Monjas lille røde

[søndagsengel?]

Wow - det var en effektiv start på dagen!

[monja]

Nå er oppvaskmaskina ferdig, jeg har bytta på senga til smurfen, jeg har hengt opp klær og bretta sammen de som hang til tørk, jeg har satt på en ny maskin med klær - som er ferdig akkurat nå - og jeg har tørka støv på stua. Følte jeg trengte en pause nå før jeg gyver løs på gulvene.

[monja]

Jeg savner smurfen min så fælt!!!!!!

[monja]

Og det er 2,5 time til de kommer hjem enda.....

[Midnattsol]

Oj, så flink du er.

Nå er det vel ikke lenge til du har smurfen hjemme igjen.

[Fibonacci]

Hei monja!

Så flotte julekort! Likte det med mest jul på best

Men alle var jo fine da!

Du er jammen effektiv du, kan du sende over litt energi hit også? Er kraftig i minus...

Ha en fin kveld!

[monja]

Takk for besøk jenter

Idag sov jeg til kvart på 10 I morgen vurderer jeg å gå på jobb - på aktivt tiltak da. Kan ikke sløve sånn hele tiden Så da kan jeg like godt hjelpe til litt.

[monja]

Blir ganske lang tid i barnehagen idag og. Han ble med pappa'n som vanlig litt over klokka 5, og skal være i barnehagen til klokka 2. Så skal han til legen og ta blodprøve klokka 14.20..... Stakars Egentlig er jeg glad jeg ikke skal være med, for jeg hater sånt.

[-TeddyToria-]

Jammen, nå har du i allefall Smurfen din hjemme igjen...selv om dagen i dag blir lang og en blodprøve skal taes!

SÅ får du han hjem vet du, like hel, fin og sjarmerende!

Ha en kjempefin onsdag!

[monja]

Fant igjen et bilde av smurfen min - tatt på sykehuset da han var bare to dager gammel

[monja]

Og så fant jeg et innlegg jeg skrev på snartmamma da jeg var 37+0. Alt var ikke like enkelt gitt.... Heldigvis ble smurfen født bare 5 dager etter......

Alt er bare rævva.....

Jeg har kost meg masse gjennom hele svangerskapet, og gledet meg over at jeg er så frisk og rask. Men så begynte alt tullet med blodtrykket mitt, og det har sådd en spire av depresjon og bekymring som jeg aldri kommer til å bli kvitt før jeg sitter med smurfen i armene.

Var på kontroll på føden i går kveld, og selv om de sa at BT var tilfredsstillende (145/98) greier jeg ikke å tro på det, fordi jeg synes det høres høyt ut. Hadde bare 1+ på proteiner og 2 i ødem, så de var ikke bekymra for det heller. Men jeg er.....jeg er kjemperedd for at dette skal kunne påvirke smurfen på noen måte. Jeg er hysterisk for at hver gang jeg kjenner antydning til hodepine er det bare et tegn på at noe er galt. Har jeg ikke smerter øverst i magen? Kjenner etter.... Nei, det var visst ikke det likevel. Men hva med når jeg kjenner meg generelt uvel da? Det må da være et tegn? Nei, der gikk det jammen meg over.....Flimmer for øynene eller lysskyhet? Nei, altså, det hender jo at det flimrer for øynene i noen sekunder, men er det et symptom da? Skal det ikke vare lenger? Og hva med smurfen? Han er jo så rolig for tiden. Bare såvidt jeg kjenner noe til han iløpet av en dag. "Mindre plass å røre seg på", sier de....."Eller så hviler han før fødselen". Ja men hva om det er noe galt med han da???? Hjertelyden er fin, men likevel..... Og nå er han festa i bekkenet - hva med bekkenløsningen min? Er det vondt for han når jeg snur meg og det smaller og knaker i bekkenet? Sitter jeg på han? Kanskje jeg ikke skal snu meg så mye om natta og istedet bite tennene sammen på grunn av smerten? Kan jeg ligge i fosterstilling eller må jeg strekke meg helt ut? Bør jeg ikke ha beina samlet eller er han beskytta av bekkenet? HVORFOR KAN HAN IKKE BARE KOMME UT SNART????

Hver eneste dag denne uka har vært et mareritt. Jeg har måttet ligge for det meste og kjenner at jeg får vondt både i hofter og rygg av det. Dessuten er det kjedelig. Så vet ikke de på føden hva som feiler meg, om det er svangerskapsforgiftning på et forstadium eller om det ikke er noe i det hele tatt. Prøvene er fine, både av blod og urin, men blodtrykket er skyhøyt en dag og tilnærmet normalt en dag.....Hvordan skal man tolke det? Ikke noen vits i å ta sjanser sier de, så hvile er den beste medisin....Men hvordan skal jeg hvile? Ligge? Sitte oppe? Se på TV? Være her? Lese? Eller en kombinasjon? De lærde strides og jeg blir forvirra......

Idag er jeg 37+0 og det er tre uker igjen til termin. Tre uker jeg gruer meg til. Tre uker jeg egentlig hadde gleda meg til. Nå er jeg glad for at jeg vaska klærne til smurfen for en mnd siden, for nå hadde jeg ikke klart det. Har ikke samvittighet til å gjøre noe nå for tenk om det skjer noe med smurfen som følge av at jeg er uforsiktig.....Klarer ikke å tenke på det en gang.

Jeg synes ikke jeg gjør annet enn å tørke tårer for tiden, men hva annet kan jeg gjøre? Usikkerheten er det verste.....Hva om det blir alvorlig? Og hvordan kan de regne med at jeg klarer å slappe av foran neste måling av blodtrykk når jeg er så redd for hva svaret blir? Klarer det ikke uansett om jeg prøver. En indre nervøsitet som jeg ikke styrer med.....

Ble litt langt og sytete dette, men det var godt å få det ut

[monja]

Nå er jeg i farta med mimringa ja. Fant enda et dårlig minne fra svangerskapet:

Jeg bare lurer, for det er mange ganger jeg har lyst til å ringe føden, men så føler jeg at jeg bare maser. Ja, jeg burde ikke føle det sånn, men vi var der på St.Hans aften fordi jeg ikke hadde kjent liv på 24 timer, og da tok jordmor en droppler, fant hjertelyden og skyssa oss rett ut igjen med beskjed om at babyen hadde det fint. Ingen som sjekka bevegelser eller noenting. Og jeg følte meg så ille til mote for jeg burde jo ha forstått at alt var OK (undertonen til JM) og tatt det med ro. Faktisk følte jeg meg så dum at jeg gråt mine modige tårer i bilen hjem, og håpet på hjemmefødsel istedet for å dra tilbake dit.

Så var vi der igjen 16. august fordi jeg hadde fått høyt blodtrykk, og mannen var bekymret. Han ringte dem for jeg kviet meg veldig for det, men JM vi møtte da synes jeg var 1000 ganger bedre. Hun tok seg tid og vi var der en halvtimes tid så jeg fikk sjansen til å roe meg ned og få blodtrykket mest mulig reelt i forholdt til at jeg slappet av. I tillegg ville hun gjøre "jordmorting" som å kjenne på livmor, høre hjertelyd og ta SF mål og det syntes jeg var kjempefint. Revurderte hjemmefødsel etter det besøket.

Nå er jeg litt i tvil igjen for smurfen har endret væremåte de siste tre dagene. Fra å være hysterisk aktiv kjenner jeg nesten ikke noe i løpet av dagen, og selv om vi dulter i h*n får vi ikke like sterke "svar" som før. H*n rører seg ja, men ikke like mye som før synes jeg. Før så jeg liksom et mønster i bevegelsene, men ikke nå lenger. Noen ganger kan det være skikkelige gode bevegelser, men som oftest virker h*n litt "daff". Jeg vet jo at selv små smurfer må hvile innimellom, men i tre dager?? Jeg balanserer for tiden på en grense mellom å vente for å se hva som skjer og å ringe fødeavdelinga. Mannen har sagt at om jeg ikke kjenner oppgang i bevegelsene iløpet av dagen komme han til å ringe for å høre om vi kan komme på ctg. Jeg vet jo at det er det beste sikkert, men samtidig gruer jeg meg så fælt på grunn av det jeg opplevde tidliger der oppe Så jeg lever på håpet om at det er plassmangel og hvile som er grunnen til at det er så stille. For jeg mener at siden jeg kjenner bevegelser innimellom er det illlefall liv der inne.

Huff, dette ble langt, men hva hadde dere gjort?

Jeg har blitt så puslete med det å ringe fordi jeg hadde en så dårlig opplevelse tidligere.....og det er sikkert samme JM som er på vakt i kveld

[søndagsengel?]

Hørtes ikke ut som om du hadde det noe særlig bra der, nei! Godt du slapp å ha det sånn i tre uker! Nydelig bilde av smurfen, forresten!

[monja]

Jeg leter egentlig etter magebilder......

Babysyk? Jeg????

[monja]

Tror jeg ønsker meg gutt på trass jeg.....Ja, for tenk, det tror jeg. Svigermor var her i går og hun ønsker seg, nesten desperat må jeg få kalle det, et barnebarn av typen med innovertiss. Hun har et guttebarnebarn fra før og ser helst at vi får jente.... visste ikke at jeg kunne bestille det?!?

Nå analyserer hun alt jeg foretar meg, hvordan magen ser ut, resultatene av fosterlyden (144 - 150 - 145 - 152 - 156), om magen er hard når jeg går, ligger, sitter, hvordan jeg vagger avgårde,om babyen hikker mye, om det er mye bevegelser, hvordan ringtesten slo ut (sirkulerte og det skulle jo være jente det), hva den kinesiske fødekalenderen sier og ikke minst hodeform etc på UL bildene fra uke 19 og 32. Kjenner at jeg nesten blir litt svett av å høre at; "Nei, det blir nok en jente det der ja" opptil flere ganger hver gang vi treffer henne 

Tror jeg vil ha gutt på trass jeg

Endret 2. november 2005 av monja

[monja]

Har bestemt meg for at fra idag av kjører jeg ikke bil noe mer i svangerskapet. Har den siste tiden blitt nummen i kroppen, og når jeg får press på ryggen enten ved at jeg sitter og støtter meg eller ligger, kjennes det ut som om jeg holder på å besvime  Det skjedde to ganger på tur hjem fra byen idag. Ekkelt. Måtte stoppe og lene meg framover for å få det til å gå over. Jordmor mente at det kommer av at babyen trykker på hovedpulsåren i ryggen så jeg ikke får nok oksygen rundt i kroppen. Håper det bedrer seg etterhvert, for det er skikkelig ekkelt å være nummen fra halsen og ned til tærne.

Litt merkelig det der at jeg ikke skal kjøre mer, men jeg tør rett og slett ikke. Ingen er tjent med at jeg og  havner i en fjellvegg eller risikerer andre bilføreres sikkerhet nå den siste tiden. Det som er så synd er at vi bor 26 km fra byen, men siden mannen har meldt seg til å være sjåfør er det ikke så ille. Klarer fint å vente til han kommer hjem fra jobben klokka halv 12 (han er 50% sykmeldt), og neste fredag tar han tre ukers ferie

Og etter det er det jo ikke lenge igjen heller da

[monja]

Her er magen min med alle sebrastripene - 33+4 her.

[monja]

Mannen min ringte. Nå er blodprøven tatt - til litt hyl og skrik. Og han ble veid og målt:

81 cm lang og 12,4 kilo med klærne på

[monja]

Middag

[Gjest Rognebær]

Så spennende historier å lese!

Tenk, det er bekymringer hele veien!

Først om man i det hele tatt kan bli gravid.

Og så om den lille klarer seg der inne.

Og ikke minst når den kommer ut - da ser jeg for meg bekymringer hele tiden!

For ikke å snakke om tenårene...

Nei - det er kanskje greit at bøtteknotten ligger trygt her inne foreløpig. Hihi!

Ha en fin ettermiddag!