Jobbe på julaften

[Husfrua]

Sånn som jeg tolket innlegget hennes, mener hun at julegleden er nøyaktig den samme, og det er jeg helt enig med henne i!

Nå er ikke jeg enig i at man kan kreve fri på julaften fordi man har barn, selv om jeg syns noe tilrettelegging er helt topp.

MEN, Jeg er allikevel sterkt uenig med dere som likestiller julaften til en voksen person og et barn. Den julegleden jeg ser hos mine stebarn, tantebarn og barn generelt kan overhodet ikke måle seg med min egen eller den jeg oppfatter hos voksne. Voksne derimot gleder seg selvfølgelig til noe ekstra fri dager, avslapping, god mat, familietid osv. Men det er sjeldent jeg ser den samme entusiasmen hos en voksen som hos et barn...

jeg gleder meg selvfølgelig jeg også. Men mest til førjulstiden, forberedingen, barn som blir glade for pakkene de får osv. Men jeg hopper ikke i taket av entusiasmen, som barna her i huset gjør

[Gjest Anuket]

Nå er ikke jeg enig i at man kan kreve fri på julaften fordi man har barn, selv om jeg syns noe tilrettelegging er helt topp.

MEN, Jeg er allikevel sterkt uenig med dere som likestiller julaften til en voksen person og et barn. Den julegleden jeg ser hos mine stebarn, tantebarn og barn generelt kan overhodet ikke måle seg med min egen eller den jeg oppfatter hos voksne. Voksne derimot gleder seg selvfølgelig til noe ekstra fri dager, avslapping, god mat, familietid osv. Men det er sjeldent jeg ser den samme entusiasmen hos en voksen som hos et barn...

jeg gleder meg selvfølgelig jeg også. Men mest til førjulstiden, forberedingen, barn som blir glade for pakkene de får osv. Men jeg hopper ikke i taket av entusiasmen, som barna her i huset gjør

Kanskje jeg ikke er helt voksen ennå, fordi jeg blir kjempeglad når jeg endelig kan pynte og elsker alle forberedelsene og alt som følger med.

Nei du kan ikke likestille julaften til en voksen person og et barn - fordi som barn var jeg bare opptatt av pakker, nå er jeg mye mer opptatt av det faktum at man er samlet. Man er voksen nok til å kose seg i hverandres selskap, snakke, le, danse og rett og slett nyte. Når pakkene åpnes er mitt høydepunkt å se om de liker hva jeg har skaffet - fordi jeg legger mye omtanke i gavene mine. Så julaften betyr mye mer for meg nå som ung voksen enn som 8åring.

[Gjest Gjest]

Ingen som sier at barna tar skade av det. Går det an å dempe ned overdrivelsen litt?

Men at de vil bli skuffa? Ja. Det kan hende. Og hvem vil vel ikke oppleve jul med ungen sin?

Personlig har jeg heldigvis ikke det problemet. Gjentar at jeg tenker på de som er småbarnsforeldre i yrker der de må jobbe julaften.

Hvem vil vel ikke oppleve julen med familien sin?

[AnonymBruker]

De aller fleste har ikke lyst til å jobbe julaften. De vil hjem til sine barn, sine besteforeldre, sine foreldre - noen har besteforeldre som er på slutten av livet, og vet ikke hvor mange år de har igjen, noen er student i fremmed by og må sitte alene på studenthybelen etter senvakt, noen har et lite barn som ikke får feire med mor hvis hun må jobbe... de fleste ønsker å være hjemme julaften, og de fleste har gode grunner for dette. Derfor mener jeg det er viktig at dette rullerer på alle, uavhengig av om du er småbarnsmor eller student i fremmed by. Jeg anser det som mest rettferdig.

Helt enig med deg! På en arbeidsplass er de ansatte først og fremst arbeidstakere og kollegaer, uavhengig av sivil status, familieforhold eller andre varierende egenskaper.

Ved spesielle anledninger må det selvsagt gå an å ta hensyn, som f.eks en eksamen, et døende familiemedlem eller andre tøffe tak, men dette må ikke konsekvent gå ut over resten.

Har jo hørt at noen arbeidsgivere kvier seg for å ansette småbarnsmødre, men nå blir det vel kanskje også sånn at ingen har lyst til å jobbe sammen med dem heller..

[Gjest Gjest]

Jeg har tatt utgangspunkt i at en av foreldrene ikke kan være hjemme på julaften. Jeg synes saken stiller seg anderledes når det kræsjer med at begge foreldrene må jobbe, da er det jo snakk om å prøve å få barnevakt på den dagen "alle" vil være for seg selv med sine.

Dette problemet har faktisk jeg også i år. Mannen er sjømann og jeg må jobbe på juleaften. Ikke så sjeldent som du tror

[AnonymBruker]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Nå glemmer du de som aldri kommer til å få barn.......

[Naos]

Det er julaften. Så er det påskeferien, for påsken er jo en viktig familietid. Så er det høstferien, vinterferien, romjula.

Jeg har hatt en jobb hvor det var uttalt fra ledelsen (som alle hadde små barn) at i alle skoleferier og helligdager var foreldre prioritert. Jeg fikk aldri fri i ferier.

Det var i en periode hvor jeg elsket å dra på friluftsturer, og hvor de fleste i miljøet var studenter. De dro på tur, jeg var hjemme - for jeg hadde ikke barn. Når jeg fikk fri var de opptatt. Det føltes veldig urettferdig.

I dag har jeg en jobb uten slik rangordning. Jeg har fortsatt ikke barn, men merker meg at de fleste stiller opp for de som har barn, slik at de får feriene med skolefri, men uten at det er uttalt. Vi er alle i ulike faser og har ulike behov på ulike tidspunkter. Og om noen som ikke har barn skal noe som er koordinert med andre med barn har de nå også mulighet til det, i motsetning til i min forrige jobb, for vi stiller i utgangspunktet likt.

Jeg syns at det å gi foreldre særlige rettigheter på arbeidsplassen i form av "automatisk fri på julaften" og andre dager/ferier utgjør en arbeidsplass jeg ikke ønsker å være del av. Men å være med å stille opp gjør jeg gjerne!

[Gjest Tirkes]

Som barnløs datter av foreldre i yrker med rullerende skift-planer og julejobbing:

Rullering.

Jeg er snart 30. Jeg har viket hvert eneste år og tatt sommerferien min i slutten av aug/starten på september slik at barnemødre og fedre kan ta fri i skoleferien og krangle seg i mellom om hvem som skal ta fri i juli.

Men jeg er juleglad. Julekjær. Vi har stengt på helg/natt og røde helligdager, så for meg er det lillejulaften/romjula som er "issue". Og jeg reiser ofte tvers over lander hjem til jul. En tur som tar ti timer, med mindre vi tar fly, da tar den bare 5-6 timer. Noen år har jeg ikke kunnet pga jobb.

Det er helt OK. Men om jeg hadde blitt satt til å jobb hver eneste jul, skilt fra besteforeldre, barndomshjem og foreldre kun pga at jeg er den eneste på mitt arbeidssted som ikke har ynglet ennå - da hadde jeg blitt litt forbannet. Og frustrert. Selvsagt skal man ta hensyn der man kan og i spesielle tilfeller, men har man en dødssyk mor så tar man ikke julefri, da tar man ut velferdspermisjon! Mange spesielle tilfeller har også spesielle løsninger.

Forrige arbeidsstedet mitt hadde dag og kveldsvakter. Noen av mine kollegaer kunne aldri jobbe fredagskvelder pga barna. Hvordan kan du jobbe torsdagskvelder da? Og hvorfor skal det gå utover *min* skiftplan at arbeidsgiver ikke har hentet inn nødvendig informasjon i mine kollegaers jobbintervjuer og kontrakter?

Jeg planlegger barn en dag, men det irriterer vannet av meg når folk tror de har forkjørsrett i Livet AS fordi de har spredt genene sine til en annen generasjon.

You're no special flower, suck it.

Mange barn av feks folk i fiskeribransen, oljebransjen, politivesen og helsevesen er godt vant til at mamma eller pappa ikke er til stede på julekvelden annethvert eller tredjehvert år. De dør ikke av det. Selvsagt er det koselig å feire julekvelden sammen, men det er ingen menneskerett, og de fleste som har det sånn løser problemet med ekstra kos rett før/etter når alle kan samles.

Endret 3. desember 2011 av Tirkes

[AnonymBruker]

Syns det er trist jeg når samboeren min for tredje jul på rad er satt opp til å jobbe julaften og ikke får noen andre til å jobbe for seg. Min samboer er min familie, og det er samboer jeg har lyst til å feire jul med. Og siden vi ikke kan få barn vil det aldri bli vår tur til å bli "fredet" på julaften.

[AnonymBruker]

Hvis jeg må jobbe sitter mine foreldre alene uten sitt eneste barn på julaften. Er det noe mer rettferdig?

Ja, jeg synes det. Dine foreldre er voksne. Et barn er et barn. Stor forskjell.

[Gjest Anuket]

Ja, jeg synes det. Dine foreldre er voksne. Et barn er et barn. Stor forskjell.

Også var vi i gang igjen?

Det spiller ingen rolle, hun er fremdeles deres barn, så i foreldres øyne er barnet deres viktig.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sn barneteatergruppe samlet til øving her forleden. 24 barn. Vi hadde en oppvarmingsrunde, og alle ble oppfordret til å si hva de gledet seg mest til i jula. Det eneste de ikke fikk lov til å nevne, var pakker.

4 av 5 nevnte at feiring med bestemte familiemedlemmer, fedre (som jobbet mye) tanter & onkler, besteforeldre - det var det de gledet seg til aller, aller mest.

Så klart er det viktigere å unne barn å feire med foreldrene sine, enn single voksne å feire med sine foreldre/søsken/whoever.

Det er tross alt litt forskjell på å være barn og å være voksen.

[AnonymBruker]

Også var vi i gang igjen?

Det spiller ingen rolle, hun er fremdeles deres barn, så i foreldres øyne er barnet deres viktig.

Hva mente du egentlig nå?

"Å være noens barn" blir da vel ikke det samme som "å være et barn"?

[AnonymBruker]

Også var vi i gang igjen?

Det spiller ingen rolle, hun er fremdeles deres barn, så i foreldres øyne er barnet deres viktig.

Selvfølgelig liker foreldre å feire med sine barn, uansett om barna har blitt voksne. Likevel - det er noe ganske annet å VÆRE et barn, og å ønske å feire jul med sine foreldre.

Jeg vil selvfølgelig helst feire jul med mine barn på 6, 9 og 12 år. Likevel er det nok mye, mye viktigere for dem å feire jul med meg.

Er det så vanskelig å se den forskjellen?

[Redbull]

Jeg har barn, og kommer da virkelig til å ta min del av julevaktene på lik linje som alle andre! Selv om jeg har stilt opp frivillig på julaften 5 år på rad, det er ingen andre sin "feil" enn min, og jeg angrer ikke på det. Jobber man en plass der man må ha vakter i jula, på søndager osv så er det jo en selvfølge! Hvis ikke får dere som ikke tåler det skaffe dere en annen jobb. Det er ikke ungdommene sin feil at jeg velger å få barn. Det er heller ikke en selvfølge at de skal ta julevaktene mine fremover heller!!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at dette er noe å diskutere engang. Har du gått inn i et yrke hvor det er sjanse for at du kan komme til å jobbe på julaften, bør man ikke forvente å bli fritatt for dette, barn eller ikke. Er du enke/alenemor vil jeg forvente at julaften ikke er det største problemet, da vil alle kvelder/netter/skoleferier være et problem, og da får man prøve å forhandle frem en ordning, evt. velge en annen jobb hvis det blir problematisk. Å forvente at single/barnløse gladelig jobber julaften eller andre tradisjonelle familietider for at foreldrene skal kunne være hjemme er frekt og lite empatisk.

Jeg er selv forelder, men er lege og må forvente å jobbe en del julaftener, påsker, 17.mai'er og andre familiedager. Dette visste jeg før jeg bestemte meg for dette yrket, og selv om det er kjedelig å ikke kunne være med barna disse dagene, er det en del av "pakken". Hvis det er så viktig for deg å være med ungene disse dagene, velg et annet yrke! Ikke legg byrden over på de barnløse, de har også viktige familiemedlemmer å være sammen med. Barn er ikke automatisk viktigere enn foreldre, søsken og andre familiemedlemmer.

[CalidumCor]

Jeg skjønner ikke at dette er noe å diskutere engang. Har du gått inn i et yrke hvor det er sjanse for at du kan komme til å jobbe på julaften, bør man ikke forvente å bli fritatt for dette, barn eller ikke. Er du enke/alenemor vil jeg forvente at julaften ikke er det største problemet, da vil alle kvelder/netter/skoleferier være et problem, og da får man prøve å forhandle frem en ordning, evt. velge en annen jobb hvis det blir problematisk. Å forvente at single/barnløse gladelig jobber julaften eller andre tradisjonelle familietider for at foreldrene skal kunne være hjemme er frekt og lite empatisk.

Jeg er selv forelder, men er lege og må forvente å jobbe en del julaftener, påsker, 17.mai'er og andre familiedager. Dette visste jeg før jeg bestemte meg for dette yrket, og selv om det er kjedelig å ikke kunne være med barna disse dagene, er det en del av "pakken". Hvis det er så viktig for deg å være med ungene disse dagene, velg et annet yrke! Ikke legg byrden over på de barnløse, de har også viktige familiemedlemmer å være sammen med. Barn er ikke automatisk viktigere enn foreldre, søsken og andre familiemedlemmer.

Skulle gjerne gitt deg 20 plusser! Er sååå enig

[Gjest Anne]

I midten av november fikk jeg og flere barnløse på jobben en melding fra en kollega som forlangte at vi skulle ta hennes vakter fordi hun anså julaften og julen generelt mer spesiell for henne som hadde barn. Heldigivs hadde vi det skriftelig. Vi gikk til sjefen og sa at vi følte at denne arbeidstakeren drev med en form for mobbing og trakassering av oss fordi vi ikke har barn. Vi fikk medhold, og i år er det en MEGET misfornøyd person som skal jobbe både julaften og nyttårsaften fordi det er hennes faste dager, og ingen har byttet med henne.

Det har vært en laaang kamp med henne, mye grining og bruk av mammakortet. Men hun kom ingen vei, og rettferdigheten seiret. Takk og lov for en sjef med ryggrad!

[Nimorna]

I midten av november fikk jeg og flere barnløse på jobben en melding fra en kollega som forlangte at vi skulle ta hennes vakter fordi hun anså julaften og julen generelt mer spesiell for henne som hadde barn. (klipp)

Er det mulig... den kjerringa har frekkhetens nådegave. Bra at sjefen satte henne på plass!

[Brunhilde]

Plutselig ser jeg hvor heldig jeg er som bare har hatt jobber der det i verste fall har vært snakk om å jobbe til kl 12.00 på jul- eller nyttårsaften, aldri begge.

I den jobben jeg har nå har jeg fri begge dagene og alle dagene mellom. Når jeg leser denne tråden ser jeg at det er noe jeg skal sette pris på.