Har hatt et forhold til en annen. Velger kona men vil likevel fortelle henne det. Hva kan jeg forvente?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ung, og blir litt skremt av denne tråden... Over hvor mange som sier at kona ikke må få vite, over hvor mange som støtter TS fordi han har det vanskelig akkurat nå. Er det dette jeg kan forvente meg når jeg før eller senere finner meg en mann? At det kan godt hende at han ikke har noe problem med å være emosjonelt utro og at folk viser forståelse for det?  TS skriver at han har sterk samvittighets- og ansvarsfølelse - bull-fucking-shit. Synes hele situasjonen til TS er så skremmende, og så sykt gjort, at jeg blir dårlig og har ikke lyst å utsette meg selv for noe lignende. Stakkars kone. 

Anonymkode: 5d980...8c9

Er dessverre ikke en uvanlig situasjon... det er mange drittsekker der ute... Bare å glede seg. 

Anonymkode: 184b5...c54

[Mann10]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klarer ikke si så mye. Bare lei meg. Har rotet til alt, jeg ser jo det.

Dere som ikke har lest hele tråden, jeg har for lengst gått vekk fra min dumme uttalelse om at kona bør være "glad" for at jeg velger henne over en mye mer "deilig dame". Jeg ser jo idiotien i den uttalelsen. Kona mi ser ikke så verst ut hun heller, og jeg er jo glad i henne.

Jeg har det bare så vondt at jeg klarer ikke helt skrive mer akkurat nå- Jeg får stort sett pepper her inne, og det er sikkert på sin plass. Men jeg bare takler det ikke nå. Og nei, jeg er ikke selvmedlidende, jeg ser for tusan hva jeg har gjort. Men jeg er like fullt trist og har det vondt inni meg. 

Kommer sterkere tilbake, håper jeg. M58

Anonymkode: a0a99...647

Du kan PM meg om du ønsker. 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det dette jeg kan forvente meg når jeg før eller senere finner meg en mann?... jeg blir dårlig og har ikke lyst å utsette meg selv for noe lignende. 

Anonymkode: 5d980...8c9

Nei. De fleste er faktisk trofast. 

Anonymkode: f0e4d...c75

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ung, og blir litt skremt av denne tråden... Over hvor mange som sier at kona ikke må få vite, over hvor mange som støtter TS fordi han har det vanskelig akkurat nå. Er det dette jeg kan forvente meg når jeg før eller senere finner meg en mann? At det kan godt hende at han ikke har noe problem med å være emosjonelt utro og at folk viser forståelse for det?  TS skriver at han har sterk samvittighets- og ansvarsfølelse - bull-fucking-shit. Synes hele situasjonen til TS er så skremmende, og så sykt gjort, at jeg blir dårlig og har ikke lyst å utsette meg selv for noe lignende. Stakkars kone. 

Anonymkode: 5d980...8c9

Når du blir eldre, kommer du til å ha mer forståelse. Det kommer med livserfaring. 

Anonymkode: dc175...3d8

[AnonymBruker]

1 time siden, Vera skrev:

Hva er det han har gjort?

Ta å les hele tråden  

Anonymkode: 4b453...d0b

[Vera]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ta å les hele tråden  

Anonymkode: 4b453...d0b

Jeg siterte på hun som behandlet mannen sin bedritent..ikke Ts. Hvorfor mener du at mannen hennes får som fortjent? 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Vera skrev:

Jeg siterte på hun som behandlet mannen sin bedritent..ikke Ts. Hvorfor mener du at mannen hennes får som fortjent? 

Har ikke ment det. Jeg syns synd på begge parter. 

Anonymkode: 4b453...d0b

[AnonymBruker]

På 11.10.2019 den 11.16, AnonymBruker skrev:

Ikke slå meg i hodet. Jeg vet det jeg har gjort er galt. Jeg er en gift mann som har hatt et forhold til en annen dame. Hun er yngre, penere og har så uendelig mange kvaliteter jeg beundrer. 

Det skal sies at vi ikke har ligget sammen. Det har vært mest på det emosjonelle. Jeg er solgt. Hun har fått hjertet mitt, jeg kan ikke si noe annet. 

Vi har hatt dette forholdet i omtrent 2 år. Ettersom tiden skrider frem så innser jeg at jeg må bli hos min kone. Jeg er glad i henne og vi har alt i alt et greit liv. Hun er ustabil og livet mitt og min glede svinger med hennes svingninger. Jeg har hatt perioder der jeg ikke har vært glad i henne lenger. 

Jeg har lenge håpet på meg og hun andre. Men jeg får meg ikke til å gå. Og da går det jo ikke. Har tatt den vanskelige samtalen med hun andre og sagt at jeg vil bli hos kona. Jeg har bedt henne legge vekk håpet om oss to. Jeg har sagt jeg vil fortsette å prate med henne av og til, for det vil jeg, men rent vennskapelig. Men hun vet også at jeg har sterke følelser for henne som vil vare. Innerst inne vil jeg aldri klare å slippe henne. Det vet jeg bare. 

Jeg og hun andre er blitt enige om at konen min har rett på å få vite. Hun vil bli skuffa og overrasket. Jeg vet ikke hvordan hun vil ta dette. 

Jeg sliter med en ekstremt dårlig samvittighet overfor kona. Jeg har spilt et dobbeltspill. Hjertet mitt rives i to for jeg elsker dem begge. Har knust hun andre nå. Det er helt grusomt for meg. 

Konen må få vite om. Jeg må få det av hjertet mitt. Jeg spør dere damer, eller menn med tilsvarende erfaring. Hva er sannsynlig å forvente fra kona? Jeg skal være helt ærlig med henne og jeg har jo ikke ligget med hun andre. Vil kanskje og hjelpe at jeg forteller at hun andre har vært mest "på". 

Er det sannsynlig at jeg blir forlatt? Selv tenker jeg jo at hun blir hos meg. 

/mann58

Anonymkode: a0a99...647

Hei TS 

Vil si det at hvis du ønsker å snakke så er det å bare kontakte på pm. Ser at du har det tøft og vanskelig. 

Anonymkode: 4b453...d0b

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS 

Vil si det at hvis du ønsker å snakke så er det å bare kontakte på pm. Ser at du har det tøft og vanskelig. 

Anonymkode: 4b453...d0b

🙄 Hva er det med dere AB’er som skriver sånt?

Anonymkode: 01ca7...f97

[AnonymBruker]

Hva sa kona? 

Anonymkode: 0a944...a55

[B.Wooster]

 

 

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ung, og blir litt skremt av denne tråden... Over hvor mange som sier at kona ikke må få vite, over hvor mange som støtter TS fordi han har det vanskelig akkurat nå. Er det dette jeg kan forvente meg når jeg før eller senere finner meg en mann? At det kan godt hende at han ikke har noe problem med å være emosjonelt utro og at folk viser forståelse for det?  TS skriver at han har sterk samvittighets- og ansvarsfølelse - bull-fucking-shit. Synes hele situasjonen til TS er så skremmende, og så sykt gjort, at jeg blir dårlig og har ikke lyst å utsette meg selv for noe lignende. Stakkars kone. 

Anonymkode: 5d980...8c9

Som ung så har du faktisk muligheten til å ta med deg denne kunnskapen inn i forhold, nemlig at det må jobbes med kontinuerlig, for at vi ikke skal ta hverandre for gitt. Hvis du merker at de gode samtalene og sexlivet forsvinner, så blir du ikke overrasket over at partneren er mottakelig for andre. Med alderen så kommer også erfaringen at det faktisk er du selv som kan havne i den situasjonen, selv om du nå ser på utroskap som noe bare den "andre" kan bedrive. Å gå rundt med redsel i denne sammenhengen er bare dumt. Du må bare være bevisst på at ingen ting kommer av seg selv, og at livet er i stadig forandring. 

[CamillaCollett]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg lest 26! sider med frem og tilbake.

Har ingen råd som ikke er nevnt fra før.

 

Konen din fremstiller du som nokså kald. Jeg er vel litt som henne, nokså kald og litt svingbar i humøret.

Utifra min situasjon, jeg elsker ikke min mann. hadde for meg vært revnende likegyldig om han var utro. Men jeg vil ikke gå, jeg klarer meg fint i eksteskapet uten ham. Han er en nyttig idiot som betaler regninger og er litt altmuligmann. Hadde vel egentlig blitt glad hvis han fikk sex ett annet sted. 

Men hadde han kommet hjem og fortalt din historie og latt det bli opp til meg om eksteskapet skulle bestå, gjett hva? Jeg hadde ikke tatt den avgjørelsen for ham. Min ultimate hevn hadde vært å bare fortsette som før, jeg elakwr jo ikke deg uansett. DA skulle du fått det gøy da, du hadde blitt spist opp innvendig.

Anonymkode: c65e4...509

Dette er det dummeste jeg har lest. 

Din ultimate hevn er å la et annet menneske ta alle beslutninger for livet ditt? SI meg, tror du på dette her selv? Skikkelig girlpower!

 

[CamillaCollett]

TS:

Dette er en enorm floke for deg. Her er det jo kone, elskerinne, familie, hus, komfort, frykt og alt i en miks du forsøker å finne ut av. Du elsker elskerinnen, men så er det bilen og hytta og barna. Hvordan velger man egentlig da?

Jeg er på ingen måte uenig i at det er komplisert, men du må faktisk starte med det mest grunnleggende, og det er kjærligheten. Det er et kjærlighetsforhold vi diskuterer, ikke bosituasjoner. Bosituasjoner løser seg. De voksne barna har du ikke daglig omsorgsansvar for lenger, så dem kan vi fjerne fra ligningen. Hvis de vil slå hånden av sin far fordi dere skilles så er forholdet til barna dine veldig dårlig uansett. 

Hvis vi bare ser på kjærlighetsforholdene her, taler alt til fordel for elskerinnen din. Du elsker henne. Hun vil ha deg. Kona di er kjøligere, det virker ikke som om verken du eller hun har vært flinke til å vedlikeholde dette forholdet. Du har også sveket henne. Den eneste måten du kan forbli med kona på er hvis du tror du kan komme til å elske henne igjen, like høyt som du elsker elskerinnen din nå. At du kommer dit at du en gang, i ikke altfor fjern framtid, kan si: "Jeg er virkelig, virkelig glad for at jeg ble hos kona, for jeg elsker henne, vi har det utrolig godt sammen. og jeg fatter ikke hva jeg tenkte på med den andre kvinnen."

Og kona di, hun skal få så mye kjærlighet at det veier opp for det gale du har gjort. Så mye kjærlighet, at hvis hun en dag får høre om affæren med den andre, skal du kunne være ærlig med henne og si at "Ja, dette gjorde jeg. På et tidspunkt hvor vi ikke var som kjærester og jeg vurderte fram og tilbake om skilsmisse var den beste løsningen. Jeg var en forbanna idiot og skulle gjerne hatt det ugjort. Jeg var så ensom, men jeg kom tilbake til deg og har forsøkt å gjøre opp for det, og det er bare deg jeg vil være sammen med, det håper jeg du har merket, og det skal du fortsatt merke resten av livet ditt om du gir meg lov."

Hvor realistisk føles det at du klarer det? Ser du hvor mye som kreves?

Hvis du nå tror det holder at du bare ER der, hos kona, tar du feil. Da fortsetter du bare å gjøre enda mer urett. Du skylder elskerinnen din at du i det minste har dumpet henne fordi du tror du får det bedre. Hvis du skal lide i stillhet blir dette her bare helt meningsløst. Du skylder kona di å gi alt. Hvis hun finner ut hva du har gjort og du attpåtil bare eksisterer i forholdet mens du savner den andre, da har du virkelig gjort det. Og sist, men ikke minst, så skylder du faktisk deg selv en hel del. 

Start der. Resten av problemene tar du etterhvert.

 

 

[CamillaCollett]

Tenk på dette:

På jobben din får du ingen pris for å møte opp på arbeidsplassen din klokka åtte. Sjefen din står ikke i døra og sier "Hurra, Kristian, du har kommet hit i dag! Så flink du har vært!" Når du går hjem om ettermiddagen sier han ikke: "Takk for i dag, Kristian! Du har vært tilstede på kontoret, sittet på plassen din i hele dag!"

Arbeidsplassen din er opptatt av innsatsen du gjør. 

Det forventes at du faktisk jobber. Det forventes at du kommuniserer med sjef og kollegaer, at du deler kunnskapen din, at du gjør oppgavene dine, at du tilegner deg ny kunnskap som kan gjør at du kan utføre arbeidsoppgavene dine, at du kommer med ideer og er løsningsorientert, at du er et positivt bidrag til arbeidsmiljøet. 

Og hvis du en dag, av en eller annen grunn, ikke er i stand til eller motivert til å gjøre denne jobben lenger, da er det forventet at du søker jobb et annet sted og lar arbeidsplassen få en ny ansatt som kan ivareta oppgavene på en bedre måte. Sjefen din og kollegaene dine blir kanskje lei seg for at du sier opp etter mange år, men sånn er livet. 

Alternativet er ikke at du takker for deg mentalt og blir sittende på kontoret ditt og sture. 

Det er akkurat på samme måte hjemme. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du blir eldre, kommer du til å ha mer forståelse. Det kommer med livserfaring. 

Anonymkode: dc175...3d8

Nei, dårlig moral kommer ikke med alder.

hilsen k46

Anonymkode: 4c6ef...688

[AnonymBruker]

Bra innlegg @CamillaCollett

Anonymkode: 0a944...a55

[AnonymBruker]

6 timer siden, CamillaCollett skrev:

Tenk på dette:

På jobben din får du ingen pris for å møte opp på arbeidsplassen din klokka åtte. Sjefen din står ikke i døra og sier "Hurra, Kristian, du har kommet hit i dag! Så flink du har vært!" Når du går hjem om ettermiddagen sier han ikke: "Takk for i dag, Kristian! Du har vært tilstede på kontoret, sittet på plassen din i hele dag!"

Arbeidsplassen din er opptatt av innsatsen du gjør. 

Det forventes at du faktisk jobber. Det forventes at du kommuniserer med sjef og kollegaer, at du deler kunnskapen din, at du gjør oppgavene dine, at du tilegner deg ny kunnskap som kan gjør at du kan utføre arbeidsoppgavene dine, at du kommer med ideer og er løsningsorientert, at du er et positivt bidrag til arbeidsmiljøet. 

Og hvis du en dag, av en eller annen grunn, ikke er i stand til eller motivert til å gjøre denne jobben lenger, da er det forventet at du søker jobb et annet sted og lar arbeidsplassen få en ny ansatt som kan ivareta oppgavene på en bedre måte. Sjefen din og kollegaene dine blir kanskje lei seg for at du sier opp etter mange år, men sånn er livet. 

Alternativet er ikke at du takker for deg mentalt og blir sittende på kontoret ditt og sture. 

Det er akkurat på samme måte hjemme. 

Nei, det et IKKE det samme. Trist sammenlikning egentlig. Er du litt demotivert en dag så kan du gjerne søke nye jobber. De fleste gjør det sånn ca hvert 5. år. Ikke dermed sagt at hvis du føler deg litt demotivert en dag så skal du uten å blunke forlate din ektefelle gjennom 30 år. Hvem har ikke litt labre perioder gjennom et langt liv? Skal man bytte partner hver gang? 

Anonymkode: 79957...87a

[CamillaCollett]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det et IKKE det samme. Trist sammenlikning egentlig. Er du litt demotivert en dag så kan du gjerne søke nye jobber. De fleste gjør det sånn ca hvert 5. år. Ikke dermed sagt at hvis du føler deg litt demotivert en dag så skal du uten å blunke forlate din ektefelle gjennom 30 år. Hvem har ikke litt labre perioder gjennom et langt liv? Skal man bytte partner hver gang? 

Anonymkode: 79957...87a

Det er ikke en perfekt analogi, det er jeg enig i. En familie er ikke en jobb. En familie er, som du er inne på, viktigere enn en jobb. Så hvorfor legger da så mange mindre innsats i parforholdet enn i jobben? Det er som om de er så stolte av å bli at de ikke bryr seg om hva de GJØR mens de blir der. Og DET var poenget mitt.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det et IKKE det samme. Trist sammenlikning egentlig. Er du litt demotivert en dag så kan du gjerne søke nye jobber. De fleste gjør det sånn ca hvert 5. år. Ikke dermed sagt at hvis du føler deg litt demotivert en dag så skal du uten å blunke forlate din ektefelle gjennom 30 år. Hvem har ikke litt labre perioder gjennom et langt liv? Skal man bytte partner hver gang? 

Anonymkode: 79957...87a

Synes innleggene dine er veldig gode. Ikke verst å skille seg ut blant så pass mange anonymbrukere over nesten tretti sider  

Kan bare anbefale trådstarter å lese dine innlegg flere ganger!

Anonymkode: 01ca7...f97

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvem har ikke litt labre perioder gjennom et langt liv? 

Anonymkode: 79957...87a

Hvis flerårig emosjonell utroskap er en litt laber periode i ditt hode, så lurer jeg på hva som er ei krise for deg.

Anonymkode: f0e4d...c75