Jobbe på julaften

[AnonymBruker]

Siden tråden ble stengt, så tenkte jeg å lage en ny tråd. Skal vi prøve å holde oss til tema og være saklige?

Diskuter videre

[Lady in blue]

Jeg synes det er naturlig at man har en rullering på dette, barn eller ei.

[Gjest Nanette]

Jeg syns faktisk at mødre må prioriteres. Forestill deg en enke med barn f eks. Og så skal ungen være uten sin eneste forelder på selveste julaften mens en annen uten barn å ta hensyn til, kunne ha jobbet. Tenk litt på andre enn bare seg selv, hvorfor har så mange slutta med det?

[Niennas]

Jeg er vant til at foreldre har førsterett på fri når det gjelder både jul og sommer. Og for meg så har det vært helt greit, har selvfølgelig synes det har vært kjipt å jobbe på f.eks. julaften, men jeg har jo egentlig bare tatt det som en selvfølgelig at jeg også skal bli tatt hensyn til når jeg blir mor.

Men! Nå er jeg bare 22, og har jobbet fast i tre år. Jeg skjønner at noen kan være litt mer lei av dette når de er f.eks. ti år eldre enn meg. Og jeg har alltid trøstet meg med at "En dag blir det min tur også", men det er jo mange som ikke ønsker seg barn. Jeg forstår frustrasjonen deres!

Tror dette er en konflikt som aldri kan løses ordentlig.

[Gjest HunterLady]

Jeg synes alenemødre og enkemødre (og selvsagt også fedre) skal prioriteres over de uten barn.

Utenom dette synes jeg rulleringen skal gå sin gang. Men det går an å tenke seg til at det faktisk er viktigere for barn å feire jul med den ene forelderen de har, framfor at du som voksen skal få feire jula med din familie. Det å være barn i jula er noe helt annet enn å være voksen i jula.

Enig med Nanette.

[Xaphan]

Jeg syns faktisk at mødre må prioriteres. Forestill deg en enke med barn f eks. Og så skal ungen være uten sin eneste forelder på selveste julaften mens en annen uten barn å ta hensyn til, kunne ha jobbet. Tenk litt på andre enn bare seg selv, hvorfor har så mange slutta med det?

Det er jo et spesielt tilfelle. Hva om den barnløse har en dødssyk mor, skal moren ligge døende på sykehus alene i jula mens en annen uten en døende mor å ta hensyn til kunne ha jobbet? Man må ha skjønn for de som er i spesielle situasjoner, men som en generell regel har de uten barn like mye rett på å feire jul som de med barn.

[Mynona]

Jeg syns faktisk at mødre må prioriteres. Forestill deg en enke med barn f eks. Og så skal ungen være uten sin eneste forelder på selveste julaften mens en annen uten barn å ta hensyn til, kunne ha jobbet. Tenk litt på andre enn bare seg selv, hvorfor har så mange slutta med det?

Hvis jeg må jobbe sitter mine foreldre alene uten sitt eneste barn på julaften. Er det noe mer rettferdig? Jeg hadde ikke jobbet et sted hvor jeg måtte jobbet hver eneste julaften fordi jeg ikke har barn.

Jeg jobbet 2 julaftner på rad et år, men da jobbet jeg bare på dagtid (var ferdig kl 14), og det var helt greit, for jeg skulle ikke arrangere julaften selv. Men å jobbe til 23 hver julaften fordi man ikke har barn?! Det finnes ikke rettferdig.

Edit: jobbet til 18 den første julaften og 14 på den neste.

Endret 2. oktober 2011 av Mynona-83

[Husfrua]

Før jeg fikk barn husker jeg at jeg tenkte det var urettferdig at småbarnsmødre skulle prioriteres. jeg mente at vi uten barn hadde like stor glede av å ha fri på julaften. Samtidig syns jeg at jula er mest for barna, det merket i allefall jeg etter hvert som jeg ble eldre. Så når de fleste småbarnsmødre ønsker fri, så er det vel først og fremst fordi de ønsker å skape en fin julefeiring for barna sine, og ikke nødvendigvis fordi de selv ønsker en fin og flott feiring. Derfor er jeg litt enig med Nanette..

jeg syns heller ikke at samme personen skal jobbe år etter år, men noe forståelse for at det blir ekstra viktig med fri for de som skal lage en julefeiring for sine barn, syns jeg vel man bør ha..

[Gjest Raindrops]

Jeg syns faktisk at mødre må prioriteres. Forestill deg en enke med barn f eks. Og så skal ungen være uten sin eneste forelder på selveste julaften mens en annen uten barn å ta hensyn til, kunne ha jobbet. Tenk litt på andre enn bare seg selv, hvorfor har så mange slutta med det?

Selvsagt er det mer synd på en enke med barn, men gjør det at alle mødre burde prioriteres? Hva med fedre, skal de også prioriteres?

Jeg tror jeg ser omtrent hva du mener, men samtidig blir det for dumt om de som ikke har barn må jobbe hver eneste julaften, slik som eksempelet i den første tråden. Man har fortsatt en familie selv om man ikke har barn, og en familie med barn er ikke mer verdt en en familie uten barn.

Jeg kan godt ta på meg noen ekstra vakter, og er åpen for å bytte hvis småbarnsmoren på jobb kommer helt i tidsklemma. Men jeg gidder ikke å jobbe hver eneste julaften, 17 mai og hele påsken, bare fordi jeg er den eneste uten barn. Småbarnsforeldre må da selv se at det blir urettferdig?

[Gjest Nanette]

Det er jo et spesielt tilfelle. Hva om den barnløse har en dødssyk mor, skal moren ligge døende på sykehus alene i jula mens en annen uten en døende mor å ta hensyn til kunne ha jobbet? Man må ha skjønn for de som er i spesielle situasjoner, men som en generell regel har de uten barn like mye rett på å feire jul som de med barn.

Men nå er det ikke døende mødre det er snakk om her. En døende mor er et unntak. Da finnes vikarer. Vil neppe tro at noen sjefer er så kyniske at de ikke forstår det.

Klart at de uten barn har like mye "rett" til å feire jul, men hva med å tenke litt på at jula er viktigere for barnet å feire med moren sin, enn det er for en tyveåring å feire med sin familie? Vanskelig å forstå det da?

[Lady in blue]

Enig med Xaphan her. I spesielle tilfeller som "enke som er helt alene i verden med barna" så gjør man jo unntak. Og det samme om man har en forelder som ligger for døden eller en ensom søster som nettopp har blitt forlatt av mannen sin osv. I spesielle tilfeller må vi alle kunne få be om unntak fra reglene. Men som grunnprinsipp må det da være naturlig å bytte på det?

[Gjest rabrabara]

Det er jo et spesielt tilfelle. Hva om den barnløse har en dødssyk mor, skal moren ligge døende på sykehus alene i jula mens en annen uten en døende mor å ta hensyn til kunne ha jobbet? Man må ha skjønn for de som er i spesielle situasjoner, men som en generell regel har de uten barn like mye rett på å feire jul som de med barn.

Men DET er jo strengt tatt også et spesielt tilfelle, så som du selv sier; skjønn må brukes. Dersom man har små barn og blir satt opp på vakt må man vel enten bytte seg imellom eller feire en litt annerledes jul, om man kan. KJenner mange som hadde mødre som var sykepleriere ol eller med fedre som jobber offshore. Venner seg jo på det også, dersom man har NOEN å være med på julaften, som den andre foreldrenen, besteforeldre el.

[Gjest Nanette]

Selvsagt er det mer synd på en enke med barn, men gjør det at alle mødre burde prioriteres? Hva med fedre, skal de også prioriteres?

Jeg tror jeg ser omtrent hva du mener, men samtidig blir det for dumt om de som ikke har barn må jobbe hver eneste julaften, slik som eksempelet i den første tråden. Man har fortsatt en familie selv om man ikke har barn, og en familie med barn er ikke mer verdt en en familie uten barn.

Jeg kan godt ta på meg noen ekstra vakter, og er åpen for å bytte hvis småbarnsmoren på jobb kommer helt i tidsklemma. Men jeg gidder ikke å jobbe hver eneste julaften, 17 mai og hele påsken, bare fordi jeg er den eneste uten barn. Småbarnsforeldre må da selv se at det blir urettferdig?

Det går faktisk an å rullere mellom de som ikke har barn og.

[Husfrua]

Hvis jeg må jobbe sitter mine foreldre alene uten sitt eneste barn på julaften. Er det noe mer rettferdig? Jeg hadde ikke jobbet et sted hvor jeg måtte jobbet hver eneste julaften fordi jeg ikke har barn.

Jeg jobbet 2 julaftner på rad et år, men da jobbet jeg bare på dagtid (var ferdig kl 14), og det var helt greit, for jeg skulle ikke arrangere julaften selv. Men å jobbe til 23 hver julaften fordi man ikke har barn?! Det finnes ikke rettferdig.

Er ikke du 28 år da? Da kan vel strengt tatt ikke foreldrene dine regne med å feire jul med deg lengre? Jeg har ikke feiret med mine foreldre på flere år. Det er vel helt normalt når man får voksne barn? På den alderen feirer vel muligens ikke jeg med mine lengre heller...

[Gjest Rosemor]

Så lenge man er ansatt i en jobb med skiftarbeid eller turnusarbeid, må man ta det skiftet man er satt opp på, uansett om man har barn eller ikke.

På jobben jeg har hatt med turnusarbeid har vi hatt en regel på at vi jobbet enten julaften eller nyttårsaften, og hver 3. jul hadde vi begge dagene fri.

(1. jul - jobbet julaften, 2. jul - jobbet nyttårsaften, 3.jul - fri begge dagene)

Passet ikke dagene måtte vi bytte innbyrdes, og hvis ingen ville bytte med oss, måtte vi ta skiftet selv. Men samarbeidet mellom kollegene var godt, og det skulle mye til at det ikke var noen som stilte opp hvis det var noe viktig.

Jeg ønsker også å legge til at velviljen gjaldt like mye unge og single som etablerte med og uten barn.

Hos oss var det like ofte unge barnløse som byttet skift, som det var småbarnsforeldre.

De ønsket gjerne fri på typiske festedager, og byttet bort sine skift ved å jobbe på typiske familiedager... en vinn-vinn-situasjon.

Endret 2. oktober 2011 av Rosemor

[Gjest HunterLady]

Hvis jeg må jobbe sitter mine foreldre alene uten sitt eneste barn på julaften. Er det noe mer rettferdig? Jeg hadde ikke jobbet et sted hvor jeg måtte jobbet hver eneste julaften fordi jeg ikke har barn.

Jeg jobbet 2 julaftner på rad et år, men da jobbet jeg bare på dagtid (var ferdig kl 14), og det var helt greit, for jeg skulle ikke arrangere julaften selv. Men å jobbe til 23 hver julaften fordi man ikke har barn?! Det finnes ikke rettferdig.

Tror ikke du det hadde vært mer trist for dine foreldre dersom du var 4 år og ikke 26?

Så ja, jeg synes det er mer rettferdig at små barn får feire jul med sine foreldre sammenlignet med voksne barn. Jeg forstår at det er kjipt som voksen også, men det er faktisk kjipere for de minste.

[Lady in blue]

Men nå er det ikke døende mødre det er snakk om her. En døende mor er et unntak. Da finnes vikarer. Vil neppe tro at noen sjefer er så kyniske at de ikke forstår det.

Klart at de uten barn har like mye "rett" til å feire jul, men hva med å tenke litt på at jula er viktigere for barnet å feire med moren sin, enn det er for en tyveåring å feire med sin familie? Vanskelig å forstå det da?

I de fleste tilfeller har jo barna også en far, eller de feirer jul sammen med andre slektninger. Om de må unnvære mamma noen timer på julaften annethvert år ødelegger neppe jula.

[Gjest Nanette]

Men DET er jo strengt tatt også et spesielt tilfelle, så som du selv sier; skjønn må brukes. Dersom man har små barn og blir satt opp på vakt må man vel enten bytte seg imellom eller feire en litt annerledes jul, om man kan. KJenner mange som hadde mødre som var sykepleriere ol eller med fedre som jobber offshore. Venner seg jo på det også, dersom man har NOEN å være med på julaften, som den andre foreldrenen, besteforeldre el.

En av grunnene til at jeg ikke velger å bli sykepleier. For å unngå slike situasjoner. Familien er viktig for barna, spesielt i høytider.

[AnonymBruker]

de uten barn har da rett til å feire jul de og. Kanskje det er de som er barna i familien?

Jeg har helt fra da jeg var liten vært vant med å feire noen julaftener uten pappa pga jobben hans på oljeplatform... Det har gått helt fint! Så har vi bare hatt en ekstra feiring når pappa kom hjem! Og det er jo ekstra gøy for ungene og!

Bare forklar ungene hvorfor mamma/pappa må være borte... lag det veldig trivelig for dem uansett!! Blir ungene vant til det og, så går det bra. For oss var det helt normalt at pappa var mye borte.

Er folk som har spurt meg i ettertid om det ikke var FÆLT at han var så mye borte da jeg var liten.....

nei! Når han kom hjem var det god middag med hele familien, vi fikk alltid en liten gave av ham, og alle var glade fordi vi fikk se hverandre igjen.

så gjør noe ut av det... ikke furt og klag.

[Gjest Nanette]

I de fleste tilfeller har jo barna også en far, eller de feirer jul sammen med andre slektninger. Om de må unnvære mamma noen timer på julaften annethvert år ødelegger neppe jula.

Ok, og hva med enker og alenemødre hvor faren ikke er der?