Jobbe på julaften

[AnonymBruker]

Er man arbeidsgiver så burde man lese noen tråder her på KG.

Er man usikker på om man skal ansette en småbarnsmor så blir man ihvertfall sikker på at man ikke burde gjøre det etter å ha sett holdningene her.

[Gjest gjest]

Det du kaller ytterligheter er realiteten for flere her inne, nemlig at de enten blir satt opp til å jobbe på julaften, blir presset til det, føler at de må - og som du ser, blir kalt egoistiske dersom de ikke gjør det. Selv om det kanskje ikke er vanlig, så skjer det. Man må da kunne diskutere prostitusjon selv om de fleste ikke er prostituerte og de fleste ikke kjøper sex?!

Å diskutere om dette er riktig eller ikke, har ingen ting med usaklighet å gjøre, tvert i mot er det det som er saken. På enkelte arbeidsplasser er det faktisk slik at man er den eneste som ikke har barn og som dermed får føle problemstillingen på kroppen. Hele den forrige tråden startet med det, og flere har bekreftet at det er tilfellet for dem. Temaet er IKKE at enkelte er villige til å jobbe i julen pga. de ekstra pengene. Hvis du tror at det er det som gjør at småbarnsforeldre blir kalt egoistiske, så har du tatt grundig feil.

Som du sier betyr julen mer for deg nå som du har barn. Her tror jeg kjernen ligger. Det betyr mer for deg, altså forelderen. For barna spiller det kanskje ikke så fryktelig stor rolle, og det har flere her inne bekreftet. ... og please ikke vær usaklig og kall meg usaklig bare fordi jeg skriver under AB.

Merkelig at det stilles høyere krav til å omstille seg til barna enn til en voksen. Hvordan kan dere nedvurdere barnas ønske om å feire jul med foreldrene? Om det betyr så himla mye for en voksen å feire jul med foreldrene, hvorfor er det så vanskelig å forstå at dette gjelder barn også?

Og om det ikke er så ille for barna og ikke ha foreldrene meg seg på julaften inkluderer det jo dere barnløse også? DERE er jo tross alt barna(på mer enn en måte. Er jo foreldrene deres det er verst for og som dere sier: dette er følelser de må jobbe med og komme over.

Utrolig intetsigende debatt. Har endt opp med å bli en diskusjon hvor nærmest en 20 åring student hevder ha større behov for foreldrene i julen enn et lite barn.

[Gjest gjest]

Er man arbeidsgiver så burde man lese noen tråder her på KG.

Er man usikker på om man skal ansette en småbarnsmor så blir man ihvertfall sikker på at man ikke burde gjøre det etter å ha sett holdningene her.

Jeg er arbeidsgiver å må bare innrømme at jeg ser det motsatte av deg. Aldri hatt noen problemer med å ha mødre ansatt, og heller ikke de barnløse sådan. Men at mødrene er synderne i denne tråden er jeg totalt uenig i.

[AnonymBruker]

Merkelig at det stilles høyere krav til å omstille seg til barna enn til en voksen. Hvordan kan dere nedvurdere barnas ønske om å feire jul med foreldrene? Om det betyr så himla mye for en voksen å feire jul med foreldrene, hvorfor er det så vanskelig å forstå at dette gjelder barn også?

Og om det ikke er så ille for barna og ikke ha foreldrene meg seg på julaften inkluderer det jo dere barnløse også? DERE er jo tross alt barna(på mer enn en måte. Er jo foreldrene deres det er verst for og som dere sier: dette er følelser de må jobbe med og komme over.

Utrolig intetsigende debatt. Har endt opp med å bli en diskusjon hvor nærmest en 20 åring student hevder ha større behov for foreldrene i julen enn et lite barn.

Men dette handler ikke om behov eller rettigheter. Dette handler om likebehandling av ansatte, fordi det som tråden viser er så utrolig vanskelig å definere hvem som har størst behov for eller rett til noe. Det stilles krav til de voksne, om enten å gjøre jobben sin eller å finne en annen som passer bedre til livssituasjonen, ikke å skyve barna eller den syke tanten foran seg. Og som mange innlegg har vist, er det mange brukere her som har feiret jul uten foreldre som var på jobb, og syntes det gikk helt fint. Så det er ikke universelt at det er så grusomt for barn å feire uten mor eller far i fem-seks timer ett år.

[AnonymBruker]

Utrolig intetsigende debatt. Har endt opp med å bli en diskusjon hvor nærmest en 20 åring student hevder ha større behov for foreldrene i julen enn et lite barn.

Nå overforenkler du.

Du glemmer å ta med i beregningen at ungene ser foreldrene hver dag. Det gjør ikke en student som har flyttet til andre kanten av landet og som jul etter jul må ta drittvaktene fordi mødrene skal slippe.

Skremmende at noen later til å mene at barnløse skal være en slags pariakaste.

[Gjest gjest]

Nå overforenkler du.

Du glemmer å ta med i beregningen at ungene ser foreldrene hver dag. Det gjør ikke en student som har flyttet til andre kanten av landet og som jul etter jul må ta drittvaktene fordi mødrene skal slippe.

Skremmende at noen later til å mene at barnløse skal være en slags pariakaste.

Hehe, nei stakkars studenten altså. Må være utrolig fælt å være så lite selvstendig.

Jeg er arbeidsgiver og sommer/jul krangler nærmest studentene om vaktene. Spesielt i julen når det er ekstra gode penger å tjene.

Her får alle småbarnsmødre fri slike dager. Ikke fordi jeg tvinger andre ut i jobb da men fordi vi har mange ekstravakter å ta av. Om en student ringer meg å spør etter jobb i julen og sier han ikke kan jobbe de og de dagene, ansetter jeg jo heller den studenten som er villig til å ta de vaktene som tilbys;)

[AnonymBruker]

Jeg har allerede spurt deg, men siden du ikke ser behov for å kommentere noe annet enn usakelighetene mine, så spør jeg igjen.. Hvilken rett eller mulighet har du til å dømme og avgjøre hvorfor andre mennesker ønsker fri på julaften og og om det er en akseptabel årsak? Dette handler ikke om hvem som har mest rett på jula eller at det ikke er lov å syntes at det er dritt å jobbe på julaften. Det er jo hele poenget.. Det finnes mange årsaker til at folk ønsker denne dagen fri, det er mange som syntes det er dritt å jobbe den dagen og nettopp derfor bør det være en rettferdig rullering.

For meg som voksen handler forresten ikke jula om "magi". Derimot handler det om at jula for meg er en høytid som både er fin og helt forferdelig. Det er en av to datoer i året hvor jeg går litt ekstra opp i liminga og har følelsene utenpå kroppen. Da føles det godt å kunne "gjemme seg litt fra verden", gjøre det som er viktig for meg i mitt tempo og være sammen med de jeg er mest glad i. Jeg har en personlig historie som gjør jula spesiell og til tider vanskelig. Det er min årsak. Hvorfor er det slik at min årsak automatisk skal bety mindre enn din? Er det ikke bedre å konkludere med at vi begge har våre årsaker og la en rettferdig rullering sørge for at vi begge får samme behandling?

Dette er en utrolig bra måte å si det på. Det er ingen her som vet hvorfor julen er viktig, eller ikke viktig, for forskjellige personer. Noen barnløse kan helt sikkert jobbe hver eneste julaften hele livet sitt og har ingen problemer med det. Men man kan ikke regne med at det er sånn for alle.

Man kan ikke tro at man kjenner kollegaene sine så godt, selv om de er barnløse. Noen har sikkert en så enkelt grunn at man bare VIL. Men sånn er det vel egentlig også med disse småbarnmødrene? De VIL bare. Når flere tusen andre barn i Norge klarer seg fint en julaften uten mamma hvert 6. år, så klarer dere det og!

En student klarer seg fint alene på julaften hvert 6 år også!

Men jeg tror nok ingen av oss hadde klart oss alene på julaften 6 år på rad...

[Gjest gjest]

Nå overforenkler du.

Du glemmer å ta med i beregningen at ungene ser foreldrene hver dag. Det gjør ikke en student som har flyttet til andre kanten av landet og som jul etter jul må ta drittvaktene fordi mødrene skal slippe.

Skremmende at noen later til å mene at barnløse skal være en slags pariakaste.

Regner med denne studenten ikke er kommet hjem den lange veien for kun julaften;)

[Celtic Heart]

Ingen som sier at barna tar skade av det. Går det an å dempe ned overdrivelsen litt?

Men at de vil bli skuffa? Ja. Det kan hende. Og hvem vil vel ikke oppleve jul med ungen sin?

Personlig har jeg heldigvis ikke det problemet. Gjentar at jeg tenker på de som er småbarnsforeldre i yrker der de må jobbe julaften.

Har ikke lest hele tråden, men nok til å svare på denne.

Hvorfor er det synd på foreldre som har valgt å jobbe turnus og VET at helligdagsjobbing må forekomme?

Hvorfor har disse foreldrene mer krav på fri fordi de har VALGT å få barn?

Hvorfor er foreldre viktigere enn andre mennesker?

Hvorfor er det ett problem at helligdagsjobbing også faller på foreldre?

Jeg er selv mor til 2 barn. Jobber turnus og har gjort det siden før jeg fikk barn. JEG synes det er kjipt å jobbe noen av disse dagene, men ungene har aldri vært triste eller lei seg for dette. Mamma jobber, så enkelt er det.

Jeg hadde ikke hatt skam til en gang å forsøke å bytte bort en slik vakt jeg. Er det min tur så er det min tur.

Jeg har selv valgt jobben min og jeg har selv valgt å få barn. Mitt ansvar at begge deler får sitt uten at noen blir skadelidende. Og de som skal bli minst skadelidende for min livssituasjon er i alle fall mine kollegaer.

Du er ikke en vernet rase som småbarnsforelder.

[Antlers]

Det er vel ikke bare det som er kjernen i denne diskusjonen, såvidt jeg har forstått ihvertfall. Virker mer som det er litt kamp angående hvem jula er viktigst for, og at den ikke nødvendigvis er like viktig for alle. Iallefall bør den ikke være det, mener jeg.

Jula har iallefall aldri vært så viktig for meg, foruten om da jeg var et lite barn selv og nå som jeg har fått eget barn.

Det er nettopp det jeg synes er så rart. Det virker som om du synes det er dumt at det blir "kamp" om hvem julen er mest viktig for, samtidig som du mener den er/skal være mest viktig for barna. Skal du bare bestemme at det er sånn, uten at vi andre får forklare hvor viktig (eller lite viktig) den er for oss, da? Hvor viktig julaften er for hver enkelt av oss er og blir subjektivt, og man kan ikke si "jul er viktigere for barna", eller "jul er viktigere for voksne" - og presentere det som en universal sannhet. Vi kan komme med eksempler, og vi kan diskutere - vi kan si oss enige eller uenige - uten at det trenger å være noen kamp. Det mange av oss mener er jo nettopp at hvor mye julen, på et personlig nivå, betyr, ikke skal ha noe som helst å si for arbeidsevnen den 24. desember, selv om julen er aldri så viktig for oss som ytrer dette. Vi ønsker at man tar hensyn til alle, mens (enkelte) småbarnsmødre kun vil at det skal tas hensyn til dem - noe som oppfattes som egoistisk og urimelig.

Man kan ikke sette opp vaktlister hvor man skal vektlegge alt fra gamle dyr til små barn, hvor knyttet omsorgspersonen er til disse, den ansattes forhold til jul generelt, og hvem som, målt i prosent, har minst lyst til å jobbe julaften akkurat i år. Selv om julen bare var viktig for deg da du var barn, og julen er svært viktig for meg nå, har vi heldigvis fortsatt lik plikt til å jobbe, og like mye rett på fri. Dette kan jo ikke vurderes utifra hvor glade vi blir for å få fri, eller på den annen side, hvor lei oss vi blir for å måtte jobbe, basert på faktorer som ikke engang har noe med jobben å gjøre.

Men jeg er ikke så ensporet at jeg ikke forstår at mange voksne mennesker også har stor glede av julen. Jeg mener bare at smårollingene bør komme i første rekke, og jeg forstår egentlig ikke hvorfor så mange er uenige i det. Selvsagt er jeg farget av at jeg har barn selv, men som jeg har nevnt tidligere så pleide jeg også å jobbe vakter for de som hadde barn, før jeg fikk selv. Jeg synes det var helt naturlig (dersom man har familien i nærheten, slik at det bare er å troppe opp hjemme rett etter vakten).

Dine smårollinger bør så absolutt komme i første rekke hos deg, men hvorfor i all verden skulle de komme i første rekke hos meg? Attpåtil før, og på bekostning av, meg og min egen familie? Er det virkelig vanskelig å forstå at jeg og min famile er langt viktigere for meg enn deg og din?

Vi snakker tross alt ikke om at jeg tar en vakt for deg en dag jeg uansett ikke hadde noe spesielt fore. Vi snakker om noe som går ut over meg personlig, men også min familie. Det er da bare fint at du tidligere har valgt å ta på deg vakter for de som hadde små barn, men det er ikke spesielt beundringsverdig, med tanke på at jul ikke betød noe for deg på det tidspunktet. Jeg kan også lett droppe noe som ikke betyr så mye for meg, men selv da skal det være et valg, ikke som følge av at én ansatts fritid, jul, familie eller lykke anses som mer viktig og dyrbar enn min.

[AnonymBruker]

Hehe, nei stakkars studenten altså. Må være utrolig fælt å være så lite selvstendig.

Jeg er arbeidsgiver og sommer/jul krangler nærmest studentene om vaktene. Spesielt i julen når det er ekstra gode penger å tjene.

Her får alle småbarnsmødre fri slike dager. Ikke fordi jeg tvinger andre ut i jobb da men fordi vi har mange ekstravakter å ta av. Om en student ringer meg å spør etter jobb i julen og sier han ikke kan jobbe de og de dagene, ansetter jeg jo heller den studenten som er villig til å ta de vaktene som tilbys;)

Men så fint at dere har en god ordning på din arbeidsplass! Men denne tråden handler om dem som IKKE vil ta ekstravakter, ikke dem som vil eller arbeidsplasser hvor dette ikke er noe problem. Hvordan ville du ha håndtert det om du ikke hadde mange ekstravakter å ta av? Ville du ha fordelt vaktene slik at det gikk på rundgang, eller ville du ha sagt at alle med barn slapp å arbeide og så fikk resten klare seg som best de kunne? Det er nemlig det tråden handler om

Synes forøvrig du kan holde deg for god til å være nedlatende overfor folk som gjerne vil feire jul med familien sin. Det er ikke akkurat noe uhørt ved det, og det skaper en dårlig stemning i tråden, i tillegg til at det er elendig debatteknikk.

[Gjest Armule]

Hehe, nei stakkars studenten altså. Må være utrolig fælt å være så lite selvstendig.

Jeg er arbeidsgiver og sommer/jul krangler nærmest studentene om vaktene. Spesielt i julen når det er ekstra gode penger å tjene.

Her får alle småbarnsmødre fri slike dager. Ikke fordi jeg tvinger andre ut i jobb da men fordi vi har mange ekstravakter å ta av. Om en student ringer meg å spør etter jobb i julen og sier han ikke kan jobbe de og de dagene, ansetter jeg jo heller den studenten som er villig til å ta de vaktene som tilbys;)

Ser du ikke at din arbeidsplass da ikke har relevans i forhold til problemstillingen her? Det er selvfølgelig kjempebra at dere har det sånn, for all del.

Forresten, hva har selvstendighet og ønsket om å se familien til jul med hverandre å gjøre? Julen er for enkelte eneste mulighet til å kunne være sammen med familien som helhet, da som regel alle er samlet.

[AnonymBruker]

Merkelig at det stilles høyere krav til å omstille seg til barna enn til en voksen. Hvordan kan dere nedvurdere barnas ønske om å feire jul med foreldrene? Om det betyr så himla mye for en voksen å feire jul med foreldrene, hvorfor er det så vanskelig å forstå at dette gjelder barn også?

Og om det ikke er så ille for barna og ikke ha foreldrene meg seg på julaften inkluderer det jo dere barnløse også? DERE er jo tross alt barna(på mer enn en måte. Er jo foreldrene deres det er verst for og som dere sier: dette er følelser de må jobbe med og komme over.

Utrolig intetsigende debatt. Har endt opp med å bli en diskusjon hvor nærmest en 20 åring student hevder ha større behov for foreldrene i julen enn et lite barn.

Nå vrangleser du. Det er åpenbart at det er for de voksne foreldrene at det er så ekstremt viktig å feire jul med barna, ikke for barna selv. Men som noen sier, julen har blitt viktigere etter hvert, uten at det sier noe om hvilket behov barn i alle aldre har for å være sammen med foreldrene.

Vi barnløse er ikke bare barna til noen, vi har også andre familiemedlemmer vi vil være sammen med og som vil være sammen med oss, enten det er nieser, nevøer, tanter, onkler, foreldre, besteforeldre etc.

[AnonymBruker]

Jeg er voksen, singel og barnløs, og for meg er jula svært viktig. Det er like viktig for meg å feire julen med familien nå som det var når jeg var yngre. Det eneste rettferdige er at det rulerer uavhengig og man har barn eller ei. Men selvsagt må arbeidsplassen tilpasse litt i spesieltilfeller som syke foreldre eller aleneforeldre uten familie som stiller opp.

[AnonymBruker]

Jeg har levd slik du beskriver i 4 år. Har ikke fått feire jul sammen med min familie pga jobb, studier og feiring med svigers framfor de. Så jeg trenger ikke se det for meg, jeg lever nemlig slik. Bortsett fra at mine foreldre er ikke 8 timer unna, men lengre enn det. Ca 3000 km lengre vekk enn meg.

Feiring med svigers er vel ikke det samme som å sitte mutters alene på en studenthybel på julekvelden, fordi man ikke kunne reise hjem i jula?

Se for deg at to stykker vil du skal ta deres vakt:

1 - Studenten, som pga vakten ikke kan reise hjem. Blir da sittende alene på julekvelden på en liten hybel, fordi alle andre denne personen kjenner er reist hjem til jul.

2 - Småbarnsforeldren, som blir borte fra barnet sitt i noen timer, men så kommer hjem til hus fylt av familie, glede og julefeiring, og fornøyde barn som har spist godt og fått allverdens oppmerksomhet og gaver?

Jeg tror ikke det er barna som absolutt trenger mamma OG pappa der hele julaften, men mamma og pappa som gjerne vil være der. Har selv hatt foreldre som har jobbet i julen, uten at det har vært noe problem for noen. Husker pappa synes det var kjipt å måtte være borte, men vi barna hadde så mye av alt annet at vi merket knapt han var borte.

Jeg har tatt mange ettermiddagsvakter på julaften for at småbarnsforeldre skal få fri. Men hadde valget kommet mellom småbarnsmoren og studenten, hadde jeg sannsynligvis valgt studenten.

[Gjest HunterLady]

Her sier du at du mener at alenemødre og enkemødre spesielt, bør få slippe å jobbe jula. Dette har flere sagt seg uenig i, også jeg.

Her har du moderert deg og snudd nesten helt på flisa i forhold til innlegget over. Det er drit, og sånn er det bare. Det er ingen som nekter deg å si at det suger, men du må ta din tørn, som alle oss andre.

Jeg lurer litt på hva du egentlig mener, når man ser de to innleggene jeg har sitert her i forhold til hverandre.

Hva er vanskelig å forstå?

Jeg mener fortsatt at de som har små barn bør, i en perfekt verden, få slippe å jobbe akkurat på julaften. Men jeg godtar at det ikke er slik.

Og jeg mener fortsatt at det bør tas ennå mer hensyn til de som er i vanskelige situasjoner, som f.eks aleneforeldre og enker/enkemenn med barn, framfor de som er to.

[Gjest HunterLady]

Mer usaklig enn å kalle folk barnehatere og skrive om at barns sjel dør mener du? Kommer man med usakligheter, så får man usakligheter tilbake. Så enkelt er det. Jeg holdt meg seriøs helt til uttrykk som barnehater begynte å flagre. Og siden du faktisk er en av dem som har vært med på å stemple motdebattanter på den måten, så har du helt rett i at jeg bryr meg svært lite om hva du mener om meg. Jeg skrev faktisk seriøse innlegg til deg for flere sider siden, de har du ikke engang kommentert. Men dette følte du behov for å kommentere? Det er greit at du og dine meningsfeller er useriøse, men ikke like greit når dere får svar med samme mynt?

Jeg har ikke skrevet noe om at barns sjel dør (det var MorAase). Jeg har heller ikke kalt spesifikke personer som barnehatere, men gitt uttrykk for at forumet i sin helhet kan oppfattes som det. Jeg tror ikke jeg er alene ved å sitte med den oppfatningen etter ulike tråder angående at små barn ikke har noe å gjøre verken her eller der.

Er jeg useriøs fordi jeg synes det er mange negative holdninger på dette forumet angående små barn? Det var blodseriøst ment.

[Gjest HunterLady]

Men da har du faktisk misforstått. Kjernen i diskusjonen er at det er drit å jobbe på julaften og at alle må ta sin tørn, OGSÅ småbarnsforeldre.

Er du sikker på at jeg har misforstått? Ja, tråden startet slik du oppsummerer, men jeg ser tydelige tegn på en annen retning.

[AnonymBruker]

Hvorfor diskuterer dere noe som er så ufattelig opplagt?

Uansett hvor mange eller få barn man har, så må man jobbe juleafter og andre høytider når man jobber i en slik jobb.

Vil man ikke det får man ta seg en utdanning og få seg en annen jobb.

[Gjest Linda sofie]

Det er nettopp det jeg synes er så rart. Det virker som om du synes det er dumt at det blir "kamp" om hvem julen er mest viktig for, samtidig som du mener den er/skal være mest viktig for barna. Skal du bare bestemme at det er sånn, uten at vi andre får forklare hvor viktig (eller lite viktig) den er for oss, da? Hvor viktig julaften er for hver enkelt av oss er og blir subjektivt, og man kan ikke si "jul er viktigere for barna", eller "jul er viktigere for voksne" - og presentere det som en universal sannhet. Vi kan komme med eksempler, og vi kan diskutere - vi kan si oss enige eller uenige - uten at det trenger å være noen kamp. Det mange av oss mener er jo nettopp at hvor mye julen, på et personlig nivå, betyr, ikke skal ha noe som helst å si for arbeidsevnen den 24. desember, selv om julen er aldri så viktig for oss som ytrer dette. Vi ønsker at man tar hensyn til alle, mens (enkelte) småbarnsmødre kun vil at det skal tas hensyn til dem - noe som oppfattes som egoistisk og urimelig.

Man kan ikke sette opp vaktlister hvor man skal vektlegge alt fra gamle dyr til små barn, hvor knyttet omsorgspersonen er til disse, den ansattes forhold til jul generelt, og hvem som, målt i prosent, har minst lyst til å jobbe julaften akkurat i år. Selv om julen bare var viktig for deg da du var barn, og julen er svært viktig for meg nå, har vi heldigvis fortsatt lik plikt til å jobbe, og like mye rett på fri. Dette kan jo ikke vurderes utifra hvor glade vi blir for å få fri, eller på den annen side, hvor lei oss vi blir for å måtte jobbe, basert på faktorer som ikke engang har noe med jobben å gjøre.

Dine smårollinger bør så absolutt komme i første rekke hos deg, men hvorfor i all verden skulle de komme i første rekke hos meg? Attpåtil før, og på bekostning av, meg og min egen familie? Er det virkelig vanskelig å forstå at jeg og min famile er langt viktigere for meg enn deg og din? :klo:

Vi snakker tross alt ikke om at jeg tar en vakt for deg en dag jeg uansett ikke hadde noe spesielt fore. Vi snakker om noe som går ut over meg personlig, men også min familie. Det er da bare fint at du tidligere har valgt å ta på deg vakter for de som hadde små barn, men det er ikke spesielt beundringsverdig, med tanke på at jul ikke betød noe for deg på det tidspunktet. Jeg kan også lett droppe noe som ikke betyr så mye for meg, men selv da skal det være et valg, ikke som følge av at én ansatts fritid, jul, familie eller lykke anses som mer viktig og dyrbar enn min.

Samme lurer jeg på.

Endret 2. oktober 2011 av Linda sofie