Kritikk av feminismen

[Jalp]

Når fortidens diskriminering av kvinner tas fram som legitim grunn for å diskriminere menn idag, kan det vel være på sin plass å balansere en smule.

Hvis feminismen virkelig mener at "hevn" for gamle synder er legitimt, er det jo i det minste mer i samsvar med hva mange menn opplever at feminismen står for. For mange opplever at konsekvensen av feministisk politikk bl.a. er diskriminering av menn.

Men hvordan var diskrimineringen i gamle dager? Hva formet kjønnsrollene og hva ble forventet av kvinner og menn? Sikkert mulig å skrive en rekke forskningsrapporter om dette, men det som ihvertfall er sikkert er at det både var privilegier og byrder knyttet til BEGGE kjønnsrollene. Dette underslås i vanlig stil. Det er ikke vanskelig å finne byrder knyttet til mannsrollen og det er ikke vanskelig å finne privilegier knyttet til kvinnerollen. Og sånn har det faktisk alltid vært.

Men så kom industrialiseringen og samfunnet ble mindre avhengig av muskelkraft. Dermed ble det større rom for kvinner i arbeidslivet. Og så kom feminismen og likestillingen som egentlig bare har bestått av å gi kvinner de samme privilegiene som menn tradisjonelt hadde, men ikke omvendt. Det viser seg fortsatt at det er sterke motkrfter mot å gi menn de samme privilegiene som kvinner tradisjonelt har hatt. Derfor er jeg enig med kjønnsforsker Lorentzen som mener at grunnen til at menn er i krise er fordi dette går for sakte, menns rettigheter er ikke tema.

[AnonymBruker]

Men hvordan var diskrimineringen i gamle dager? Hva formet kjønnsrollene og hva ble forventet av kvinner og menn? Sikkert mulig å skrive en rekke forskningsrapporter om dette, men det som ihvertfall er sikkert er at det både var privilegier og byrder knyttet til BEGGE kjønnsrollene. Dette underslås i vanlig stil. Det er ikke vanskelig å finne byrder knyttet til mannsrollen og det er ikke vanskelig å finne privilegier knyttet til kvinnerollen. Og sånn har det faktisk alltid vært.

Men så kom industrialiseringen og samfunnet ble mindre avhengig av muskelkraft. Dermed ble det større rom for kvinner i arbeidslivet. Og så kom feminismen og likestillingen som egentlig bare har bestått av å gi kvinner de samme privilegiene som menn tradisjonelt hadde, men ikke omvendt. Det viser seg fortsatt at det er sterke motkrfter mot å gi menn de samme privilegiene som kvinner tradisjonelt har hatt. Derfor er jeg enig med kjønnsforsker Lorentzen som mener at grunnen til at menn er i krise er fordi dette går for sakte, menns rettigheter er ikke tema.

Dette synes jeg er utrolig godt skrevet og oppsummerer ihvertfall min oppfatning av begrepet likestilling.

[Gjest Cuntzilla]

OK, men hva mener du feminismen kan kritiseres for og ser du områder i samfunnet i Norge der menn diskrimineres? Nå har du muligheten til å være konkret.

Hva feminismen kan kritiseres for? Det er som å spørre hva sosiologien kan kritiseres for. Er uenig med uhorvelig mye som har blitt uttalt eller skrevet under fanen "feminisme", men jeg kan liksom ikke starte på 1800-tallet og ta for meg alle teoriene og teoretikerne. Vil du ha konkrete svar så må du stille mer konkrete spørsmål.

Når det gjelder diskriminering så ser jeg mange områder hvor menn (og kvinner) sliter med å passe inn i rollene de blir sosialisert inn i. Men det er historieløst og uendelig snevert å påstå at det er feminismens feil.

Kvotering er jeg noe usikker på hva jeg synes om, men det er altfor banalt å kalle det mannsdiskriminering basert på en opptelling av antall fag og steder hvor kvinner kvoteres kontra menn. Da begynner jeg virkelig å lure på om folk i det hele tatt aner hva kvotering er og hva som er grunnlaget for det og hensikten med det.

Samme med argumentet om verneplikt, spesielt i denne sammenheng som handler om at alt galt er feministenes feil. Det var ikke kvinnene som fant på at menn skulle i militæret, det er tvert imot kvinner som har kjempet for å komme inn og få posisjoner der og som fremdeles opplever å bli diskriminert der. Motstanden mot kvinnelig verneplikt ligger også mye hos fredsbevegelsen, som et siste fort for de som frykter økt militarisering av samfunnet. I tillegg så går det nå mot flere kvinner i militæret (av helt andre grunner enn at menn synes det er urettferdig), så det er å slå inn åpne dører. Men det er kanskje ikke så lett å se når man står og banker på feil dør gjennom å dundre løs på feministene.

[Gjest MorAase]

Spørsmål 2: mener de som tolker det slik at feminismen en en matriarkalsk politisk bevegelse?

Feminisme er kamp for likestilling, like rettigheter- ikke mer rettigheter til kvinner.

Etter ørtenfjørten debatter her inne skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor det er feil med like rettigheter og muligheter mellom kjønn, og en ugyldiggjøring av ideen om kjønnshierarki.

Hva i alle dager er det som provoserer så inderlig ved LIKE rettigheter?

Å kritisere feminisme som ide er jo å si at man av diverse forklaringsårsaker ikke ønsker eller tror like muligheter mellom kjønn er mulig og/eller ønskelig.

Den evinnelige manglende kampen for like plikter. (Og så er det jo ingen feminister som vil ha like rettigheter for menn da...)

[Gjest Cuntzilla]

Den evinnelige manglende kampen for like plikter. (Og så er det jo ingen feminister som vil ha like rettigheter for menn da...)

Likestilling har jo alltid handlet om å kjempe for like plikter, rettigheter og muligheter.

Flere feminister (de som ikke er pasifister iallefall), deriblant den berykta "mannehatende" Kvinnegruppa Ottar, kjemper sågar for allmenn verneplikt.

Det er også flere feminister som kjemper for menns rettigheter.

Jeg skjønner ikke hvor alle får all feilinformasjonen fra, hvor er det dere henter all deres "kunnskap"?

[AnonymBruker]

Samme med argumentet om verneplikt, spesielt i denne sammenheng som handler om at alt galt er feministenes feil. Det var ikke kvinnene som fant på at menn skulle i militæret, det er tvert imot kvinner som har kjempet for å komme inn og få posisjoner der og som fremdeles opplever å bli diskriminert der. Motstanden mot kvinnelig verneplikt ligger også mye hos fredsbevegelsen, som et siste fort for de som frykter økt militarisering av samfunnet. I tillegg så går det nå mot flere kvinner i militæret (av helt andre grunner enn at menn synes det er urettferdig), så det er å slå inn åpne dører. Men det er kanskje ikke så lett å se når man står og banker på feil dør gjennom å dundre løs på feministene.

Angående militæret. Ja, det er flere kvinner som søker seg dit. MERK: søker seg dit. Menn er pliktig med lov å delta, kvinner får lov hvis de vil, og i tillegg vil de bli kvotert inn i stillinger. Jeg skjønner godt at dette ikke frister så alt for mye, og derfor har man fortsatt beskjedent antall kvinner her. Lovendring for at også kvinner kan straffes ved nekt, eventuelt å fjerne loven for menn har knapt blitt nevnt; altså ingen som legger press på dette. I forsvarsledelsen derimot, der minner man selvfølgelig kvinner. Likestilling må vite.

Samme finner man forsåvidt i offshorebransjen, da spesielt hos Statoil hvor personell på plattformer er forpliktet å ha minst en tredjedel kvinner, (ingen regler for menn) dersom en kvinne har samme kvalifikasjoner som en mannlig kandidat. Derfor vil man da gjerne finne ca 1/3 kvinner i plattformledelsen og servicejobbene som kantine og renhold, og ca 1/20 kvinner blant de som jobber ute på anleggene.

[Gjest Cuntzilla]

Angående militæret. Ja, det er flere kvinner som søker seg dit. MERK: søker seg dit. Menn er pliktig med lov å delta, kvinner får lov hvis de vil, og i tillegg vil de bli kvotert inn i stillinger. Jeg skjønner godt at dette ikke frister så alt for mye, og derfor har man fortsatt beskjedent antall kvinner her. Lovendring for at også kvinner kan straffes ved nekt, eventuelt å fjerne loven for menn har knapt blitt nevnt; altså ingen som legger press på dette. I forsvarsledelsen derimot, der minner man selvfølgelig kvinner. Likestilling må vite.

Samme finner man forsåvidt i offshorebransjen, da spesielt hos Statoil hvor personell på plattformer er forpliktet å ha minst en tredjedel kvinner, (ingen regler for menn) dersom en kvinne har samme kvalifikasjoner som en mannlig kandidat. Derfor vil man da gjerne finne ca 1/3 kvinner i plattformledelsen og servicejobbene som kantine og renhold, og ca 1/20 kvinner blant de som jobber ute på anleggene.

Dersom du mener forslag om lovendringer når det gjelder verneplikten aldri blir nevnt så vil jeg foreslå å åpne en avis en gang eller på andre måter henge med på politikk. Det er oppe til debatt og vurdering hele tiden.

Tallene dine fra Statoil sier jo bare at kvotering er nødvendig, da det tydeligvis ligger på minstenivået. Dersom det var et argument for at kvotering er unødvendig så må du gjerne belyse det ytterligere med argumentasjon fremfor brøker.

[Gjest norah]

Den evinnelige manglende kampen for like plikter. (Og så er det jo ingen feminister som vil ha like rettigheter for menn da...)

Kan du så gi meg definisjonen av begrepet likhet?

Hva med likhet er det som representerer diskriminering? Ingenting.

Skjønner fortsatt ikke angsten for likhet. Hva er det man er livredd for å bli fratatt? Mannsrollen? Er man livredd for å viske ut ens maskulinitet dersom det feminine kjønn får muligheter på de arenaer man føler seg mest mann? Er man redd for å bli utkonkurrert - enten som mann fra "mannens arena", eller som kvinne fra "kvinners arena"?

Det beste eksempelet på dette i mitt liv er min tidligere studiekamerat, den mest konservative mannen jeg vet om - sier rett ut at han ikke liker kvinnelige ledere, og forventer at kona hans jobber deltid og tar seg av barna slik han er vant til fra hjembygda si. Needless to say at vi diskuterte livet av oss på lesesalen.

Likevel er det meg, en kvinne(den mest likestillingistiske dama han noensinne har vært borti), han velger å ringe med jevne mellomrom; først for å få råd om masteroppgave, nå karriereråd og jobbsnakk - der er vi plutselig likeverdige uavhengige av kjønn.

Jeg kan tydeligvis være likeverdig med ham - men kvinner generelt kan helst ikke være det, det føles ubehagelig og rart.

Har aldri skjønt det der. Ingen har noe imot at jeg vil ha like rettigheter(det er liksom greit fordi jeg fortjener det), men de har noe imot likestilling. H-V-A er greia og HVORFOR er likhet så vanskelig?

[Jalp]

Likestilling har jo alltid handlet om å kjempe for like plikter, rettigheter og muligheter.

Jeg skjønner ikke hvor alle får all feilinformasjonen fra, hvor er det dere henter all deres "kunnskap"?

Nå er det jo flere topp-politikere (uavhengig av kjønn) som kaller seg feminister i Norge. Og disse snakker stolt om feminist-staten. Denne påstanden er antakeligvis holdbar hvis man f. eks. ser på likestillingsloven som etter siste justering spesielt prioriterer kvinners rettigheter. Det vil si at menns rettigheter prioriteres ned. Dermed kan man kalle Norge en feminist-stat. Noen mener det er et hedersord, mens andre mener at det er det motsatte.

Så til dette med kunnskap. Spørsmålet er hva man legger i ordet. Jeg antar at du legger formalkompetanse med f. eks. eksamen innen feministisk teori i dette begrepet. Andre vil sikkert påstå at det ligger mye kunnskap i å ha erfart hva det vil si å være mann i et land som prioriterer kvinners rettigheter. I et land som dermed nedprioriterer menns rettigheter.

Hvilken kunnskap er således valid? Mange vil hevde at vi sitter på mye realkompetanse i konsekvensen av en politikk som prioriterer det ene kjønnets rettigheter.

Jeg forstår det slik at du mener at feminismen er en "isme" som er i stadig utvikling og som endrer seg. Hvilke prosesser som ligger bak endringene vet jeg ganske lite om. Såpass kan jeg innrømme, for disse prosessene er rimelig usynlige fra mitt ståsted. Men det at den i det hele tatt endrer seg, må jo være en indikasjon på at en del gammelt tankegods kastes på båten. Noe som igjen betyr at man innser at man har tatt feil.

En av problemene er at den politikken man førte i den tiden man tok feil, i stor grad fortsatt gjelder.

Endret 2. januar 2012 av Jalp

[Jalp]

Hva er det man er livredd for å bli fratatt? Mannsrollen? Er man livredd for å viske ut ens maskulinitet

Nå er du inne på noe.

Svaret er ja! Menn er selvfølgelig livredd for at alt man er oppdratt til å være plutselig skal være irrelevant eller noe uakseptabelt. Det handler om identitet og det å bli godtatt for det man er. Aksept i et samfunn som i stadig større grad gjør maskulinitet til noe uakseptabelt.

I et samfunn der det er morsomt når menn blir utsatt for vold fra kvinner men der det er høyst uakseptabelt når rollene byttes om. Det er legitimt å etablere mannsfrie soner som egne kvinneetasjer på hotell, kvinnetaxier og treningssenter kun for kvinner. Mødre kan fritt og uten sanksjoner hindre fedre kontakt med egen barn. Og sånn kan vi fortsette i det uendelige.

Vi lever i et samfunn som er fryktelig opptatt av å ta avstand fra maskulinitet. Virkemidlene er mange og kommer i forskjellige varianter. Alt fra mer direkte og kvalmende demonisering til mer skjult latterliggjøring av maskulinitet.

Ja, Norah. Vi er redde for å bli utstøtt og ytterligere marginalisert. Det er nok et signal på at samfunnet egentlig ikke ønsker at vi skal inkluderes. Og samtidig kan vi ikke forlate mannsrollen for da er vi sytete og patetiske. Og på toppen av det hele, formes framtidig samfunnsretning i stor grad av feminismen, og der får ikke menn være premissleverandører.

[Gjest Cuntzilla]

Nå er det jo flere topp-politikere (uavhengig av kjønn) som kaller seg feminister i Norge. Og disse snakker stolt om feminist-staten. Denne påstanden er antakeligvis holdbar hvis man f. eks. ser på likestillingsloven som etter siste justering spesielt prioriterer kvinners rettigheter. Det vil si at menns rettigheter prioriteres ned. Dermed kan man kalle Norge en feminist-stat. Noen mener det er et hedersord, mens andre mener at det er det motsatte.

Tja, det blir vel strengt tatt oftest brukt som skjellsord av slike som deg?

Har aldri hørt noen slå seg på brystet og stolt kalt Norge en feministstat, det er vel heller et ord man finner steder som i Behrings Breivik manifest eller hvor man tar denne debatten som tas her.

Forøvrig så trenger ikke en kamp for kvinners rettigheter automatisk bety at menns nedprioriteres. Det er klart at likestilling til en viss grad vil gå på bekostning av menns priviligier der hvor de har vært urettferdig større enn kvinnens. Og selv om jeg har en viss sympati med at det kan være vanskelig for dagens mann å f.eks. miste den tryggheten det er i å være det overlegne kjønn så er det jo strengt tatt nødvendig om man skal oppnå likestilling. Ikke?

Så til dette med kunnskap. Spørsmålet er hva man legger i ordet. Jeg antar at du legger formalkompetanse med f. eks. eksamen innen feministisk teori i dette begrepet. Andre vil sikkert påstå at det ligger mye kunnskap i å ha erfart hva det vil si å være mann i et land som prioriterer kvinners rettigheter. I et land som dermed nedprioriterer menns rettigheter.

Hvilken kunnskap er således valid? Mange vil hevde at vi sitter på mye realkompetanse i konsekvensen av en politikk som prioriterer det ene kjønnets rettigheter.

Det var en sleivete bemerkning som her henspilte på at man i debatter som dette stadig må diskutere mot påstander som er direkte feilaktige. Det går veldig mye i "hvorfor gjør feminister ditt og mener datt", når svaret er at de ikke gjør det. Jeg mistenker at man ukritisk har adoptert noen meninger fra mildt sagt tvilsomme kilder på nachspiel eller VG debatt.

Jeg forstår det slik at du mener at feminismen er en "isme" som er i stadig utvikling og som endrer seg. Hvilke prosesser som ligger bak endringene vet jeg ganske lite om. Såpass kan jeg innrømme, for disse prosessene er rimelig usynlige fra mitt ståsted. Men det at den i det hele tatt endrer seg, må jo være en indikasjon på at en del gammelt tankegods kastes på båten. Noe som igjen betyr at man innser at man har tatt feil.

En av problemene er at den politikken man førte i den tiden man tok feil, i stor grad fortsatt gjelder.

Tja, den er stadig i utvikling. Det betyr ikke at alt gammelt tankegods er feil, men veldig mye har man gått bort fra ja. Man må jo også ta litt historie med i bildet. Som de svartes kamp mot rasisme i USA så endrer den seg jo ettersom mål blir oppnådd, kultur og samfunn endrer seg etc. Det som var viktig og riktig på 50-tallet er ikke nødvendigvis like riktig nå. Men det betyr ikke automatisk at det var feil fokus da.

Du må gjerne belyse hva som var feil og som fremdeles gjelder i politikken.

Endret 2. januar 2012 av Cuntzilla

[Gjest MorAase]

Likestilling har jo alltid handlet om å kjempe for like plikter, rettigheter og muligheter.

Flere feminister (de som ikke er pasifister iallefall), deriblant den berykta "mannehatende" Kvinnegruppa Ottar, kjemper sågar for allmenn verneplikt.

Det er også flere feminister som kjemper for menns rettigheter.

Jeg skjønner ikke hvor alle får all feilinformasjonen fra, hvor er det dere henter all deres "kunnskap"?

For kvinner. Menn sin rolle har aldri vært annet enn fiende i feminismen.

Det kan forøvrig ikke kalles feilinformasjon når det føles på kroppen? Det må da være reellt opplevde ting?

[Jalp]

Tja, det blir vel strengt tatt oftest brukt som skjellsord av slike som deg?

Slike som meg, Cuntzilla? Er vi da inne på din antakelse om hva jeg er? Jeg antar feministisk teori har en bås for "slike som meg" og du kan sikkert redegjøre for den. Du finner det sikkert under kapittelet for "hvordan kvele kritikk av feminismen".

[Gjest MorAase]

Har aldri skjønt det der. Ingen har noe imot at jeg vil ha like rettigheter(det er liksom greit fordi jeg fortjener det), men de har noe imot likestilling. H-V-A er greia og HVORFOR er likhet så vanskelig?

Det er lett å svare på. Det handler om begrep. Det han bruker deg til, og aksepterer deg innen er begrepet rettferdighet. Det han ikke vil ha av sin kone osv er likestilling. han vil ikke ha urinaler inn på dametoalettet for å si det litt flåsete.

Rettferdighet gir en diskusjon om likeverd, likestilling gir tråder som dette...

[AnonymBruker]

[Gjest Cuntzilla]

Nå er du inne på noe.

Svaret er ja! Menn er selvfølgelig livredd for at alt man er oppdratt til å være plutselig skal være irrelevant eller noe uakseptabelt. Det handler om identitet og det å bli godtatt for det man er. Aksept i et samfunn som i stadig større grad gjør maskulinitet til noe uakseptabelt.

I et samfunn der det er morsomt når menn blir utsatt for vold fra kvinner men der det er høyst uakseptabelt når rollene byttes om. Det er legitimt å etablere mannsfrie soner som egne kvinneetasjer på hotell, kvinnetaxier og treningssenter kun for kvinner. Mødre kan fritt og uten sanksjoner hindre fedre kontakt med egen barn. Og sånn kan vi fortsette i det uendelige.

Vi lever i et samfunn som er fryktelig opptatt av å ta avstand fra maskulinitet. Virkemidlene er mange og kommer i forskjellige varianter. Alt fra mer direkte og kvalmende demonisering til mer skjult latterliggjøring av maskulinitet.

Ja, Norah. Vi er redde for å bli utstøtt og ytterligere marginalisert. Det er nok et signal på at samfunnet egentlig ikke ønsker at vi skal inkluderes. Og samtidig kan vi ikke forlate mannsrollen for da er vi sytete og patetiske. Og på toppen av det hele, formes framtidig samfunnsretning i stor grad av feminismen, og der får ikke menn være premissleverandører.

Mannsrollen er vel noe som har vokst frem til tross for feminismen, ikke på grunn av. At det er vanskelig å falle utenfor kan jeg skjønne, men sinnet mot feminismen er ofte malplassert. For eksempel forbinder ikke jeg feminismen med latterliggjøring av "maskuline" kvaliteter ("min" del av feminismen tror i svært liten grad på at det finnes noe som er grunnleggende maskulint eller feminint, så du ikke "Hjernevask"? ). Synes nesten manneblader er de flinkeste av alle til pisspreik om stereotypiske mannsroller, og alle andre som ikke er det spor opptatt av likestilling. Sinnet mot feministene virker ofte å komme av at man trenger noen strukturer utenfor å skylde på for sine egne vanskeligheter, og denne strukturen må være håndgripelig. Man klarer ikke å se andre strukturer eller gå inn i seg selv. Teorier som at det f.eks. tidligere var greit å ha kvinner "under" seg fordi at selv om man var en mislykket mann så var man i det minste alltid over dem, og at dette blir totalt ødelagt når man blir likestilt, blir veldig abstrakte.

At det finnes kvinnetaxier etc kommer forøvrig ikke av at det er menn som er underlegne, men at kvinner er det fysisk. Jeg tror nok de aller fleste kvinner hadde foretrukket at man kunne sullet rundt dritings på haiketur og ligge på en sovesal for begge kjønn i en bakgård i Sør-Afrika uten å frykte overgrep fremfor å ta alle slags forholdsregler. Om du klarer å snu det at det er et behov for kvinnetaxier om til at det er menn som lider her så har du veldig feil fokus. Det finnes nok av mannlige taxisjåfører om det er det du vil ha;)

[Gjest Cuntzilla]

Slike som meg, Cuntzilla? Er vi da inne på din antakelse om hva jeg er? Jeg antar feministisk teori har en bås for "slike som meg" og du kan sikkert redegjøre for den. Du finner det sikkert under kapittelet for "hvordan kvele kritikk av feminismen".

Slike som deg som er motstander av feminismen. Mente hverken mer eller mindre enn det og føler jeg har nok grunnlag for den antakelsen.

[Gjest Cuntzilla]

For kvinner. Menn sin rolle har aldri vært annet enn fiende i feminismen.

Det kan forøvrig ikke kalles feilinformasjon når det føles på kroppen? Det må da være reellt opplevde ting?

Disse tingene du og Jalp har følt på kroppen kan godt være reelle, men det er vanskelig å diskutere subjektive anekdotiske bevis. Særlig når man ikke har hørt historien engang.

Er det barnefordelingssaker det er snakk om?

Er det feministene som har kjempet frem morsrollen som ideal, eller kan man kanskje lese litt historie og se at det er helt andre krefter og samfunnsstrukturer som har fremmet dette?

Eller ble du slått av mamma? Hvordan er dette feministenes feil?

Fikk du ikke lov av barnehagetanten å gråte? Igjen har jeg innvendinger mot at dette kommer av feministisk tankegods.

Føler du at du må tjene mye penger for å få deg dame? På hvilken måte er dette feministenes feil, de som lenge har kjempet for at kvinnen skal få egen økonomi og være uavhengig av mannen?

Osv osv.

Jeg aner ikke hva du har følt på kroppen, så jeg kan heller ikke diskutere det. Men gitt at man kunne så kunne det kanskje tenkes at de problemer man møter i dagens kultur og samfunn som et kjønnet menneske ikke alle kommer av feminismen.

[Jalp]

Slike som deg som er motstander av feminismen. Mente hverken mer eller mindre enn det og føler jeg har nok grunnlag for den antakelsen.

Bare for å hjelpe deg litt med få regnskapet til å gå opp her. Hva jeg mener om feminismen defienerer ikke hva jeg er. Ryggmargslefleksen min er at jeg alltid reagerer på urettferdighet - uansett hvem den rammer.

Jeg er for feminismen i den grad den har gjort noe for å styrke kvinners rettigheter og muligheter. Jeg er faktisk en av dem med stemmerett i Norge som har bidratt til at du har dine muligheter og rettigheter. Og det kommer jeg til å fortsette med.

Jeg er uenig med den delen av feminismen som mener at menn i Norge ikke opplever diskriminering og at likestillingstiltak for menn er unødvendige. Og jeg er en motstander av den feminismen som Ottar representerer.

Jeg ønsker å arbeid for at menns rettigheter og muligheter ikke lenger skal prioriteres lavere enn kvinners rettigheter og muligheter. Er jeg da motstander av feminismen?

[Gjest Cuntzilla]

Bare for å hjelpe deg litt med få regnskapet til å gå opp her. Hva jeg mener om feminismen defienerer ikke hva jeg er. Ryggmargslefleksen min er at jeg alltid reagerer på urettferdighet - uansett hvem den rammer.

Jeg er for feminismen i den grad den har gjort noe for å styrke kvinners rettigheter og muligheter. Jeg er faktisk en av dem med stemmerett i Norge som har bidratt til at du har dine muligheter og rettigheter. Og det kommer jeg til å fortsette med.

Jeg er uenig med den delen av feminismen som mener at menn i Norge ikke opplever diskriminering og at likestillingstiltak for menn er unødvendige. Og jeg er en motstander av den feminismen som Ottar representerer.

Jeg ønsker å arbeid for at menns rettigheter og muligheter ikke lenger skal prioriteres lavere enn kvinners rettigheter og muligheter. Er jeg da motstander av feminismen?

Jeg har da ikke sagt noe om hva du er, jeg sa at begrepet "feministstat" blir som oftest brukt av de som snakker negativt om den, ikke positivt. Du drar dette veldig utav proporsjoner og kontekst nå.

Men ja, jeg trodde du var en motstander av feminismen og jeg trenger da ikke grave så langt i denne tråden for å finne negative påstander om feminisme, feministstaten osv? Du skriver jo i dette innlegg at du er motstander av urettferdighet og sier implisitt at det er urettferdighet i feminismen.

Menmen, du er tydeligvis bare uenig i en del av feminismen som i beste fall er en minoritet, men som realistisk sett egentlig ikke kan kalles feminisme engang. Så da er du altså egentlig feminist, Jalp? Og det eneste vi er uenige om er hvor sterkt denne tanken om at menn ikke blir diskriminert står i feminismen?