Har hatt et forhold til en annen. Velger kona men vil likevel fortelle henne det. Hva kan jeg forvente?

[AnonymBruker]

TS her.
Jeg vil oppdatere, siden dere etterspør - og dermed avslutter jeg fra min side her (dersom det ikke skjer noe helt spesielt). Dette blir langt:
 

Jeg valgte å ikke treffe den andre kvinnen. Det ble for nært for meg, jeg er for feig, for svak - samt at jeg kjente intenst på at jeg da måtte ha informert på hjemmebane. Det føles som et desto større utroskap å dra hjem til en annen kvinne på kvelden. 
 

Jeg håndterer ikke følelsene mine på en god måte nå. Takler ikke dette. Jeg svikter to kvinner og jeg svikter meg selv. Trenger bare tid og rom. Alt er blitt så tungt. Og jeg er smertelig klar over at det er min egen skyld. 
 

Jeg hadde en lang prat med hun andre. Vi tok et farvel pr telefon. Snakket to timer og de første 20 minuttene var bare vonde, nesten krangling. Jeg gikk totalt i forsvar og "overdrev" hvordan mitt ekteskap er. Jeg la ut om at jeg har det jo "helt flott og ingenting å klage på, aldri uoverensstemmelser, aldri krangling, så hvorfor skulle jeg forlate ei jeg har vært gift med i 32 år? jeg er dessuten glad i min kone".  Jeg nærmest ropte dette til henne, hevet stemmen og var stresset. Hørte selv hvordan jeg kavet. Sannheten er jo at vi har det nokså stille og rolig men jeg kjeder meg. Jo jeg har det godt på mange måter men hun har store psykiske svingninger. Jo jeg er glad i henne men elsker jeg henne dypt og inderlig? Vet ikke helt. Vi har sterke bånd etter så mange år. Jeg kan ikke bare forlate henne. Ingen vil forstå det utad. Alt dette sa jeg til hun andre.

Hun gjennomskuet meg. Hun sa hun var lei av alle mine forsvarstaler. Hun minte meg om hva jeg har sagt - om at jeg aldri før har hatt så sterke følelser for et annet menneske, at jeg endelig følte meg noe verdt, sett og anerkjent, at vi er sjelevenner som har truffet hverandre midt i hjertet... 

Jeg knakk sammen. Skallet jeg prøvde bygge opp mot henne raknet. Jeg fortalte henne hvordan jeg kjemper for å kvitte meg med følelser for henne. Hun ble rasende, følte seg holdt for narr. Og jeg er en idiot. Jeg vet at følelsene for henne ikke vil forsvinne. Jeg kan kjempe så mye jeg vil. Jeg vil alltid elske henne.

Så ble det til at jeg gråt. Hun gråt. Vi forstår begge hvor dypt dette stikker. Snakket om at vi elsker hverandre. Jeg var likevel tydelig på at jeg ikke er klar. Kanskje blir jeg aldri klar, kanskje blir jeg aldri tøff nok. Hun er klar. Mens jeg vil men kan bare ikke. Hun har satt dype spor i meg, hun har tatt plassen i hjertet mitt.

Jeg sa at jeg må kutte kontakt med henne. Fordi jeg ikke kan være utro lenger. Fordi jeg har tatt valget om å bli værende (og ja det er basert mer på fornuft enn på hjerte). Fordi jeg ikke klarer være der for henne nå. Fordi jeg har bestemt meg for å si alt sammen hjemme og det er bedre at ting er brutt når jeg forteller enn at jeg er midt i det.

Jeg kan bare ikke. Vi tok farvel. Jeg ba henne gråt kvalt gå videre. Ikke håpe på meg. Ikke vente. Ikke kontakte meg.

Samtidig har jeg lovet henne at OM det skjer noe dramatisk i mitt ekteskap, så kommer jeg til å kontakte henne. Jeg vet hva jeg vil da og jeg ga henne det løftet. Men sa at det mest sannsynlig ikke skjer. Jeg ønsket henne alt godt. Sa også at..og det var sikkert dumt av meg...at jeg alltid vil ha følelser for henne...og "tenk om det en dag kan  bli slik, at vi kan få en fremtid sammen "...og jeg vet jeg avslørte håpet mitt og følelsene mine der.

Hun gråt men ønsket meg alt godt.

Og når det gjelder min kone: Hun spurte forresten om når jeg skal fortelle kona men det kan jeg ikke svare på. Jeg sa bare at jeg er i en prosess. Jeg skal gjøre det. Men ikke i dag og ikke i morgen. Jeg vet at det ikke blir noe dramatikk i dette. Kona blir skuffet og kommer til å be meg kutte all kontakt. Jeg kan da si at alt er over. Hun vil stille spørsmål og være sur en tid men hun vil bli hos meg. Hun kommer aldri i livet til å forlate meg etter 32 år. Ikke pga en forelskelse. Jo det har vart to år men likevel. Hun blir uten tvil. Jeg skal si det om ikke altfor lenge. Hun andre får ikke vite om når eller hvordan det går. Og en ting til, kona mi vil godta emosjonelt utroskap mer enn hun ville godtatt fysisk. Da hadde hun gått, det vet jeg. 

Og jeg vet jeg har sviktet kona mi. Jeg skal prøve være en god mann for henne fremover. Nå har jeg gjort det rette og kuttet hun jeg elsker. Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne mer. Hun tar ikke kontakt med meg, der er over.

Skal legge meg langflat for kona. Men ja...dere har helt rett. Jeg er en idiot av en mann. Har rotet det til. Hun andre Er dypt såret. Kona kommer til å bli sur og sint en tid.

Jeg må for alltid leve med at jeg ikke fikk hun jeg elsker på mine eldre dager. Jeg kommer aldri til å glemme henne og hvem vet hva fremtiden bringer. Men jeg gir slipp og velger min kone og hele den pakken som hun representerer og som er veldig verdifullt for meg. Jeg er tross alt veldig glad i henne. 

Ok det var slutten på historien.

Takk for følget.

Mann58

Anonymkode: a0a99...647

[AnonymBruker]

Ts, jeg ønsker deg alt godt. Tung sak dette. Men, må bare si det: du sier du kjenner kona di godt, og at hun aldri vil forlate deg. Hun tror jo også at hun kjenner deg godt, men du har holdt henne for narr over lengre tid. Så ikke tro du kjenner henne så godt som du kanskje tror og ønsker ...

Anonymkode: 580f7...ad9

[AnonymBruker]

Psykisk syk.

Anonymkode: a8a72...926

[Moonbeam]

Ts, jeg vil bare være helt ærlig og si at jeg syns valget du har tatt er et trist et. Vet du hvorfor? Jo, du gjør det av det langvarige tette båndet, av alle grunnene "rundt", som hus og barn, biler og båter og hytte eller hva det enn er -  og sosial anseelse, æren, statusen, frykten, ....men du blir ikke fordi det er din kone du elsker mer enn noen annen i hele verden. Den kjærligheten har du gitt til en annen, en annen som også ville ha deg...men du er bare ikke klar, ikke kommet dit. Jeg håper du kommer dit, med tiden.

Respekterer valget ditt, men er usikker på hvor lykkelig du blir av det. Og som noen andre her sier, du skal fortelle kona og er helt sikker på at hun vil bli hos deg siden det ikke har vært fysisk...? Vel...jeg ville ikke vært helt sikker om jeg var deg. Mange av oss kvinner syns emosjonelt utroskap er verre enn fysisk....så ikke vær bombesikker, da...

Jeg skulle ønske du valgte lykken, kjærligheten. At du våget leve litt. I stedet for vil du nå sitte og drømme, lengte og lure på hvordan hun andre har det, og ser du henne i ny og ne, så vil hjertet hoppe og du vil igjen kjenne på følelsene som er der...for de vil nok forbli der, som du sier. 

Det er aldri for sent. Du kan ta kontakt igjen om en måned eller 5....eller kanskje blir det faktisk en åpning for løftet ditt, etter at du har fortalt din kone....du skal ikke se bort fra det, at da skjer det noe i ekteskapet ditt som gkør at du kan kontakte hun andre....hvem vet. Jeg håper bare du blir lykkelig, og jeg trpr du hadde det blitt det mest hos den nye...

men lykke til ts , ønsker deg alt godt.

ps- det er en veldig sterk kjærlighetserklæring å komme med å si at om noe skjer/endres i ekteskapet, såvet du hva du vil og hvem du vil kontakte....det sier alt om følelsene dine og håpet ditt rundt hun andre....

 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Moonbeam skrev:

Ts, jeg vil bare være helt ærlig og si at jeg syns valget du har tatt er et trist et. Vet du hvorfor? Jo, du gjør det av det langvarige tette båndet, av alle grunnene "rundt", som hus og barn, biler og båter og hytte eller hva det enn er -  og sosial anseelse, æren, statusen, frykten, ....men du blir ikke fordi det er din kone du elsker mer enn noen annen i hele verden. Den kjærligheten har du gitt til en annen, en annen som også ville ha deg...men du er bare ikke klar, ikke kommet dit. Jeg håper du kommer dit, med tiden.

Respekterer valget ditt, men er usikker på hvor lykkelig du blir av det. Og som noen andre her sier, du skal fortelle kona og er helt sikker på at hun vil bli hos deg siden det ikke har vært fysisk...? Vel...jeg ville ikke vært helt sikker om jeg var deg. Mange av oss kvinner syns emosjonelt utroskap er verre enn fysisk....så ikke vær bombesikker, da...

Jeg skulle ønske du valgte lykken, kjærligheten. At du våget leve litt. I stedet for vil du nå sitte og drømme, lengte og lure på hvordan hun andre har det, og ser du henne i ny og ne, så vil hjertet hoppe og du vil igjen kjenne på følelsene som er der...for de vil nok forbli der, som du sier. 

Det er aldri for sent. Du kan ta kontakt igjen om en måned eller 5....eller kanskje blir det faktisk en åpning for løftet ditt, etter at du har fortalt din kone....du skal ikke se bort fra det, at da skjer det noe i ekteskapet ditt som gkør at du kan kontakte hun andre....hvem vet. Jeg håper bare du blir lykkelig, og jeg trpr du hadde det blitt det mest hos den nye...

men lykke til ts , ønsker deg alt godt.

ps- det er en veldig sterk kjærlighetserklæring å komme med å si at om noe skjer/endres i ekteskapet, såvet du hva du vil og hvem du vil kontakte....det sier alt om følelsene dine og håpet ditt rundt hun andre....

 

Signerer denne.

Lykke til, ts. Håper du oppdaterer litt etter hvert fra hvordan det går

Anonymkode: ef552...e6f

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.
Jeg vil oppdatere, siden dere etterspør - og dermed avslutter jeg fra min side her (dersom det ikke skjer noe helt spesielt). Dette blir langt:
 

Jeg valgte å ikke treffe den andre kvinnen. Det ble for nært for meg, jeg er for feig, for svak - samt at jeg kjente intenst på at jeg da måtte ha informert på hjemmebane. Det føles som et desto større utroskap å dra hjem til en annen kvinne på kvelden. 
 

Jeg håndterer ikke følelsene mine på en god måte nå. Takler ikke dette. Jeg svikter to kvinner og jeg svikter meg selv. Trenger bare tid og rom. Alt er blitt så tungt. Og jeg er smertelig klar over at det er min egen skyld. 
 

Jeg hadde en lang prat med hun andre. Vi tok et farvel pr telefon. Snakket to timer og de første 20 minuttene var bare vonde, nesten krangling. Jeg gikk totalt i forsvar og "overdrev" hvordan mitt ekteskap er. Jeg la ut om at jeg har det jo "helt flott og ingenting å klage på, aldri uoverensstemmelser, aldri krangling, så hvorfor skulle jeg forlate ei jeg har vært gift med i 32 år? jeg er dessuten glad i min kone".  Jeg nærmest ropte dette til henne, hevet stemmen og var stresset. Hørte selv hvordan jeg kavet. Sannheten er jo at vi har det nokså stille og rolig men jeg kjeder meg. Jo jeg har det godt på mange måter men hun har store psykiske svingninger. Jo jeg er glad i henne men elsker jeg henne dypt og inderlig? Vet ikke helt. Vi har sterke bånd etter så mange år. Jeg kan ikke bare forlate henne. Ingen vil forstå det utad. Alt dette sa jeg til hun andre.

Hun gjennomskuet meg. Hun sa hun var lei av alle mine forsvarstaler. Hun minte meg om hva jeg har sagt - om at jeg aldri før har hatt så sterke følelser for et annet menneske, at jeg endelig følte meg noe verdt, sett og anerkjent, at vi er sjelevenner som har truffet hverandre midt i hjertet... 

Jeg knakk sammen. Skallet jeg prøvde bygge opp mot henne raknet. Jeg fortalte henne hvordan jeg kjemper for å kvitte meg med følelser for henne. Hun ble rasende, følte seg holdt for narr. Og jeg er en idiot. Jeg vet at følelsene for henne ikke vil forsvinne. Jeg kan kjempe så mye jeg vil. Jeg vil alltid elske henne.

Så ble det til at jeg gråt. Hun gråt. Vi forstår begge hvor dypt dette stikker. Snakket om at vi elsker hverandre. Jeg var likevel tydelig på at jeg ikke er klar. Kanskje blir jeg aldri klar, kanskje blir jeg aldri tøff nok. Hun er klar. Mens jeg vil men kan bare ikke. Hun har satt dype spor i meg, hun har tatt plassen i hjertet mitt.

Jeg sa at jeg må kutte kontakt med henne. Fordi jeg ikke kan være utro lenger. Fordi jeg har tatt valget om å bli værende (og ja det er basert mer på fornuft enn på hjerte). Fordi jeg ikke klarer være der for henne nå. Fordi jeg har bestemt meg for å si alt sammen hjemme og det er bedre at ting er brutt når jeg forteller enn at jeg er midt i det.

Jeg kan bare ikke. Vi tok farvel. Jeg ba henne gråt kvalt gå videre. Ikke håpe på meg. Ikke vente. Ikke kontakte meg.

Samtidig har jeg lovet henne at OM det skjer noe dramatisk i mitt ekteskap, så kommer jeg til å kontakte henne. Jeg vet hva jeg vil da og jeg ga henne det løftet. Men sa at det mest sannsynlig ikke skjer. Jeg ønsket henne alt godt. Sa også at..og det var sikkert dumt av meg...at jeg alltid vil ha følelser for henne...og "tenk om det en dag kan  bli slik, at vi kan få en fremtid sammen "...og jeg vet jeg avslørte håpet mitt og følelsene mine der.

Hun gråt men ønsket meg alt godt.

Og når det gjelder min kone: Hun spurte forresten om når jeg skal fortelle kona men det kan jeg ikke svare på. Jeg sa bare at jeg er i en prosess. Jeg skal gjøre det. Men ikke i dag og ikke i morgen. Jeg vet at det ikke blir noe dramatikk i dette. Kona blir skuffet og kommer til å be meg kutte all kontakt. Jeg kan da si at alt er over. Hun vil stille spørsmål og være sur en tid men hun vil bli hos meg. Hun kommer aldri i livet til å forlate meg etter 32 år. Ikke pga en forelskelse. Jo det har vart to år men likevel. Hun blir uten tvil. Jeg skal si det om ikke altfor lenge. Hun andre får ikke vite om når eller hvordan det går. Og en ting til, kona mi vil godta emosjonelt utroskap mer enn hun ville godtatt fysisk. Da hadde hun gått, det vet jeg. 

Og jeg vet jeg har sviktet kona mi. Jeg skal prøve være en god mann for henne fremover. Nå har jeg gjort det rette og kuttet hun jeg elsker. Jeg kommer ikke til å ta kontakt med henne mer. Hun tar ikke kontakt med meg, der er over.

Skal legge meg langflat for kona. Men ja...dere har helt rett. Jeg er en idiot av en mann. Har rotet det til. Hun andre Er dypt såret. Kona kommer til å bli sur og sint en tid.

Jeg må for alltid leve med at jeg ikke fikk hun jeg elsker på mine eldre dager. Jeg kommer aldri til å glemme henne og hvem vet hva fremtiden bringer. Men jeg gir slipp og velger min kone og hele den pakken som hun representerer og som er veldig verdifullt for meg. Jeg er tross alt veldig glad i henne. 

Ok det var slutten på historien.

Takk for følget.

Mann58

Anonymkode: a0a99...647

Total offermentalitet. Fortsatt meg meg meg.

Anonymkode: 4c6ef...688

[AnonymBruker]

Så fint da, at du ofrer deg selv, din evige kjærlighet og din lykke for din kone. For det er det du ønsker å formidle her, er det ikke? Du er offeret, du har det fælt, stakkars deg som har såret din store kjærlighet på det groveste? (Elskerinnen altså, kona aner jo fortsatt ikke hva du driver med) Og ikke minst stakkars elskerinna som jo er edel og ren og god tvers igjennom...
 

Dette stinker fortsatt av selvmedlidenhet, og ditt siste eviglange innlegg som drypper av tårer og andre kroppsvæsker er ikke stort bedre. 

Anonymkode: 25fad...9aa

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Total offermentalitet. Fortsatt meg meg meg.

Anonymkode: 4c6ef...688

Gjenganger for utro menn det der. De tenker som oftest kun på seg selv. 

Anonymkode: bb112...1a2

[AnonymBruker]

Alle mennesker tenker mest på seg selv. Ikke noe vits å påstå noe annet. "Meg, meg, meg" kommentarer er så meningsløse. Dere viser jo selv at dere tenker "meg,meg,meg" da dere ikke klarer å se det fra hans side. Være objektive. 

Anonymkode: fc766...9e1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Gjenganger for utro menn det der. De tenker som oftest kun på seg selv. 

Anonymkode: bb112...1a2

Ja, ikke sant? Utro menn er fæle! 

Mens utro kvinner er jo bare nydelige og kjempesnille og svært altruistiske!

Anonymkode: 01ca7...f97

[AnonymBruker]

Jeg leser ikke denne tråden som om TS er et offer, jeg leser den heller ikke slik at han fremstiller det hele med "meg, meg, meg", Jeg ser en mann som oppriktig talt rives mellom det han har og den andre kvinnen, en mann som kjemper og har det vondt. Han kjemper en iherdig kamp mot sine sterke følelser for henne andre og klarer ikke, har ikke samvittighet til, å svikte så totalt at han kan gå fra kona. Jeg syns hele historien er svært trist fordi . han, opplagt, ikke har det helt topp der hjemme, men kunne fått et godt liv på mange måter med den andre. Men han tør bare ikke, er ikke klar enda. Blir han noen gang klar, mon tro?

Jeg forstår han tar et valgt utfra sin samvittighet, utfra at han har veid den andre kvinnen opp mot ALT det andre (som inkluderer så mye, også en lang historie på 32 år). Jeg syns likevel det skinner gjennom at han skulle ønske seg et liv med hun andre, at han elsker henne, selv om han er glad i sin kone. 

Jeg må si jeg føler med ts.. Jeg forstår at man kan forelske seg i en annen, så sterkt og dypt som han har gjort. Men jeg skulle ønske, for hans skyld, at han hadde tatt et annet valg. Kona klarer seg bedre uten ham. Å leve med en mann som i to år har løyet og ikke vært ekte mot henne, det er et stort svik. Nå sier ts han vil fortelle, og jeg er ikke så sikker på hvordan hun vil reagere på det. Det er ikke 3 måneder, det er to år. Det er ikke bare en flørt, det er dype følelser.

Ts, om du enda leser her, syns jeg du skal revurdere valget ditt. Bruk litt tid for deg selv nå og kjenn etter. Er det dette hjertet ditt lengter etter? Å være hos din kone? eller lengter du etter hun andre...? Du kan bare ikke gå i månedesvis, kanskje år, fremover, og tenke på denne damen, lure på hvordan hun har det, hvor hun er, savne samtalene deres og det dere hadde sammen. Ta kontakt med henne og fortell henne hvordan du har det. Jeg håper du tør det, på sikt om ikke annet. Så må vi håpe hun ikke har gått videre. Er kjærligheten sterk nok, så vil hun høre på deg. 

Anonymkode: f1885...b4f

[wintergirl]

Hvordan kan så mange her inne være så sikker på at han hadde blitt så mye mer lykkelig med hun andre? Han har det kjipt hjemme med kona nevnes det. Sikker på at han ikke har lagt opp til det da? Kanskje det hadde blitt det samme med hun nye. Kanskje han har sine ting som gjør at kona blir «kjip»  Kanskje hun andre hadde blitt det selv. Kanskje hun andre etter noen år ville funnet seg en nærmere sin egen alder og gått i fra Ts. Kan gå bra, men man har ingen garanti der heller. Hvis Ts har det så ille så burde han heller være alene en stund. Det er lett å skylde på den andre i forholdet, for ingen vil jo innse at de også kanskje er grunnen til at den andre er kjip. Noen ganger så må man gå inn i seg selv og, eller så blir det sjeldent bedre i neste forhold. Husk at alt er rosenrødt den første tiden da. 

[911]

Vel formulert Moonbeam. Jeg er også redd han vil bli ulykkelig i ekteskapet og vil gå å tenke på denne andre kvinnen i overskuelig framtid. Denne kjærlighetssorgen vil også kona hans merke når hun får lagt alle fakta på bordet. Om jeg hadde en kone som var dypt forelsket i en annen mann hadde jeg ikke klart å leve et godt liv sammen med henne. Derfor ville jeg ha sendt henne til denne andre, noe jeg håper kona til TS også gjør. Å ha et samliv med intimitet og sex sammen med noen som bare tenker på en annen ville vært utelukket. Dessverre TS, du har valgt å forbli ulykkelig på dine "eldre" dager. Jeg unner deg så mye mer og håper kona di innser at du er tapt slik at du kan få ditt livs kjærlighet. Om du manner deg opp og forteller hele historien til din kone håper jeg du deler dette med meg/oss. Jeg har virkelig fulgt deg fra dag 1 og vil deg bare godt uansett utfall av denne vonde samtalen dere skal ha. Send gjerne PM om du ikke vil dele alt på KG.

[CamillaCollett]

1 time siden, wintergirl skrev:

Hvordan kan så mange her inne være så sikker på at han hadde blitt så mye mer lykkelig med hun andre? Han har det kjipt hjemme med kona nevnes det. Sikker på at han ikke har lagt opp til det da? Kanskje det hadde blitt det samme med hun nye. Kanskje han har sine ting som gjør at kona blir «kjip»  Kanskje hun andre hadde blitt det selv. Kanskje hun andre etter noen år ville funnet seg en nærmere sin egen alder og gått i fra Ts. Kan gå bra, men man har ingen garanti der heller. Hvis Ts har det så ille så burde han heller være alene en stund. Det er lett å skylde på den andre i forholdet, for ingen vil jo innse at de også kanskje er grunnen til at den andre er kjip. Noen ganger så må man gå inn i seg selv og, eller så blir det sjeldent bedre i neste forhold. Husk at alt er rosenrødt den første tiden da. 

Hvordan tror du kona blir lykkeligst, da? Alene, med en ny kjæreste eller sammen med en mann som egentlig sitter og drømmer om en annen?

 

[wintergirl]

1 time siden, CamillaCollett skrev:

Hvordan tror du kona blir lykkeligst, da? Alene, med en ny kjæreste eller sammen med en mann som egentlig sitter og drømmer om en annen?

 

Det vet ingen av oss. Her er det mye som spiller inn. Men nå tenkte jeg først og fremst på Ts. Han er ikke garantert at hun andre er den store kjærligheten.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med wintergirl, vi vet ikke om han på lang sikt vil bli mer lykkelig med den andre. Det er så mye som kan skje i et forhold, og de har bare kjent hverandre i 2 år. Klart hun er ny, spennende og yngre enn kona til TS, og han har falt for det. Også det at hun gir ham mer oppmerksomhet, og det er jo fordi forholdet er så nytt. Stor forskjell på 2 år og 32 år da. Det er jo en reell fare for at dette nye forholdet ikke varer særlig lenge. Men ekteskapet hans er gammelt og velprøvd så det holder mest sannsynlig livet ut. Man har selvsagt aldri noen garanti, men oddsen er jo bedre for noe som har vart så lenge og de har barn og barnebarn sammen. En annen ting jeg har reagert på er at mange er så sikker på at det er bedre for kona til TS å bli skilt, fordi han er forelsket i en annen. Det er slett ikke sikkert, for det første er det ikke nødvendigvis lett for en godt voksen skilt dame å finne en ny stabil mann, og for det andre kan det godt være at kona heller vil leve med mannen enn å leve alene på tross av dette forholdet han har hatt med en annen. Det er stor forskjell på å bli alene i slutten av 50-åra og når man bare er i 20 eller 30-åra. Og de har et langt liv bak seg sammen med barn og barnebarn så det er så mye som binder dem sammen. Dette vil TS aldri få med den nye dama, og kona hans vil heller aldri kunne få dette med en eventuell ny mann. Synes mange tar så lett på det at TS og kona skal skille seg bare fordi TS har forelsket seg i denne andre dama. Jeg synes TS har gjort et bra valg, selv om det er vondt nå, så er oddsen bedre for at han får et stabilt liv videre med kona enn med den andra dama. 

Anonymkode: 8b9ba...017

[AnonymBruker]

5 timer siden, wintergirl skrev:

Kanskje han har sine ting som gjør at kona blir «kjip».

Godt poeng!

Det er klassisk at de som vil gå, synes det er så kjipt hjemme. Så ser de ikke sin egen delaktighet i det kjipe, og dermed blir de neste forholdene også kjipe.

Vel, trådstarter vil tilsynelatende verken gå bort fra forholdet, eller gå sin egen delaktighet i forholdet nærmere etter sømmene.

Anonymkode: 01ca7...f97

[AnonymBruker]

4 timer siden, 911 skrev:

. Om du manner deg opp og forteller hele historien til din kone håper jeg du deler dette med meg/oss. Jeg har virkelig fulgt deg fra dag 1 og vil deg bare godt uansett utfall av denne vonde samtalen dere skal ha. Send gjerne PM om du ikke vil dele alt på KG.

Ja du har fulgt meg hele tiden. Takker deg for det. Jeg skal holde deg orientert. Jeg vet ikke når jeg velger å fortelle min kone. Det kan ta tid. 
Alt godt.
M58
 

Anonymkode: a0a99...647

[AnonymBruker]

På 16.10.2019 den 0.43, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner allerede nå at jeg alltid kommer til å lure på om jeg valgte rett. Også vet jeg, når jeg kjenner etter, at jeg ikke har valgt rett. Jeg har valgt feil. Men det må jeg leve med. Jeg virkelig hater meg selv nå. Jeg er et helt elendig menneske.

m58

Anonymkode: a0a99...647

Du forstår vel at hadde du valgt andre veien, ville du nå ha sittet med de samme tankene. Fordi uansett hvem du velger er du delt.
Du har tatt et valg, stå ved det og kutt all kontakt med den andre.

Anonymkode: f8742...f6d

[wintergirl]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt poeng!

Det er klassisk at de som vil gå, synes det er så kjipt hjemme. Så ser de ikke sin egen delaktighet i det kjipe, og dermed blir de neste forholdene også kjipe.

Vel, trådstarter vil tilsynelatende verken gå bort fra forholdet, eller gå sin egen delaktighet i forholdet nærmere etter sømmene.

Anonymkode: 01ca7...f97

Akkurat. Kanskje kona også er lei og syns han er kjip. Det er ganske beleilig å legge alt over på den andre istedet for å ta praten, og kanskje  flørte med andre i tillegg. Tror mange hadde hatt godt av en pause hvor de var alene og ikke gikk rett inn i et nytt forhold. Flere burde også pratet sammen om hva som kan gjøres annerledes, bedre....  Dessuten så er det naturlig å falle for andre selv om man er godt gift, spesielt når det er en dårlig periode. Mange som har brent deg der når de satser fult på den andre.