Jobbe på julaften

[AnonymBruker]

What? Tror ikke sjelen til en unge dør no av at mora er litt borte fra det på julaften. Dummeste jeg har hørt! Faren min var borte annen hver jul (sjømann) da jeg var liten, og jeg har ikke tatt skade av det Tror helt ærlig at det var mer trist for han enn for meg.

Det er åpenbart kjernen her. Hvem er det som med rette kan påstå at barna synes det er trist om mamma må jobbe for å f.eks. redde liv på julaften? Det er foreldrene det er trist for, og det virker som om noen av de med barn her synes det er greit å bruke barna som unnskyldning for at andre skal ta de ukurante vaktene mens de kan kose seg hjemme.

[Gjest MorAase]

Hvordan står det til med sjelen deres? Fragmentert og halvdau?

Nei. De er oppdratt gjennom mange år til å bli VOKSNE SELVSTENDIGE individer. Der jul med foreldrene var et av virkemidlene.

[Gjest Armule]

Så det er ikke relevant å påpeke at en finner det naturlig å jobbe i stede for småbarnsfporeldre på julaften? Hvordan er det IKKE relevant?

Det er irrelevant å påpeke fordi tråden handler om de som ikke finner det naturlig å jobbe år etter år i stedet for småbarnsforeldre.

[Mynona]

De er med annen slekt.

Men hvis ett av dine barn av ulike grunnet hadde vært nødt til å feire jul alene. Ville du fortsatt jobbet frivillig på julaften da? Eller ville du vært sammen med dette barnet da?

[Gjest MorAase]

Men hvis ett av dine barn av ulike grunnet hadde vært nødt til å feire jul alene. Ville du fortsatt jobbet frivillig på julaften da? Eller ville du vært sammen med dette barnet da?

Mine barn er noen og tretti etter hvert... Og klarer fint å feire jul uten at mor holder dem i hånden.

Endret 2. oktober 2011 av MorAase

[Gjest MorAase]

Det er irrelevant å påpeke fordi tråden handler om de som ikke finner det naturlig å jobbe år etter år i stedet for småbarnsforeldre.

Åååå.. Jeg fikk ikke med meg at tråden var bare for dem. Beklager...

[Gjest Vampen]

Nei. De er oppdratt gjennom mange år til å bli VOKSNE SELVSTENDIGE individer. Der jul med foreldrene var et av virkemidlene.

Å ja, det er jul med foreldrene som skal til for å bli voksne selvstendige individer? Det lover dårlig for mange barn i landet, som ikke engang har tilgang på begge foreldrene resten av året. For ikke å snakke om skilsmissebarn og andre som av andre årsaker ikke feirer jul med begge foreldrene.

[Gjest Cindy*]

Kjenner at jeg blir utrolig oppgitt over å lese denne tråden. Som en så fint sier; barn er barn. Hvis man forklarer barna på en fin måte at mamma må være borte noen timer på julaften, for å gjøre jula finere for andre, vil de fleste tilpasse seg det. Har selv en mor som er sykepleier, og som jobbet noen julaftener. Hun kom hjem klokken 22.00. Ja - vi hadde åpnet pakker og spist uten henne, og ja, det var kanskje litt kjipt, men vet dere hva? Jeg synes det er fint at hun var bevisst på å lære meg og broren min dette; at det finnes kjedelige oppgaver her i livet, men at man bør gjøre det beste ut av det. Jeg husker også at jeg syntes det var veldig fint at mamma gjorde noe for noen.

I mellomtiden sørget pappa og besteforeldre for at jula gikk som normalt, og det ble en helt fin jul. Jeg synes også dette hjalp meg å verdsette julaftene sammen med begge foreldrene mine i større grad.

Jeg har inntil nylig vært student selv, og må si at jeg synes mye mer synd på studenter som må sitte helt alene (barna har da iallfall far eller besteforeldre sammen med seg) på selveste julekvelden. Hvorfor skal unge og barnløse liksom ha det så mye verre enn andre? Jeg kunne bare dra hjem 3 ganger i året som student, og da ville jeg gjerne møte besteforeldre og foreldrene mine. Barn ser moren sin hver dag. Ellers helt enig med den som sier at dersom det er så vanvittig vanskelig å jobbe èn dag i året, bare fordi det er julaften, så er det kanskje på tide å vurdere en annen jobb?

Endret 2. oktober 2011 av Cindy*

[Cata]

Hopper inn i tråden etter å bare ha lest første siden.

Nei, mødre bør ikke ha førsterett til fri. Da blir det "alle andre" som må gå de ubekvemme vaktene alltid. Er man inne i en vaktturnus så er man det. En annen sak er at "mødrene" selvsagt kan spørre om noen kolleger vil bytte. Det må jo være helt fair. Får man et hyggelig spørsmål er det også rimelig stor sjanse for at noen vil si ja, blir det påtvungent "NN skal ha fri i jula i år også fordi hun har små barn" så synker hjelpsomheten drastisk vil jeg tro.

Der jeg jobber, slutter vi kl. 12 på julaften, men vi må ha oppmøte i romjula pga en del arbeidsoppgaver som må gjøres. Det tar ikke lange tida, men man må altså være der. For min del betyr det i praksis at jeg er låst til jevnlige alenejuler. Selv om min familie bor på en helt annen kant av landet så kan jeg altså år om annet ikke reise fordi jeg må på jobb annenhver dag i romjula. Ville det vært rettferdig at mine kolleger som har familie her alltid måtte jobbe fordi min familie tilfeldigvis bor "et halvt land" unna? I think not.

I fjor døde min far tett oppunder jul og jeg reiste (særtilfelle). Det ville i praksis betydd at jeg måtte sitte alene her, mens min mor sitter alene i sitt hjem denne jula for jeg kan rimeligvis ikke forlange at mine kolleger skal jobbe denne jula også når jeg hadde fri hele forrige jul. Men, nå har jeg greie kolleger så jeg spurte høflig om jeg kunne ta fri noen dager før jul og så komme igjen 3. juledag og min ene kollega som likevel skal være her hjemme denne jula var grei og sa ja.

Men jeg betraktet det absolutt ikke som en selvfølge. Om min mor hadde blitt alene på julaften, så hadde faktisk ikke det vært mine kollegers problem.

[Gjest HunterLady]

Men hvis ett av dine barn av ulike grunnet hadde vært nødt til å feire jul alene. Ville du fortsatt jobbet frivillig på julaften da? Eller ville du vært sammen med dette barnet da?

Jeg svarer for henne. Det er voksne barn det er snakk om. Hvorfor skal hun ha dårlig samvittighet for å ikke feire med de nå? De fleste voksne barn har egen familie, svigerfamilier osv, og det lar seg ikke alltid gjøre å feire sammen med mor og far.

Derfor er det vel desto viktigere å få til dette mens barna er små.

Jeg mener for så vidt ikke at barnet tar stor skade av å feire en og annen jul uten mor eller far, og det kommer an på alderen til barnet. Men jula er litt mer magisk for de små. Trodde jeg iallefall.

[Mynona]

Mine barn er noen og tretti etter hvert... Og klarer fint å feire jul uten at mor holder dem i hånden.

Javel, hvis du vil kalle meg et barn fordi jeg vil feire jul med min familie, så får du gjøre det. Jeg synes det er trist at du lar et av dine barn sitte alene på julekvelden i steden for å feire sammen men h*n.

[Gjest Cindy*]

Jeg svarer for henne. Det er voksne barn det er snakk om. Hvorfor skal hun ha dårlig samvittighet for å ikke feire med de nå? De fleste voksne barn har egen familie, svigerfamilier osv, og det lar seg ikke alltid gjøre å feire sammen med mor og far.

Derfor er det vel desto viktigere å få til dette mens barna er små.

Jeg mener for så vidt ikke at barnet tar stor skade av å feire en og annen jul uten mor eller far, og det kommer an på alderen til barnet. Men jula er litt mer magisk for de små. Trodde jeg iallefall.

Se for deg følgende:

En student bor 8 timer unna hjembyen, et barn har en far og besteforeldre som kan være hjemme sammen med det - masse underholdning og gaver. Som du sier; jula er magisk for barn, det er masse å gjøre. Hvor hyggelig tror du det er for studenten å dra hjem, sitte på hybelen, og kanskje ta en telefon til familien som feirer for fullt? Eksen min måtte leve sånn et år, det var den verste jula han hadde opplevd. Og ja; man kan føle seg veldig ensom av å sitte alene på julekvelden.

[Mynona]

Jeg svarer for henne. Det er voksne barn det er snakk om. Hvorfor skal hun ha dårlig samvittighet for å ikke feire med de nå? De fleste voksne barn har egen familie, svigerfamilier osv, og det lar seg ikke alltid gjøre å feire sammen med mor og far.

Derfor er det vel desto viktigere å få til dette mens barna er små.

Jeg mener for så vidt ikke at barnet tar stor skade av å feire en og annen jul uten mor eller far, og det kommer an på alderen til barnet. Men jula er litt mer magisk for de små. Trodde jeg iallefall.

Nå snakket jeg om at man ble sittende alene da, ikke om man feiret med sin egen familie.

[Gjest MorAase]

Javel, hvis du vil kalle meg et barn fordi jeg vil feire jul med min familie, så får du gjøre det. Jeg synes det er trist at du lar et av dine barn sitte alene på julekvelden i steden for å feire sammen men h*n.

Mine barn kan heldigvis ta initiativ og ordne seg selv, som de voksne personer de er.

[AnonymBruker]

Hvor mange ganger må jeg skrive at jeg har jobbet jul etter jul etter jul for at småbarnsforeldre skulle slippe å jobbe på julaften?

Tror ikke det er sånn karma funker, gitt.

Hvis alle tar kjipe vakter for at småbarnsforeldre skal få fri, da blir det jo bare til at de selv føler at de kan ta igjen og det er deres tur når de selv får barn. Hvis de selv ender opp med andre småbarnsforeldre som kolleger, blir det jo bare bitterhet og tenners gnissel. Og det man lærer barna er egoisme og ikke ansvar, f.eks. for samfunnets viktige funksjoner som helsevesen og sikkerhet.

[Gjest HunterLady]

Se for deg følgende:

En student bor 8 timer unna hjembyen, et barn har en far og besteforeldre som kan være hjemme sammen med det - masse underholdning og gaver. Som du sier; jula er magisk for barn, det er masse å gjøre. Hvor hyggelig tror du det er for studenten å dra hjem, sitte på hybelen, og kanskje ta en telefon til familien som feirer for fullt? Eksen min måtte leve sånn et år, det var den verste jula han hadde opplevd. Og ja; man kan føle seg veldig ensom av å sitte alene på julekvelden.

Jeg har levd slik du beskriver i 4 år. Har ikke fått feire jul sammen med min familie pga jobb, studier og feiring med svigers framfor de. Så jeg trenger ikke se det for meg, jeg lever nemlig slik. Bortsett fra at mine foreldre er ikke 8 timer unna, men lengre enn det. Ca 3000 km lengre vekk enn meg.

Jeg hadde sett fram til jula i år, spesielt siden det blir deres første jul med sønnen min. Men jeg må tydeligvis jobbe.

Så jo takk, jeg vet hvordan det er. Men jeg driter i om jeg må sitte alene å spise grandis på julaften. Jeg driter derimot ikke i barnet mitt og ønsker han den beste jula noensinne.

Men dere har helt rett i at det ikke er deres problem at jeg har valgt å få barn, og når man jobber turnus, så må man regne med å bli satt opp i jula. Barn eller ei. Men jeg som alle andre må vel få lov til å si at dette er veldig drit?

[AnonymBruker]

Jeg har levd slik du beskriver i 4 år. Har ikke fått feire jul sammen med min familie pga jobb, studier og feiring med svigers framfor de. Så jeg trenger ikke se det for meg, jeg lever nemlig slik. Bortsett fra at mine foreldre er ikke 8 timer unna, men lengre enn det. Ca 3000 km lengre vekk enn meg.

Jeg hadde sett fram til jula i år, spesielt siden det blir deres første jul med sønnen min. Men jeg må tydeligvis jobbe.

Så jo takk, jeg vet hvordan det er. Men jeg driter i om jeg må sitte alene å spise grandis på julaften. Jeg driter derimot ikke i barnet mitt og ønsker han den beste jula noensinne.

Men dere har helt rett i at det ikke er deres problem at jeg har valgt å få barn, og når man jobber turnus, så må man regne med å bli satt opp i jula. Barn eller ei. Men jeg som alle andre må vel få lov til å si at dette er veldig drit?

Det er klart det er drit, barn eller ei, og det er klart det er lov å si det.

Problemet er presset som enkelte småbarnsforeldre legger på barnløse kolleger, og ikke minst sjefer som gir helligdagsvaktene til de som ikke har barn.

[Antlers]

Det er klart at ingen skal jobbe på julaften flere år på rad som en regel fordi at alle som har barn skal ha fri men, dukker det opp en situasjon hvor man blir satt opp til å jobbe et par år på rad pga en som har barn så er vel ikke det så farlig vel??

Man har jo andre dager i julen å ta av og det ER viktigere for et lite barn på 4 år på akkurat julaften enn for en på 22!

Det finnes fireåringer som er ekstreme mammadalter, og det finnes sikkert de på 22 som ikke kunne brydd seg mindre om julaften. Generelt sett, betyr julaften mye for de fleste av oss, uavhengig av alder. En fireåring er nok stort sett mer opptatt av det overfladiske (Pakker til MEG! Godter til MEG! Tegnefilm på TV!) enn at mor må være hjemme hele denne dagen. Det er nok som andre sier; mer sårt for mor. Akkurat som det er sårt for alle andre som ikke får feiret julaften slik de ønsker. Det blir i alle fall helt feil å bombastisk påstå at julaften er viktigere for en fireåring en enn på 22. Det er snakk om helt forskjellige forventninger, og individuelle situasjoner, men viktig er det jo for alle som selv synes det er viktig.

Får vi problemer med å hente i barnehage å må gå før fra jobb tidligere enn tiden så særbehandles vi bare for at vi har barn, resten av samfunnet driter jo i våres snørrunger, må vite.

Oppstår det en spesiell situasjon, så er det akkurat like greit at du må hente tidlig i barnehage som at Eivind må dra fordi samboeren har havnet på sykehuset. Problemet oppstår først når du tar det som en selvfølge at du skal få dra tidlig, uavhengig av alvorlighetsgrad, og uten å forsøke å finne alternative løsninger først. F.eks kan det være at du ikke vil bry barnefar eller bestemor, eller betale for en ordning som fungerer bedre, men ikke ser på det som noe problem å bry kollegaene som må jobbe ekstra/begynne tidligere pga. deg og dine problemer.

Er det sånn at det å få barn bare er forbeholdt de som er rike og gifte?? Slik at man aldri skal ha problemer med å jobbe ekstra siden man er 2?

At man aller helst skal ha en rik man som skal forsørge oss sånn at vi bare kan gå hjemme, drive barneoppdragelse på heltid, ikke være i veien for resten av samfunnet, og avle opp barn som aldri gjør noe galt??

Nei, men jobber hvor det forventes at man møter opp på et gitt tidspunkt, jobber så og så lenge, og tar sin del av de kjipe vaktene ... er, merkelig nok, forbeholdt de som kan møte opp til dette tidspunktet, jobbe til skiftet er ferdig, og ta sin del av de kjipe vaktene. Man skriver ikke under på at man aldri skal havne i en uforutsett situasjon, men det å ha barn krever planlegging, og da er det ditt ansvar at det å ha barn ikke går utover jobben. Samtidig er det ditt ansvar å finne en passende jobb som ikke går utover barna dine. Det er ikke nødvendigvis lett, men det må nødvendigvis være ditt eget problem.

Så derfor spør jeg og håper at noen gidder å diskutere dette videre da jeg syntes det er meget interessant.

Hva i huleste er det dere barnløse forventer av oss????

Jeg forventer at det ikke skal gå utover meg at dere har barn, at dere ikke bruker det som unnskyldning for å slippe unna det som ikke er fullt så gøy, og jeg forventer at dere klarer å håndtere både barn og jobb, siden dere selv har valgt å ha både barn og jobb. Dere bør være svært takknemlige om noen velger å bidra til å gjøre situasjonen som arbeidende småbarnsmor litt enklere, men aldri ta som en selvfølge at det skal gjøres.

[Gjest Armule]

Men jeg som alle andre må vel få lov til å si at dette er veldig drit?

Det er vel akkurat det som er kjernen her. Ja, det er drit. Det er like mye drit uansett hvem det er snakk om, barnløse som småbarnsforeldre. Såfremt man ikke er en julehater, da.

[Gjest HunterLady]

Det er vel akkurat det som er kjernen her. Ja, det er drit. Det er like mye drit uansett hvem det er snakk om, barnløse som småbarnsforeldre. Såfremt man ikke er en julehater, da.

Det er vel ikke bare det som er kjernen i denne diskusjonen, såvidt jeg har forstått ihvertfall. Virker mer som det er litt kamp angående hvem jula er viktigst for, og at den ikke nødvendigvis er like viktig for alle. Iallefall bør den ikke være det, mener jeg.

Jula har iallefall aldri vært så viktig for meg, foruten om da jeg var et lite barn selv og nå som jeg har fått eget barn.

Men jeg er ikke så ensporet at jeg ikke forstår at mange voksne mennesker også har stor glede av julen. Jeg mener bare at smårollingene bør komme i første rekke, og jeg forstår egentlig ikke hvorfor så mange er uenige i det. Selvsagt er jeg farget av at jeg har barn selv, men som jeg har nevnt tidligere så pleide jeg også å jobbe vakter for de som hadde barn, før jeg fikk selv. Jeg synes det var helt naturlig (dersom man har familien i nærheten, slik at det bare er å troppe opp hjemme rett etter vakten).