Har hatt et forhold til en annen. Velger kona men vil likevel fortelle henne det. Hva kan jeg forvente?

[AnonymBruker]

TS: jeg reagerer ikke på at ditt humør svinger med din kones, men at hun er tilsynelatende helt uaffisert over at du er i en dyp krise. Virker på meg som du er mer påkoblet henne enn hun er påkoblet deg, og det var det jeg reagerte på.  Mulig det er noe av grunnen til utroskapen og at dette er noe dere kan jobbe med, f.eks ved parterapi? 

Anonymkode: 5f204...6ba

[AnonymBruker]

Det er en bok som heter «Det er ikke mer synd på deg enn på andre», kanskje på tide å lese den eller ihvertfall legge bort selvmedlidenheten og manne seg opp litt.  Du har tatt et valg. Så stå for det da. Litt vondt gjør det såklart, men du har gjort en vurdering om at smerten ved å velge noe annet blir større. Så «suck it up» som de sier. Du kommer ikke til å dø av dette. Folk opplever myyye verre ting enn kjærlighetssorg her i livet.

Anonymkode: 79957...87a

[Hakadaki]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg prøvd å kommentere så godt jeg kan, siden dere faktisk bruker tid på meg og denne situasjonen.

 Det er ett innlegg som traff meg midt i hjertet, men jeg finner det ikke igjen, beklager. Men det har jeg tenkt mye på, der sto det at jeg tok valget mitt allerede da jeg krysset den emosjonelle grensen med hun andre og ble "emosjonelt intim" med henne. Da valgte jeg henne fremfor kona. Dette var veldig sanne ord og jeg grunner på dem hele tiden. Jeg syns også det er sterkt det Hakadi skriver, om at når man velger ha et forhold over så lang tid, så har man ikke så mye kjærlighet/respekt for kona. Det traff meg også. Men samvittigheten, den er helt ødelagt av dette, for den har jeg, om ikke annet. Og kjærligheten til kona, den er der den også.....tross alt.

Ikke at det er viktig, men tror det også var meg. 
- Uansett. M58. Du MÅ ingenting. Du må ikke bli hos kona. Du må ikke fortelle. Du må ikke holde ut. 
 

Jeg tror du er redd. Eller jeg vet du er redd. Du har kanskje en forestilling om at dersom du velger «den andre» så vil familie trekke seg unna. Jeg skjønner at det ikke bare er kona du tenker på. Men også barn, barnebarn. Felles venner. Det er mange potensielt brutte relasjoner. Men det er ekstremt sjeldent at folk ikke forstår. Om du forklarer med respekt og står for valget du tar så vil de med tiden forstå. Det vil bli ett helvette mens det pågår, men det er helt ærlig det beste valget du kan ta. Lev litt! La kona få sjansen til å leve også. Jeg kan bare ikke tro at dere gjør hverandre godt. Iallefall ikke godt nok. Kona vil komme seg videre, men hun vil trenge støtte fra de nærmeste. De vil kanskje verne om henne i starten og med det også «hate» deg. Helt til de forstår. Helt til de skjønner at til syvende og sist var dette det beste som kunne skje. 
 

Du er altfor glad i «den andre» til at en fremtid med kona di er mulig. 
 

puh.. har skifta mening på denne situasjonen din sikkert tusen ganger. Så skjønner godt at du vingler.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS: jeg reagerer ikke på at ditt humør svinger med din kones, men at hun er tilsynelatende helt uaffisert over at du er i en dyp krise. Virker på meg som du er mer påkoblet henne enn hun er påkoblet deg, og det var det jeg reagerte på.  Mulig det er noe av grunnen til utroskapen og at dette er noe dere kan jobbe med, f.eks ved parterapi? 

Anonymkode: 5f204...6ba

Jeg tror dette henger sammen med at han tilbringer lite tid sammen med henne. Han skriver at han har en travel jobb, og at han bruker mye tid på å hjelpe voksne barn med oppussing etc. på fritiden. I tillegg er han god til å lyve, og så sleip at han snor seg unna radaren til kona. Hun stoler tydeligvis på ham, selv om hun nok aner at noe ikke er helt som det skal. Utroskap er mer vanlig i yngre alder, jeg tror kanskje mennesker som nærmer seg 60 ikke i like stor grad mistenkes for den slags, dermed slår kanskje kona den tanken fra seg. Han viser jo til fulle hvor sleip han er i denne tråden, og den sentimentale hakkingen på seg selv, den virker som spill for å oppnå sympati. I neste åndedrag tenker han at om kona bare døde så hadde det vært rett på døra til elskerinnen. Tror jeg ville hatt store humørsvingninger selv, om jeg skulle levd med denne fyren.

Ellers så er det interessant å lese elskerinnenes klokkertro på at den gifte fyren de har lagt seg etter bare vil ha dem, det tar kun litt tid... I mens lever fyren sitt gode liv med konen og familien sin, og den saken som han bare MÅ ordne før det kan bli happy ending med elskerinnen, den trekker i langdrag. Skaff dere selvrespekt og moral.

Anonymkode: 8b969...ea2

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Finn en annen og kom deg videre så du glemmer meg"

Anonymkode: a0a99...647

En dag tar hun deg på ordet og finner seg en å ligge med og elske som ikke er deg.

Anonymkode: f0e4d...c75

[HanneLer]

TS, kan jeg spørre deg: Hvis du kunne knipse i fingrene.. og alt ordnet seg og alle levde lykkelig. Hva slags ønske-scenario ser du for deg da? Hvis du bare kunne velge uten at noen ble såret? 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Utroskap er mer vanlig i yngre alder, jeg tror kanskje mennesker som nærmer seg 60 ikke i like stor grad mistenkes for den slags, dermed slår kanskje kona den tanken fra seg.

Hvor har du det i fra?

Når man leser tråder her inne så er trådstarter midt i den mest sårbare alderen; han har enda litt liv i seg, men merker at han må benytte det mens han kan, samtidig er det ingen som ser han - ungene er flyttet ut og engasjert i sine egne prosjekter, kona er i overgangsalderen og har nok med seg selv - men så dukker det opp en annen kvinne som gir HAN oppmerksomhet. 

Anonymkode: 01ca7...f97

[Carrot]

På 16.10.2019 den 9.53, AnonymBruker skrev:

Mye syting fra mannen her. Hvis forholdet "på si" er slutt, så kommer elskerinna over det. Faktisk skjelden normale folk dør av hjertesorg. Har han valgt kona, så bør han slutte å sutre om hun andre, å finne frem de gode følelsene han har for kona. Egentlig fortjener han ikke noen av dem. 

Anonymkode: 463ba...228

- hjertesorg er faktisk noe man kan dø av, det er stor faglig dekning for å påstå det også

Sitat

Broken heart syndrome is a temporary heart condition that's often brought on by stressful situations, such as the death of a loved one. The condition may also be called takotsubo cardiomyopathy, apical ballooning syndrome or stress cardiomyopathy by doctors. Research has shown occurrence on incidents rate at 3,3 per 100 000 annually.

 

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Igjen......Husk at de fleste som svarer deg her inne er svært unge uten livets erfaring.

Du valgte rett.

En forelskelse er flyktig selv om det er intenst. Du elsker ikke denne kvinnen, du er inderlig forelsket. Dette vet du å. Det er en intens følelse. Å elske er noe helt annet. 

Du vet hva du har og ikke hva du får. Når man er i vår alder så tenker man med hodet, livserfaringen og fornuften. Og igjen, med tanke på hele familien din, du har valgt riktig.

Anonymkode: 55b6c...a80

Først - hva vet du o alderen på brukerene på KV og i denne tråden? Personlig syns jeg slike påstander er med på å skape et stigma, men siden jeg nermer meg 50 er jeg i stand til å se at det er ubetydelig - og jeg håper m58 også er gammel nok til å skjønne at alder alene ikke sier noe om hverken klokskap, evne til innlevelse, empati eller det å ta gode valg i forhold til samliv eller å gi gode veloverveide råd i så måte. 

Deretter - hvordan kan du konsekvent si "du har valgt rett" uten å legge til at det er din mening?  Hvor gammel er du? 

 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg var det godt å skrive om dette. 

/M58

Anonymkode: a0a99...647

Godt å få luftet tanker, men hjelper det? Hva tenker du har endret seg slik at du har det bedre etter denne tråden?

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg mener jeg har lest en tråd fra deg før og fant denne fra i fjor: 

Her hadde du også nylig sagt til «hun andre» at du ikke kom til å velge henne,

Du sier du knuser henne med å forlate henne, men tro meg du knuser henne mer med å vingle som du har gjort til nå.

Anonymkode: 5f204...6ba

Kloke ord! 

TS vingler og roter til livet for to kvinner - egentlig.. 

 

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor reagerer du på at jeg påvirkes av konens humør, er ikke det naturlig? Og ja det er jo merkelig at hun nå har en god fase, mens jeg går rundt i sorg (og hun ser det overhode ikke). Men det kan jo ikke jeg noe for. Er det ikke ofte slik at når den ene er nede, er den andre oppe?

Ja jeg vet jeg knuser den andre mer med å vingle....slik jeg har gjort absolutt hele tiden. Hun fortjener bedre enn meg og jeg har jo til og med slengt det til henne "finn deg en annen og kom deg videre så du glemmer meg..." jeg oppfordret henne nærmest til å ha sex med en annen. Hun ble rasende, hvordan kunne jeg si noe slikt? og jeg ser det jo, men det var et desperat forsøk fra min side på å få henne til å slippe taket i meg, fordi det må hun, og jeg unner henne bare et så nydelig liv som hun kan få. Hun kan uansett ikke bli min og det er min sorg i livet. sånn, var det forklarende? M58

Anonymkode: a0a99...647

Tror du det å se sorg er enkelt? Jeg levde med en mann i over ti år som slet med depresjon uten å ane noe og tro meg, jeg er en "påkoblet person" - poenget er at du som han garantert gjør alt for IKKE å vise at det er noe galt fordi det fører til spørsmål du ikke ønsker svare på - dersom du ønsket si noe hadde du gjort det. Så å legge noe ansvar over p din kone for dine handlinger blir i mine øyne helt feil. 

Og det hjelper selvsagt ikke at du sier du vet at du på en måte holder alle rundt deg for narr, begge de to du sier du er glad i, familie, venner, alle.. Jeg skal ikke si du må velge den ene eller den andre - men basert på at dette har pågått så lenge må du absolutt velge - og holde fast ved det valget. 

Velger du kona MÅ du legge bort og legge lokk på følelser og tanker om den andre, det er neppe enkelt men det er faktisk et ultimatum for at dette kan fungere - alternativt må du legge kortene på bordet og se hva som utspiller seg. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, Hakadaki skrev:

Har mange kjekke kollegaer jeg! Synes noen av de er rett og slett er deilige. Men for meg er samboeren deiligst. Det er en sperre. 
Har jeg sagt at mennesker som ikke har den sperren er onde? Nei. Men jeg mener det er umulig å knytte seg til andre på den måten dersom man er i ett godt forhold. Den dagen jeg kjenner noe annet så tar jeg en prat med samboeren om det aller først og ser om vi kan fikse forholdet. Hvis ikke det kan fikses så går jeg. Jeg agerer iallefall ikke på følelsene før jeg har gått. Og DET er forskjellen. Jeg har for stor respekt for min samboer til å gjøre det på noen annen måte. Det vil ikke forandre seg om 15 år. Det er meg. 

Det var meg også. 

Jeg var som deg hellig overbevist om at jeg aldri ville være utro. Og tenk hvor sjokkerende det var å finne ut at jeg kunne det og gjorde det likevel. 

Å skrive som du gjør er arrogant og ignorant. Det er ikke dårlige mennesker som er utro, og gode mennesker med «sperre» som lar være 😘 

Tror du virkelig at den som er utro har sett på seg selv på forhånd som en som kom til å være utro? 

Anbefaler siste episode av podcasten «Guro og guru». 

Og å klatre ned fra den høye hesten din.

(dette er IKKE et forsvar for utroskap eller rettferdiggjøring av det, det er KUN negativt vondt og vanskelig.)

Anonymkode: 4b685...adb

[Hakadaki]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var meg også. 

Jeg var som deg hellig overbevist om at jeg aldri ville være utro. Og tenk hvor sjokkerende det var å finne ut at jeg kunne det og gjorde det likevel. 

Å skrive som du gjør er arrogant og ignorant. Det er ikke dårlige mennesker som er utro, og gode mennesker med «sperre» som lar være 😘 

Tror du virkelig at den som er utro har sett på seg selv på forhånd som en som kom til å være utro? 

Anbefaler siste episode av podcasten «Guro og guru». 

Og å klatre ned fra den høye hesten din.

(dette er IKKE et forsvar for utroskap eller rettferdiggjøring av det, det er KUN negativt vondt og vanskelig.)

Anonymkode: 4b685...adb

Du får lese det jeg skrev en gang til. For her lager du egne teorier om hva jeg mener. Har ikke sagt at mennesker som er utro er onde. Har ikke sagt at de som har «sperren» er gode. Verden er da virkelig ikke så svart-hvitt. Det jeg sier er at dersom man er utro så er ikke forholdet man er i godt nok. Det må man i det minste være ærlig på. På samme måte som at er man utro så kan man umulig føle så sterkt sin partner som man bør. For hvordan ellers klarer man å gå over den grensen? (Her insinuerer jeg ingenting annet enn at følelsene for partner må være redusert)
 

Så du kan ta den sussemunnen og gå ned fra din egen høye hest. Ikke belære meg om at jeg aldri kan vite om jeg kommer til å være utro eller ei. Jeg hadde gått ut av forholdet lenge før jeg hadde vært utro. Ikke fordi jeg er bedre enn deg, det har jeg ingen grunn til å tro, men fordi JEG til enhver tid er oppmerksom på meg selv og mine følelser.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner kritikken. Saken er den at jeg også svarer dere som er kritiske, men det er så mange av dere at jeg kan ikke svare alle. Og det er få med støtte, derfor velger jeg også ut å svare dem. Beklager om det er støtende.  Skal prøve svare deg:

1. Jo jeg har respekt for henne. Men jeg erkjenner at jeg ikke har hatt NOK respekt for henne. Da hadde jeg nok ikke holdt på med dette over så lang tid. Men jeg kan vel få det igjen, eller er det løpet kjørt? At samvittigheten nå gnager så sterkt at jeg har vondt i magen og skjelver, det sier vel litt. Jeg har fått sterke fysiske reaksjoner på dette, jeg sliter skikkelig. Er en kombinasjon av det å svikte, dårlig samvittighet og sorg. 

2. Selvsagt tenker jeg mye på dette nå, men har masse annet å holde på med. Er i full jobb, en aktiv jobb som krever meg fysisk. Har også barna som jeg driver nå og hjelper hver eneste ettermiddag/kveld med å pusse opp. Det får tankene på litt annet. Jeg jobber meg i hjel når jeg ikke er på jobb faktisk, for slik har jeg alltid vært, men nå mer enn før. Jeg skal på tur med mine 3 nærmeste kompiser om en uke også. Jeg holder da på med annet, men jeg erkjenner at dette opptar mine tanker veldig mye. 

3. Det vet jeg ikke. Jeg har fått enormt mange bekreftelser fra den andre og det har gitt meg så utrolig mye. Jeg har faktisk aldri opplevd å få så mange komplimenter, jeg har ikke opplevd å bli så sett noen gang. Ikke en gang av min kone gjennom 32 år . Jeg har lenge følt meg uten verdi i ekteskapet, ikke blitt sett eller anerkjent, og plutselig er det en som ser meg på denne måten. Klart jeg blir utrolig glad for det. Midtlivskrise? kanskje. Jeg føler jeg forfaller, er en gammel mann,og likevel er det en feiende flott dame som syns noe om meg, som min kone ikke en gang enser. Klart det gjør mye med meg. Forstår du den?

Du har full rett til å spørre hva jeg driver med. Sannheten er at jeg sliter. Jeg har tatt et valg, men jeg må hele tiden gjenta for meg selv at dette står jeg fast ved, bom fast. Jeg må gang på gang overbevise meg selv om dette, og hun andre. Hun andre sa til meg at hun var drittlei av at jeg gnir det så inn, for det er det jeg gjør. Klarte sikkert si det til henne 14 ganger i løpet av 15 minutter, at jeg velger kona. Jeg ser jo at det blir påtatt men jeg bare MÅ si det, så jeg er sikker på at både hun og jeg forstår det. Ja, du kan bare slå meg i hodet. Jeg fortjener det.   m58

Anonymkode: a0a99...647

Takk for svar TS. Det står respekt av at du svarer også på kritiske innlegg. 

Har du hørt ordtaket «en manns personlighet bedømmes ikke ut fra hva han sier, men hva han gjør».

et hvert menneske har et valg. Jeg synes du har surret deg inn i et sammensurium som det ser ut som du ikke vil ut av. Jeg er usikker på hvorfor du ikke vil det. Tror det er til hjelp for deg om du så ærlig du kan, besvarer disse spørsmålene for deg selv:

1. Er sunne og gode relasjoner til de rundt meg vanskelig for meg?

2. Har jeg et problem med å forholde meg til andre menneskers smerte og følelser?

3. Trives jeg best i uro og kaos, fordi det er der jeg fungerer best? 

4. Føler jeg oppriktig anger, eller er empatien mest rettet mot meg selv i denne situasjonen?

5. Er jeg så redd for å sette grenser at jeg stadig ender opp med å såre andre fordi jeg ikke satte grenser? Har jeg gjort dette tidligere også? 

6. Sist, men ikke minst, OG viktigst: hvilken mann vil jeg være? Og hvilken mann vil jeg lære mine eventuelle sønner å være?

Du har i løpet av 20 sider fått millioner av råd. Du handler ikke ut fra dem, men innvilger deg isteden en ferie. Når alt tilspisser seg, drar du av sted, mens alt er uløst og kaotisk. 

Jeg tror du har mye å tenke på, og du kommer ikke unna at det MÅ mye endring til hos deg. Fra mitt perspektiv, tror jeg ikke du klarer det alene. Du trenger hjelp av en profesjonell til å sortere ut hvorfor du handler så destruktivt som du gjør. I nær framtid har du (sannsynligvis) ødelagt alt du har bygd opp ila et 58års gammelt liv. Men istedenfor å ta tak i det, gjør du som kamelen og stikker hodet i sanden. 

Kanskje har du med deg en ballast fra egen barndom som gjør at du ikke handler konstruktivt i denne situasjonen. Har faren din vært utro mot moren din? Er du oppvokst i et miljø der uttrygghet og ustabile relasjoner var normen? 

Jeg tror dette handler om mye mer enn forelskelse. Men bare du vet.

Anonymkode: 4c6ef...688

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar TS. Det står respekt av at du svarer også på kritiske innlegg. 

Har du hørt ordtaket «en manns personlighet bedømmes ikke ut fra hva han sier, men hva han gjør».

et hvert menneske har et valg. Jeg synes du har surret deg inn i et sammensurium som det ser ut som du ikke vil ut av. Jeg er usikker på hvorfor du ikke vil det. Tror det er til hjelp for deg om du så ærlig du kan, besvarer disse spørsmålene for deg selv:

1. Er sunne og gode relasjoner til de rundt meg vanskelig for meg?

2. Har jeg et problem med å forholde meg til andre menneskers smerte og følelser?

3. Trives jeg best i uro og kaos, fordi det er der jeg fungerer best? 

4. Føler jeg oppriktig anger, eller er empatien mest rettet mot meg selv i denne situasjonen?

5. Er jeg så redd for å sette grenser at jeg stadig ender opp med å såre andre fordi jeg ikke satte grenser? Har jeg gjort dette tidligere også? 

6. Sist, men ikke minst, OG viktigst: hvilken mann vil jeg være? Og hvilken mann vil jeg lære mine eventuelle sønner å være?

Du har i løpet av 20 sider fått millioner av råd. Du handler ikke ut fra dem, men innvilger deg isteden en ferie. Når alt tilspisser seg, drar du av sted, mens alt er uløst og kaotisk. 

Jeg tror du har mye å tenke på, og du kommer ikke unna at det MÅ mye endring til hos deg. Fra mitt perspektiv, tror jeg ikke du klarer det alene. Du trenger hjelp av en profesjonell til å sortere ut hvorfor du handler så destruktivt som du gjør. I nær framtid har du (sannsynligvis) ødelagt alt du har bygd opp ila et 58års gammelt liv. Men istedenfor å ta tak i det, gjør du som kamelen og stikker hodet i sanden. 

Kanskje har du med deg en ballast fra egen barndom som gjør at du ikke handler konstruktivt i denne situasjonen. Har faren din vært utro mot moren din? Er du oppvokst i et miljø der uttrygghet og ustabile relasjoner var normen? 

Jeg tror dette handler om mye mer enn forelskelse. Men bare du vet.

Anonymkode: 4c6ef...688

Jeg er kone. For snart tre år siden var mannen min utro i nesten et år. Siden dess har jeg prøvd å forstå mekanismene og hvorfor just han ikke hadde impulssperre. Han kommer mange av disse samme forklaringene som TS  "hun så meg, jeg følte meg attraktiv igjen, jeg ble bekreftet at jeg fortsatt kunde forføre, vi hadde så god kjemi, vi kunde le sammen" Han bekreftet også den andre kvinnen som virket sultført på de samme tingene, fraskilt.. Hun ville mer og ble forelsket fast hun bekreftet til meg at mannen min aldri gav noen løfter om noen ting. Han levde bare i nåtid. Flørtetid.

Men mannen min ville altså ikke skilles og miste meg, barna, alt det vi har sammen. Men hva gjorde at han likevel satset alt, hvorfor  var han klar å  kaste alt på et bål og tenne på? Hvorfor er denne jaget etter bekreftelse så sterk hos noen? 

Jeg har fortsatt ikke forstått hvordan han kunde gjøre det mot meg oss og det hindrer full tilgivelse og få tilbake min respekt for ham. 

Hva kan ligge bak: mangel på empatiske evner. egoisme, dårlig selvtillit, ubalanse i bekreftelsebehov i parforhold, sjalusi mot barna, vanskelig å gi og ta mot omsorg, 39/49/59 krise

(Han var ikke misfornøyd med meg som kjæreste/partner, siger han i hver fall)

Jeg tenker st det er viktig for ham å  forstå effekten av  sine handlinger og  at alt har konsekvenser, samt å søke hjelp for å  hjelpe seg selv og oss fordi så lenge han ikke kan forklare er han løs kanon på dekk for meg.  Hva er neste ting han kan finne på?  ( vi har gått i parterapi, men han låser seg veldig der og mener terapeut tar min parti? )

( Dette innlegg var innspill på issues som kan ligge bak besatthet/ forelskelse/ behov ikke  hvor  ødeleggende dette har  vært for meg som person og oss som par)

Anonymkode: 5ac05...b05

[AnonymBruker]

16 timer siden, Hakadaki skrev:

Ikke at det er viktig, men tror det også var meg. 
- Uansett. M58. Du MÅ ingenting. Du må ikke bli hos kona. Du må ikke fortelle. Du må ikke holde ut. 
 

Jeg tror du er redd. Eller jeg vet du er redd. Du har kanskje en forestilling om at dersom du velger «den andre» så vil familie trekke seg unna. Jeg skjønner at det ikke bare er kona du tenker på. Men også barn, barnebarn. Felles venner. Det er mange potensielt brutte relasjoner. Men det er ekstremt sjeldent at folk ikke forstår. Om du forklarer med respekt og står for valget du tar så vil de med tiden forstå. Det vil bli ett helvette mens det pågår, men det er helt ærlig det beste valget du kan ta. Lev litt! La kona få sjansen til å leve også. Jeg kan bare ikke tro at dere gjør hverandre godt. Iallefall ikke godt nok. Kona vil komme seg videre, men hun vil trenge støtte fra de nærmeste. De vil kanskje verne om henne i starten og med det også «hate» deg. Helt til de forstår. Helt til de skjønner at til syvende og sist var dette det beste som kunne skje. 
 

Du er altfor glad i «den andre» til at en fremtid med kona di er mulig. 
 

puh.. har skifta mening på denne situasjonen din sikkert tusen ganger. Så skjønner godt at du vingler.

Tenkte å skrive det samme. Helt enig.

Anonymkode: dc175...3d8

[HanneLer]

Gjør det gjør det, gjennomfør det 

(følg hjertet) 

[Sarah71]

Jeg har en tråd her inne. 
Min samboer over 10 år har vært utro. Skikkelig. Han har nok funnet kvinnen i sitt liv som han har kalt henne til både den ene og den andre bak min rygg.. 

Men han ble altså avslørt av noen utenforstående og jeg fikk sjokk og livet ble et sant h****** for oss alle. 

Du spør hva du kan forvente av reaksjon fra konen din:

Min første reaksjon var hyling og skriking og han måtte gi fra seg tlf og pc til meg. Jeg tok da disse med til noen som kunne gjenopprette alle mld osv. Jeg leste og studerte alle disse og lagde meg en tidslinje for å få oversikt over alle løgnene hans. Jeg tvingte han til å ringe den andre kvinnen og si at han ble hos meg og elsket meg. Jeg tvingte han til å ringe sjefen sin og si hva han har holdt på med. (de jobbet sammen). 
Jeg satte gps tracking på tlf hans og tvinger han til å ringe meg mange ganger om dagen så jeg vet hvor han er og hva han holder på med. 
Han får ikke lov til å reise ut på noe som helst uten meg. 
Jeg snakket med flere venner for å høre hva de har visst og alt dette var selvfølgelig veldig skamfullt for han. 
Jeg har full tilgang til kontoen hans og sjekker alle bevegelser, alle tlf samtaler alt blir sjekket. Han får ikke sex.

Jeg har sagt at vi kan prøve i ett år og se hvordan det går. Vi går i parterapi men jeg kjenner nå etter 7 mnd at jeg ikke har lyst til å være sammen med han lengre. Og ja, det er barn, barnebarn, hus, hytte, biler og alt vanlige inne i bildet. 

Jeg skjønner på han at han ikke klarer å glemme den andre damen selv om han påstår det selv at han bare vil ha meg. Han snakker om henne i søvne og jeg ser på hele mannen at han har kjærlighetssorg. 
 

Jeg kommer til å gå ifra han. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sarah71 skrev:

Jeg har en tråd her inne. 
Min samboer over 10 år har vært utro. Skikkelig. Han har nok funnet kvinnen i sitt liv som han har kalt henne til både den ene og den andre bak min rygg.. 

Men han ble altså avslørt av noen utenforstående og jeg fikk sjokk og livet ble et sant h****** for oss alle. 

Du spør hva du kan forvente av reaksjon fra konen din:

Min første reaksjon var hyling og skriking og han måtte gi fra seg tlf og pc til meg. Jeg tok da disse med til noen som kunne gjenopprette alle mld osv. Jeg leste og studerte alle disse og lagde meg en tidslinje for å få oversikt over alle løgnene hans. Jeg tvingte han til å ringe den andre kvinnen og si at han ble hos meg og elsket meg. Jeg tvingte han til å ringe sjefen sin og si hva han har holdt på med. (de jobbet sammen). 
Jeg satte gps tracking på tlf hans og tvinger han til å ringe meg mange ganger om dagen så jeg vet hvor han er og hva han holder på med. 
Han får ikke lov til å reise ut på noe som helst uten meg. 
Jeg snakket med flere venner for å høre hva de har visst og alt dette var selvfølgelig veldig skamfullt for han. 
Jeg har full tilgang til kontoen hans og sjekker alle bevegelser, alle tlf samtaler alt blir sjekket. Han får ikke sex.

Jeg har sagt at vi kan prøve i ett år og se hvordan det går. Vi går i parterapi men jeg kjenner nå etter 7 mnd at jeg ikke har lyst til å være sammen med han lengre. Og ja, det er barn, barnebarn, hus, hytte, biler og alt vanlige inne i bildet. 

Jeg skjønner på han at han ikke klarer å glemme den andre damen selv om han påstår det selv at han bare vil ha meg. Han snakker om henne i søvne og jeg ser på hele mannen at han har kjærlighetssorg. 
 

Jeg kommer til å gå ifra han. 

Det er det eneste riktige. Du fortjener en som elsker deg og digger deg over alt💪❤

Anonymkode: ef552...e6f

[AnonymBruker]

Du må jo velge den nye, det er hun du vil ha, og hun vil ha deg? Det er jo ikke noe å vurdere en gang. Hva faen har tatt deg to år? Være jævlig mot både kone og elsketunne? 

Anonymkode: 920ca...0b9

[AnonymBruker]

15 timer siden, Sarah71 skrev:

Jeg har en tråd her inne. 
Min samboer over 10 år har vært utro. Skikkelig. Han har nok funnet kvinnen i sitt liv som han har kalt henne til både den ene og den andre bak min rygg.. 

Men han ble altså avslørt av noen utenforstående og jeg fikk sjokk og livet ble et sant h****** for oss alle. 

Du spør hva du kan forvente av reaksjon fra konen din:

Min første reaksjon var hyling og skriking og han måtte gi fra seg tlf og pc til meg. Jeg tok da disse med til noen som kunne gjenopprette alle mld osv. Jeg leste og studerte alle disse og lagde meg en tidslinje for å få oversikt over alle løgnene hans. Jeg tvingte han til å ringe den andre kvinnen og si at han ble hos meg og elsket meg. Jeg tvingte han til å ringe sjefen sin og si hva han har holdt på med. (de jobbet sammen). 
Jeg satte gps tracking på tlf hans og tvinger han til å ringe meg mange ganger om dagen så jeg vet hvor han er og hva han holder på med. 
Han får ikke lov til å reise ut på noe som helst uten meg. 
Jeg snakket med flere venner for å høre hva de har visst og alt dette var selvfølgelig veldig skamfullt for han. 
Jeg har full tilgang til kontoen hans og sjekker alle bevegelser, alle tlf samtaler alt blir sjekket. Han får ikke sex.

Jeg har sagt at vi kan prøve i ett år og se hvordan det går. Vi går i parterapi men jeg kjenner nå etter 7 mnd at jeg ikke har lyst til å være sammen med han lengre. Og ja, det er barn, barnebarn, hus, hytte, biler og alt vanlige inne i bildet. 

Jeg skjønner på han at han ikke klarer å glemme den andre damen selv om han påstår det selv at han bare vil ha meg. Han snakker om henne i søvne og jeg ser på hele mannen at han har kjærlighetssorg. 
 

Jeg kommer til å gå ifra han. 

Unnskyld meg, men dette her er jo sykt i motsatt ende av skalaen.

Gjør det slutt i dag. Dere terroriserer jo hverandre.

Anonymkode: 9ae51...8e2

[AnonymBruker]

22 timer siden, Hakadaki skrev:

Du får lese det jeg skrev en gang til. For her lager du egne teorier om hva jeg mener. Har ikke sagt at mennesker som er utro er onde. Har ikke sagt at de som har «sperren» er gode. Verden er da virkelig ikke så svart-hvitt. Det jeg sier er at dersom man er utro så er ikke forholdet man er i godt nok. Det må man i det minste være ærlig på. På samme måte som at er man utro så kan man umulig føle så sterkt sin partner som man bør. For hvordan ellers klarer man å gå over den grensen? (Her insinuerer jeg ingenting annet enn at følelsene for partner må være redusert)
 

Så du kan ta den sussemunnen og gå ned fra din egen høye hest. Ikke belære meg om at jeg aldri kan vite om jeg kommer til å være utro eller ei. Jeg hadde gått ut av forholdet lenge før jeg hadde vært utro. Ikke fordi jeg er bedre enn deg, det har jeg ingen grunn til å tro, men fordi JEG til enhver tid er oppmerksom på meg selv og mine følelser.

Hva om jeg forteller deg at jeg også opplevde at jeg var det? Reflektert og oppegående, men det er ikke så enkelt som du tror det er «å gå ut av forholdet lenge før man er utro»... Tror du ikke flere ville valgt det da?

Anonymkode: 4b685...adb

[AnonymBruker]

Først svikter du kona, så svikter du hun du egentlig elsker, så kommer et nytt svik mot kona ved å holde dette skjult. Her er det på tide å prøve noe nytt, nemlig å være ærlig. Legge kortene på bordet og gå til den du egentlig elsker. 

Anonymkode: 7bf82...289