikevel ikke at det er noe utstrakt problem.

Du illustrerer Jalp sin hjertesukk akk så godt...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...