Gå til innhold

Sukkeravhengig, noen flere som vil kutte med meg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Første dagen uten godteri gikk overraskende bra! 

Har spist nok til alle måltider, og det har hjulpet. Vanligvis spiser jeg lite mat, og mye godteri. 

Anonymkode: a5fd2...ed4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Interessant podcast.

Anonymkode: be4ce...bad

interessant tema...men syns Irina gjør seg sånn til og har et dårlig språk. Virker som hun snakker til 3åringer til gjestene sine.

Anonymkode: 51b9f...3c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 29.8.2021 den 13.43):

Godtetrollet her igjen! Du høres ut som meg. Jeg kunne også fint spise opp en eske med "fint å ha liggende i frysen"-is. Hvem lurer jeg, "fint å ha liggende-godteri" rekker jo så vidt å mellomlande i skap eller fryseboks før de på underlig vis forsvinner inn i gapet mitt. Jeg er nå helt sukker- og søtningsfri. Har begynt å peile meg inn på "spis deg fri", så jeg spiser store, gode måltider tre ganger om dagen. 

Hvis du ikke har lest om "spis deg fri"/bright lines eating, råder jeg det til det. Det ga meg en aha-opplevelse av hvordan kroppen min virker når det gjelder sukker. Du kan ikke bare bruke viljestyrke, det kommer til å mislykkes. Du må gi kroppen nok protein, fett og grønnsaker for å få det til. Spise deg ordentlig mett flere ganger om dagen og unngå å "gresse", dvs småspise hele dagen. 

Lykke til, vi kan klare det sammen! (Ps. Jeg er anonymbruker, men for å skille oss, er det lurt med et ekstra-navn :) 

Anonymkode: 408d8...f87

Takk for inspirasjon...dit vil jeg også komme. Er igrunnen ganske skuffet over meg sjøl i helga....en stor potetgull,stor firkløver og en peanøttkubbe....helt for meg sjøl...blir aldri mett,og får bare lyst på meir sukker.

Anonymkode: 51b9f...3c3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg måtte virkelig kjempe på vei hjem fra jobben i dag. Ville selvsagt innom butikken for å kjøpe godteri. Klarte å gå forbi butikken. 

«Problemet» mitt er at jeg er slank og mot alle naturlover ikke legger på meg av alt godteriet jeg spiser. Så jeg har ikke vektnedgang som motivasjon, og vet egentlig ikke hvilken motivasjon jeg har for å kutte ut godteriet. Jeg ønsker å bli sunnere, men det synes jo ikke/er ikke målbart. 

Anonymkode: a5fd2...ed4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt usikker på hva dere legger i sukker, men jeg tenker å kutte søtsaker, bakverk, snacks o.l. i September. Kommer ikke til å kutte for resten av livet, men jeg liker å få det helt bort av og til for å knekke søtsuget de gangene det dukker opp. Karbohydrater som brød, poteter, ris osv spiser jeg ☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei, ts her. Har travle dager og får ikke fult opp alle meldingene her. Ser mange ikke får svar på sine. Håper dere er snille å gir en liten tilbakemelding til den over dere feks. 
 

Må bare si dere er flinke! Tross mye motgang og vanskelige dager, så høres det ut som dere står i det. Det gjør jeg også. Blir lettere og lettere med tiden. Håper dere føler det samme :)

ts

Anonymkode: d8af6...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere! Hvordan går det med dere? Nå skal jeg skrive noe jeg faktisk ikke trodde jeg kom til å skrive på en stund eller vet ikke helt når jeg så for meg det skulle skje. 

Men etter mange uker uten sukker, så falt jeg mer eller mindre oppi sukkerskåla i går av alle ting, en hverdag. Gjør ikke godt å si det. Men enda værre føles det på kroppen i dag. Jeg er skikkelig uvel, føler jeg har lagt på meg 3 kg så oppblåst, energiløs og ekkel jeg føler meg. 

Jeg hadde som sagt en svært hektisk periode her, stort press på jobb, mye på hjemmebane, sykt familiemedlem - endte med dødsfall osv. 
 

Jeg har alltid tenkt at det kunne komme en dag hvor jeg spiste sukker igjen. Problemet er bare at jeg ikke klarer å kontrollere meg, klarer ikke stoppe. Jeg var alene og spiste alt jeg kom over. Og i dag føles det som abstinenser. På den ene siden ønsker jeg å holde meg til planen med kun sunn mat, men følelsene mine som er helt på bærtur nå med sorg og det hele skriker etter enda mer sukker. 
 

Jeg var klar til å støtte dere og si at det ikke er farlig om man faller utpå. Men å støtte meg selv nå, det er jeg ikke i stand til. For kroppen føles så ubehagelig. Som om det la seg mengder fett rundt magen, på ryggen osv i natt. Kjempe ekkelt. 
 

Men jeg vet hva som må til. Starte på nytt. Og jeg klarte det etter ferien, så vet jeg klarer det igjen. Men ser hvor sårbar en er når livet ellers ikke er som vanlig.

ts

Anonymkode: d8af6...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei dere! Hvordan går det med dere? Nå skal jeg skrive noe jeg faktisk ikke trodde jeg kom til å skrive på en stund eller vet ikke helt når jeg så for meg det skulle skje. 

Men etter mange uker uten sukker, så falt jeg mer eller mindre oppi sukkerskåla i går av alle ting, en hverdag. Gjør ikke godt å si det. Men enda værre føles det på kroppen i dag. Jeg er skikkelig uvel, føler jeg har lagt på meg 3 kg så oppblåst, energiløs og ekkel jeg føler meg. 

Jeg hadde som sagt en svært hektisk periode her, stort press på jobb, mye på hjemmebane, sykt familiemedlem - endte med dødsfall osv. 
 

Jeg har alltid tenkt at det kunne komme en dag hvor jeg spiste sukker igjen. Problemet er bare at jeg ikke klarer å kontrollere meg, klarer ikke stoppe. Jeg var alene og spiste alt jeg kom over. Og i dag føles det som abstinenser. På den ene siden ønsker jeg å holde meg til planen med kun sunn mat, men følelsene mine som er helt på bærtur nå med sorg og det hele skriker etter enda mer sukker. 
 

Jeg var klar til å støtte dere og si at det ikke er farlig om man faller utpå. Men å støtte meg selv nå, det er jeg ikke i stand til. For kroppen føles så ubehagelig. Som om det la seg mengder fett rundt magen, på ryggen osv i natt. Kjempe ekkelt. 
 

Men jeg vet hva som må til. Starte på nytt. Og jeg klarte det etter ferien, så vet jeg klarer det igjen. Men ser hvor sårbar en er når livet ellers ikke er som vanlig.

ts

Anonymkode: d8af6...705

Kjære TS. Har fulgt tråden fra starten og prøver selv å kutte sukker fordi jeg ikke klarer å begrense inntaket.

Husk at den følelsen du sitter med nå, ikke er reell. Du legger ikke på deg mengder av kilo og fett av å spise sukker én eller to eller tre dager. Ikke mist motet! Er det noe annet du kan gjøre for å stoppe suget du har nå? Hva har hjulpet før?

Sorg er vondt, og jeg føler med deg. Ikke vær for streng mot deg selv for at du har gått litt tilbake til sukker i en slik situasjon. Det er helt menneskelig ❤️ Klem fra meg!

Anonymkode: b23a1...41d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei dere! Hvordan går det med dere? Nå skal jeg skrive noe jeg faktisk ikke trodde jeg kom til å skrive på en stund eller vet ikke helt når jeg så for meg det skulle skje. 

Men etter mange uker uten sukker, så falt jeg mer eller mindre oppi sukkerskåla i går av alle ting, en hverdag. Gjør ikke godt å si det. Men enda værre føles det på kroppen i dag. Jeg er skikkelig uvel, føler jeg har lagt på meg 3 kg så oppblåst, energiløs og ekkel jeg føler meg. 

Jeg hadde som sagt en svært hektisk periode her, stort press på jobb, mye på hjemmebane, sykt familiemedlem - endte med dødsfall osv. 
 

Jeg har alltid tenkt at det kunne komme en dag hvor jeg spiste sukker igjen. Problemet er bare at jeg ikke klarer å kontrollere meg, klarer ikke stoppe. Jeg var alene og spiste alt jeg kom over. Og i dag føles det som abstinenser. På den ene siden ønsker jeg å holde meg til planen med kun sunn mat, men følelsene mine som er helt på bærtur nå med sorg og det hele skriker etter enda mer sukker. 
 

Jeg var klar til å støtte dere og si at det ikke er farlig om man faller utpå. Men å støtte meg selv nå, det er jeg ikke i stand til. For kroppen føles så ubehagelig. Som om det la seg mengder fett rundt magen, på ryggen osv i natt. Kjempe ekkelt. 
 

Men jeg vet hva som må til. Starte på nytt. Og jeg klarte det etter ferien, så vet jeg klarer det igjen. Men ser hvor sårbar en er når livet ellers ikke er som vanlig.

ts

Anonymkode: d8af6...705

Hey! 

Du! Nå må du slutte å snakke ned deg selv! Du har vært gjennom mye nå! Selv om du har klart deg en stund, så er du ennå i en prosess! Den prosessen tar tid. Det kan jeg si som rusavhengig. Både av sukker, trening, alkohol og narkotiske stoffer. Mekanismene er noe av de samme. Jada, narkotika er vel verre på mange måter, men mekanismene er de samme! Å tro at idet man bestemmer seg for å ta grep, eller at det har gått i to måneder så da går det resten av livet, det er naivt. Én ting er å klare det en periode, en annen ting er resten av livet. Jeg bryr meg ikke om jeg snakker med en rusavhengig eller en sukkeravhengig, for mekanismene er de samme. De brukes for å regulere følelser. Alt fra glade til veldig triste. Men! Det viktige i denne sammenheng er å akseptere at ok, nå ble det vanskelig og jeg tydde til min kjente venn. Men er det egentlig en venn? Nei, det er ikke det. Det påvirker livet på en eller flere områder. Det bare varierer om vennen kun går på å føle seg som drit og gå opp i vekt, eller om det ødelegger alle områder på livet sitt. 

Mekanismene der de samme. Du bruker det for å regulere følelser. Jada noen bare er veldig glad i det, men de fleste bruker det faktisk for å regulere/flykte fra noe. Og det er du faktisk bevisst på. Du skriver noe om de belastninger du har hatt i det siste. Klart du da tyr til din venn, men som ikke er din venn, når det blir skikkelig tøft! Jeg vet som sagt både om avhengighet av sukker/mat og om tunge stoffer. Men jeg lover deg, årsaken til det er de samme! 

Og som jeg pleier å si, at du har sprukket nå endrer ikke jobben du alt har gjort. Det er en del av prosessen. I morgen kan du være mer bevisst. Du kan gjøre noe annet. Jeg for eksempel har null sukkersug siste tid. Men jeg er litt på kjøret angående alkohol. Men hvorfor? Fordi jeg går gjennom mye nå. Jeg tyr til tyngre ting nå enn sukker. Men det er akkurat samme grunn (ikke dødsfall, men vond situasjon) til at jeg nå har havnet på ruskjøret igjen. Man kan da tenke og si at det jeg gjør nå er verre. Men hva har det å si? Det handler ennå om å regulere og rømme fra følelser. Gjør det ikke det da? 

Jeg kan i morgen starte en ny dag. Det kan du også. JEG må kanskje i rusbehandling igjen, men det handler om hva jeg bruker selv når det blir for tøft. Du kan selvsagt søke hjelp, men jeg mener det. Som en som før kun slet med avhengighet og regulering av følelser med mat, og som de siste år også har brukt rus, at selve mekanismene er de samme!

Du har hatt en sprekk. Ok. Men i morgen kan du gjøre noe annet. Om det ikke blir perfekt? Ok. Start med å gradvis kutte ned. Jeg prøver selv å halvere mitt bruk i forhold til forrige uke (drakk 46 halvlitere), og neste uke halverer jeg på nytt osv. 

Jeg prøver bare å si at nå er du for streng med deg selv. Å sprekke er faktisk en del av prosessen! 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke tjukk, men oppfostra på cola fra jeg var liten. Slutta flere ganger over flere mnd .men faller alltid tilbake. Prøvd meg på pepsi max, nye cola uten etc. men får så vondt i magen av det, og raper som en idiot. 
 

skulle ønske jeg fant noe annet som var godt og drikke. 
kjøper flaske vann. Da jeg har brønn uten filter. Men blir så lei... saft liker jeg ikke. Enten smaker det kunstig eller ingen gode smaker, Og juice er så surt. 
drikker ikke kaffe, eller alkohol. Spiser sunt. Men forbanna cola er så godt. 

Anonymkode: efed9...a2b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har kutta ut alt sukker og har ligget på mellom 10-15 gram kh per døgn. 

Gått ned nesten 4 kilo på noen uker. Er normalvektig, men i øvre sjikt🙈

Er dessverre avhengig av sukker og for meg er det alt eller ingenting. En "sprekk" kan vedvare dagesvis  

Anonymkode: 44917...af8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Kjære TS. Har fulgt tråden fra starten og prøver selv å kutte sukker fordi jeg ikke klarer å begrense inntaket.

Husk at den følelsen du sitter med nå, ikke er reell. Du legger ikke på deg mengder av kilo og fett av å spise sukker én eller to eller tre dager. Ikke mist motet! Er det noe annet du kan gjøre for å stoppe suget du har nå? Hva har hjulpet før?

Sorg er vondt, og jeg føler med deg. Ikke vær for streng mot deg selv for at du har gått litt tilbake til sukker i en slik situasjon. Det er helt menneskelig ❤️ Klem fra meg!

Anonymkode: b23a1...41d

Takk for gode ord!❤️ Du har rett i at ikke alt er ødelagt. Jeg må bare komme meg opp og ut av det her! Jeg tenker på hva som har fungert før og hva jeg må gjøre. Men ja, sorg er vondt. Klem 

 

Purple_Pixiedust skrev (13 timer siden):

Hey! 

Du! Nå må du slutte å snakke ned deg selv! Du har vært gjennom mye nå! Selv om du har klart deg en stund, så er du ennå i en prosess! Den prosessen tar tid. Det kan jeg si som rusavhengig. Både av sukker, trening, alkohol og narkotiske stoffer. Mekanismene er noe av de samme. Jada, narkotika er vel verre på mange måter, men mekanismene er de samme! Å tro at idet man bestemmer seg for å ta grep, eller at det har gått i to måneder så da går det resten av livet, det er naivt. Én ting er å klare det en periode, en annen ting er resten av livet. Jeg bryr meg ikke om jeg snakker med en rusavhengig eller en sukkeravhengig, for mekanismene er de samme. De brukes for å regulere følelser. Alt fra glade til veldig triste. Men! Det viktige i denne sammenheng er å akseptere at ok, nå ble det vanskelig og jeg tydde til min kjente venn. Men er det egentlig en venn? Nei, det er ikke det. Det påvirker livet på en eller flere områder. Det bare varierer om vennen kun går på å føle seg som drit og gå opp i vekt, eller om det ødelegger alle områder på livet sitt. 

Mekanismene der de samme. Du bruker det for å regulere følelser. Jada noen bare er veldig glad i det, men de fleste bruker det faktisk for å regulere/flykte fra noe. Og det er du faktisk bevisst på. Du skriver noe om de belastninger du har hatt i det siste. Klart du da tyr til din venn, men som ikke er din venn, når det blir skikkelig tøft! Jeg vet som sagt både om avhengighet av sukker/mat og om tunge stoffer. Men jeg lover deg, årsaken til det er de samme! 

Og som jeg pleier å si, at du har sprukket nå endrer ikke jobben du alt har gjort. Det er en del av prosessen. I morgen kan du være mer bevisst. Du kan gjøre noe annet. Jeg for eksempel har null sukkersug siste tid. Men jeg er litt på kjøret angående alkohol. Men hvorfor? Fordi jeg går gjennom mye nå. Jeg tyr til tyngre ting nå enn sukker. Men det er akkurat samme grunn (ikke dødsfall, men vond situasjon) til at jeg nå har havnet på ruskjøret igjen. Man kan da tenke og si at det jeg gjør nå er verre. Men hva har det å si? Det handler ennå om å regulere og rømme fra følelser. Gjør det ikke det da? 

Jeg kan i morgen starte en ny dag. Det kan du også. JEG må kanskje i rusbehandling igjen, men det handler om hva jeg bruker selv når det blir for tøft. Du kan selvsagt søke hjelp, men jeg mener det. Som en som før kun slet med avhengighet og regulering av følelser med mat, og som de siste år også har brukt rus, at selve mekanismene er de samme!

Du har hatt en sprekk. Ok. Men i morgen kan du gjøre noe annet. Om det ikke blir perfekt? Ok. Start med å gradvis kutte ned. Jeg prøver selv å halvere mitt bruk i forhold til forrige uke (drakk 46 halvlitere), og neste uke halverer jeg på nytt osv. 

Jeg prøver bare å si at nå er du for streng med deg selv. Å sprekke er faktisk en del av prosessen! 

Hei! Takk for gode ord! Det er ikke snilt av meg å snakke meg ned, men det er veldig typisk meg når jeg skuffer meg selv. Du har rett i det du sier og jeg er glad du skriver det som det er. For sånn er det! Jeg må starte med blanke ark i dag. Og ta en dag av gangen!❤️
 

Tusen takk til dere begge for støttende ord! Er utrolig godt å kunne skrive her og få støtte tilbake når det er behov for det! Håper flere finner denne tråden hjelpsom på samme måte.

Dere skal høre fra meg. Nå handler det om å komme gjennom dag nr 1. 

ts

Anonymkode: d8af6...705

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei,

jeg er på dag 4 uten godteri nå.

Jeg elsker alt som har med sjokolade, spiser gjerne sjokolade til frokost middag og kvelds, ja jeg er helt besatt.

Nå har jeg altså vært i 4 dager uten..

Det som motiverer meg er å lese bak på innholdsfortegnelsen. Tar du en titt bak på sjokoladeplaten så ser du at det er skremmende mange kalorier pr 100 gram. 550 kalorier pr 100 gram. Til sammenligning har potet 80 kalorier pr 100 gram (om jeg husker rett, da.) Så jeg har ikke bestemt meg for å kutte ut karbohydrater, da blir jeg jo slapp og dårlig, men å bytte ut den helsikes kaloririke sjokoladen med sunne karbohydrater og ellers hovedsakelig masse protein.

Jeg drikker fortsatt en del Litago (den uten sukker) og klarer ikke slutte med det med det første. Men har ikke dårlig samvittighet for det heller, noe «kos» må jeg ha!

Tenkte å teste dette i et par uker for å se om det gir resultat både på humøret (slitt med depresjon) og på kroppen. Vil gjerne ha frem magemusklene som skjuler seg under et tynt, irriterende fettlag…

Håper du finner veien og viljestyrken, viktig å ha kunnskap så man ikke går lei med en gang.

Anonymkode: 58c00...6ac

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Dere skal høre fra meg. Nå handler det om å komme gjennom dag nr 1.

Jeg kom meg gjennom dag 1 uten sukker og mel. Sorgen snakker for seg og gjør at jeg spiser av følelser. Selv om jeg er mett og skikkelig mett, så tenker jeg på sukker. Det gikk derfor med noe salt snacks mellom måltidene, som jeg etterhvert byttet ut med mengder av frukt. Men fornøyd så lenge det ikke var sukker. Jeg tar bare en dag av gangen. Det føles mye vanskeligere nå enn sist. 

Anonymkode: d8af6...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, TS

Godtetrollet her! Jeg tok en pause fra tråden fordi det var så mange som bare skal kutte ned, ikke kutte ut. Og jeg er fortsatt lei meg for at jeg ikke kan spise noe lenger. Og da orket jeg ikke høre om "heldiggrisene" som kan spise hvwr lørdag. 

Og kjære deg! Du har hatt -og har det- tøft. Og tyr da helt naturlig til din venn sukkeret. Det har holdt rundt deg mang en gang før. Det er trøst, som likevel plager oss og gir oss skam. Det skal ikke være sånn lenger! Klarer du å snu det til å si "stakkars meg. Jeg har det vondt. Barnet i meg og ungdommen i meg fant seg en trøst som het mat/sukker. Nå er jeg voksen og vet at sukker ikke er en god trøst. Men når noe så vanskelig skjer, klarer jeg ikke å trøste meg selv, det trenger jeg tid til å øve på. Man blir ikke best med en gang. Men nå skal jeg øve meg videre". 

Kan du kjøpe deg en pen blomst, gå en tur i skogen eller smøre deg inn med en god krem og si at det er å gi deg selv trøst og kjærlighet i en vond tid? 

Kjærlighet til deg, og jeg er lei meg for at du har mistet en du bryr deg om 💐💜

Anonymkode: 408d8...f87

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (På 11.9.2021 den 9.44):

Hei, TS

Godtetrollet her! Jeg tok en pause fra tråden fordi det var så mange som bare skal kutte ned, ikke kutte ut. Og jeg er fortsatt lei meg for at jeg ikke kan spise noe lenger. Og da orket jeg ikke høre om "heldiggrisene" som kan spise hvwr lørdag. 

Og kjære deg! Du har hatt -og har det- tøft. Og tyr da helt naturlig til din venn sukkeret. Det har holdt rundt deg mang en gang før. Det er trøst, som likevel plager oss og gir oss skam. Det skal ikke være sånn lenger! Klarer du å snu det til å si "stakkars meg. Jeg har det vondt. Barnet i meg og ungdommen i meg fant seg en trøst som het mat/sukker. Nå er jeg voksen og vet at sukker ikke er en god trøst. Men når noe så vanskelig skjer, klarer jeg ikke å trøste meg selv, det trenger jeg tid til å øve på. Man blir ikke best med en gang. Men nå skal jeg øve meg videre". 

Kan du kjøpe deg en pen blomst, gå en tur i skogen eller smøre deg inn med en god krem og si at det er å gi deg selv trøst og kjærlighet i en vond tid? 

Kjærlighet til deg, og jeg er lei meg for at du har mistet en du bryr deg om 💐💜

Anonymkode: 408d8...f87

Hei Godtetrollet! Hyggelig å høre fra deg igjen!

Det var nok dumt av meg å la tråden være åpen for de som også kan spise litt hver helg feks. For jeg tror ikke de de like avhengig som oss, eller tåler sukker like dårlig som oss. For jeg har abstinenser i mange dager, og det tenker jeg må være vanskelig å utsette seg for hver uke. Så det var min dumhet/feil. Håper du likevel vil slå følge med meg. For jeg trenger å prate med sånne som deg som kutter det helt ut som meg.

Slik som nå da jeg tydde til sukker, så føles det så uforståelig i ettertid. Var det verdt det? Var det virkelig så godt? Hva ble konsekvensene? Osv. Du vet svaret mitt. Der og da føltes det befriende. Og tiden etter er det vanskelig, veeeeldig vanskelig. Så jeg må også holde meg helt unna, uten tvil.

Jeg synes tipset ditt om å være snill med meg selv, en blomst eller lignende var en veldig fin tanke. Og heller skrive oftere her inne for tips og råd. 
 

Hvordan går det med deg? Kjenner du kroppen gjennom lengre periode nå? Merker du når det er vanskeligere feks? Hva gjør du når det er som værst? Eller føler du at du ligger stabilt nå? Er spent på å høre!

Takk for veldig fine ord! Det varmer💜

ts

Anonymkode: d8af6...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen, TS, Godtetroll her igjen :)

jeg har vært helt uten sukker og søtstoff i over en måned nå. Det går veldig bra og jeg håper jeg klarer å holde det unna. Jeg kjenner det gjør godt for kropp og hjerne! Men jeg er litt lei meg/vemodig for at jeg ikke lenger skal ha noe søtt. Men det er jo ikke "kosen" jeg er lei for å miste. For det er jo ikke kos for meg, det er "dytte innpå så raskt som mulig, gjerne to-tre-fire godterier om gangen"... 

Det kjennes som at jeg skal få til å bli normalvektig. Men jeg er litt sliten, det er jo litt slitsomt å endre kosthold helt. Fra "raske løsninger" til "gode løsninger ".

Skal du også ned mye i vekt, TS, eller er det mer å få tankefri og en friskere kropp?

Anonymkode: 408d8...f87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei igjen, TS, Godtetroll her igjen :)

jeg har vært helt uten sukker og søtstoff i over en måned nå. Det går veldig bra og jeg håper jeg klarer å holde det unna. Jeg kjenner det gjør godt for kropp og hjerne! Men jeg er litt lei meg/vemodig for at jeg ikke lenger skal ha noe søtt. Men det er jo ikke "kosen" jeg er lei for å miste. For det er jo ikke kos for meg, det er "dytte innpå så raskt som mulig, gjerne to-tre-fire godterier om gangen"... 

Det kjennes som at jeg skal få til å bli normalvektig. Men jeg er litt sliten, det er jo litt slitsomt å endre kosthold helt. Fra "raske løsninger" til "gode løsninger ".

Skal du også ned mye i vekt, TS, eller er det mer å få tankefri og en friskere kropp?

Anonymkode: 408d8...f87

Jeg føler meg deg! Det er vemodig. Men som du sier, når du sammenligner det å avstå mot det å hive innpå, kjenne seg uvel etterpå for så å slite med søtsug, så er det bare ikke verdt det!

Raske løsninger til gode løsninger - godt sagt! Jeg har fått inn noen gode vaner der. Har i ca 1,5 år levd på 16;8, en form for lavkarbo osv som vi har snakket om tidligere. Ser det dukker opp noen gode tips innimellom som jeg tar med meg.

Jeg spiser mer frukt og bær enn for ett år siden, men tror det er «min kos». Det må ikke være mye, men helst en variasjon gjennom uken. 
 

Jeg må ikke mange kg ned, men det er desidert de vanskeligste. Ønsker meg ned 4-6 kg som jeg håper å innfri. Også får vi se da om jeg ønsker eller trenger 2-3 til. Så kort oppsummert, mellom 5 til 10 kg en plass. Akkurat nå er jeg bare fornøyd med å være stabil og ikke gå opp i vekt. 
 

Hver dag føles som en kamp enda. Så jeg gleder meg til å komme på rett vei, slik jeg var før denne bumpen. 
 

Drikker du kun vann, te og kaffe? Var du avhengig av sukkerfri drikke før? Jeg klarer ikke kutte Pepsi Max enda hvertfall. 
 

ts

Anonymkode: d8af6...705

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drakk sukkerfri drikke i store doser før, ja... zeroh saft, cola zero, fanta zero... namminam. Nå er det vann med kullsyre og smak (bris, farris) og kaffe. Skikkelig overgang! 

Jeg har hatt noen for store fruktinntak. Jeg er usikker på hva jeg skal tenke på det som. Er det på vei til tilbakefall til overspising, eller er det enklere for meg å holde meg sukkerfri og sunn hvis jeg lar meg selv fruktfråtse? Det må jeg tenke litt på. Må finne litt ut av dette mens jeg går. 

Sukker og sukkererstatning har jeg klart å kutte helt og det må jeg jo være stolt og glad over! Det er stort! 

Jeg er glad du er tilbake etter tilbakefallet 😁 En erfaring rikere, med litt mer kunnskap om egne mønstre. 

Dette skal vi mestre! 

 

Anonymkode: 408d8...f87

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...