Tråden for ikke-perfekte foreldre

[Gjest Gjest]

Jeg oppfordrer forresten ungene til å tro på julenissen (selv om det iflg pedagoger er å lyve for barna), og skremmer dem innimellom med at julenissen kan se hva de gjør hele tiden, så de må oppføre seg pent ellers får de ikke julegaver. Dette fungerer best i månedene før jul, så vi har laget en variant for årets første halvdel også - "slemmenissen" som kan komme å ta tilbake julegavene hvis barna ikke har vært snille.

Dette er morsomt, jeg ser det, og jeg vil jo nødig spolere en gøyal tråd - men jeg må nesten kommentere akkurat dette. For enkelte sårbare sjeler (som meg) kan sånt fremme en mild paranoia i voksen alder, mens for de fleste fremmer det nok bare en godt utviklet samvittighetssans.

(For min del fikk jeg paranoide trekk under en alvorlig depresjon etter at jeg i mange år ble snakket til på den måten, nemlig det at jeg ble observert uansett hva jeg foretok meg. Det var en spøk fra de voksne som for meg ble aktivert under vanskelige livsomstendigheter (depresjon etter skilsmisse). Deler av meg trodde at alle omkring meg relaterte seg til meg, og så meg, som i filmen the Truman Show, hvis du har sett den. Det var en sammenheng til følelsen av å bli sett, alltid, i barndommen.)

[Schadenfreude]

Nå har jeg lest høyt for mannen fra tråden. Hans reaksjon? "Hva går det av folk??!"

Jeg ba ham gjenta det der om noen år, når Mini har rukket å slite oss litt mer ut. Kommer nok til å bli noen runder med stillelek, klokkestilling (hei, kunne mannen gjøre det for å få mer leketid med en kamerat i barndommen, kan vel vi gjøre det omvendte?) og snopspising i skjul etter hvert.

[Gjest Riskjeks]

Dette er morsomt, jeg ser det, og jeg vil jo nødig spolere en gøyal tråd - men jeg må nesten kommentere akkurat dette. For enkelte sårbare sjeler (som meg) kan sånt fremme en mild paranoia i voksen alder, mens for de fleste fremmer det nok bare en godt utviklet samvittighetssans.

(For min del fikk jeg paranoide trekk under en alvorlig depresjon etter at jeg i mange år ble snakket til på den måten, nemlig det at jeg ble observert uansett hva jeg foretok meg. Det var en spøk fra de voksne som for meg ble aktivert under vanskelige livsomstendigheter (depresjon etter skilsmisse). Deler av meg trodde at alle omkring meg relaterte seg til meg, og så meg, som i filmen the Truman Show, hvis du har sett den. Det var en sammenheng til følelsen av å bli sett, alltid, i barndommen.)

Huff da, får håpe mine ikke tar varig skade Det er ikke en sånn evig trussel her altså Bare noen ganger når jeg er dritt lei krangling, masing og rot...

[Gjest Maria_Marihøne]

Ikke bare var dette en ganske morsom tråd å lese, men man får jo geniale tips her

Min er bare 3 måneder enda, så har ikke mye å komme med selv.(heldigvis

Endret 24. april 2013 av Penny_Lane

[Gjest halebein]

Jeg var godtesjuk og spiste opp julestrømpegodtet til ungene noen dager før jul... Kjøpte nytt før dagen da... :-)

[Miss I.W.]

Ikke bare var dette en ganske morsom tråd å lese, men man får jo geniale tips her:p

Tenkte jeg også!

[AnonymBruker]

Hvorfor kan dere ikke heller bare si at dere ikke orker? Jeg leser stort sett for sønnen min hver kveld, men noen dager orker jeg ikke, og da forteller jeg ham det. Minner om at vi må ta hensyn til hverandre i familien og bla bla bla. Føler meg kjip, men egentlig tror jeg det bare er nyttig lærdom.

Fint at det fungerer for deg. Jeg har ikke helt fått til dette på min 5- åring, det ville blitt et ramaskrik som ville vare lengre enn tiden det tok å lese. (Jeg er ikke hun som skrev det, men kjenner gjør det samme)

Anonym poster: e3b26821fa66fb0c1496e3cb415be1b6

[fruBeist]

[Kala]

I går,da vi var nesten ferdig med desserten, ble jeg provosert (ja, av en toåring.. ) fordi han lata som jeg skulle få smake litt fra skjea hans før han røska den til seg og putta i egen munn. Som hevn tok jeg tallerkenen hans og slikka litt vaniljesaus rett fra den. Enda jeg visste han ville bli kjempesint og lei seg. Fy, slem mamma. Han hylte så tårer og snørr flomma. Skriver denne som anonym, ja..

Anonym poster: 5d7107f8e5bed33ac6235ddb17f1f856

En gang vi skulle på besøk hos tante ville ungen absolutt ikke være med, og slo seg vrang og sutret og hylte i bilen. Vi kjørte i lav fart langs en temmelig øde vei, så når ungen hylte tråkket jeg på bremsen og sa "Å nei, bilen vil ikke kjøre når du er lei deg! Nå kommer vi oss ikke hjem!" Ungen tidde stille et øyeblikk, hu mor tråkket inn gassen, og bilen kjørte igjen (på temmelig magisk vis, i podens øyne) Etter å ha gjentatt denne økten med stopp og start noen ganger begynte ungen faktisk å tro på at bilen ble lei seg når h*n var trist, og nektet å kjøre noe sted frem til hun var blid igjen. Snakketøyet til poden gikk raskt over til å fokusere på den "snille" bilen vår, og kjøretøyet ble behørlig døpt Magda denne ettermiddagen, siden "hun" jo måtte være levende!

Haha, fantastisk :D

[Gjest Gjest]

Huff da, får håpe mine ikke tar varig skade Det er ikke en sånn evig trussel her altså Bare noen ganger når jeg er dritt lei krangling, masing og rot...

Det er veldig mye større sjanse for at de overhodet ikke tar skade av det, enn at de gjør det. Jeg hadde forsåvidt ikke tatt skade av det jeg heller, men man kan si at det skapte en sårbarhet for noe - et visst spor for hjernen å gå inn i - når livsomstendighetene ellers var under press og sterkt stress. Det var forøvrig bare noen få kommentarer som gikk på det med å bli observert, ikke mange gangene, men den følelsen satte seg nok ganske sterkt i meg den gangen. Man kan ikke vite hva som setter seg og ikke i et mottakelig barnesinn. Enkelte kommentarer kan sette dype spor.

Men ikke stress med det, ville bare si noe om sårbarheter via kommentarer fra foreldre i barndommmen som dukker opp igjen i voksen alder.

[Gjest Riskjeks]

Det er veldig mye større sjanse for at de overhodet ikke tar skade av det, enn at de gjør det. Jeg hadde forsåvidt ikke tatt skade av det jeg heller, men man kan si at det skapte en sårbarhet for noe - et visst spor for hjernen å gå inn i - når livsomstendighetene ellers var under press og sterkt stress. Det var forøvrig bare noen få kommentarer som gikk på det med å bli observert, ikke mange gangene, men den følelsen satte seg nok ganske sterkt i meg den gangen. Man kan ikke vite hva som setter seg og ikke i et mottakelig barnesinn. Enkelte kommentarer kan sette dype spor.

Men ikke stress med det, ville bare si noe om sårbarheter via kommentarer fra foreldre i barndommmen som dukker opp igjen i voksen alder.

Det gjør det, men det er vel ikke mulig å unngå Uansett hvor perfekt forelder man prøver å være. Og her skal vi jo innrømme våre synder

[AnonymBruker]

Akkurat som her Dette er nok helt normalt, folk vil bare ikke innrømme det.

Tror ikke det er normalt å plassere ungen forran tv titt og ofte nei. Mye annet som kan aktivisere ungene

Anonym poster: 16d57e8ccc611efd28a16b34d0fdaf72

[Gjest Riskjeks]

Tror ikke det er normalt å plassere ungen forran tv titt og ofte nei. Mye annet som kan aktivisere ungene

Anonym poster: 16d57e8ccc611efd28a16b34d0fdaf72

Hehe, det tror jeg er veldig normalt.

[AnonymBruker]

Hehe, det tror jeg er veldig normalt.

Ja, ja... Om du føler deg bedre av å tro det, så "vær så god".

Det er ikke alle som sier at de ikke plasserer ungene forran tv, som juger.

Anonym poster: 16d57e8ccc611efd28a16b34d0fdaf72

[AnonymBruker]

Jeg gikk gikk høygravid med nr 2 , det var glohet sommer og jeg sendte eldstemann inn for å kjøpe softis. Jeg slukte isen min på en to tre, nesten før han fikk begynt på sin, da jeg freidig og fæl utbryter" jeg overtar din og jeg også går du og kjøper deg en ny is"

Sønnen min ble etterhvert så vant til dette at han ikke reagerte i det hele tatt.

Anonym poster: a50da30262b3b77a245648283d46532c

[AnonymBruker]

Ja, ja... Om du føler deg bedre av å tro det, så "vær så god".

Det er ikke alle som sier at de ikke plasserer ungene forran tv, som juger.

Anonym poster: 16d57e8ccc611efd28a16b34d0fdaf72

Anonym poster: 39970895834e5ddabf64d65307939c83

[Gjest Riskjeks]

Ja, ja... Om du føler deg bedre av å tro det, så "vær så god".

Det er ikke alle som sier at de ikke plasserer ungene forran tv, som juger.

Anonym poster: 16d57e8ccc611efd28a16b34d0fdaf72

Det kommer vel an på mengden. Jeg tror de fleste foreldre lar barna se barne-Tv om kveldene, og morgenene i helgene og litt ellers når man er sliten og lei. Å ha ungene foran TV hele dagen er nok ikke normalt, men det har ingen her skrevet heller.

Mine unger ser en halvtime på TV hver kveld, og så står TV'en på om morgenene i hverdagen før vi skal ut av huset. Da får jeg spist og gjort meg klar til en ny dag i fred, og unngår at ungene roter for mye osv før vi drar. I helgene plasseres ungene foran TV når de står opp, mens jeg går og legger meg igjen, og så slår vi av når jeg står opp. Tror dette er rimelig normalt. Og er det ikke det så driter jeg i det

[AnonymBruker]

Jeg hadde en skikkelig dårlig dag for noen uker siden. Da dattera var ute og syklet, lette jeg etter noe i en overfylt hylle, og alt sammen bare dalte ned utover hele gulvet. Med raske og sinte bevegelser mer eller mindre kastet jeg alt innholdet tilbake der det kom fra. Det var da det begynte å pipe og ule et sted nederst i denne rotehylla! En eller annen fordømt leke hadde hengt seg fullstendig opp. Jeg leter, men den ligger helt innerst og under alt sammen, igjen ligger alt utover gulvet. Jeg finner til slutt en liten rosa, hylende kenguru- leke og kaster den i gulvet. Den hyler og piper like kraftig, og jeg tar meg selv i og hoppe opp og ned på denne dingsten. Den slutter brått og ule... Skammer meg med det samme, og gjemmer den nederst i søpla. For øvrig hadde denne ligget lenge i hyllen, og ingen har enda savnet den.

Anonym poster: e3b26821fa66fb0c1496e3cb415be1b6

[Vera Vinge]

Dette var en morsom tråd (men litt vanskelig å svare i, uten å bli beskyldt for enten å skryte eller drive vanskjøtsel, ser jeg...)

Skulle i grunnen ønske jeg hadde noe snacks å komme med selv, men foreløpig har jeg bare ett barn på 15 mnd, så nødløsningene kommer vel etter hvert. Han er så selvgående at det foreløpig ikke er behov for å sette på tv eller bestikke ham med søtsaker. Vår variant er nå å ta tilfeldig innhold fra nattbordsskuffen opp i senga på helgemorgener, så vi kan ligge en time lenger og halvsove mens han styrer på. Eller å legge seg på stuegulvet mens han leker rundt etter jobb. Kan ikke si jeg har så dårlig samvittighet for det da.

Men jeg burde sikkert ha skiftet lakenet hans, som han sover i andre natta på rad etter å ha blødd neseblod i øvre del.

Og ja, så kom jeg på at jeg var en av de som innrømte i en annen tråd, at jeg ved noen anledninger har latt sønnen min sitte sovende alene i bilen hvis jeg bare har skullet ha et par ting på butikken.

[siebaeo]

Tror ikke det er normalt å plassere ungen forran tv titt og ofte nei. Mye annet som kan aktivisere ungene

Anonym poster: 16d57e8ccc611efd28a16b34d0fdaf72

Takk for at du kom innom.. Poenget med denne tråden var vel at man skulle kunne avsløre sine imperfections som foreldre uten pekefingre fra andre.

Jeg tror for øvrig du tar feil. Jeg tror tvn står på i mange normale hjem (uten at man nødvendigvis "plasserer ungen foran tvn") Og uten at det er for å "føle meg bedre".

Endret 24. april 2013 av siebaeo