Jobbe på julaften

[Xanadus]

Jeg tror at alle barn, ja alle mennesker i det hele tatt, har veldig godt av å erfare at det finnes mange alternative måter å feire jul på, som at mor eller far må jobbe julaften. Vi har alle godt av å oppleve at julaften kan feires på en alternativ dag, eller at man et år ikke får feiret julaften. Vi har godt av å oppdage at julaften faktisk er en vanlig dag og at verden ikke går under om den ikke feires etter alle tradisjoner et år. Jeg synes at mange folk er altfor opphengt i altfor strenge juletradisjoner, det er ikke sunt.

Det viktigste vi kan lære barna våre om jul handler om vennskap, inkludering, å hjelpe andre og kjærlighet. Jul handler ikke om å få, å fråtse, å kun være sammen med nærmeste familie, å stenge ute andre fra felleskapet og varmen.. Tenk på alle som er alene på julaften, de er dobbelt så triste fordi familiene rundt prioriterer kun sine egne på julaften og samfunnet signaliserer at den perfekte lykkelige julen er forbeholdt familien.

Jeg synes julen er oppskrytt og mange har urealistiske forventninger til hva en vellykket jul er. La oss lære barna våre at vi overlever selv om julen i blandt blir en litt mer vanlig dag. Selv om mor måtte jobbe julaften, selv om barna en gang måtte feire jul uten mor og far. Vi overlever, barna overlever...vi blir lykkeligere til slutt tror jeg.

[Gjest Linda sofie]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Så du mener at de som er frivillig barnløse bare må jobbe jul etter jul resten av livet sånn de med barn skal få slippe?

[Gjest Uglefot]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Pfffff,nå overdiver du en smule. Vokste opp med en mor som jobbet i helsevesenet og jeg kan ikke påstå at julaften ble ødelagt da hun måtte ta sin tørn den dagen.

Og jeg tør å påstå at det er så mye som skjer på en julaften for et lite barn at h*n kommer nok ikke akkurat til å sitte i vinduskarmen i 8 timer.

Og hvor ofte må man i værste fall jobbe på julaften da? Så lenge det går på rundgang så kan det jo bli lenge mellom hver gang.

Jeg kommer selv til å ha turnusyrke og nei, jeg ser ikke frem til å måtte jobbe julaften hverken når jeg er barnløs eller har små- men slik er nå engang livet. Det er lettere å bare godta det enn å begynne å vræle. Blir ikke noe bedre av det.

[attegløyma]

Vel, som eg sa i den forrige tråden: mor mi har 3 ungar, mormor 8, ingen av tantene mine har under 3 avkom, og ingen har nokon gong forventa eller satsa på at nokon kunne bytte vakter med dei. Dei har heller ikkje gitt uttrykk for haldninga om at ein ikkje kan uttale seg om saker og ting før ein har fått ungar. Så det der er nok temmeleg individuelt. I min familie er ikkje det å få ungar noko jordskjelv, det er berre slik det som regel er for dei fleste. Verda sluttar ikkje å kretse om sola fordi om eg får ein unge. Så mi utfordring blir jo å vere bevisst på at alle andre si verd ikkje kjem til å kretse rundt min unge fordi om mi verd gjer det.

[altflyter]

Jeg siterer meg selv fra den andre tråden: 17mai er barnas dag! Nyttårsaften er barnas dag, hverdagen er barnas dag, helgen er barnas...

Jeg begynner å bli lei av gnålet om alt som er for barna! barn har mer enn nok fokus på seg selv fra før av. julaften er ikke barnas dag, men familiens dag, samholdets dag, dagen for ettertanke, omsorg og nestekjærlighet, og den inkluderer alle aldre; barn som gammel. Det er i hvert fall min mening.

Julaften er for meg den viktigste dagen i året, da det er eneste gangen jeg får vært med familien min. jeg jobber ofte ubekvemme dager selv, og er veldig tilbøyelig og strekker meg langt for foreldre, da jeg skjønner at det ikke alltid er lett. Men ingen får ta fra meg julaften 2 år på rad. Rett og slett fordi den er såpass viktig for meg. Det hadde jeg aldri akseptert. Hos meg jobber vi hver tredje jul, og det passer fint for alle, også småbarnsforeldrene greier dette fint, og siden det er en klar regel, forholder alle seg til den.

Syntes det er kvalmt å lese at studentene liksom har mindre behov for å feire jul med familien sin enn det barna har. For meg er julen en av de eneste høytidene hvor barna ikke er hovedfokuset, og det får søren meg ingen endre!

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden, men at barneforeldre skal prioriteres hvert eneste år er faktisk ikke rettferdig i det hele tatt. For å si det mildt, jeg er dritt lei av den holdningen hos foreldre. Det er dere som har valgt å få barn, og da får dere også ta konsekvensen av det og ikke kreve å bli satt på pidestall bare fordi det er foreldre. Joda, jeg skjønner helt fint at det er stas for barna å få hele dagen med sine foreldre, men også andre grupper har behov for å få feiret med sin familie iblant.

Barn lider faktisk ikke noen nød selv om ikke begge foreldrene er til stede hele dagen på hver eneste julaften. Jeg har selv en far som jobbet lenge hver jul (sjefsansvar), men det var aldri noe klaging fra hverken min mor eller far. Atter andre i slekta hadde fedre som var på sjøen, og heller ikke der var det noe klaging. Det var rett og slett slik det var, og man forventet ikke å bli prioritert foran alle andre.

Så istedet for å anklage oss som ikke har barn for å være egoistiske, så bør dere heller være litt takknemlige for at det fortsatt er single uten barn som jobber på julaften og andre helligdager og som har langt lengere dager på jobb enn dere fordi foreldre går tidlig for å hente i barnehagen.

Så hva som er egoistisk kan altså diskuteres. Det mest rettferdige i alle tilfeller vil være en så jevn rullering som mulig uten å ta alle mulige familiære hensyn hver gang. Hvordan man organiserer sitt privatliv, og at man velger å få barn er og blir noe som hører privatlivet til, og forhold fra privatlivet er aldri noe som bør være styrende for hvordan bedriften styres.

[AnonymBruker]

Nei, julen er da virkelig ikke barnas dag. Julen er for oss alle. Unge og gammle.

Julen er min viktigste dag i året for da samles hele familien som jeg som oftest ikke får sett ellers. Pga lang avstand. Vi ser hverandre kun i helligdager. Å at noen småbarnsmødre kan være så frekke å mene at min jul (siden jeg er barnløs) ikke er så viktig, blir jeg provosert av. Julen er viktig for oss alle sammen! Ingen har mer rett til fri enn andre. kjipevakter skal rullers på jobb. Deal whit it. Å jeg skal ikke lide pga du har valgt å få barn. Det er DIN oppgave å få kablen til å gå opp. Ikke min oppgave eller ansvar. Not my problem. Du skal selvfølgelig sette dine barn først, men det skal virkelig ikke jeg. Jeg setter min egen familie først.

Bare for å si det, så skilte mine foreldre seg da jeg bare var 4 år. Så da var jeg annenhver jul som mor og far. Jeg hadde ikke noe problem med det i det hele tatt. Så å si at julen blir helt ødelagt hvis mor må jobbe noen timer, er å overdrive.

[AnonymBruker]

Godt det fortsatt er noen der ute som fortsatt har litt av den anstendigheten for det er sjeldnere og sjeldnere å se. I dag lever tydeligvis de fleste etter regelen "først meg selv, så min neste, hvis det er til mitt eget beste". Hvorfor ofrer ingen noenting for andre mer?

hehe.. om de fleste i dag er slik, hvorfor kan ikke DU ofre deg for at JEG kan være sammen med min familie? jo, akkurat. for det er først deg selv, så din neste, hvis det er til ditt eget beste.... I rest my case!

[Celtic Heart]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Jeg har fått barn og skjønner at de ikke er verdens univers for andre enn meg selv og deres pappa.

Ungene mine har aldri fått julaften sin ødelagt bare fordi jeg har jobbet annenhver julaften i hele deres liv. Min eldste sønn er autist og selv han forstår at mamma må jobbe selv på slike dager.

Dessuten har du misforstått en annen ting veldig, det er ikke barnet ditt som har behov for å feire julaften med deg, det er du som har ett behov for å feire julaften med ditt barn.

Jeg er i alle fall glad for at jeg aldri mista bakkekontakten da jeg fikk barn, som enkelte i denne tråden helt tydelig har gjort.

[Gjest HunterLady]

Jeg har fått barn og skjønner at de ikke er verdens univers for andre enn meg selv og deres pappa.

Ungene mine har aldri fått julaften sin ødelagt bare fordi jeg har jobbet annenhver julaften i hele deres liv. Min eldste sønn er autist og selv han forstår at mamma må jobbe selv på slike dager.

Dessuten har du misforstått en annen ting veldig, det er ikke barnet ditt som har behov for å feire julaften med deg, det er du som har ett behov for å feire julaften med ditt barn.

Jeg er i alle fall glad for at jeg aldri mista bakkekontakten da jeg fikk barn, som enkelte i denne tråden helt tydelig har gjort.

Du vet vel svært lite om bakkekontakten til enkeltpersoner i denne tråden.

Men jeg kan være enig i at det muligens er foreldrene som ønsker mest å ta del i barnas jul, og ikke alltid omvendt (spesielt de aller minste). Man føler jo at dette er det beste for alle parter og man føler seg som en litt dårligere mamma når man må jobbe på julaften, bursdagen dems osv. Man er vel ikke nødvendigvis en dårligere mor, men det er slike følelser som kan dukke opp i ganske mange.

[AnonymBruker]

Den dagen jeg får barn kommer jeg nok ikke til å jobbe turnus. Forhåpentligvis. Hvis jeg nå gjør det, så kommer jeg selvsagt til å ta mine vakter som alle andre må. Ja selvsagt ville det være kjipt, men vet du hva? Sånn er livet! Man har en jobb som innebærer å jobbe helligdager og det må man bare godta. Det skal være rettferdig for alle noe som betyr at ALLE blir nødt til å ta de kjipe vaktene. Om man har barn eller ikke. Hvis dette er noe man ikke klarer å godta, så bytt jobb.

Det skader ikke å spørre sine kollegaer om de har mulighet for å at din vakt på julaften, men som har blitt sagt flere ganger i tråden så ikke bli sur hvis de ikke kan eller ta det som en selvfølge.

Må bare legge til at jeg kjenner ingen som fikk sin jul ødelagt pga de ikke kunne ferie den med mor. Jeg snakker også om meg selv. Mamma jobbet annenhver jul og jeg tok absolutt ingen skade av det. Så her tror jeg det bare er noe du tror eller så er det en unnskyldning for å ikke jobbe og at det er din jul som blir ødelagt. Ikke barna.

Bra sagt.

Nå synes jeg Kosemose kan svare for seg her. For jeg er helt uenig med det hun sier.

[AnonymBruker]

Du vet vel svært lite om bakkekontakten til enkeltpersoner i denne tråden.

Men jeg kan være enig i at det muligens er foreldrene som ønsker mest å ta del i barnas jul, og ikke alltid omvendt (spesielt de aller minste). Man føler jo at dette er det beste for alle parter og man føler seg som en litt dårligere mamma når man må jobbe på julaften, bursdagen dems osv. Man er vel ikke nødvendigvis en dårligere mor, men det er slike følelser som kan dukke opp i ganske mange.

Og det er helt greit å ha slike følelser, men det er likevel hverken holdbart eller rettferdig at disse følelsene skyves foran en for å alltid få fri på julaften på bekostning av de uten barn.

[Gjest HunterLady]

Og det er helt greit å ha slike følelser, men det er likevel hverken holdbart eller rettferdig at disse følelsene skyves foran en for å alltid få fri på julaften på bekostning av de uten barn.

Ja, men det er jo ikke slik det er!!!

Det er ikke slik at mødre får fri hver julaften og det er ikke slik at mødre har rett til fri hver julaften. Det er slik at alle tar hver sin tur, ihvertfall i de fleste tilfeller. Men denne diskusjonen handler vel om hva man synes om det hele. Om det er rettferdig eller holdbart kan diskuteres, noe vi jo også gjør.

[Caramba]

Folk som har turnusjobb forventer ikke å få fri hver eneste jul. Så mange foreldre jobber turnus at det hadde ikke vært mulig. Det er selvsagt lov å prøve å bytte, men å bytte bort julevakta er nok ikke det enkleste. Jeg fødte i nyttårshelgen og er veldig glad for at det ikke merktes på jordmor og leger. De var proffe, blide og gjorde jobben sin. Sånn må det bare være på store sykehus hvor folk kommer inn, julaften eller ei.

[Gjest malifika]

At alle mennesker er like mye verdt uansett alder og at alle har sine grunner til å ville feire jul kan vi være enige om.

At ingen skal være nødt til å jobbe julaften flere år på rad som en regel for at folk med småbarn skal ha fri er vi også enige om.

Forskjellen er at jeg tror at vi som har småbarn eller voksne barn for den saks skyld evner å se i litt større grad enn barnløse behovet for en liten unge å være sammen med mamma på julaften.

Det betyr ikke at man er mindre viktig som barnløs men, at man som voksen bør kunne ofre seg for et lite barn, selv om man ikke kjenner barnet.

Jeg var iallefall sånn før jeg fikk barn og kommer til å ofre meg for småbarns foreldre da mitt blir eldre.

For meg handler ikke dette om hvem som er mest verdt men om empati for småbarns foreldre og små barn.

Jeg mener ikke at folk er egoistiske fordi de vil feire jul med familien sin uten å ha barn. Men, jo jeg mener at man er egoistisk dersom man som voksen ikke kan sette sitt eget behov til side for å gjøre jula fin for et lite barn.

Jula handler også i stor grad om å gjøre noe fint for andre vet dere.

Og som andre sier så er det faktisk sånn at enkelte ting skjønner man ikke før man blir foreldre.

Jeg har selv småbarn men siden vi har stor familie som hun kan være sammen med, så har jeg ofret meg på julaften for andre i min jobb som ikke har hatt familie som barna deres kan være hos.

Grunnen til at jeg gjorde det er nettopp fordi at jeg er småbarnsmor selv og derfor skjønner hvor leit det var for min kollega å la ungen være hos naboen.

Jeg satt derfor hennes barn foran mitt eget fordi jeg syntes at i den situasjonen var hennes bar viktigere enn mitt.

Og sånne avgjørelser som det er det fint få barnløse som skjønner, sånn er det bare.

[Celtic Heart]

Du vet vel svært lite om bakkekontakten til enkeltpersoner i denne tråden.

Men jeg kan være enig i at det muligens er foreldrene som ønsker mest å ta del i barnas jul, og ikke alltid omvendt (spesielt de aller minste). Man føler jo at dette er det beste for alle parter og man føler seg som en litt dårligere mamma når man må jobbe på julaften, bursdagen dems osv. Man er vel ikke nødvendigvis en dårligere mor, men det er slike følelser som kan dukke opp i ganske mange.

Det er både lov og vanlig å ha de følelsene, men det er ikke greit å la de følelsene gå ut over andre etter min mening.

Man vet at det forplikter å ha barn, men det forplikter å ha en jobb også. Er man ikke beredt på å jobbe slike dager, lar man være å ha en slik jobb hvor det er påkrevd.

Man er som jeg har sagt tidligere ikke en vernet gruppe bare fordi man er forelder.

[Gjest "gjest"]

Vi single og barnløse har også familie som vi vil treffe og feire jul med, så de med barn blir pent nødt til å lære seg å rulere på vaktene.

[Gjest Anuket]

At alle mennesker er like mye verdt uansett alder og at alle har sine grunner til å ville feire jul kan vi være enige om.

At ingen skal være nødt til å jobbe julaften flere år på rad som en regel for at folk med småbarn skal ha fri er vi også enige om.

Forskjellen er at jeg tror at vi som har småbarn eller voksne barn for den saks skyld evner å se i litt større grad enn barnløse behovet for en liten unge å være sammen med mamma på julaften.

Det betyr ikke at man er mindre viktig som barnløs men, at man som voksen bør kunne ofre seg for et lite barn, selv om man ikke kjenner barnet.

Jeg var iallefall sånn før jeg fikk barn og kommer til å ofre meg for småbarns foreldre da mitt blir eldre.

For meg handler ikke dette om hvem som er mest verdt men om empati for småbarns foreldre og små barn.

Jeg mener ikke at folk er egoistiske fordi de vil feire jul med familien sin uten å ha barn. Men, jo jeg mener at man er egoistisk dersom man som voksen ikke kan sette sitt eget behov til side for å gjøre jula fin for et lite barn.

Jula handler også i stor grad om å gjøre noe fint for andre vet dere.

Og som andre sier så er det faktisk sånn at enkelte ting skjønner man ikke før man blir foreldre.

Jeg har selv småbarn men siden vi har stor familie som hun kan være sammen med, så har jeg ofret meg på julaften for andre i min jobb som ikke har hatt familie som barna deres kan være hos.

Grunnen til at jeg gjorde det er nettopp fordi at jeg er småbarnsmor selv og derfor skjønner hvor leit det var for min kollega å la ungen være hos naboen.

Jeg satt derfor hennes barn foran mitt eget fordi jeg syntes at i den situasjonen var hennes bar viktigere enn mitt.

Og sånne avgjørelser som det er det fint få barnløse som skjønner, sånn er det bare.

Jeg forstår fint den avgjørelsen og hadde kanskje gjort det selv - men jeg hadde fremdeles ikke ofret min jul for X antall gang for et annet barn om jeg hadde blitt satt opp hver jul.

Julen handler ja om gjøre noe fint for andre, men også nettopp det å kunne se familien sin. Og det er det faktisk mange som ikke har sjans til i en travel ukedag, barnløs eller ei.

Som voksen så skal man og kunne se at ja jeg synes kanskje mitt behov er viktigere enn hennes, men nå er det faktisk min tur til å ta julaften vakten og da får jeg gjøre det.

Jeg liker ikke at det blir den holdningen: vi skal alle ofre oss for barn vi ikke kjenner.

Jeg har ingen problemer med å gi vekk min fri dag, det er ikke det, det er selve holdningen jeg har problemer med. Om jeg blir møtt av en sur småbarnsmor som indirekte krever at jeg skal gi henne fri, vel da er det synd å si det, det kommer ikke til å skje. Spør du meg pent, og det ikke gjentar seg år etter år, så kan det hende jeg tar en kjip vakt for en annen. Men neimen om jeg ofrer min familie for et barn jeg ikke kjenner som attpåtil har en sur mor...kanskje ikke voksent, men da er heller ikke småbarnsmoren så veldig voksen av seg

Sånn er det i jobben min og nå, og der er det bare studenter. Jeg har tatt mange vakter for mange, og noen få gjengjelder meg aldri tjenesten når jeg har behov - så jeg har lært leksen min, ikke bytt vakt med den og den, fordi de gjør aldri gjengjeld. Og det er viktig å ha i en jobb, tar man et skippertak for en annen så bør det gjengjeldes når man selv trenger hjelp.

[AnonymBruker]

Jeg forstår fint den avgjørelsen og hadde kanskje gjort det selv - men jeg hadde fremdeles ikke ofret min jul for X antall gang for et annet barn om jeg hadde blitt satt opp hver jul.

Julen handler ja om gjøre noe fint for andre, men også nettopp det å kunne se familien sin. Og det er det faktisk mange som ikke har sjans til i en travel ukedag, barnløs eller ei.

Som voksen så skal man og kunne se at ja jeg synes kanskje mitt behov er viktigere enn hennes, men nå er det faktisk min tur til å ta julaften vakten og da får jeg gjøre det.

Jeg liker ikke at det blir den holdningen: vi skal alle ofre oss for barn vi ikke kjenner.

Jeg har ingen problemer med å gi vekk min fri dag, det er ikke det, det er selve holdningen jeg har problemer med. Om jeg blir møtt av en sur småbarnsmor som indirekte krever at jeg skal gi henne fri, vel da er det synd å si det, det kommer ikke til å skje. Spør du meg pent, og det ikke gjentar seg år etter år, så kan det hende jeg tar en kjip vakt for en annen. Men neimen om jeg ofrer min familie for et barn jeg ikke kjenner som attpåtil har en sur mor...kanskje ikke voksent, men da er heller ikke småbarnsmoren så veldig voksen av seg

Sånn er det i jobben min og nå, og der er det bare studenter. Jeg har tatt mange vakter for mange, og noen få gjengjelder meg aldri tjenesten når jeg har behov - så jeg har lært leksen min, ikke bytt vakt med den og den, fordi de gjør aldri gjengjeld. Og det er viktig å ha i en jobb, tar man et skippertak for en annen så bør det gjengjeldes når man selv trenger hjelp.

Jeg er helt enig, å se an hvem som faktisk tar et skippertak for deg når du har gjort det for andre er en særdeles viktig egenskap i arbeidslivet. Det er altfor mange som spekulerer i andres uvilje til å si nei, og skyr ikke å sette barna foran seg og spille på følelsene dine.

Men jeg kjenner lusa på gangen, for det er ofte de som maser og manipulerer andre for å ta de kjipe vaktene som selv aldri gidder å gjøre noe tilbake.

[Kosemose]

Bra sagt.

Nå synes jeg Kosemose kan svare for seg her. For jeg er helt uenig med det hun sier.

Det er vel ikke så mye å si, annet enn, som du selv sier - at utrolig mange er dypt uenig med meg når det gjelder at småbarnsmødre skal få feire julaften sammen med barna sine

Jeg har ikke lenger små barn, så hvis jeg hadde hatt en jobb med kveldsvakt julaften, hadde jeg selvfølgelig tatt min andel av slike vakter, på lik linje med alle andre. Jeg mener ikke at folk med barn er hellige kuer som aldri skal ta upopulære vakter fram til barna er 20 år. Men jeg syns det er trist at noen skal gå glipp av barnas jul mens barna er små (tenker fra 2-6 år, ikke fra 0-20). Jeg mener ikke at samme barnløse person skal tvinges til å jobbe hver eneste julaften, hvis noen fikk det inntrykket. (Skjønt, jeg kjenner faktisk mennesker som VIL jobbe julaften også. For de som kanskje har et trøblete forhold til familien kan det være ok å jobbe julaften, og selv husker jeg at jeg hadde lyst til å jobbe som frivillig på juleaften for alkoholikere og hjemløse istedenfor å feire med foreldre og søsken, før jeg fikk egen familie).

Ser at jeg modererer meg litt her, men jeg mener fortsatt at de med små barn bør få feire julaften med disse. Også beklager jeg at jeg støter mange ved å mene dette, og ved å mene at mange forandrer syn på mye når de selv kommer i en annen livssituasjon.