Fedrekvote

[AnonymBruker]

Men hvorfor er det sånn da at menn som ikke får ta permisjon fordi jobben nekter eller dama nekter og han ønsker dette sterkt. Er det ikke fint da at han får litt hjelp fra staten når ingenting annet vil gi han denne permisjonen han vil ha?

Du må jo også tenke at den permisjonen kvinnene har også er bestemt av staten. Man har ikke alltid hatt rett på dette.

Etter å ha lest litt i denne diskusjonen har det faktisk gått opp for meg at det finnes kvinner som "nekter" mannen permisjon, og det synes jeg er sprøtt. Synd for familien og ikke minst synd for mannen at han ikke klarer å stå på krava. Men jeg synes det er et snodig prinsipp at staten skal gå inn og regulere det i tilfeller hvor man vil gjøre det annerledes.

Jeg er for øvrig glad jeg ikke skal ha flere barn. Da det var aktuelt med permisjon for oss, var seks uker forbeholdt mor, og en måned forbeholdt far. Resten kunne man gjøre hva man ville med. Også likedele om det var et ønske. Det var altså kun de to partene som la seg opp i hvordan permisjonen skulle fordeles, et alternativ som passet oss utmerket.

[Sushi]

Joda. Jeg er bare uenig i at staten skal legge føringer for hvordan mor og far internt skal fordele permisjonen mellom seg.

Selv når du kjenner historien (ref. flickans lange innlegg) og vet grunnen til at det gjøres slik, og ikke minst at det fungerer?

[AnonymBruker]

Men alle vet jo. Det har vært skrevet flere ganger i tråden at historien har bevist at om staten ikke legger føringer så får ikke faren perm.

Åja? Så sånn er det hos alle, garantert?

Jeg vet at dette er en prinsippsak for regjeringen. Jeg ser også at det kan være en viktig sak. Men likevel setter jeg retten til å velge selv høyere i denne saken.

[Gjest BettyBoop28]

Åja? Så sånn er det hos alle, garantert?

Jeg vet at dette er en prinsippsak for regjeringen. Jeg ser også at det kan være en viktig sak. Men likevel setter jeg retten til å velge selv høyere i denne saken.

Sikkert ikke alle. Men i de fleste tilfeller hvis du ser på hvordan det har vært historisk.

Var feil å si alle, men det er ikke feil å si at det vil bli sånn i de aller fleste tilfeller. Og dette må snus slik at det OFTEST blir sånn at flere menn tar ut permisjon.

[AnonymBruker]

Selv når du kjenner historien (ref. flickans lange innlegg) og vet grunnen til at det gjøres slik, og ikke minst at det fungerer?

Joda, prinsippielt kan man sikkert si at det fungerer, siden det faktisk er flere menn som tar ut permisjon i dag. For mange vil det være uaktuelt å la være å ta permisjon fremfor å la mannen ta permisjon. Men det er altså også sånn at det for veldig mange familieøkonomier så passer det dårlig å la mannen ta like lang permisjon fordi det er han som har høyest inntekt. Dere kan like det eller ikke, men sånn er det nå engang.

Dessuten er det også sånn at mange menn ikke ønsker å ta permisjon. Og det synes jeg er greit, selvom jeg sikkert er den eneste i verden som synes det.

Jeg er altså av den oppfatning at jeg synes dette er et anliggende som den enkelte familie har best forutsetninger for å detaljstyre.

[Gjest BettyBoop28]

Joda, prinsippielt kan man sikkert si at det fungerer, siden det faktisk er flere menn som tar ut permisjon i dag. For mange vil det være uaktuelt å la være å ta permisjon fremfor å la mannen ta permisjon. Men det er altså også sånn at det for veldig mange familieøkonomier så passer det dårlig å la mannen ta like lang permisjon fordi det er han som har høyest inntekt. Dere kan like det eller ikke, men sånn er det nå engang.

Dessuten er det også sånn at mange menn ikke ønsker å ta permisjon. Og det synes jeg er greit, selvom jeg sikkert er den eneste i verden som synes det.

Jeg er altså av den oppfatning at jeg synes dette er et anliggende som den enkelte familie har best forutsetninger for å detaljstyre.

Hallo man får faktisk lønn mens man har permisjon

Og jeg tenker om mannen ikke ønsker permisjon. TOO BAD! Han får pinade stille opp for barna sine han og

Endret 15. mai 2011 av BettyBoop28

[AnonymBruker]

Hallo man får faktisk lønn mens man har permisjon

Og jeg tenker om mannen ikke ønsker permisjon. TOO BAD! Han får pinade stille opp for barna sine han og

Man får bare dekket inn lønnen til et visst nivå. Veldig ofte vil det være mannen som får mindre utbetalt, noe som gjør at man kanskje ikke får familieøkonomien til å gå opp i en periode.

Og den siste setningen var så dust at den gidder jeg ikke engang kommentere.

[Gjest BettyBoop28]

Man får bare dekket inn lønnen til et visst nivå. Veldig ofte vil det være mannen som får mindre utbetalt, noe som gjør at man kanskje ikke får familieøkonomien til å gå opp i en periode.

Og den siste setningen var så dust at den gidder jeg ikke engang kommentere.

Hvorfor det? Hvorfor gidder menn å få barn da om de aldri skal være hjemme med de?

[flickan]

Joda. Jeg er bare uenig i at staten skal legge føringer for hvordan mor og far internt skal fordele permisjonen mellom seg.

Ja, jeg skjønner det. Det jeg synes er interessant er at mange som er imot dette bruker som hovedargument at hver familie er unik, og at én løsning ikke passer for alle. Og at hver familie er i stand til å ta valg som er til det beste for sin familie.

"Problemet" med dette argumentet er at det viser seg at det ikke stemmer så godt ser man befolkningen under ett. Det er et problem at kvinner tjener vesentlig mindre enn menn og at kvinner blir forbigått i arbeidlivet pga barn. Det er også et problem at menn hindres i å delta i familielivet, enten fordi han er på jobb eller fordi mor ikke slipper han til hjemme. Det er også et problem at vi har mange samlivsbrudd i barnefamilier.

La oss si at vi har 10 familier i ulike lønnsklasser og ulike arbeidsbransjer. Hvis hver og en av de er så unike og trenger en spesiell løsning som passer akkurat dem, burde vi sett 10 ulike måter å ta ut permisjonen på. Realiteten er at 9 av 10 velger å ta ut permisjonen på akkurat samme måte uansett hvem som tjener mest, hvilken bransje man jobber i, og hvilke ambisjoner man har. Dvs at far tar fedrekvoten, mor tar resten. Sånn var det når fedrekvoten var på bare 4 uker, og sånn er det nå når fedrekvoten er på 10 uker.

Når vi da vet at de problemene nevnt over, reduseres når far er mer hjemme, så ser jeg rett og slett ingen gode grunner til at myndighetene ikke skal benytte de grepene de kan for å oppnå nettopp dette. På så og si alle andre områder roper befolkningen nettopp etter tiltak som kan hjelpe på disse problemene. Man roper etter egne kvinnepotter i lønnsforhandlinger, det gis store stønader til alenemødre som tjener lite, og fedre kjemper for rett til mer samvær med sine egne barn.

At noen ikke klarer å se lenger enn sin egen nesetipp, og at disse endringene er til det bedre for hele samfunnet, det skjønner ikke jeg. Hvis noen kan forklare meg det, så setter jeg pris på det. Evt komme med gode forslag til tiltak som fungerer like godt som fedrekvoten faktisk gjør på akkurat disse områdene.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg reagerer veldig på hvor ok det er når menn ikke vil ha permisjon. Hadde det vært en kvinne som ikke ville, så hadde samtlige sett på henne som en grusom og egoistisk mor. Hvorfor er ikke dette likt for menn?

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at ALLE som roper om valgfrihet og at hver familie selv må kunne velge, vil velge å la mor ta mer permisjon, og far mindre. Jeg tør vedde fletta mi på at ikke en eneste en av de ville valgt å gi mer til far.

Og der har vi også grunnen til at folk ikke kan velge selv

[Lammelåret]

Jeg reagerer veldig på hvor ok det er når menn ikke vil ha permisjon. Hadde det vært en kvinne som ikke ville, så hadde samtlige sett på henne som en grusom og egoistisk mor. Hvorfor er ikke dette likt for menn?

Fordi far blir sett på som forsørgeren og mor som den egentlige forelderen. Babyen er mors. Mødre som vil ha all perm selv, skjønner ikke hvorfor far skal ha uker, som gjøres ubetydelige når far skal ha dem, mens de er svært betydningsfulle når mor skal ha dem. En underlig logikk.

Fedrekvoten øker

Fedre sniker seg unna barnet

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at ALLE som roper om valgfrihet og at hver familie selv må kunne velge, vil velge å la mor ta mer permisjon, og far mindre. Jeg tør vedde fletta mi på at ikke en eneste en av de ville valgt å gi mer til far.

Og der har vi også grunnen til at folk ikke kan velge selv

Så selvom far vil ha mindre og mor mer, så skal de ikke få lov til å velge det? Jaja, om du mener det så er vi iallefall uenige, og da nytter det ikke å diskutere heller.

[AnonymBruker]

Ja, jeg skjønner det. Det jeg synes er interessant er at mange som er imot dette bruker som hovedargument at hver familie er unik, og at én løsning ikke passer for alle. Og at hver familie er i stand til å ta valg som er til det beste for sin familie.

"Problemet" med dette argumentet er at det viser seg at det ikke stemmer så godt ser man befolkningen under ett. Det er et problem at kvinner tjener vesentlig mindre enn menn og at kvinner blir forbigått i arbeidlivet pga barn. Det er også et problem at menn hindres i å delta i familielivet, enten fordi han er på jobb eller fordi mor ikke slipper han til hjemme. Det er også et problem at vi har mange samlivsbrudd i barnefamilier.

La oss si at vi har 10 familier i ulike lønnsklasser og ulike arbeidsbransjer. Hvis hver og en av de er så unike og trenger en spesiell løsning som passer akkurat dem, burde vi sett 10 ulike måter å ta ut permisjonen på. Realiteten er at 9 av 10 velger å ta ut permisjonen på akkurat samme måte uansett hvem som tjener mest, hvilken bransje man jobber i, og hvilke ambisjoner man har. Dvs at far tar fedrekvoten, mor tar resten. Sånn var det når fedrekvoten var på bare 4 uker, og sånn er det nå når fedrekvoten er på 10 uker.

Når vi da vet at de problemene nevnt over, reduseres når far er mer hjemme, så ser jeg rett og slett ingen gode grunner til at myndighetene ikke skal benytte de grepene de kan for å oppnå nettopp dette. På så og si alle andre områder roper befolkningen nettopp etter tiltak som kan hjelpe på disse problemene. Man roper etter egne kvinnepotter i lønnsforhandlinger, det gis store stønader til alenemødre som tjener lite, og fedre kjemper for rett til mer samvær med sine egne barn.

At noen ikke klarer å se lenger enn sin egen nesetipp, og at disse endringene er til det bedre for hele samfunnet, det skjønner ikke jeg. Hvis noen kan forklare meg det, så setter jeg pris på det. Evt komme med gode forslag til tiltak som fungerer like godt som fedrekvoten faktisk gjør på akkurat disse områdene.

Og hvorfor tror man at fedrekvote liksom skal være løsningen på disse problemene? Har virkelig disse problemene noe å gjøre med fordeling av permisjon i utgangspunktet all den tid permisjon faktisk bare er et lite år i livet? Det er vel neppe det første året med baby som knekker samlivet, det er når begge foreldrene er i jobb og hverdagen skal gå opp med jobb, barnehage etc etc? Hvis det er et problem at fedre som ønsker ikke får ta ut permisjon fra jobben, bør man da ikke straffe arbeidsgiver som ikke legger tilrette slik som det er i alle andre situasjoner der tilrettelegging for arbeidstager er nødvendig? Og så lenge fars permisjon kan tas ut gradvis over flere år (noe jeg antar mange velger) så kan man ikke bruke den som et argument om at far skal bruke tiden til å knytte seg til babyen og løre hvordan det er å gå hjemme med barn heller for i såfall burde det ikke være mulig å ta ut permisjonen gradert. Når det kommer til valgfrihet og at folk likevel velger likt, så valgfrihet er ikke nødvendig, så blir jeg litt matt. Fordi mange velger likt, men feil ifølge myndighetene, så skal man fjerne valgfriheten helt?

[Gjest Gjest]

Jeg er for fedrekvote, fordi jeg tror som andre også har påpekt at litt mild tvang er nødvendig for å endre inngrodde vaner. Men - jeg syns det blir fullstendig feil når man ser så til de grader bort fra biologien at far nå har bedre rettigheter enn mor. Hadde man samtidig også forlenget mors permisjon, ja da ville jeg ikke sagt noe. Nå har man altså greid å innføre et system hvor far har RETT til dobbelt så mange uker etter at barnet er født enn mor.

Far er fortsatt verken den som går gravid, føder eller forventes å amme. Likevel er det altså HANs rettigheter som er viktigst, viktigere enn barnets og viktigere enn mors. Forstå det den som kan.

[Sushi]

Jeg er for fedrekvote, fordi jeg tror som andre også har påpekt at litt mild tvang er nødvendig for å endre inngrodde vaner. Men - jeg syns det blir fullstendig feil når man ser så til de grader bort fra biologien at far nå har bedre rettigheter enn mor. Hadde man samtidig også forlenget mors permisjon, ja da ville jeg ikke sagt noe. Nå har man altså greid å innføre et system hvor far har RETT til dobbelt så mange uker etter at barnet er født enn mor.

Far er fortsatt verken den som går gravid, føder eller forventes å amme. Likevel er det altså HANs rettigheter som er viktigst, viktigere enn barnets og viktigere enn mors. Forstå det den som kan.

Dette blir for dumt. Vis meg én kvinne som har tatt kortere permisjon enn mannen? At hun ikke har lovfestet like mange uker til seg betyr ikke at hun ikke tar like mange uker permisjon (hun tar flere). Familiene har 26 uker som mor kan ta av, hvis de ikke velger 80% dekningsgrad da - da har de 36 uker som mor kan forsyne seg av.

Staten trenger altså ikke å øremerke ukene til mor, fordi det er et ikke-eksisterende problem at mor tar for lite permisjon.

Jeg er enig i at dette ville sett rart ut hvis permisjonsordningen ble innført for første gang i år - altså at foreldrepermisjon var en ny ordning. Men de nye ukene er ikke innført i noe vakuum, de er innført ut fra situasjonen slik den er i dag, der menn stort sett ikke tar ut mer permisjon enn fedrekvota.

[Fru Filifjonka]

Hvorfor er det alltid familielivet som må vike? Hvis det virkelig er så vanskelig for menn å ta permisjon fra jobben, så er det kanskje arbeidslivet som burde tilpasse seg? Hvis problemet er at familien får dårligere økonomi når mannen er hjemme så kan det jo hende at dette kan løses økonomisk? En mulighet er jo å øke taket for hvor mye inntekt man kan få dekket i permisjonstiden.

Hvis mor skal følge anbefalingene om fullamming de første 6 månedene så er det en forutsetning at hun er hjemme denne tiden. Men jeg ser ikke helt hvordan fedrekvoten kommer i konflikt med dette.

Dessverre er det slik at all permisjon er avhengig av om mor er i jobb. (Bortsett fra selve fedrekvoten er det aldri noen som spør om far jobber.)

Jeg er selv gravid student og etter planen ferdig utdannet rett før barnet kommer. Mannen min er i full jobb. Slik det er lagt opp til i dag så kan vi velge mellom å la meg være hjemme et år med permisjon fra lånekassen, eller å overføre all permisjonen (-9 uker) til far og la ham være hjemme et år. Det er riktignok mulig for far å utsette permisjonen, men det forutsetter at jeg enten er student eller i jobb. Altså kan han kun utsette permisjonen dersom ingen er hjemme med barnet! (Det ser ut til at vi har funnet en løsning for å omgå dette slik at jeg kan begynne å jobbe før barnet begynner i barnehage, men den er litt knotete.)

[Gjest Gjest]

Dette blir for dumt. Vis meg én kvinne som har tatt kortere permisjon enn mannen? At hun ikke har lovfestet like mange uker til seg betyr ikke at hun ikke tar like mange uker permisjon (hun tar flere). Familiene har 26 uker som mor kan ta av, hvis de ikke velger 80% dekningsgrad da - da har de 36 uker som mor kan forsyne seg av.

Staten trenger altså ikke å øremerke ukene til mor, fordi det er et ikke-eksisterende problem at mor tar for lite permisjon.

Jo - når staten faktisk argumenterer med at det skal være rettferdig, at det skal deles likt, da må også staten øremerke like mange uker for mor som for far.

Du skjønner åpenbart ikke logikken her. Staten sier det er vesentlig at små babyer har tid med begge sine foreldre. Dette er også staten villig til å sponse, gjennom gode permisjonsordninger. Problemet nå er at staten er villig til å øke andelen uker som er øremerket FAR, men er ikke samtidig villig til å øremerke andelen til mor.

Det som ellers skjer er at mor sitter med sine lovfestede 6 uker, far med sine 12. Så skal resten mer eller mindre deles - det er jo også ønsket av mange. Deles resten likt ja da ender far med lenger permisjon enn mor. Var det egentlig det vi ville ha? Er det noen som mener at det er det beste for barnet? Eller mors, for den del (selv om jeg er klar over at for mange er det helt uvesentlig....)

Skal man innføre denne typen rettferdighet,som ser bort fra alt som har med biologi å gjøre, da må det gjøres likt for begge foreldrene. Og det er komplett ulogisk at far skal ha sterkere rettigheter enn mor i fht. svangerskap og fødsel.

[AnonymBruker]

Jo - når staten faktisk argumenterer med at det skal være rettferdig, at det skal deles likt, da må også staten øremerke like mange uker for mor som for far.

Noe sier meg at du ikke hadde vært fornøyd om det var slik at mor og far var øremerket 12 uker hver, heller. Eller tar jeg feil?

[Gjest Gjest]

Utrolig mye kvasibiologi når denne type tema diskuteres. Når jeg hører uttrykket "slik har det vært i tusenvis av år" slutter jeg nesten alltid å lese resten av innlegget.

Hvis det er en ting som karakteriserer mennesket så er det jo at vi biologisk sett er vanskelig å fø opp menneskebarn. Vi er ikke alene om dette. Det er mange dyrearter som har det på samme måte, blant annet en rekke av våre mest kjente fuglearter. Disse artene pleier å ha et system hvor man har en viss grad av monogami, og hvor både mannen og kvinnen deltar for at barnet skal overleve. Det er ikke meningen av kvinnen skal ta seg av barnet alene, som for eksempel hos bjørner.

Når vi snakker historisk er det ikke noe som tyder på at kvinner var alene om oppdragelsen i for eksempel steinaldersamfunn.

Uansett så er det "endel" forskjeller mellom mennesker og dyr. Og steinalderen er det vanskelig å vite så mye om. Så vær så snill å la disse argumentene ligge. Fordi du så hjernevask med et halvt øye så er du ikke en biolog eller en historiker.