Helt ærlig hvor uutholdelig og jævlig er det å føde?

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Men det er det jo! Jævlig vondt og sjukt kult! Det er jo helt absurd hva kroppen kan! 🙌🙌

Anonymkode: e2e6f...a74

En sånn tankegang viser jo litt hvor mye vi har fjerna oss fra naturen. Det er ikke noe mer kult eller absurd at kroppen kan føde enn at den kan gå på do. Begge deler er like naturlig.

Før i tida var fødsel en del av livet, på godt og vondt (kanskje mest på vondt), det var noe man bare måtte forholde seg til, og det skjedde med en selv og "alle" andre kvinner rundt en hele tida. Tviler på at k vinner for 200 år siden syntes fødsel var magisk  

[AnonymBruker]

Første var mye lettere enn jeg hadde sett for meg. Ble igangsatt ved at jordmor tok vannet og fikk beskjed om at det nok ville ta 6-8 timer ca. etter nesten 2 timer følte det som jeg skulle revne nedentil og jeg ba om epidural siden jeg såg for meg at det bare skulle bli verre verre når det var så lenge igjen. Jordmor ville sjekke åpning først. viste seg at jeg hadde full åpning og at det var pressrier som gjorde at det var så vondt. med en gang hun sa hvordan man skal puste med pressrier og jeg fikk presse forsvant all smerte. babyen var ute 5 min etterpå. Vil gi det en 1 på smerteskalaen. 

Nr 2 startet naturlig med veldig svake rier på kvelden. Kom inn på sykehuset i 3 tiden på natten, da turte jeg ikke vente hjemme lenger siden det hadde gått så raskt med nr 1 og vi har litt reisevei til sykehuset. rundt 4-5 cm åpning men ikke i aktiv fødsel. Veldig svake rier som kan sammenlignes med vanlige menssmerter. rundt kl 7 begynte det å bli så vondt at jeg ikke klarte å sove. Ringte på jordmor å ba om at hun skulle sjekke åpning ca kl 8. Hun gikk motvillig med på å sjekke åpning tilslutt, men ville egentlig ikke fordi hun mente riene mine var for svake og ikke ville skuffe meg. viste seg at jeg hadde 8 cm og var i aktiv fødsel. Etter hun sjekket fikk jeg noen ekstreme masserier som var veldig vonde, og jeg som husket fra forrige fødsel at smerten gikk bort når jeg fikk presse var naturligvis veldig utålmodig. Skuffelsen var stor når jeg endelig fikk presse og det fortsatt var vondt. Heldigvis så tok det bare 40 min fra hun sjekket åpning til fødselen var ferdig så da gikk det greit. Vil si den fødselen var en 2-3 på smerteskalaen. Men hadde fødselen vart lengre med de masseriene hadde den vært mye høyrere. 

Anonymkode: 06d01...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvilke smerter man klarer å forestille seg avhenger jo av hva man har opplevd. Etter min første fødsel kunne jeg knapt se for meg at noe i hele verden kunne være verre, men etter fødsel nummer to fremstår den første som en spasertur i parken. Ikke fordi den ikke var vond, men fordi den siste var så jævlig at om jeg hadde blitt gravid igjen og det var for sent for abort, så hadde jeg skutt meg selv! 

Anonymkode: e2e6f...a74

Føler denne!! 😅😂 

Anonymkode: 88c62...6bb

[AnonymBruker]

Gompetroll skrev (10 timer siden):

Hver en enkelt persons oppfattelse av smerte er forskjellig! 

Du kunne gitt to forskjellige kvinner nøyaktig samme fødsel og den ene ville sakt "null problem, gikk kjempe fint!" mens den andre ville ha hylt å skreket at det var det værste dem hadde opplevd å skulle ALDRI tenke på å gjøre noe lignende igjen..

Å føde ER vondt, det er et faktum. Det er hvordan man håndterer smerten, som har noe å si.
Selv om man kanskje er dårlig på å håndtere smerte til vanlig, som tannverk/øreverk, kutt og brudd, kan man håndtere føde smerter kjempe godt. 

Jeg selv HATER å gå gravid, synes det å føde er mye bedre. Det varer kun en kort stund og kjenner man kroppen sin litt kan man jobbe godt sammen.

Fødesmerter 5 av 10, øreverk/tannverk 11 av 10..

Oi, det var litt av en holdning... Du har aldri vurdert at det kanskje bare var mindre smerter involvert i din fødsel? Du burde kanskje reflektere litt rundt det, i alle fall. Håper ikke du sier sånt til folk irl, sjukt pinlig. 

Anonymkode: 05075...be9

[AnonymBruker]

Gompetroll skrev (10 timer siden):

Hver en enkelt persons oppfattelse av smerte er forskjellig! 

Du kunne gitt to forskjellige kvinner nøyaktig samme fødsel og den ene ville sakt "null problem, gikk kjempe fint!" mens den andre ville ha hylt å skreket at det var det værste dem hadde opplevd å skulle ALDRI tenke på å gjøre noe lignende igjen..

Å føde ER vondt, det er et faktum. Det er hvordan man håndterer smerten, som har noe å si.
Selv om man kanskje er dårlig på å håndtere smerte til vanlig, som tannverk/øreverk, kutt og brudd, kan man håndtere føde smerter kjempe godt. 

Jeg selv HATER å gå gravid, synes det å føde er mye bedre. Det varer kun en kort stund og kjenner man kroppen sin litt kan man jobbe godt sammen.

Fødesmerter 5 av 10, øreverk/tannverk 11 av 10..

Jeg har hatt tannverk av det som etter boka skal gi verst mulig smerte, men vil kategorisere det som 3/10 om jeg sammenligner det med fødsel som 10/10. Jeg tror likevel ikke at det er jeg som er så utrolig "flink" til å håndtere smerter ved tannverk. Jeg antar bare at kroppen/nervesystement mitt reagerer på munnsmerter på en annen måte enn fødselssmerter, og at tilstander i munnen rett og slett ikke produsere samme krisetilstand i nervesystemet hos meg som det kan gjøre hos andre. Eller at jeg var heldig og unngikk at det gikk hardt nok ut over de "riktige" nervebanene i munnen. 

Du kunne ikke vurdert lignende refleksjon rundt din "håndtering" av smertene ved fødsel? Eller hvor mye bedre du kjenner kroppen din enn andre kjenner sin? 

Anonymkode: 05075...be9

[Miss91]

Jeg hår mot strømmen og sier st det ikke er så vondt. Vondt ja, men absolutt veldig overkommelig, kanskje en 3er? To styrtfødsler uten tid til noe smertelindring, annet enn en varm klut på høna 😛 skulle heller hatt en fødsel om dagen enn å gjennomgå det første året med baby, det er jævlig 😮 

[AnonymBruker]

Det var VONDT! Ti av ti😂 skrek til mannen at barnet vårt ble enebarn og at han var en idiot som hadde gjort meg gravid😂 nå (6 mnd. senere) tenker jeg tilbake på det som en ganske fin opplevelse, og gruer meg ikke så veldig til å gjøre det igjen  

Anonymkode: b5681...40d

[AnonymBruker]

Jeg gadd ikke det smerte helvete

Har tatt to planlagte keisersnitt. Ingen komplikasjoner. 

2 sunne fine unger i dag. 

Kjempe fornøyd med valget

Anonymkode: 61482...01b

[AnonymBruker]

7 kanskje. Helt overkommelig og har gledet meg hver gang. Skulle gjerne gjort det igjen også, men 3 barn får holde 😅

Anonymkode: 76c62...567

[Lastebilmamma]

10 av 10! 
2 barn, begge uten epidural for dette er noe som skjer kun få ganger i livet at dette ville jeg oppleve helt naturlig. 
Det vondeste jeg noen sinne har gjort men smertene slepper helt taket når barnet er ute. 6 timer aktiv fødsel med første, 48 min på nr 2 🤣 Nr 2 var skikkelig intensivt med lite pustepause da det gikk så fort, men igjen veldig glad for det, kun 48min med rent h*lvette 🤣 

[Fru_K]

Jeg er livredd for sprøyter og ville ikke for alt i verden ha epidural, så jeg skulle føde uten. Assa. Hadde jeg visst hvordan det ville gå hadde jeg bedt om full pakke med én gang. Riene er en ting. De er vonde. Sykt vonde. Men i pausen følte jeg meg som et supermenneske! Men undersøkelsene der de prøvde å vide meg ut? Fytti helvete satan, det var jeg ikke forberedt på at skulle være så vondt! Etter ca 45 timer var jeg så utslitt at jeg ble overtalt til å ta epidural, noe som selvfølgelig utløste tidenes panikkanfall. 

Den ga lindring en stakket stund. 

Pressriene var jævlige. Så jeg var livredd, full av panikk og hadde fortsatt dritvondt. Da ungen ikke kom ut og det begynte å haste og de skulle bruke sugekopp, klippet de meg opp. Man skulle tro epiduralen bedøvet det, men nei. Er du klar over hvor jævlig det er å få KLIPPET I STYKKER UNDERLIVET uten bedøvelse?! Da jeg fikk babyen på brystet syntes jeg han bare var ekkel og ville at de skulle ta ham bort. Og jeg ble sydd lenge. Jeg kjente hvert sting, at tråden ble dratt igjennom såret og at de tok på sårkanten. Ingenting er glemt. Det er to år siden nå og jeg har gått i terapi for å prøve å håndtere dette, men blir fortsatt bare lei meg hver gang jeg tenker på det. 

Det blir ingen flere barn. Ikke faen. Så fantastiske er de faktisk ikke. 

[AnonymBruker]

Fødte uten smertestillende. Hadde en styrtfødsel så rakk ikke epidural. Der og da tenkte jeg 10++ og at jeg ikke kom til å overleve. I ettertid husker jeg smertene som 7-8 kanskje🤷‍♀️ det er kanskje som de sier at man glemmer det litt etter litt (1 år siden fødsel), for de fleste gjør det jo igjen

Anonymkode: bb3df...99b

[AnonymBruker]

Det er vondt, men ikke så jævlig som jeg trodde det skulle bli. Det går helt fint. 5 kanskje. Jeg har født to ganger uten epidural. 

Anonymkode: fbe83...0c1

[powerpuffen]

Nå har jeg lest hele tråden, og kjenner at et barneønske bare blir fjernere. Om jeg noen gang skal ha barn er det fremdeles langt fram i tid, men de siste årene har jeg blitt mer og mer usikker på om barn er noe for meg, ikke på grunn av fødselen i seg selv, men på grunn av at jeg er usikker på om barnelivet er noe for meg. Jeg er i grunn ikke redd for smerter, men er redd for å miste kontrollen.

[AnonymBruker]

Smertene var helt uutholdelig og på en helt annen måte enn andre smerter jeg har hatt opp gjennom. Smertene er da en 10'er og egentlig mer enn det også. 

Anonymkode: 2525b...cec

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var veldig vondt. Det er vanskelig å skalere det synes jeg, for det er jo mye smerte jeg ikke har opplevd. Er det vondere enn å få revet foten av? Trolig ikke (men jeg vet jo ikke hvor vondt det er) Samtidig så føles det til tider som man er på absolutt smertegrensen. Det som gjør det lettere er jo at man vet at smerten vil gå over, man er overvåket på sykehus og det er også ens eget barn man kjemper for.

Anonymkode: 3612f...5ef

[AnonymBruker]

10/10. Jeg klarte ikke holde øynene åpne, fordi å se noe var for mye for hjernen min pga all smerten.

Anonymkode: 735e3...d21

[AnonymBruker]

10! Har født uten smertestillende 2 ganger.

Anonymkode: cd2ae...b46

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

10/10. Jeg klarte ikke holde øynene åpne, fordi å se noe var for mye for hjernen min pga all smerten.

Anonymkode: 735e3...d21

Får også si, for å sammenligne med andre sine kommentarer, jeg har fått revet av en negl ( tånegl, kanskje fingernegler er verre? ) , har brukket en arm, har trukket alle visdomstenner og hatt nyresten.  Alt var mindre smertefullt enn å føde. 

Anonymkode: 735e3...d21

[Tone83]

24 minutter siden, Vampina said:

Det å føde er veldig oppskrytt. Det er blitt gjort i millioner av år uten noe klaging. De to siste generasjonene er blitt fanatiskt opptatt av fødselen. I Vietnam føder kvinner ute på rismarkene, blir gratulert av kvinnene rundt for så å fortsette å jobbe. Når de er ferdig for dagen viser de stolt frem barnet til mannen og lager middag. Deretter kommer forskjellige fra landsbyen med gaver og hilser på babyen.

Hvis det hadde vært så vondt ville ikke damer ønsket flere barn. Damer tåler lite, fryser fort og mange juger om fødselen som i denne tråden.

Jeg tilbydde meg å sanke litt mat på klinikken, men det var ikke noe å høste akkurat da. 

Som du sier så fryser jeg lett og tåler lite, så skjønner ikke hvorfor du tviler på at fødsel er jævlig for meg. Men jeg daua ikke av fødselen liksom, slik som hundrevis av tusen kvinner har gjort tidligere