Jobbe på julaften

[Gjest Anuket]

Ut i fra den forrige tråden, så kom det frem at det ikke var sagt høyt men indirekte krevd - man hinter til at man har rett og vil kreve dette, selv om man ikke sier noe høyt. Hvordan ellers skal man tolke eksempelvis TS i den andre tråden sitt problem? Hun ble alltid satt opp på julaften, uten å bli spurt en gang - ergo de har allerede krevd det og det blir utført i det stille.

Jeg har ikke opplevd at noen krever fri, men jeg har fått sure kommentarer fra andre kollegaer i andre jobber, når jeg har sagt at nei jeg kan ikke jobbe for deg i morgen. Typen: "Og hva er så viktig at du ikke kan jobbe for meg?", "Du skal jo bare ut, det skal ikke jeg!" etc.

Kravet ligger der, i undertonen - det er ikke alt man trenger å si, man oppfatter som regel slike ting uansett.

Anuket - orker ikke å logge meg inn

[Tinio]

Jeg jobber i helsesektoren. Å noe av det første jeg lærte meg da jeg begynte på skolen, var at i dette yrket er det jobb i helger og på helligdager, også julaften.

Når man signerer en kontrakt må man også si seg villig til å godta arbeidstidene. Velger du en jobb som har arbeidstider på julaften, ja da må du også være villig til å jobbe din del av julaftener i årenes løp. Barn eller ikke. Jeg synes ikke argumentet om at folk med barn skal favoriseres. Jeg har barn, men jeg synes det er rett og rimelig at alle skal være med å dra lasset sammen. Ingen må jobbe 2 julaftener på rad, ihvertfall ikke to julekvelder på rad.

Slutt å syt. Folk uten barn har også rett til fri på julaften en gang i blandt. De har også folk de er glad i som de vil tilbringe tid med. Da du signerte kontrakten godtok du også at du måtte jobbe en og annen julaften. Hvis du ikke kan leve med det får du skaffe deg en annen jobb.

Helt enig med deg! Jeg jobber også i helsesektoren og er satt opp på jobb nå på julaften, 15-21.30, og tidlig første juledag. Har selv to små, men det kunne aldri falle meg inn å kreve fri av den grunn. Noen må jobbe den kvelden, og nå er det min tur, sånn er det bare med den saken. Synes det er utrolig at enkelte småbarnsforeldre mener at barnløse har mindre rett på fri enn dem. Så klart synes jeg det er trist at jeg ikke får feire jul sammen med barna mine i år, men jeg kan da ikke kreve at noen andre skal gå glipp av julefeiringen sammen med familien sin av den grunn.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke noen som sier rett ut at de krever å ikke jobbe måtte i helligdager pga de har barn, men man merker jo fort at det er det de mener når man hører på tonefallet Å ikke minst hvor fornærmet de kan bli når vi sier nei

[Gjest HunterLady]

Nei, det er ikke noen som sier rett ut at de krever å ikke jobbe måtte i helligdager pga de har barn, men man merker jo fort at det er det de mener når man hører på tonefallet Å ikke minst hvor fornærmet de kan bli når vi sier nei

Sikker på at du ikke misforstår noen en del?

De blir kanskje lei seg?? Det hadde jeg kanskje blitt, men fornærmet? Absolutt ikke.

[AnonymBruker]

Sikker på at du ikke misforstår noen en del?

De blir kanskje lei seg?? Det hadde jeg kanskje blitt, men fornærmet? Absolutt ikke.

Tro meg, de blir absolutt fornærmet. Litt morsomt at de ikke vil snakke med meg (det er spesielt en på jobb som er slik) resten av dagen pga jeg sa nei til ta de sin kjipevakt. Kan godt hende de blir lei seg å, men sure og fornærmet blir de i aller høyeste grad når de ikke vil snakke med meg resten av dagen og himler med øynene.

[Husfrua]

Jeg har i hvert fall opplevd flere ganger i min jobb at det er småbarnsmødrene som krever fri. Selv om du aldri har opplevd det, så har jo andre opplevd det.

Jeg skal ikke si imot noen av dere som sier det finnes de som KREVER fri, men hallo, ingen har rett på å kreve noe som helst. Så dette blir jo bare tull.. Og jeg vet også at en sjef ikke har lov til å bare sette inn de samme personene hver julaften for å være snille mot mødre, så her får dere bare kreve deres rett i såfall...

Ellers har jeg samme oppfatning som julenissen. Mødre ønsker selvfølgelig fri, men de blir pent nødt til å sørge for å få fri selv. Jada, det finnes unntak i alle ulike tilfeller, men jeg tviler på at majoriteten av foreldre krever fri.. Det finnes sikkert de uten barn som slår seg helt vrang når de blir satt opp på julaften også, så dette er nok svært personavhengig tenker jeg...

[Gjest Raindrops]

Det er jo bare å se på denne tråden. Her blir man kalt umoden og egoistisk hvis man er over 18 og har lyst hjem til familien i julen, istedenfor å ta vakten til Berit å jobbe 4 jul på rad, slik at hun kan hjem til ungen sin.

Jeg tviler ikke på at de fleste småbarnsmødre tar vakten sin uten mer om og men enn de fleste andre av oss, jeg har heller ikke vært borti noen som krever at de skal ha fri.

Det jeg reagerte på i denne diskusjonen var at noen mener mødre burde ha større rett på fri enn andre, når de er ansatt på samme vilkår som alle andre som jobber der. Jeg klarer fortsatt ikke å se at det er rettferdig.

[Kosemose]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

[AnonymBruker]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Jeg har barn men er visst enig med de barnløse likevel.

[Gjest Vampen]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Hvis dette er en slags universell sannhet som alle kommer til å se den dagen de får barn, hvordan forklarer du det faktum at det er småbarnsmødre i denne tråden som er enig i at det bør rulleres uavhengig av om man har barn eller ikke?

[Fluffe]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Jeg har ikke planer om å få barn i livet mitt. Betyr det at du mener jeg bare skal jobbe hver jul da? Jul for barn er gaver, jul for meg er å se familien jeg ikke ser resten av året.

De fleste med barn her forstår faktisk at man skal rulere, imotsettning til deg.

Endret 3. oktober 2011 av mirandaa

[Gjest Anuket]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Den dagen jeg får barn, og den dagen jeg har fått en vakt på julaften skal jeg ha sørget for å fortelle ungene mine, at jeg har valgt en jobb hvor jeg jobber turnus - hva det innebærer, hvorfor det er slik, og hvorfor ikke jeg alltid kan bytte eller få fri når det passer meg. Den dagen det skjer tror jeg ungene mine kommer til å kose seg på julaften like mye som jeg gjorde da min mor jobbet, og de gangene faren min jobbet på julaften. Jeg vet selv at når man får det skikkelig forklart, og gjør det til en positiv ting at i år blir jula litt annerledes så går alt smertefritt. Det er ingen krise, verden gikk ikke under - vi storkoste oss. Så å påstå at julen ble ødelagt fordi både min mor og min far hadde et år hver hvor de jobbet på den aktuelle kvelden, forundrer meg veldig at du kan si.

Jeg var selv både 3,4, og 5 år da enten mor eller far var borte, også søskene mine. Men gjett hva, vi hadde en førjulskos! Vi åpnet gavene før alle andre, det var stas det! Så nei ødelagt jul? Det kommer veldig ann på foreldrene og hvordan de gjør ut av saken selv.

Selvfølgelig vet jeg at mamma og pappa hadde ønsket å slippe, men sånn var det ikke, det gikk ikke, realiteten var ikke sånn. Og sånn kommer det til å være for meg og, ja jeg vil veldig gjerne gå ut og feste med mine venner - men jeg har jobb dagen etter, så da går jeg ikke ut. Jeg vil kanskje feire jul med ungene mine, men jeg har en vakt jeg ikke slipper unna, så da må jeg endre planene mine. Det er del av det å bli voksen. Jeg synes i grunn det er merkverdig at man skal gå så langt å si at julen ble ødelagt. Mine julafter ble ikke ødelagt, tvert imot jeg var mer opptatt av gavene, maten, julefilmer og alt annet enn at mamma var borte. Jeg tror faktisk jeg ikke merket til det noe særlig før hun kom hjem, først da gikk det opp for meg at hun hadde vært på jobb.

[AnonymBruker]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Jeg er godt over 40, dagen da jeg får barn kommer nok aldri, er jeg redd.

Sånne uttalelser som du kommer med her, de ser det imidlertid ut til å aldri bli noen slutt på.

[smalls]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Den dagen jeg får barn kommer jeg nok ikke til å jobbe turnus. Forhåpentligvis. Hvis jeg nå gjør det, så kommer jeg selvsagt til å ta mine vakter som alle andre må. Ja selvsagt ville det være kjipt, men vet du hva? Sånn er livet! Man har en jobb som innebærer å jobbe helligdager og det må man bare godta. Det skal være rettferdig for alle noe som betyr at ALLE blir nødt til å ta de kjipe vaktene. Om man har barn eller ikke. Hvis dette er noe man ikke klarer å godta, så bytt jobb.

Det skader ikke å spørre sine kollegaer om de har mulighet for å at din vakt på julaften, men som har blitt sagt flere ganger i tråden så ikke bli sur hvis de ikke kan eller ta det som en selvfølge.

Må bare legge til at jeg kjenner ingen som fikk sin jul ødelagt pga de ikke kunne ferie den med mor. Jeg snakker også om meg selv. Mamma jobbet annenhver jul og jeg tok absolutt ingen skade av det. Så her tror jeg det bare er noe du tror eller så er det en unnskyldning for å ikke jobbe og at det er din jul som blir ødelagt. Ikke barna.

Endret 3. oktober 2011 av smalls

[Genesis]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Jeg begynner å bli mektig lei denne holdningen om at "du skjønner det bedre når du får barn selv". Hva med de som aldri får barn, går de glipp av viktige og universelle sannheter her i livet? Alle har da vært barn selv, mange har nieser,nevøer og lillesøsken. Dessuten er det frekt å dytte barna foran seg for å fronte egne synspunkter, synspunkter overhodet ikke alle småbarnsmødre kjenner seg igjen i. Det har denne tråde heldigvis bevist.

[Mynona]

Jeg begynner å bli mektig lei denne holdningen om at "du skjønner det bedre når du får barn selv". Hva med de som aldri får barn, går de glipp av viktige og universelle sannheter her i livet? Alle har da vært barn selv, mange har nieser,nevøer og lillesøsken. Dessuten er det frekt å dytte barna foran seg for å fronte egne synspunkter, synspunkter overhodet ikke alle småbarnsmødre kjenner seg igjen i. Det har denne tråde heldigvis bevist.

[Gjest Cosette]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Jeg synes det er veldig merkelig det du sier her. Får unger automatisk julaften ødelagt fordi mamma ikke er der? Det lover jo ikke godt for landets mange skilsmissebarn. De aller fleste unger har en pappa, eller ihvertfall øvrig familie.

Hvis 8 av 10 ansatte har unger under ti år - skal julaftenvakta kun rullere mellom de to stakkars ansatte som ikke har unger? Det er liksom en selvfølge at disse ikke har noe viktig privat fore på julaften, de er jo tross alt ikke mødre?

Det flere i tråden ha påpekt, er dessuten at det er umulig å måle hvem julaften er viktigst for - dette er individuelt, og er uansett helt irrelevant. Som en annen (Antlers?) sa så treffende - DITT barn bør komme først hos DEG, men du kan ikke forvente at JEG skal prioritere DITT barn foran MEG og MIN familie. Det er DITT ansvar som mor å få jobb og barn til å klaffe, og hvis du synes det er helt grusomt å ikke være tilstede noen julaftener under barnas oppvekst, så bør du skifte jobb - eller gjøre det du er ansatt for.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig merkelig det du sier her. Får unger automatisk julaften ødelagt fordi mamma ikke er der? Det lover jo ikke godt for landets mange skilsmissebarn. De aller fleste unger har en pappa, eller ihvertfall øvrig familie.

Hvis 8 av 10 ansatte har unger under ti år - skal julaftenvakta kun rullere mellom de to stakkars ansatte som ikke har unger? Det er liksom en selvfølge at disse ikke har noe viktig privat fore på julaften, de er jo tross alt ikke mødre?

Det flere i tråden ha påpekt, er dessuten at det er umulig å måle hvem julaften er viktigst for - dette er individuelt, og er uansett helt irrelevant. Som en annen (Antlers?) sa så treffende - DITT barn bør komme først hos DEG, men du kan ikke forvente at JEG skal prioritere DITT barn foran MEG og MIN familie. Det er DITT ansvar som mor å få jobb og barn til å klaffe, og hvis du synes det er helt grusomt å ikke være tilstede noen julaftener under barnas oppvekst, så bør du skifte jobb - eller gjøre det du er ansatt for.

Kunne ikke ha sagt det bedre selv.

[AnonymBruker]

Jeg syns dere som enda ikke har fått barn skal tenke over at om noen år er det kanskje dere som sitter der med unger som får julaften ødelagt hvis mor ikke er hjemme. Klart julaften er kos for alle, men det forundrer meg at dere sidestiller voksne menneskers (som jeg går ut i fra at dere er?) behov for julaften-feiring med barns behov for å feire julaften med mamman sin.

At mødre som har halvvoksne barn ikke kan fredes fra julaftenjobbing, skjønner jeg. Men at ikke de med små barn kan få slippe, det syns jeg er drøyt. Og tror dere kommer til å se annerledes på dette den dagen dere sitter med en femåring som har gledet seg til julaften i et halvt år selv.

Har aldri hørt om en unge som sier at julaften er ødelagt fordi mor må jobbe. Jeg tror det snarere er snakk om mors behov her. Og da kan man jo ta opp igjen hvem som bør tenke over hva og ta hensyn til hvem.

[Cata]

Jeg begynner å bli mektig lei denne holdningen om at "du skjønner det bedre når du får barn selv". Hva med de som aldri får barn, går de glipp av viktige og universelle sannheter her i livet?

Ja visst gjør vi det. Vi har aldri prøvd å være mor.

Men jeg henger meg på den kommentaren at noen aldri får barn, for jeg er en av dem. Det står jeg for. Men ut fra filosofien til enkelte i denne tråden, så skulle jeg i teorien ha vært nødt til å jobbe hver pokkers julaften siden jeg fylte 23 og gikk ut i arbeidslivet for alvor. For jeg har ikke barn.

Saken er jo den at de fleste faktisk får barn og da må det en del barnløse til for å dekke opp for alle småbarnsforeldre som vil ha fri utenom tur på julaften. Det er en av meg, så hva skulle jeg gjort hvis både "Eva" og "Berit" ville bytte vakt. Trekke lodd? Eller jobbet dobbelt?

Mange av oss som ikke har barn har valgt det selv, andre kan ikke få barn selv om de aldri så gjerne vil. Men "Eva" og "Berit" har valgt det. Hvorfor skal vi ta konsekvensene av at de har valgt å få barn - samtidig som de har valgt en jobb som ikke er 100% forenlig med deres måte å være forelder på?

Vi kommer til å møte julaftenkonsekvensen av våre valg når vi sitter alene på julaften og våre nære og kjære er døde eller etablert i andre familiekretser. Da må også de som velger å få barn ta konsekvensen av sine valg. Vi skal ikke være nødt til å ta de negative konsekvensene av begge livsstiler. Spør gjerne om å bytte vakt, noen av deres barnløse kolleger vil sikkert svare ja en gang i blant. Men ikke forvent at de vil gjøre det hver gang. Vi som er barnløse må benytte sjansen til familiejuler, mens vi enda har muligheten.