Jobbe på julaften

[Gjest Cosette]

Nei, men jobber hvor det forventes at man møter opp på et gitt tidspunkt, jobber så og så lenge, og tar sin del av de kjipe vaktene ... er, merkelig nok, forbeholdt de som kan møte opp til dette tidspunktet, jobbe til skiftet er ferdig, og ta sin del av de kjipe vaktene. Man skriver ikke under på at man aldri skal havne i en uforutsett situasjon, men det å ha barn krever planlegging, og da er det ditt ansvar at det å ha barn ikke går utover jobben. Samtidig er det ditt ansvar å finne en passende jobb som ikke går utover barna dine. Det er ikke nødvendigvis lett, men det må nødvendigvis være ditt eget problem.

Nettopp!! Her treffer du spikeren på hodet.

[AnonymBruker]

etter å ha lest dette kommer jeg ikke til å ansette småbarnsforeldre eller gravide. driver ikke med forskjellsbehandling

[AnonymBruker]

Det er vel ikke bare det som er kjernen i denne diskusjonen, såvidt jeg har forstått ihvertfall. Virker mer som det er litt kamp angående hvem jula er viktigst for, og at den ikke nødvendigvis er like viktig for alle. Iallefall bør den ikke være det, mener jeg.

Jula har iallefall aldri vært så viktig for meg, foruten om da jeg var et lite barn selv og nå som jeg har fått eget barn.

Men jeg er ikke så ensporet at jeg ikke forstår at mange voksne mennesker også har stor glede av julen. Jeg mener bare at smårollingene bør komme i første rekke, og jeg forstår egentlig ikke hvorfor så mange er uenige i det. Selvsagt er jeg farget av at jeg har barn selv, men som jeg har nevnt tidligere så pleide jeg også å jobbe vakter for de som hadde barn, før jeg fikk selv. Jeg synes det var helt naturlig (dersom man har familien i nærheten, slik at det bare er å troppe opp hjemme rett etter vakten).

Grunnen til at mange ikke er enige, er at noen her forteller at de hadde det helt fint uten foreldrene på julaften da de selv var barn. Andre sier at julen betyr mye mer nå som de er voksne, og jeg er en av dem. Dessuten er det jo noen av de som tar vakter som ender opp med å være helt alene, mens barn jo alltid er sammen med noen, enten det er annen familie, venner eller naboer.

I et slikt perspektiv er det ikke smårollingene som kommer i første rekke, men småbarnsforeldrene.

[Xanadus]

Men hvis ett av dine barn av ulike grunnet hadde vært nødt til å feire jul alene. Ville du fortsatt jobbet frivillig på julaften da? Eller ville du vært sammen med dette barnet da?

Om det er snakk om voksne barn, så vet disse voksne barna at mor iblant har julejobbing, og de voksne barna kan da feire med annen slekt eller venner, eller med sin partners familie. En naturlig del av å bli voksen.

[Cata]

Om det er snakk om voksne barn, så vet disse voksne barna at mor iblant har julejobbing, og de voksne barna kan da feire med annen slekt eller venner, eller med sin partners familie. En naturlig del av å bli voksen.

Jeg er helt enig i at det er en naturlig del av å bli voksen, men vil påpeke at det faktisk ikke er alle som har slekt eller venner der man bor, og noen av oss er til og med single så partners familie er veldig utelukket.

Men er man voksen så får man lære seg til å leve med alenejuler.

[Husfrua]

Denne tråden har sklidd helt ut og de fleste har nå blitt svært usaklige i mine øyne. Dere tar alltid ytterpunktene når dere diskuterer og det blir feil, for det er svært sjeldent representativt med det majoriteten mener eller hvordna det faktisk fungerer.

Nå er det ikke sånn at de fleste sjefer setter opp barnløse til å jobbe hver julaften år etter år, det har de heller ikke lov til. At dette skjer er mye mulig, men det er ikke sånn det er på de fleste arb.plasser.

Det er heller ikke sånn at majoriteten av foreldre mener at barnløse skal ta alle vaktene hver julaften. Men de fleste foreldre kan vel si at de syns det er fint at studenter, barnløse, eller foreldre med voksne barn kan tilby seg dette. Og det er jo aldri sånn at det er én enkelt student, barnløs man kan spørre. Der jeg jobber er det i allefall svært mange studenter som jobber, og de vil gjerne tjene noen ekstra kroner i jula. De har jo ikke like stor mulighet for det ellers i året, forutenom sommerferien.

Problemet i denne tråden og de fleste andre tråder,at folk ser alt i svart eller hvitt. Enten er foreldre generelt noen jævlige skapninger som er til pest og plage for de barnløse, eller så er de barnløse egoistiske fordi de ikke kan ta en vakt på julaften. Det er vel først og fremst når det kommer slike svar, at folk ikke greier å være saklige lenger og se lengre enn sin egen navle..

Jeg forsøkte tidlig å si at jeg forstår alle parter. Jeg har selv vært barnløs og ikke forstått hvorfor foreldre syns det er viktigere at de har fri, samtidig som jeg har en litt annen forståelse for det nå. Det betyr ikke at jeg krever noe, men selvfølgelig syns jeg selve julaften betyr noe annet nå. Tidligere, som barnløs, feiret jeg sammen med foreldrene mine eller slekt, jeg kom mao til dekket bord. I dag er det jeg som står for alt, jeg er den som skal ordne jul for mine barn og min familie. Jeg tenker først og fremst på dem og vil at de skal ha en fin julekveld, akkurat som jeg hadde som barn. Derfor vil jeg også alltid synes at det er for jævlig om jeg må jobbe. Jeg vil allikevel ikke bli sur eller kreve å få bytte, men jeg håper det er en del snille studenter, barnløse, eldre osv som syns det er helt greit, uten at de skal begynne å kalle meg egoistisk av den grunn..

[AnonymBruker]

Men poenget mitt er fortsatt at alenemødre og enkemødre spesielt, bør få slippe å jobbe i jula. Er dette så fordømt urettferdig? Er det så forferdelig å muligens forvente at noen skal synes litt ekstra synd på disse og unne de en jul med sine små?

Det er ingen som sier at livet til barnløse ikke er verdt noe.

Her sier du at du mener at alenemødre og enkemødre spesielt, bør få slippe å jobbe jula. Dette har flere sagt seg uenig i, også jeg.

Men dere har helt rett i at det ikke er deres problem at jeg har valgt å få barn, og når man jobber turnus, så må man regne med å bli satt opp i jula. Barn eller ei. Men jeg som alle andre må vel få lov til å si at dette er veldig drit?

Her har du moderert deg og snudd nesten helt på flisa i forhold til innlegget over. Det er drit, og sånn er det bare. Det er ingen som nekter deg å si at det suger, men du må ta din tørn, som alle oss andre.

Jeg lurer litt på hva du egentlig mener, når man ser de to innleggene jeg har sitert her i forhold til hverandre.

[AnonymBruker]

Denne tråden har sklidd helt ut og de fleste har nå blitt svært usaklige i mine øyne. Dere tar alltid ytterpunktene når dere diskuterer og det blir feil, for det er svært sjeldent representativt med det majoriteten mener eller hvordna det faktisk fungerer.

Nå er det ikke sånn at de fleste sjefer setter opp barnløse til å jobbe hver julaften år etter år, det har de heller ikke lov til. At dette skjer er mye mulig, men det er ikke sånn det er på de fleste arb.plasser.

Det er heller ikke sånn at majoriteten av foreldre mener at barnløse skal ta alle vaktene hver julaften. Men de fleste foreldre kan vel si at de syns det er fint at studenter, barnløse, eller foreldre med voksne barn kan tilby seg dette. Og det er jo aldri sånn at det er én enkelt student, barnløs man kan spørre. Der jeg jobber er det i allefall svært mange studenter som jobber, og de vil gjerne tjene noen ekstra kroner i jula. De har jo ikke like stor mulighet for det ellers i året, forutenom sommerferien.

Problemet i denne tråden og de fleste andre tråder,at folk ser alt i svart eller hvitt. Enten er foreldre generelt noen jævlige skapninger som er til pest og plage for de barnløse, eller så er de barnløse egoistiske fordi de ikke kan ta en vakt på julaften. Det er vel først og fremst når det kommer slike svar, at folk ikke greier å være saklige lenger og se lengre enn sin egen navle..

Jeg forsøkte tidlig å si at jeg forstår alle parter. Jeg har selv vært barnløs og ikke forstått hvorfor foreldre syns det er viktigere at de har fri, samtidig som jeg har en litt annen forståelse for det nå. Det betyr ikke at jeg krever noe, men selvfølgelig syns jeg selve julaften betyr noe annet nå. Tidligere, som barnløs, feiret jeg sammen med foreldrene mine eller slekt, jeg kom mao til dekket bord. I dag er det jeg som står for alt, jeg er den som skal ordne jul for mine barn og min familie. Jeg tenker først og fremst på dem og vil at de skal ha en fin julekveld, akkurat som jeg hadde som barn. Derfor vil jeg også alltid synes at det er for jævlig om jeg må jobbe. Jeg vil allikevel ikke bli sur eller kreve å få bytte, men jeg håper det er en del snille studenter, barnløse, eldre osv som syns det er helt greit, uten at de skal begynne å kalle meg egoistisk av den grunn..

Det du kaller ytterligheter er realiteten for flere her inne, nemlig at de enten blir satt opp til å jobbe på julaften, blir presset til det, føler at de må - og som du ser, blir kalt egoistiske dersom de ikke gjør det. Selv om det kanskje ikke er vanlig, så skjer det. Man må da kunne diskutere prostitusjon selv om de fleste ikke er prostituerte og de fleste ikke kjøper sex?!

Å diskutere om dette er riktig eller ikke, har ingen ting med usaklighet å gjøre, tvert i mot er det det som er saken. På enkelte arbeidsplasser er det faktisk slik at man er den eneste som ikke har barn og som dermed får føle problemstillingen på kroppen. Hele den forrige tråden startet med det, og flere har bekreftet at det er tilfellet for dem. Temaet er IKKE at enkelte er villige til å jobbe i julen pga. de ekstra pengene. Hvis du tror at det er det som gjør at småbarnsforeldre blir kalt egoistiske, så har du tatt grundig feil.

Som du sier betyr julen mer for deg nå som du har barn. Her tror jeg kjernen ligger. Det betyr mer for deg, altså forelderen. For barna spiller det kanskje ikke så fryktelig stor rolle, og det har flere her inne bekreftet.

... og please ikke vær usaklig og kall meg usaklig bare fordi jeg skriver under AB.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke bare det som er kjernen i denne diskusjonen, såvidt jeg har forstått ihvertfall. Virker mer som det er litt kamp angående hvem jula er viktigst for, og at den ikke nødvendigvis er like viktig for alle. Iallefall bør den ikke være det, mener jeg.

Jula har iallefall aldri vært så viktig for meg, foruten om da jeg var et lite barn selv og nå som jeg har fått eget barn.

Men jeg er ikke så ensporet at jeg ikke forstår at mange voksne mennesker også har stor glede av julen. Jeg mener bare at smårollingene bør komme i første rekke, og jeg forstår egentlig ikke hvorfor så mange er uenige i det. Selvsagt er jeg farget av at jeg har barn selv, men som jeg har nevnt tidligere så pleide jeg også å jobbe vakter for de som hadde barn, før jeg fikk selv. Jeg synes det var helt naturlig (dersom man har familien i nærheten, slik at det bare er å troppe opp hjemme rett etter vakten).

Men da har du faktisk misforstått. Kjernen i diskusjonen er at det er drit å jobbe på julaften og at alle må ta sin tørn, OGSÅ småbarnsforeldre.

[Gjest Vampen]

Det er vel ikke bare det som er kjernen i denne diskusjonen, såvidt jeg har forstått ihvertfall. Virker mer som det er litt kamp angående hvem jula er viktigst for, og at den ikke nødvendigvis er like viktig for alle. Iallefall bør den ikke være det, mener jeg.

Jula har iallefall aldri vært så viktig for meg, foruten om da jeg var et lite barn selv og nå som jeg har fått eget barn.

Men jeg er ikke så ensporet at jeg ikke forstår at mange voksne mennesker også har stor glede av julen. Jeg mener bare at smårollingene bør komme i første rekke, og jeg forstår egentlig ikke hvorfor så mange er uenige i det. Selvsagt er jeg farget av at jeg har barn selv, men som jeg har nevnt tidligere så pleide jeg også å jobbe vakter for de som hadde barn, før jeg fikk selv. Jeg synes det var helt naturlig (dersom man har familien i nærheten, slik at det bare er å troppe opp hjemme rett etter vakten).

Jeg har allerede spurt deg, men siden du ikke ser behov for å kommentere noe annet enn usakelighetene mine, så spør jeg igjen.. Hvilken rett eller mulighet har du til å dømme og avgjøre hvorfor andre mennesker ønsker fri på julaften og og om det er en akseptabel årsak? Dette handler ikke om hvem som har mest rett på jula eller at det ikke er lov å syntes at det er dritt å jobbe på julaften. Det er jo hele poenget.. Det finnes mange årsaker til at folk ønsker denne dagen fri, det er mange som syntes det er dritt å jobbe den dagen og nettopp derfor bør det være en rettferdig rullering.

For meg som voksen handler forresten ikke jula om "magi". Derimot handler det om at jula for meg er en høytid som både er fin og helt forferdelig. Det er en av to datoer i året hvor jeg går litt ekstra opp i liminga og har følelsene utenpå kroppen. Da føles det godt å kunne "gjemme seg litt fra verden", gjøre det som er viktig for meg i mitt tempo og være sammen med de jeg er mest glad i. Jeg har en personlig historie som gjør jula spesiell og til tider vanskelig. Det er min årsak. Hvorfor er det slik at min årsak automatisk skal bety mindre enn din? Er det ikke bedre å konkludere med at vi begge har våre årsaker og la en rettferdig rullering sørge for at vi begge får samme behandling?

[Husfrua]

Det du kaller ytterligheter er realiteten for flere her inne, nemlig at de enten blir satt opp til å jobbe på julaften, blir presset til det, føler at de må - og som du ser, blir kalt egoistiske dersom de ikke gjør det. Selv om det kanskje ikke er vanlig, så skjer det. Man må da kunne diskutere prostitusjon selv om de fleste ikke er prostituerte og de fleste ikke kjøper sex?!

Å diskutere om dette er riktig eller ikke, har ingen ting med usaklighet å gjøre, tvert i mot er det det som er saken. På enkelte arbeidsplasser er det faktisk slik at man er den eneste som ikke har barn og som dermed får føle problemstillingen på kroppen. Hele den forrige tråden startet med det, og flere har bekreftet at det er tilfellet for dem. Temaet er IKKE at enkelte er villige til å jobbe i julen pga. de ekstra pengene. Hvis du tror at det er det som gjør at småbarnsforeldre blir kalt egoistiske, så har du tatt grundig feil.

Som du sier betyr julen mer for deg nå som du har barn. Her tror jeg kjernen ligger. Det betyr mer for deg, altså forelderen. For barna spiller det kanskje ikke så fryktelig stor rolle, og det har flere her inne bekreftet.

... og please ikke vær usaklig og kall meg usaklig bare fordi jeg skriver under AB.

saken er den at jeg tror ikke man er så langt fra hverandre i meninger som man skulle tro. Men jo, folk blir usaklige i slike tråder, og da blir det vanskelig å holde tunga rett i munnen. Når man blir kalt ting, det blir snakket om barnemishandling , alle foreldre er egoister osv osv, så syns jeg man er usaklige. Og da er det lett at man svarer "krassere" enn man egentlig mener, skjønner? Jeg tror nemlig de fleste som svarer syns at man kan ofre seg noe, uten å mene at man skal ofre seg hver gang, eller krever at noen skal gjøre det. Det er stor forskjell på det.. Men når en tråd utvikler seg på denne måten, er det i stedet alle yttersidene som kommer frem, mens alt det andre druktner.

Når jeg sier at jula betyr mere for MEG, så mener jeg altså at det betyr mye for meg å lage en fin jul for mine barn, ikke nødvendigvis for meg selv.

Og nei, jeg mener ikke man er usaklig fordi man signerer med ab, men ab-brukere er de som hyppigst er frekke, og det er provoserende..

[AnonymBruker]

Jeg forsøkte tidlig å si at jeg forstår alle parter. Jeg har selv vært barnløs og ikke forstått hvorfor foreldre syns det er viktigere at de har fri, samtidig som jeg har en litt annen forståelse for det nå. Det betyr ikke at jeg krever noe, men selvfølgelig syns jeg selve julaften betyr noe annet nå. Tidligere, som barnløs, feiret jeg sammen med foreldrene mine eller slekt, jeg kom mao til dekket bord. I dag er det jeg som står for alt, jeg er den som skal ordne jul for mine barn og min familie. Jeg tenker først og fremst på dem og vil at de skal ha en fin julekveld, akkurat som jeg hadde som barn. Derfor vil jeg også alltid synes at det er for jævlig om jeg må jobbe. Jeg vil allikevel ikke bli sur eller kreve å få bytte, men jeg håper det er en del snille studenter, barnløse, eldre osv som syns det er helt greit, uten at de skal begynne å kalle meg egoistisk av den grunn..

Vel, jeg er barnløs, og jeg er ikke 20 og student slik mange i denne tråden (inkl deg?) synes å tro at alle barnløse er - jeg er over 40 og en voksen dame.

Jeg har dertil en krevende jobb som er ekstra travel i desember, familien min bor i andre deler av landet, og ja - de kommer hit til meg hele gjengen for å feire jul. Enten min egen familie, eller svigers. Så det er ikke nødvendigvis sånn at de som står for julefeiringen er foreldre med små barn, mens de barnløse "kommer til dekket bord". Min eldre søster har tre barn, og har ikke stelt til jul for noe i hele sitt liv. Hun drar enten hjem til mamma, eller hjem til meg, selv om hun aldri må jobbe i julen hun heller.

[Gjest Cindy*]

Jeg har levd slik du beskriver i 4 år. Har ikke fått feire jul sammen med min familie pga jobb, studier og feiring med svigers framfor de. Så jeg trenger ikke se det for meg, jeg lever nemlig slik. Bortsett fra at mine foreldre er ikke 8 timer unna, men lengre enn det. Ca 3000 km lengre vekk enn meg.

Jeg hadde sett fram til jula i år, spesielt siden det blir deres første jul med sønnen min. Men jeg må tydeligvis jobbe.

Så jo takk, jeg vet hvordan det er. Men jeg driter i om jeg må sitte alene å spise grandis på julaften. Jeg driter derimot ikke i barnet mitt og ønsker han den beste jula noensinne.

Men dere har helt rett i at det ikke er deres problem at jeg har valgt å få barn, og når man jobber turnus, så må man regne med å bli satt opp i jula. Barn eller ei. Men jeg som alle andre må vel få lov til å si at dette er veldig drit?

Hvem som trenger dette mest av barnet eller studenten er vel en definisjonssak. Personlig mener jeg at jula er en tid som er ment for familien, og at alle bør ha en eller flere personer de bryr seg om, rundt seg.

Poenget mitt er at det som føles greit for deg (eller iallfall såpass greit at du godtok det), ikke nødvendigvis er OK for alle. Det må være opp til hver enkelt å føle på dette uten å føle at de blir sett på som egoistiske.

Som flere har nevnt; det mest rettferdige er at det varierer hvem som jobber, så får småbarnsforeldre prøve å bytte så godt de kan, om de ikke ønsker å jobbe julaften.

[Husfrua]

Vel, jeg er barnløs, og jeg er ikke 20 og student slik mange i denne tråden (inkl deg?) synes å tro at alle barnløse er - jeg er over 40 og en voksen dame.

Jeg har dertil en krevende jobb som er ekstra travel i desember, familien min bor i andre deler av landet, og ja - de kommer hit til meg hele gjengen for å feire jul. Enten min egen familie, eller svigers. Så det er ikke nødvendigvis sånn at de som står for julefeiringen er foreldre med små barn, mens de barnløse "kommer til dekket bord". Min eldre søster har tre barn, og har ikke stelt til jul for noe i hele sitt liv. Hun drar enten hjem til mamma, eller hjem til meg, selv om hun aldri må jobbe i julen hun heller.

Ja, hva vil du frem til? Jeg har ikke en eneste gang i denne tråden påstått noen ting, ikke har jeg hatt noen særlig sterke meninger om denne saken heller. Til tross for at jeg er glad vi har noen som ønsker å jobbe på julaften hos oss..

[AnonymBruker]

Ja, hva vil du frem til? Jeg har ikke en eneste gang i denne tråden påstått noen ting, ikke har jeg hatt noen særlig sterke meninger om denne saken heller. Til tross for at jeg er glad vi har noen som ønsker å jobbe på julaften hos oss..

Jeg vil fram til at "barnløs" ikke automatisk vil si "ung student uten forpliktelser som kan dra hjem til dekket bord hos mor på julaften".

For det har jeg følelsen av at mange her i tråden tar for gitt, nesten uten å tenke over det, engang. Kanskje fordi de selv hadde det sånn da de var barnløse, slik du beskriver?

Noen av oss får aldri barn! Men det betyr ikke at vi ikke har forpliktelser for familiemedlemmer, eller at vi ikke har en jul der vi er den som sørger for de andre, og ikke bare for oss selv.

[Gjest gjest]

Mine barn er noen og tretti etter hvert... Og klarer fint å feire jul uten at mor holder dem i hånden.

Desverre virker det som mange "voksne" ikke er selvstendige individer her. De mener en 4åring ikke har vondt av å feire jul hos naboene om så, mens de selv som midt i 20-årene er totalt avhengige av å være hos sine foreldre på julaften.

At dette skal rulleres på er jo det som praktiseres som oftest. De som roper høyest her er ofte de som ikke har mot til å si ifra i det virkelige liv. Jobber en julaften etter julaften uten å ta til motmæle må en bare ha det så godt.

At ingen skal jobbe hver eneste julaften er vel de fleste her inne enige om. Men å kome med argumenter som at det er verre for studenten å sitte alene i julen enn at 4-åringen ikke får feire med foreldrene DET er egoisme på høyt plan. Utrolig nok er det disse som i denne tråden har kalt andre egoister.

Selvinnsikt virker være en mangelvare på dette forumet.

[AnonymBruker]

Jeg har allerede spurt deg, men siden du ikke ser behov for å kommentere noe annet enn usakelighetene mine, så spør jeg igjen.. Hvilken rett eller mulighet har du til å dømme og avgjøre hvorfor andre mennesker ønsker fri på julaften og og om det er en akseptabel årsak? Dette handler ikke om hvem som har mest rett på jula eller at det ikke er lov å syntes at det er dritt å jobbe på julaften. Det er jo hele poenget.. Det finnes mange årsaker til at folk ønsker denne dagen fri, det er mange som syntes det er dritt å jobbe den dagen og nettopp derfor bør det være en rettferdig rullering.

For meg som voksen handler forresten ikke jula om "magi". Derimot handler det om at jula for meg er en høytid som både er fin og helt forferdelig. Det er en av to datoer i året hvor jeg går litt ekstra opp i liminga og har følelsene utenpå kroppen. Da føles det godt å kunne "gjemme seg litt fra verden", gjøre det som er viktig for meg i mitt tempo og være sammen med de jeg er mest glad i. Jeg har en personlig historie som gjør jula spesiell og til tider vanskelig. Det er min årsak. Hvorfor er det slik at min årsak automatisk skal bety mindre enn din? Er det ikke bedre å konkludere med at vi begge har våre årsaker og la en rettferdig rullering sørge for at vi begge får samme behandling?

Her synes jeg Vampen sier det veldig bra. Alle har grunner til at julen er viktig eller uviktig for dem, og det finnes ingen måte å bestemme hvem som har mest rett til å synes at julen er viktig for dem. Og som mange sier, så varierer det over tid hvor viktig julen er for en også, og det har ikke bare med om man har barn eller ikke å gjøre. Det kommer an på hvor man er i livet, hvilke opplevelser man har bak seg, hvordan ståa er der og da, osv. Da er det greiest å si at alle har like mye rett til å ikke ville jobbe julaften, alle har like mye rett til å si at søren heller, det er dødskjipt at jeg må jobbe i år, og alle har like mye rett til å få en fair behandling som gjør at man deler på både goder og vanskeligheter.

[Kooko]

Jeg følgte med begge trådene og skal bare skreve min mening...

Jeg synes at det å jobbe i julaften/helligdager må rulleres, det at de uten barn må ALLTID jobbe (som TS i første tråd nevnte) er ikke akseptabelt i det hele tatt.

De som vil jobbe i helligdager kan bare stille opp og bytte med de med barn. Folk med barn burde ikke klage at de ikke kan gå glipp på jul feiringer osv.

sånn er det bare!

jeg jobber i helsevesenet og har nå barn. Jeg har ikke lyst til å jobbe på enkelte helligdager men jeg VET og jeg er KLAR over at hvis jeg må jobbe så må jeg jobbe...

[AnonymBruker]

Desverre virker det som mange "voksne" ikke er selvstendige individer her. De mener en 4åring ikke har vondt av å feire jul hos naboene om så, mens de selv som midt i 20-årene er totalt avhengige av å være hos sine foreldre på julaften.

At dette skal rulleres på er jo det som praktiseres som oftest. De som roper høyest her er ofte de som ikke har mot til å si ifra i det virkelige liv. Jobber en julaften etter julaften uten å ta til motmæle må en bare ha det så godt.

At ingen skal jobbe hver eneste julaften er vel de fleste her inne enige om. Men å kome med argumenter som at det er verre for studenten å sitte alene i julen enn at 4-åringen ikke får feire med foreldrene DET er egoisme på høyt plan. Utrolig nok er det disse som i denne tråden har kalt andre egoister.

Selvinnsikt virker være en mangelvare på dette forumet.

Du har helt rett i at det ikke er verre for studenten å sitte alene i julen enn for fireåringen å ikke få feire med begge foreldre. Men du tar feil når du insinuerer at det er verre for fireåringen, det er nok like ille eller problemfritt for begge to. (Du tar også feil når du påstår at egoisme er saken, man er ikke egoist bare fordi man fremfører en sak fra sitt ståsted, som er like gyldig som ditt.) Og det er poenget for mange i tråden, og derfor argumenterer de for at julaftenjobbing bør gå på rundgang. Da kan alle få feire jul med familien sin stort sett alle år, mot at de tar en julaftenvakt en gang hvert tredje eller fjerde år eller så.

[Gjest Cindy*]

Desverre virker det som mange "voksne" ikke er selvstendige individer her. De mener en 4åring ikke har vondt av å feire jul hos naboene om så, mens de selv som midt i 20-årene er totalt avhengige av å være hos sine foreldre på julaften.

At dette skal rulleres på er jo det som praktiseres som oftest. De som roper høyest her er ofte de som ikke har mot til å si ifra i det virkelige liv. Jobber en julaften etter julaften uten å ta til motmæle må en bare ha det så godt.

At ingen skal jobbe hver eneste julaften er vel de fleste her inne enige om. Men å kome med argumenter som at det er verre for studenten å sitte alene i julen enn at 4-åringen ikke får feire med foreldrene DET er egoisme på høyt plan. Utrolig nok er det disse som i denne tråden har kalt andre egoister.

Selvinnsikt virker være en mangelvare på dette forumet.

Kanskje på tide å LESE tråden før du uttaler deg så bastant? Jeg kan ikke se at noen her skriver at studenten IKKE burde jobbe. Det som skrives er at dette kan være minst like kjipt for studenten, eller den voksne, single 31-åringen, og jobbingen bør gå på rundgang.