Helt ærlig hvor uutholdelig og jævlig er det å føde?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg hadde heller revet ut alle negler jeg har enn å føde igjen!

Anonymkode: 737f6...2b8

Det er jo lett å si når man ikke trenger å velge eller at man ikke har blitt utsatt for tortur. Men så ser man jo at folk frivillig velger å føde flere ganger (selv om det tydeligvis ikke gjelder for deg) mens jeg tviler på at folk flest frivillig heller hadde valgt å bli torturert til døde. 

Anonymkode: 07be2...d00

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 minutt siden):

Hva som er 10 av 10 er jo (og kan bare være) individuelt. 10 av 10 vil for de fleste være det vondeste man noen gang har opplevd, og så justerer man evt. hvis man opplever noe enda verre. Det er jo vanskelig (umulig?) å forestille seg enda verre smerte enn det vondeste man har opplevd, vil jeg tro.

Det finnes nok torturmetoder som jeg kan tro på at er verre enn å føde (radbrekking, f.eks.), men tror ikke å få neglene trukket ut er en av dem.

Når jeg skriver at fødsel er 10 av 10 er det fordi det er det mest smertefulle jeg har opplevd, selv om jeg selvsagt ikke utelukker at noe kan være vondere (men håper jeg slipper å oppleve det). Det slår både visdomstenner, brudd, ekstreme menssmerter, spontanabort og indre blødninger glatt... 

Man må nesten bare respektere at folk har ulike smerteopplevelser, og noen opplever verre smerte enn andre. Ser det er mange som skriver at graviditet er det verste de har opplevd, og heller vil føde. Jeg på min side hadde helt problemfrie graviditeter - skal jeg si at de som mener graviditet er grusomt helt sikkert overdriver? Eller skal jeg anerkjenne at de har hatt verre graviditeter enn jeg?

10/10 skal være verst tenkelige smerte, og ikke den verste smerten man har opplevd. 

Jeg har selv opplevd mye smerter. Har vært utsatt for et større traume for eksempel der jeg ikke fikk smertelindring på sånn 5 timer eller noe, og hadde helt hinsides til smerter. Eller da jeg fikk dry socket syndrom etter operasjon av en visdomstann og hadde hinsides til smerter i flere uker. Men siden jeg kan forestille meg at det finnes verre ting som f.eks enkelte torturmetoder så kan jeg jo ikke si at smerten var 10/10, og jeg kan i alle fall ikke si at smerten overgår skalaen fordi det er ikke mulig å ha mer enn 10/10 og da blir det litt teit å si at man har hatt 11 eller 20 av 10 i smerter liksom for å overgå hverandre eller noe. 

Anonymkode: 07be2...d00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Den tviler jeg på. Har du så vondt så er fokusen helt andre plasser enn å hoppe ut vinduet. 

Anonymkode: 1c7f4...c37

Nei, du, som ikke har snøring på hvordan den enkeltes fødsel oppleves, har selvsagt helt rett. 🙄

Om du i det hele tatt har født selv, vet du vel at det ikke er vondt hele tiden? At man faktisk har pause mellom riene, der man rekker å tenke "Om ikke dette er over snart, hopper jeg ut av vinduer/kutter av meg armen/skjærer opp magen/ber om narkose" osv. Les litt om rier, så skjønner du hva jeg mener.

Anonymkode: fd899...4bb

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

10/10 skal være verst tenkelige smerte, og ikke den verste smerten man har opplevd. 

Jeg har selv opplevd mye smerter. Har vært utsatt for et større traume for eksempel der jeg ikke fikk smertelindring på sånn 5 timer eller noe, og hadde helt hinsides til smerter. Eller da jeg fikk dry socket syndrom etter operasjon av en visdomstann og hadde hinsides til smerter i flere uker. Men siden jeg kan forestille meg at det finnes verre ting som f.eks enkelte torturmetoder så kan jeg jo ikke si at smerten var 10/10, og jeg kan i alle fall ikke si at smerten overgår skalaen fordi det er ikke mulig å ha mer enn 10/10 og da blir det litt teit å si at man har hatt 11 eller 20 av 10 i smerter liksom for å overgå hverandre eller noe. 

Anonymkode: 07be2...d00

Men hva er verst tenkelige smerte? Jeg kan vanskelig tenke meg verre smerte enn da jeg lå og pressa ut en unge og følte at kroppen min ble revet i fillebiter. Kanskje radbrekking som sagt, som også er å få kroppen revet fra hverandre.

Jeg har ikke skrevet 11 eller 20 eller noe, men 10/10.

[AnonymBruker]

5, helt overkommelig med pusteøvelser og avspenning, som man må trene på på forhånd (da mener jeg virkelig øve på å ikke spenne kjeve, hender og underliv). Stole på kroppen og holde motet oppe. Lese seg opp på hormoner, hva frykt gjør, hvordan smerte og dermed frykt og dermed at man spenner seg kan føre til adrenalin som utskilles og stopper oxytocinen. Jeg anbefaler å forberede seg masse mentalt og øve i flere uker, samt lese seg opp. Har født to ganger og var veldig forskjell på fødselsforløpet og min egen opplevelse. Første gang, epidural, fødsel som varte 12 timer og klipp, andre gang hadde jeg forberedt meg masse og babyen var ute på to timer, var helt til stede og aldri redd. Vil gjerne gjøre det igjen, men skal ikke ha flere dessverre 😕 Hvis man tror det gjør veldig vondt og gruer seg masse så vil hodet følge etter.. Alle fødsler er dog ulike og man har ulike forutsetninger, men å øve på avspenning, kjenne prosessene og være mentalt forberedt så godt det lar seg gjøre skader i hvert fall ikke  

Anonymkode: eb218...7f6

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 minutt siden):

Men hva er verst tenkelige smerte? Jeg kan vanskelig tenke meg verre smerte enn da jeg lå og pressa ut en unge og følte at kroppen min ble revet i fillebiter. Kanskje radbrekking som sagt, som også er å få kroppen revet fra hverandre.

Jeg har ikke skrevet 11 eller 20 eller noe, men 10/10.

Kanskje ikke alle har evnen til å se for seg at ting kan være vondere enn noe de selv har opplevd. Jeg tenker at hvis man ikke har så vondt at man håper man bare kan dø for å slippe, så har man ikke 10/10 ihvertfall. 

Hvorfor tror du jeg sikter til deg? Det opprinnelige innlegget mitt var angående de som skriver 10+ eller 11 eller 20 på skala fra 1 til 10, at de ikke forstår smerteskalaen. 

Anonymkode: 07be2...d00

[AnonymBruker]

Veldig forskjellig. Hvis du er/skal bli gravid og gruer deg til smerter, spør heller din mor eller kanskje en søster som har født. De ligner mer på deg enn tilfeldige forbipasserende her.

Anonymkode: 470a7...17a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

5, helt overkommelig med pusteøvelser og avspenning, som man må trene på på forhånd (da mener jeg virkelig øve på å ikke spenne kjeve, hender og underliv). Stole på kroppen og holde motet oppe. Lese seg opp på hormoner, hva frykt gjør, hvordan smerte og dermed frykt og dermed at man spenner seg kan føre til adrenalin som utskilles og stopper oxytocinen. Jeg anbefaler å forberede seg masse mentalt og øve i flere uker, samt lese seg opp. Har født to ganger og var veldig forskjell på fødselsforløpet og min egen opplevelse. Første gang, epidural, fødsel som varte 12 timer og klipp, andre gang hadde jeg forberedt meg masse og babyen var ute på to timer, var helt til stede og aldri redd. Vil gjerne gjøre det igjen, men skal ikke ha flere dessverre 😕 Hvis man tror det gjør veldig vondt og gruer seg masse så vil hodet følge etter.. Alle fødsler er dog ulike og man har ulike forutsetninger, men å øve på avspenning, kjenne prosessene og være mentalt forberedt så godt det lar seg gjøre skader i hvert fall ikke  

Anonymkode: eb218...7f6

Rimelig usjarmerende å insinuere på den måten du gjør at alle som syns fødsel var verre enn deg, egentlig bare var dårlige på å føde fordi de ikke pustet riktig, holdt motet oppe eller hadde lest om hormoner. 

Jeg var full av tiltro til egen kropps evne til å føde, ikke redd for smerten, hadde lest og lest, drevet med yoga og gjort litt av hvert for å forberede det lille man kan forberede før en fødsel (det er tross alt en prosess man i realiteten har liten kontroll over, det går som det går). Det fungerte dag 1 og 2 med ineffektive og smertefulle rier, men på dag 3 og 4 så var jeg trøtt og motløs og trist og lei. Hadde jeg født på 12 timer, så skulle du sett hvor jævla flink jeg hadde ha vært. 

Du bør kanskje reflektere litt over at fødsel nr. 2 gikk greiere for deg fordi det var fødsel nr. 2 og kanskje bare en enklere fødsel, og ikke fordi du var så forbanna flink til å PUSTE og vite hva som skjer med hormoner. 
 

Anonymkode: 44ec0...46f

[Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Kanskje ikke alle har evnen til å se for seg at ting kan være vondere enn noe de selv har opplevd. Jeg tenker at hvis man ikke har så vondt at man håper man bare kan dø for å slippe, så har man ikke 10/10 ihvertfall. 

Hvorfor tror du jeg sikter til deg? Det opprinnelige innlegget mitt var angående de som skriver 10+ eller 11 eller 20 på skala fra 1 til 10, at de ikke forstår smerteskalaen. 

Anonymkode: 07be2...d00

Men det skriver jo veldig mange at de hadde under fødsel.

Forstår at sistnevnte ikke var retta mot meg. Jeg svarte deg for å diskutere konseptet smerte, tror ikke nødvendigvis vi er så veldig uenige.

[AnonymBruker]

Fødselen var vel typ 10 ved pressingen og jeg hadde fullstendig panikk. Men jeg føder gjerne igjen og igjen, likevel, å gå gravid derimot - nope. 

Anonymkode: 4f144...a25

[AnonymBruker]

Det bygget seg opp fra 1 - 10, der 10 var helt på slutten nær utdrivelsesfasen. Selve pressingen og når ungen kom ut var ikke like vondt, svei en god del men helt overkommelig. Revnet ikke. 2 slike fødsler der ene tok 17 timer og den andre tok 4 timer(den korteste var best). 

Førstemann kom med KS etter 20 timer med rier. Så kom aldri på topp smertegrensen der. Men det var vondt lenge etterpå i operasjonssåret, mens med de 2 andre var smertene over samme sekundet som ungen var ute. 

Fødsel er jo en produktiv smerte og kan ikke sammenlignes med gallesteinsanfall feks. Man vet hvorfor man har vondt og at man ender opp med en baby til slutt og det hjelper å tenke på det når riene står på som verst. 

Anonymkode: f38a4...351

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 time siden):

Hva som er 10 av 10 er jo (og kan bare være) individuelt. 10 av 10 vil for de fleste være det vondeste man noen gang har opplevd, og så justerer man evt. hvis man opplever noe enda verre. Det er jo vanskelig (umulig?) å forestille seg enda verre smerte enn det vondeste man har opplevd, vil jeg tro.

Det finnes nok torturmetoder som jeg kan tro på at er verre enn å føde (radbrekking, f.eks.), men tror ikke å få neglene trukket ut er en av dem.

Når jeg skriver at fødsel er 10 av 10 er det fordi det er det mest smertefulle jeg har opplevd, selv om jeg selvsagt ikke utelukker at noe kan være vondere (men håper jeg slipper å oppleve det). Det slår både visdomstenner, brudd, ekstreme menssmerter, spontanabort og indre blødninger glatt... 

Man må nesten bare respektere at folk har ulike smerteopplevelser, og noen opplever verre smerte enn andre. Ser det er mange som skriver at graviditet er det verste de har opplevd, og heller vil føde. Jeg på min side hadde helt problemfrie graviditeter - skal jeg si at de som mener graviditet er grusomt helt sikkert overdriver? Eller skal jeg anerkjenne at de har hatt verre graviditeter enn jeg?

Dette! 🙌❤️

Anonymkode: e2e6f...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo lett å si når man ikke trenger å velge eller at man ikke har blitt utsatt for tortur. Men så ser man jo at folk frivillig velger å føde flere ganger (selv om det tydeligvis ikke gjelder for deg) mens jeg tviler på at folk flest frivillig heller hadde valgt å bli torturert til døde. 

Anonymkode: 07be2...d00

Du dør ikke av å få fingernegler dine dratt ut, det er faktisk større skanse for å dø i fødsel, og hvis jeg hadde fått premien i form av en baby hadde jeg sterkt vurdert det mot å få fingernegler dratt ut. 
 

Det at folk velger å føde igjen er ikke noe bevis for at fødselen var ok eller overkommelig. 

Anonymkode: 737f6...2b8

[AnonymBruker]

2 ganger uten noe annen form for smertelindring enn saltvannspapler og varmt bad - 12 kanskje 😅 Fordi jeg rett og slett ikke kunne forestille meg sånne smerter. Men det er jo en fantastisk oppleve jeg likevel ikke ville vært foruten, og smertene var over i det sekundet barnet var ute.

Anonymkode: 8cea3...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

10/10 skal være verst tenkelige smerte, og ikke den verste smerten man har opplevd. 

Men hvilke smerter man klarer å forestille seg avhenger jo av hva man har opplevd. Etter min første fødsel kunne jeg knapt se for meg at noe i hele verden kunne være verre, men etter fødsel nummer to fremstår den første som en spasertur i parken. Ikke fordi den ikke var vond, men fordi den siste var så jævlig at om jeg hadde blitt gravid igjen og det var for sent for abort, så hadde jeg skutt meg selv! 

Anonymkode: e2e6f...a74

[AnonymBruker]

Min samboer mener jeg må ha glemt smertene,men fikk skryt av jordmor fordi jeg var så rolig og stille 🤣 Så kunne ikke hatt så vondt. 

Ville si det var kanskje 2, så hadde ikke behov for smertelindring.  Men tørr ikke føde på nytt fordi jeg nekter å tro at en fødsel skal være så smertefri. Høvelig aktive rier kl 17.30, dro da på sykhuset.  5 cm åpning, ungen er født kl 00.07. Så varte heller ikke mange timene. 

Anonymkode: d689e...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min samboer mener jeg må ha glemt smertene,men fikk skryt av jordmor fordi jeg var så rolig og stille 🤣 Så kunne ikke hatt så vondt. 

Ville si det var kanskje 2, så hadde ikke behov for smertelindring.  Men tørr ikke føde på nytt fordi jeg nekter å tro at en fødsel skal være så smertefri. Høvelig aktive rier kl 17.30, dro da på sykhuset.  5 cm åpning, ungen er født kl 00.07. Så varte heller ikke mange timene. 

Anonymkode: d689e...aa3

Du bør jo bare kjøre på med flere når du har hatt en så grei førstegangsfødsel. Ingen grunn til å tro at det skal bli verre neste gang, men kanskje kjappere.

Anonymkode: f38a4...351

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du bør jo bare kjøre på med flere når du har hatt en så grei førstegangsfødsel. Ingen grunn til å tro at det skal bli verre neste gang, men kanskje kjappere.

Anonymkode: f38a4...351

Ja det er jo den logiske tankegangen, men jeg tenker at jeg sitter igjen med en kjempe positiv smertefri opplevelse av fødsel, så turte rett å slett ikke å prøve flere ganger. Nå er det for seint uansett 😁

Anonymkode: d689e...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Smertemessig vil jeg si 10 av 10. Men syns jeg det var til å holde ut, og ser tilbake på fødslene som gode opplevelser. Smerte ved sykdom og skade er et tegn på fare, mens riesmertene skal være der, og betyr fremgang i fødselen. Det psykologiske i den forskjellen utgjorde veldig mye for meg. Akkurat siste biten hvor babyen kommer ut, gruet jeg meg til på forhånd, men da kjente jeg ikke noe smerte (kanskje en kombinasjon av mye adrenalin i kroppen og fullt fokus på at babyen skulle ut). Jeg hadde raske og ganske ukompliserte fødsler. For noen er det absolutt ikke mulig å tenke at fødselssmerter er en "god smerte". Men jeg kjenner flere rundt meg som har sagt at det ikke var så ille å føde. Og veldig mange velger jo å gjøre det igjen . 

Anonymkode: 64362...a46

Jeg har et søskenbarn som synes fødsel var en kul opplevelse, av alle ting. 🤭

Anonymkode: 1983e...2ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har et søskenbarn som synes fødsel var en kul opplevelse, av alle ting. 🤭

Anonymkode: 1983e...2ab

Men det er det jo! Jævlig vondt og sjukt kult! Det er jo helt absurd hva kroppen kan! 🙌🙌

Anonymkode: e2e6f...a74