Jobbe på julaften

[AnonymBruker]

Hvem skal sørge for din pensjon og stelle deg på pleiehjem? Andres barn...

Du er ikek barn lenger! Se til å bli voksen og lær deg å ta ansvar!

Ta til deg dine egene ord. TA ANSVAR PÅ DIN EGEN JOBB, ikke lemp det over til barneløse!

[AnonymBruker]

Hvem skal sørge for din pensjon og stelle deg på pleiehjem? Andres barn...

Hva det med saken å gjøre da? Herregud! Er søren meg glad jeg slipper å jobbe med slike egoister som deg. ALLE har rett til å være sammen med sin familie på julaften. Ikke bare dere som har presset ut en unge.

[Gjest malifika]

Nå har ikke jeg lest absolutt alt i hele tråden, men jeg har fått med meg at det hersker en viss enighet over at reglene bør slakkes litt i forhold til de som er alene med barn og ikke har familie i nærheten.

Det er klart at ingen skal jobbe på julaften flere år på rad som en regel fordi at alle som har barn skal ha fri men, dukker det opp en situasjon hvor man blir satt opp til å jobbe et par år på rad pga en som har barn så er vel ikke det så farlig vel??

Man har jo andre dager i julen å ta av og det ER viktigere for et lite barn på 4 år på akkurat julaften enn for en på 22!

Når det er sagt så har denne og den andre tråden vekket en ganske stor frustrasjon i meg. Kommentarer som: du har selv valgt å få barn, finn deg en annen jobb osv syntes jeg er drøyt å si. Ikke alle som har barn har valgt det livet man lever nå, ting kan ha skjedd og ikke alle kan velge å vrake i jobbsammenheng.

Jeg er klar over at jeg er OT nå men, siden denne saken mer eller mindre er ferdig diskutert så har jeg lyst til å fortsette den med å spørre alle dere barnløse om hva dere forventer av oss med barn??

Ut ifra tråder jeg har lest her på kg tidligere så kommer det frem at:

- Vi skal ikke under noen omstendighet ta med ungene vår ut å handle for da bråker dem og ødelegger handleturen til andre.

- Vi skal ikke ta dem med på cafeer for gud forby om de blir sultne og vi drar frem en pupp i offentligheten.

- Vi skal ikke gå på turer eller reise med kollektiv transport for da bruker barnevognene alt av plass.

- Ikke skal vi få reise på ferie for om ungene våre lager en lyd på flyet eller i sinne sparker i et sete så er ferien ødelagt for alle andre. Jorden snurrer jo ikke rundt oss bare fordi vi har barn får vi beskjed om.

Klarer vi ikke å få dem til å være stille på flekken så er vi ræva foreldre som ikke burde hatt barn.

Får vi problemer med å hente i barnehage å må gå før fra jobb tidligere enn tiden så særbehandles vi bare for at vi har barn, resten av samfunnet driter jo i våres snørrunger, må vite.

Finner vi ut at vi trenger penger til ekstra barnepass for å kombinere jobb og vi spør barnefar om mere bidrag er vi bittre sure kjærringer som prøver å ruinere eksene våre for det de er verdt og det er jo ikke hans problem å forsørge oss mødre når man er skilt.

Kjenner vi at det blir for mye med barn og jobb og derfor vil være hjemme med dem er vi en gjeng snyltere som bare sitter på ræva, får penger fra nav og ikke bidrar en dritt til samfunnet. Det er jo sånn vi burde ha tenkt på før vi fikk barn.

Er det sånn at det å få barn bare er forbeholdt de som er rike og gifte?? Slik at man aldri skal ha problemer med å jobbe ekstra siden man er 2?

At man aller helst skal ha en rik man som skal forsørge oss sånn at vi bare kan gå hjemme, drive barneoppdragelse på heltid, ikke være i veien for resten av samfunnet, og avle opp barn som aldri gjør noe galt??

Mange sier at foreldre med småbarn er egoister men, jeg mener at det er det faktisk de barnløse som er.

Barn er fremtiden og hvis ingen hadde fått barn så hadde faktisk denne kloden klappa sammen!!

Så derfor spør jeg og håper at noen gidder å diskutere dette videre da jeg syntes det er meget interessant.

Hva i huleste er det dere barnløse forventer av oss????

[smalls]

Du er ikek barn lenger! Se til å bli voksen og lær deg å ta ansvar!

Samme kan jeg si til deg

[Gjest MorAase]

Ta til deg dine egene ord. TA ANSVAR PÅ DIN EGEN JOBB, ikke lemp det over til barneløse!

Det gjorde jeg alltid etter at barna ble voksne. Ser på det som en selvfølge.

[virw]

Anuket: Jeg elsker deg!

(på en veldig kameratslig og heterofil måte)

Eg óg!

Nei, men det dør litt i sjelen.

Eg døyr litt i sjela av at du faktisk trur det. Dei med skilde foreldre, døyr dei litt i sjela kvar jul? Fram til dei blir vaksne må jo sjela deira ha døydd heilt ut!

[Mynona]

Du er ikek barn lenger! Se til å bli voksen og lær deg å ta ansvar!

Jeg tar da for faen meg ansvar! Jeg jobber når jeg må, men har fri når jeg har det og. UTEN å ha dårlig samvittighet for det.

Du er ikke verdt mer enn meg bare fordi du har barn. Sånn er det bare. Min fritid er min uansett om du har barn eller ikke.

Og for å ha sagt det, jeg har tatt mange vakter for småbarnsforeldre opp igjennom. Men det har vært fordi jeg selv valgte det. Ikke fordi jeg var pålagt det siden jeg ikke har barn. Jeg velger selv når jeg vil si fra meg en fridag. Det gjør ikke du som har barn!

Endret 2. oktober 2011 av Mynona-83

[AnonymBruker]

Du er ikek barn lenger! Se til å bli voksen og lær deg å ta ansvar!

Lær deg å ta ansvar selv!

DU har ansvar for DINE barn, jeg har ikke noe som helst ansvar! Jeg kan være grei og ta en vakt eller to, men tar du som en selvfølge at jeg skal ta hensyn til avkommet ditt i alt jeg foretar meg mht ferie og helligdager kan du bare drite i at jeg skal ta vakter for deg. Det hensynet du snakker så varmt om går faktisk begge veier!

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg lest absolutt alt i hele tråden, men jeg har fått med meg at det hersker en viss enighet over at reglene bør slakkes litt i forhold til de som er alene med barn og ikke har familie i nærheten.

Det er klart at ingen skal jobbe på julaften flere år på rad som en regel fordi at alle som har barn skal ha fri men, dukker det opp en situasjon hvor man blir satt opp til å jobbe et par år på rad pga en som har barn så er vel ikke det så farlig vel??

Man har jo andre dager i julen å ta av og det ER viktigere for et lite barn på 4 år på akkurat julaften enn for en på 22!

Når det er sagt så har denne og den andre tråden vekket en ganske stor frustrasjon i meg. Kommentarer som: du har selv valgt å få barn, finn deg en annen jobb osv syntes jeg er drøyt å si. Ikke alle som har barn har valgt det livet man lever nå, ting kan ha skjedd og ikke alle kan velge å vrake i jobbsammenheng.

Jeg er klar over at jeg er OT nå men, siden denne saken mer eller mindre er ferdig diskutert så har jeg lyst til å fortsette den med å spørre alle dere barnløse om hva dere forventer av oss med barn??

Ut ifra tråder jeg har lest her på kg tidligere så kommer det frem at:

- Vi skal ikke under noen omstendighet ta med ungene vår ut å handle for da bråker dem og ødelegger handleturen til andre.

- Vi skal ikke ta dem med på cafeer for gud forby om de blir sultne og vi drar frem en pupp i offentligheten.

- Vi skal ikke gå på turer eller reise med kollektiv transport for da bruker barnevognene alt av plass.

- Ikke skal vi få reise på ferie for om ungene våre lager en lyd på flyet eller i sinne sparker i et sete så er ferien ødelagt for alle andre. Jorden snurrer jo ikke rundt oss bare fordi vi har barn får vi beskjed om.

Klarer vi ikke å få dem til å være stille på flekken så er vi ræva foreldre som ikke burde hatt barn.

Får vi problemer med å hente i barnehage å må gå før fra jobb tidligere enn tiden så særbehandles vi bare for at vi har barn, resten av samfunnet driter jo i våres snørrunger, må vite.

Finner vi ut at vi trenger penger til ekstra barnepass for å kombinere jobb og vi spør barnefar om mere bidrag er vi bittre sure kjærringer som prøver å ruinere eksene våre for det de er verdt og det er jo ikke hans problem å forsørge oss mødre når man er skilt.

Kjenner vi at det blir for mye med barn og jobb og derfor vil være hjemme med dem er vi en gjeng snyltere som bare sitter på ræva, får penger fra nav og ikke bidrar en dritt til samfunnet. Det er jo sånn vi burde ha tenkt på før vi fikk barn.

Er det sånn at det å få barn bare er forbeholdt de som er rike og gifte?? Slik at man aldri skal ha problemer med å jobbe ekstra siden man er 2?

At man aller helst skal ha en rik man som skal forsørge oss sånn at vi bare kan gå hjemme, drive barneoppdragelse på heltid, ikke være i veien for resten av samfunnet, og avle opp barn som aldri gjør noe galt??

Mange sier at foreldre med småbarn er egoister men, jeg mener at det er det faktisk de barnløse som er.

Barn er fremtiden og hvis ingen hadde fått barn så hadde faktisk denne kloden klappa sammen!!

Så derfor spør jeg og håper at noen gidder å diskutere dette videre da jeg syntes det er meget interessant.

Hva i huleste er det dere barnløse forventer av oss????

Snakk om å dra det ut av kontekst. Start en egen tråd om du vil vite alt som er irriterende med småbarnsmødere ;-P

[Gjest Linda sofie]

Jo, de ER egoister. Så kan en diskutere om det er rett eller galt av dem. Jeg mener det er galt. Barn er det viktigste som er på denne planeten, derfor bør deres foreldre få lov å feire jul med barna. Såpass bør vi andre kunne gi til barna på julaften.

[makkapakka]

Jeg har jobbet på julaften når jeg var ung og singel, og det var egentlig begynt å bli kjedelig å feire jul. Kom hjem til julemiddagen, åpnet pakker og la meg for å reise på jobb dagen etter kl 0700. Hadde ingenting imot det og syns de som hadde småbarn burde få fri for å feire jul med sine.

Det samme gjaldt også seinere ved påske og sommerferie samt at jeg måtte sitte overtid for de andre måtte hjem til barna, hente i barnehagen, skolefri osv..

MEN da kommer jo saken når jeg selv har fått barn, og siden jeg har blitt "opplært" på jobben at barnefamilier er prioritert så er det akkurat som jeg også vil kreve min rett. Selvfølgelig vil jeg ha fri på julaften med mitt barn. Jeg vil også ha både påske høst og vinterferie med han. Så da får de "gamle" og de "unge" på jobben som ikke må løpe etter tidsklemma overta arbeidsplassen. Jeg mener selvfølgelig at andre småbarnsforeldre på arbeidsplassen skal ha det også.

[Gjest MorAase]

Eg óg!

Eg døyr litt i sjela av at du faktisk trur det. Dei med skilde foreldre, døyr dei litt i sjela kvar jul? Fram til dei blir vaksne må jo sjela deira ha døydd heilt ut!

Det er nærmere sannheten en hva jeg ønsker å tenke på...

[AnonymBruker]

Barn og jul er ikke samme mere. Så lenge de får gavene sine, så driter de om du er der eller ikke. Slutt å dytt deres egene følelser over på barnet.

[AnonymBruker]

her har jeg ett forslag: Om du jobber i butikk på julaften så syntes jeg du kan klappe igjen her og nå. Da jobber du til maks kl 15-17! Og du rekker fortsatt fint og komme deg hjem og ferie jul! Må du jobbe vært år, kjeft på sjefen or get a new job.

Jobber du derimot i helsesektoren eller ett annet sted som krever at du jobber kveld/natt. Så forklar for gudsskyld til ungene dine hvordan denne verden fungerer. Må du jobbe ett år eller to så tviler jeg på at barna dine tar noen skade av det!

Det er like skuffende for ALLE uansett arbeidsplass og jobbe på julaften. Barn eller ei. Så gjør det du får betalt for og gå på jobben din! Det kommer en jul hver eneste år!

Kopierte denne fra tildigere i denne tråden. SIGNERER!

[SmallTalk]

Hva i huleste er det dere barnløse forventer av oss????

At dere slutter å tro at verden kun sirkler rundt dere og ungene deres, og at dere klarer å innse at vi som ikke har barn har et liv vi også og dermed blir behandlet utifra det.

[Antlers]

Jeg forventer ikke noe som helst, da jeg vet at flere og flere ikke gidder å ofre seg for at andre skal ha det bra.

Jeg går ikke rundt og surmuler selv om jeg skal jobbe i jula, selv om jeg synes det er kjipt og leit. Dette er sønnen min sin første ordentlige jul (nå som han er mer oppegående og får mer med seg), og jeg skal faktisk jobbe denne jula. Det er enormt trist synes jeg, men sånn er det bare.

Men poenget mitt er fortsatt at alenemødre og enkemødre spesielt, bør få slippe å jobbe i jula. Er dette så fordømt urettferdig? Er det så forferdelig å muligens forvente at noen skal synes litt ekstra synd på disse og unne de en jul med sine små?

Det er ingen som sier at livet til barnløse ikke er verdt noe.

Ja, det er urettferdig om man skal ha fordeler av det på arbeidsplassen, særlig når disse fordelene går utover andre.

Alle burde ideelt sett slippe å jobbe i jula, men slik fungerer det bare ikke. Må man så må man! Jeg har full forståelse for at det er trist for deg å gå glipp av din sønns første ordentlige jul, men for å være realistisk, så klarer han seg jo helt fint uten deg en liten stund. Både jeg og familien min synes det er trist at jeg ikke kan være hos dem i jula, men vi klarer oss også helt fint dette ene året. Hvorfor i all verden skulle jeg velge å ofre min jul (som går utover meg selv og min familie) for din jul (som går utover deg og din familie), bare fordi du tilfeldigvis er mor? Har min mamma rett til å ha meg der på julaften? Hun er jo også en mor, og hun ser meg langt sjeldnere enn du ser din sønn.

Jeg kan fint bytte vakt med deg på en vanlig dag, eller påskeaften for den saks skyld. Jeg kan til og med ta på meg vakten uten å be deg ta min, bare for å være hjelpsom. Hadde jeg kjent deg, kunne jeg tilbudt meg å passe sønnen din på selveste julaften, dersom du ikke fant annen barnevakt. Da kunne jeg vært med familien min og hjulpet deg på en og samme tid. Jeg kommer dog ikke til å ta på meg en utrolig kjip vakt som går utover meg og mine, bare for å unngå at du skal havne i nøyaktig samme kjipe situasjon. Jeg unner deg og alle andre mødre en jul med sine små, men ikke på bekostning av min mor og andre mødre med voksne barn. Det er derfor vi bytter på disse kjipe vaktene, slik at det ikke skal bli urettferdig for noen.

Jeg kan fint synes synd på moren som ikke får se lillegutt åpne gavene, akkurat som jeg kan synes synd på studenten som ikke får reist hjem til familien i det hele tatt den julen, eller hun som rett og slett bare er sliten, og hadde tenkt til å ligge på sofaen og slappe av denne dagen. Ekstra synd synes jeg derimot kun på de som automatisk blir satt til å ta de kjipe vaktene, gjerne år etter år, bare fordi de ikke selv har barn. De er faktisk noens barn de også, og de har fortsatt et liv - ofte med mye ansvar - selv om det ikke innebærer hovedansvar for et barn.

Endret 2. oktober 2011 av Antlers

[animelona]

Så får mamma og/eller pappa skaffe seg en jobb som ikke innebærer jobbing på julaften da

Det er jeg faktisk enig i... Har man valgt et yrke der man jobber skift må man regne med at man av og til får skift man ikke ønsker.

For noen betyr ikke julaften noe særlig, og jeg kjenner folk som gjerne tar et skift på julaften, mens for andre, og uavhengig av om de har barn eller ikke så er julaften hellig og den beste dagen i året. Fint hvis noen tilbyr seg å ta vakta til en mor eller far, men foreldre kan ikke forvente at alle skal gjøre det. Så lenge barnet er sammen med familien så klarer det seg fint. Helt klart annerledes vi snakker om en alenemor eller far uten familie. I en slik situasjon hadde jeg gladlig "ofret" meg hvis ingen andre ville. Håper de fleste ville det, også de som har barn

[Gjest Vampen]

Nå har ikke jeg lest absolutt alt i hele tråden, men jeg har fått med meg at det hersker en viss enighet over at reglene bør slakkes litt i forhold til de som er alene med barn og ikke har familie i nærheten.

Det er klart at ingen skal jobbe på julaften flere år på rad som en regel fordi at alle som har barn skal ha fri men, dukker det opp en situasjon hvor man blir satt opp til å jobbe et par år på rad pga en som har barn så er vel ikke det så farlig vel??

Man har jo andre dager i julen å ta av og det ER viktigere for et lite barn på 4 år på akkurat julaften enn for en på 22!

Når det er sagt så har denne og den andre tråden vekket en ganske stor frustrasjon i meg. Kommentarer som: du har selv valgt å få barn, finn deg en annen jobb osv syntes jeg er drøyt å si. Ikke alle som har barn har valgt det livet man lever nå, ting kan ha skjedd og ikke alle kan velge å vrake i jobbsammenheng.

Hvem gir egentlig deg rett til å avgjøre at mine årsaker til å ønske fri på julaften er mindre viktig enn 4 åringen din? Om noen hadde kommet og spurte meg på en hyggelig måte om å bytte vakt, så hadde jeg mest sansynlig gjort det. Men nei, jeg hadde ikke funnet meg i å automatisk bli satt opp på julejobbing to år på rad fordi jeg ikke har barn. Og jeg skjønner at de fleste ikke svømmer i jobbtilbud, men klarer du ikke å utføre jobben din slik som alle andre må, så syntes jeg du bør finne deg noe annet.

[Husfrua]

Nå har ikke jeg lest absolutt alt i hele tråden, men jeg har fått med meg at det hersker en viss enighet over at reglene bør slakkes litt i forhold til de som er alene med barn og ikke har familie i nærheten.

Det er klart at ingen skal jobbe på julaften flere år på rad som en regel fordi at alle som har barn skal ha fri men, dukker det opp en situasjon hvor man blir satt opp til å jobbe et par år på rad pga en som har barn så er vel ikke det så farlig vel??

Man har jo andre dager i julen å ta av og det ER viktigere for et lite barn på 4 år på akkurat julaften enn for en på 22!

Når det er sagt så har denne og den andre tråden vekket en ganske stor frustrasjon i meg. Kommentarer som: du har selv valgt å få barn, finn deg en annen jobb osv syntes jeg er drøyt å si. Ikke alle som har barn har valgt det livet man lever nå, ting kan ha skjedd og ikke alle kan velge å vrake i jobbsammenheng.

Jeg er klar over at jeg er OT nå men, siden denne saken mer eller mindre er ferdig diskutert så har jeg lyst til å fortsette den med å spørre alle dere barnløse om hva dere forventer av oss med barn??

Ut ifra tråder jeg har lest her på kg tidligere så kommer det frem at:

- Vi skal ikke under noen omstendighet ta med ungene vår ut å handle for da bråker dem og ødelegger handleturen til andre.

- Vi skal ikke ta dem med på cafeer for gud forby om de blir sultne og vi drar frem en pupp i offentligheten.

- Vi skal ikke gå på turer eller reise med kollektiv transport for da bruker barnevognene alt av plass.

- Ikke skal vi få reise på ferie for om ungene våre lager en lyd på flyet eller i sinne sparker i et sete så er ferien ødelagt for alle andre. Jorden snurrer jo ikke rundt oss bare fordi vi har barn får vi beskjed om.

Klarer vi ikke å få dem til å være stille på flekken så er vi ræva foreldre som ikke burde hatt barn.

Får vi problemer med å hente i barnehage å må gå før fra jobb tidligere enn tiden så særbehandles vi bare for at vi har barn, resten av samfunnet driter jo i våres snørrunger, må vite.

Finner vi ut at vi trenger penger til ekstra barnepass for å kombinere jobb og vi spør barnefar om mere bidrag er vi bittre sure kjærringer som prøver å ruinere eksene våre for det de er verdt og det er jo ikke hans problem å forsørge oss mødre når man er skilt.

Kjenner vi at det blir for mye med barn og jobb og derfor vil være hjemme med dem er vi en gjeng snyltere som bare sitter på ræva, får penger fra nav og ikke bidrar en dritt til samfunnet. Det er jo sånn vi burde ha tenkt på før vi fikk barn.

Er det sånn at det å få barn bare er forbeholdt de som er rike og gifte?? Slik at man aldri skal ha problemer med å jobbe ekstra siden man er 2?

At man aller helst skal ha en rik man som skal forsørge oss sånn at vi bare kan gå hjemme, drive barneoppdragelse på heltid, ikke være i veien for resten av samfunnet, og avle opp barn som aldri gjør noe galt??

Mange sier at foreldre med småbarn er egoister men, jeg mener at det er det faktisk de barnløse som er.

Barn er fremtiden og hvis ingen hadde fått barn så hadde faktisk denne kloden klappa sammen!!

Så derfor spør jeg og håper at noen gidder å diskutere dette videre da jeg syntes det er meget interessant.

Hva i huleste er det dere barnløse forventer av oss????

Dette trodde jeg også, men ut ifra denne tråden virker det som at selve julaften er svært viktig for alle og enhver, til tross for at man har blitt voksne. For meg betyr de andre dagene like mye som julaften, mest fordi jeg ikke er så opptatt av gaver lengre. Og julemiddag, familietid, tv-kos osv er jo ikke forbeholdt julaften.

Ellers et fint innlegg, men tror nok ikke den vil bli tatt til etteretning i denne tråden. For her er folk svært ivrig etter å spy ut det ene etter det andre med sine meninger rundt dette temaet, som tydeligvis betyr svært mye for mange..

Men som du også sier, så virker det igrunn som dette temaet er diskutert ferdig nå, det som kommer nå er jo bare gjentakelse på gjentakelse..

[animelona]

Barn og jul er ikke samme mere. Så lenge de får gavene sine, så driter de om du er der eller ikke. Slutt å dytt deres egene følelser over på barnet.

Tror du har et poeng der. Ungene klarer seg en julaften uten mor eller far. Det er foreldrene det er vondt for...?