Helt ærlig hvor uutholdelig og jævlig er det å føde?

[AnonymBruker]

10. Når riene sto på som verst, og oxytocin-dryppet var skrudd til maks, tenkte jeg "dette overlever jeg ikke" og trodde på det fullt og helt. Jeg ga opp. Kroppen derimot, kjempet videre, og når trykkefasen kom var det en helt fantastisk. Da var det plutselig enorme krefter i sving. 

Det mest fascinerende var at det gikk fra toppen av smerteskalaen og rett ned til 0 i det sekundet barnet var ute. Som å skru av en bryter. 

Anonymkode: 44ec0...46f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere som har hatt en naturlig fødsel uten epidural selvsagt. 

På en skala hvor 1 er fult overkommelig og minst ille til 10 hvor det er helt grusomt uutholdelig når det står på og nærmest treumatiserende. 

Anonymkode: 92689...2c0

Å føde er den mest intense og vakreste opplevelsen man kan komme i, den er verdt tårene for gleden er så stor etterpå.

Anonymkode: 8e7c5...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor så redd for å «skremme?» hva er den greia med å skulle «beskytte» gravide fra sangeren? Jeg skulle gjerne visst mer om traumatiske fødsler før jeg satt i min egen. Det at jeg ikke visste at det kunne bli så jævelig, hjalp meg ikke akkurat. 
 

SÅ lei av den evige romantiseringen av både graviditet og fødsel, «du gløder», «når ungen er ute er alt glemt», spar meg! 

Anonymkode: 737f6...2b8

100 % enig! 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Så nedprioritert område innen helse, det er en skam! 😡

Anonymkode: df2fe...ff5

ja 💔

Zwish skrev (1 time siden):

Ikke snakk om å skulle beskytte, men man kan nyansere. For noen er det svært ille, men syns absolutt det er det man hører mest av, og gravide, meg selv inkludert er pissnervøse. Og når det å kunne puste og roe kroppen kan være med på å gjøre timg lettere kan det være kontraproduktivt.
men alle har sin historie og opplevelse og opplevelsen av at det er overkommelig er like sann som at det er forjævlig

Jeg hadde hørt mest om hvor overkommelig det er, og hadde et litt romantisk syn på fødsler. Leste masse bøker, hypnobirth og whatnot, hadde doula, gjorde yoga og yogapust og hele den greia. Noe så bortkastet. Hadde jeg hatt en kniv tilgjengelig hadde jeg drept både meg selv og babyen underveis.

Jeg tror det hadde vært mye mindre traumatisk om jeg hadde vært forberedt på hvor aldeles forjævlig det kan være.

 

Anonymkode: 9facf...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Synes folk her overdriver, og forsøker å overgå hverandre med kjipe historier. Jeg har to fødsler bak meg, nummer 1 med epidural og nummer 2 helt uten noe smertelindring. Revnet ingenting med første, fikk et pynteting med andre. For meg var det selve utdrivelsen som var mest slitsomt, men det gikk relativt raskt. Var oppe og gikk under åpningsfasen, og brukte tyngdekraften og pustet med riene. Kanskje 5 av 10? 
hatet å være gravid, og var veldig giret over å snart være ferdig med den biten, tror det hjalp meg. Også viktig å ta litt kontroll, og snakke med jordmor om hva man tenker/føler. 
 

Jeg hadde LETT tatt en ny fødsel før jeg hadde trukket visdomstenner, for å si det sånn. 
 

 

Anonymkode: 4d67b...d3f

Sukk. Hater når verdensmestere som deg bare seiler igjennom uten skramme og bare "det gikk helt fint, dere overdriver!" Det er som da min uvaksinerte far hadde korona og kom igjennom uten varige men og bare "null stress, bare tull å ta vaksine". 

Anonymkode: df2fe...ff5

[AnonymBruker]

Da jeg fødet da jeg var 19 år så hadde jeg åpningsrier i 24 timer. Smertene var grusomme for å si det mildt, fikk epidural men følte ikke det hjalp. Men da jeg hadde full åpning og kunne presse så var det mye mindre vondt, og det var over på kort tid da. Fikk skryt over at jeg var så flink til å presse ut. 

Anonymkode: 519bb...8f8

[AnonymBruker]

Selve smertene har jeg glemt. Men vil gi de en 10 av 10, jeg fikk heldigvis epidural som gjorde at jeg fikk slappet av litt. Men premien etterpå når babyen endelig kommer, er verdt hele opplevelsen.

Her måtte jeg sy litt etterpå og måtte ha hjelp for å få ut morkaken. Dessverre ble det ikke flere barn på meg.

Anonymkode: 8e631...fc3

[AnonymBruker]

5.

Synes ikke det var så gale, bare rart og ubehagelig fordi noe kommer ut av tissen din😂. Men ble overrasket over hvor fint det var å føde sånn totalt sett. 

Anonymkode: 457c7...ef1

[baldrian]

Første fødsel ble igangsatt og endte med tang. Jeg hadde ikke epidural, men litt annen smertelindring, så den er ikke så relevant.

Andre gangen rakk de ikke å snakke om smertelindring, så den var 100% naturlig. Men jeg syntes ikke det var uutholdelig - 7 på det aller mest intense, kanskje?

Jeg var veldig sliten etter den første gangen. Fødte sent på kvelden, 12 timer etter igangsetting, og mistet mye blod. Morgenen etter gjorde alt ganske vondt fortsatt. Til og med hånden der dryppet hadde vært, var øm og lite brukbar. Jeg var så skamfert nedentil at jordmoren som sjekket stingene, lo. Ikke så lett å finne noen behagelig stilling når babyen skulle prøve å finne puppen.

Andre gang gikk alt av seg selv og mye raskere, så jeg var mye sprekere etterpå. Hadde noen etterrier som fikk kroppen til å hyle "nei, ikke nå igjen!", men de er jo ikke langvarige.

[Gjest Hmhmm]

Vil si 8, endte med ks for meg men hadde full åpning og pressrier uten epidural. Grunnen til at jeg ikke sier 9-10 er at man vet hvorfor det er vondt så det blir vondt på annen måte enn ved skade. Hadde god hjelp av partner som presset på nedre rygg ved rierog at jeg hadde øvd meg på pusteteknikk. En opplevelse å kjenne på fødekreftene uten bedøvelse,ville ikke  vært foruten.

[tussi84]

jeg synes ikke det var så ille. En 7- 8 vil jeg si. Synes det å ha tannverk er mye verre for å si det sånn. Jeg fødte meg epidural og i tillegg sånn bedøvelse i kjeden som jeg fikk før ungen skulle presses ut.  Fødsel tok 17 timer.

[AnonymBruker]

For det meste av tiden mellom 3-7. Siste rier sikkert på 10.men raskt over. Kjente i hovedsak riene som kraftige kynnere hele dagen. Så nei skrekkelig var det ikke. Vondt ja, men ville ikke ha grudd meg, da smertene kommer og går. Gruer meg mye mer til tannlege time men det er annen type smerte da. Viktig å jobbe med kroppen, noen klarer ikke det å jobber mot. Har hørt det hevder å gi mer smerte. Men vet ikke om det er sant

Anonymkode: c3bcb...a3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg kjente at det var dumt å lese denne tråden som førstegangsgravid 

Anonymkode: 992ec...412

Jeg kjente at denne tråden var regne prevensjonsmiddelet. Jeg vurderer å få barn, men nå er jeg ikke så sikker på om jeg har lyst allikevel. 😬

Anonymkode: c9c08...d16

[AnonymBruker]

Jeg besvimte og hadde vært borte en stund. Husker ikke noe av når jeg presset ungen ut. Husker bare følelsen av at nå var det tid for å presse.

Anonymkode: 1c7f4...c37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg kjente at denne tråden var regne prevensjonsmiddelet. Jeg vurderer å få barn, men nå er jeg ikke så sikker på om jeg har lyst allikevel. 😬

Anonymkode: c9c08...d16

Å joda. Tenk på alle som føder både 2, 3 og 4 ganger. Alle overlever, og fødselen blir glemt i det sekundet du får barnet på brystet. 

Anonymkode: 1c7f4...c37

[AnonymBruker]

For min del fikk sangen «Ring of fire» en helt annen betydning..

Jeg var ikke forberedt på intensiteten i smertene..det var litt sånn sjokk-smerter. Pressriene var definitivt de vondeste - fordi barnet satt bom fast..presset og presset uten at noe skjedde, i ca 70 min. 
Når hodet kommer frem til åpningen, og man kjenner hvordan det svir 😳 Men så hopper det tilbake igjen..da var det vondt da. Og når dette blir gjentatt i det uendelige - da var jeg klar til å avbestille hele fødselen. 

Det som er merkelig er at det kjennes ut som en bryter blir slått av i det barnet kommer ut..det må ha vært den beste følelsen jeg noensinne har kjent. Litt som når man brenner seg skikkelig, og får kjølet ned brannsåret..den aaaah følelsen  

Anonymkode: 6d91b...056

[AnonymBruker]

10. Det er det verste jeg har opplevd. Hater å føde, og er glad jeg aldri skal gjøre det igjen. Føltes ut som om jeg revna på midten. Hater å gå gravid også, jeg blir så dårlig. Har gjort det to ganger, glad jeg aldri skal gjøre det igjen. 
 

Anonymkode: cba22...1f5

[Gompetroll]

Hver en enkelt persons oppfattelse av smerte er forskjellig! 

Du kunne gitt to forskjellige kvinner nøyaktig samme fødsel og den ene ville sakt "null problem, gikk kjempe fint!" mens den andre ville ha hylt å skreket at det var det værste dem hadde opplevd å skulle ALDRI tenke på å gjøre noe lignende igjen..

Å føde ER vondt, det er et faktum. Det er hvordan man håndterer smerten, som har noe å si.
Selv om man kanskje er dårlig på å håndtere smerte til vanlig, som tannverk/øreverk, kutt og brudd, kan man håndtere føde smerter kjempe godt. 

Jeg selv HATER å gå gravid, synes det å føde er mye bedre. Det varer kun en kort stund og kjenner man kroppen sin litt kan man jobbe godt sammen.

Fødesmerter 5 av 10, øreverk/tannverk 11 av 10..

[AnonymBruker]

1Cecilie skrev (13 timer siden):

Dette er HELT inividuelt, så ikke bli FOR skremt, for du kan ha en helt annen smerte selv.... men MIN fødsel varte i 30 timer, og skalaen var 11 i smerte. Jeg besvimte av smerte så mange ganger at sykehuset mistet tellingen. 😬

Var det for sent for keisersnitt siden de tillot at du hadde så sterke smerter så lenge?

Anonymkode: bedc3...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Å joda. Tenk på alle som føder både 2, 3 og 4 ganger. Alle overlever, og fødselen blir glemt i det sekundet du får barnet på brystet. 

Anonymkode: 1c7f4...c37

Det er er nok ikke ALLE som har glemt fødselen i det sekundet barnet legges på brystet. Selv om man overlever betyr ikke det at man mentalt går fra "nå dør vi!", til "åååå der er du!!" og rent faktisk ha lagt bak seg opplevelsen av at man kommer til å dø. Mange synes det er fantastisk å møte barnet samtidig som de er kjemperedde for å føde igjen. For noen er det en prosess på flere år før de tørr å bli gravide igjen, andre tørr aldri.

Anonymkode: bedc3...e0e

[AnonymBruker]

Selve smertene i seg selv var egentlig overkommelige, særlig fram til de tok vannet. Da husker jeg jeg lå i badekaret med 8 cm åpning og sa til mannen min at jeg skjønte ikke at det var mulig å ha så lite vondt under en fødsel. Det var jo vondt når riene sto på, men det var helt greit å puste seg igjennom. Verre, langt verre, ble det når de tok vannet. Etter det var riene mye mer intense. Likevel vil jeg si at riene kanskje var 7-8 på det verste sånn smertemessig, problemet for min del var følelsen av avmakt, utmattelse og fortvilelse over at det tok så lang tid og at det ikke gikk framover. Var ikke lengre motivert til å få ut babyen i det hele tatt, ville bare få det til å slutte. Å hente babyen ut med vakuum, etter å ha blitt klipt, og legen sa «hun ligger veldig høyt oppe, så dette blir dessverre vondt!», det var en solid 10. Var så traumatisert av opplevelsen at jeg ikke klarte å glede meg ordentlig over at baby var ute og lagt på brystet mitt.
 

Var HELT bestemt på at det kun ble ett barn på meg i ukeavis etter fødsel. Første mannen min sa til meg når legene var ute av rommet var «dette gjør vi aldri igjen». Nå, 10 måneder etter, har naturen tydeligvis gjort sitt, og vi ser ikke lengre like mørkt på barn nr to.

Anonymkode: fef9f...ccd