Tråden for ikke-perfekte foreldre

[skruf]

Det gjør jeg daglig.

"Nei, dette er kaffe, kjempevarmt!".

Jeg ble dessverre gjennomskuet for ei stund siden! Hun er 9 nå, og stusset på hvorfor kaffen min bruste og ikke faren sin....

[kisskissbangbang]

Jeg ble dessverre gjennomskuet for ei stund siden! Hun er 9 nå, og stusset på hvorfor kaffen min bruste og ikke faren sin....

Haha.

Min er bare to enda, så her fungerer det ypperlig.

[Gjest halebein]

Jeg elsker å bli klødd på ryggen, men ingen gidder, så jeg gir barna hver sin blå kulepenn, så tegner de meg på ryggen i evigheter:-) deilig! :-)

[mamma_mia]

- Jeg bestikker barna med is, sjokomelk, boller e.l på butikken litt for ofte. Så får jeg ihvertfall handle i fred!

- Barna får ofte grandiosa på fredagskvelden, så spiser vi voksne noe annet senere.

[Skylight]

...og jeg forer gjerne en grinete unge med søtt bakverk eller godteri for å justere avkommets blodsukker til mer behagelige lydfrekvenser, for meg. Syting og gnål fra en unge som henger i klærne mine stimulerer irritasjonsnerven kraftig. Da er jeg langt mer komfortabel med en unge som spinner rundt seg selv i turbofart mellom butikkreolene. ..selv om dette ser ut til å plage andre kunder i butikken mer

nå måtte jeg faktisk le høyt :-)

[Gjest Inggolf]

Jeg elsker å bli klødd på ryggen, men ingen gidder, så jeg gir barna hver sin blå kulepenn, så tegner de meg på ryggen i evigheter:-) deilig! :-)

Hvaaa? Akkurat det gjorde mamma`n min også med meg i barndommen!

Nå skal jeg ta henne på "fersken" ! (riktignok 20 år for sent men...)

[AnonymBruker]

Jeg spiser sjokolade i skjul og sier jeg spiser rosiner når barnet spør om hva jeg spiser.

rosiner er noe av det verste jeg vet!

Anonym poster: 00266e44b843263e671cf9589357411f

[Synne-Marie]

Jeg elsker å bli klødd på ryggen, men ingen gidder, så jeg gir barna hver sin blå kulepenn, så tegner de meg på ryggen i evigheter:-) deilig! :-)

Takk for tips!

Jeg må komme sterkere tilbake, men husker jeg var ram til å leke "gjemsel" med småbarna før i verden (Har ikke prøvd dette på egne barn enda). Når da håpefull 1&2 kom tilbake 30-45 min seinere, sa jeg at de hadde gjemt seg så godt at jeg ikke hadde funnet dem, og tilbydde meg å stå en gang til

[AnonymBruker]

Ipad e min bestevenn av og til... Titt og ofte får 21/2 åringen sitte i sofaen og kose seg å spille,se på film mens jeg gjør andre ting... Og får titt og ofte en juice, kindermaxi eller is på tur hjem fra butikken.. Vi har lang gåtur til butikken, og har hverken bil eller sykkel.. Er 30 min gåing hver vei..

Som regel spiser hun frokosten i sofaen foran ipaden når jeg er for trøtt og sliten på morgenen..

Lettere og rydde etter henne selv enn og få henne til og rydde..

Jeg har aldri lest eller fortelt eventyr på sengekanten til henne heller.

Anonym poster: 4ec3e31d66890ac5e70505cb0f9abfd1

[AnonymBruker]

Jeg har Cola i kaffekoppen og sier det er kaffe.

Vi spiser brødskiver til middag innimellom for jeg gidder ikke å lage middag. Eller jeg kjøper ferdig grøt e.l

Jeg gir ungene godteri eller noe de liker veldig godt om morgenen i helgene så de skal være stille lengst mulig.

Jeg svarer med ja og ha når de har munndiaré

Vi har aldri vært på skogtur.

Jeg har ikke dårlig samvittighet for å være inne når det er sol og varmt

Kvelden er hellig, den er min! Så det blir ingen forskyvninger av leggetiden her.

Jeg truer om de ikke gjør som jeg sier og det funker som en drøm.

Jeg har stillt klokkene deres tilbake noen ganger så de skal sove/være på rommet litt lenger om morgenen.

Anonym poster: a65301d7eed01587cb664f7b3a79d81a

[Gjest Kaputt]

Jeg lyver gjevnlig til ungen. Det kan være om alt mulig rart, f.eks.:

-"Sjokolade er kun på lørdager, ellers faller tennene ut!" før jeg gjemmer meg på do og dytter en diger Twix i munnen uten at poden ser det.

-"Biblioteket er stengt i dag" fordi jeg rett og slett ikke gidder å lese enda en bok for poden når jeg kan sette h*n foran TV`en og få litt fred.

I tillegg klipper jeg håret til poden selv, med noe varierende resultat, kun fordi jeg er for lat til å dra til frisøren.

Ungen hadde i en periode hyppige overnattingsbesøk, med tilhørende spetakkel fra morgen til kveld. Sa jeg nei til besøk måtte jeg høre på timesvis med sutring og klaging, noe som ikke var stort bedre, så jeg gjemte gjestemadrassen på loftet og fortalte ungen at den var ødelagt. Nå må andre unger sove hjemme.

En gang jeg skulle gå gjennom en dør mens jeg bar ungen dunket jeg hodet h*ns i dørkarmen. Fikk skikkelig dårlig samvittighet da, men h*n tok det pent, og det var ikke noe gråt. Var nok mest min følelse av å være vellykket som mor som ble skadet. Heldigvis.

Jeg bestikker ungen regelmessig med snop for å slippe spetakkel, f.eks. hvis jeg skal gre flokete hår (tom munn = hyling og sutring, full munn = en stille munn. Med unntak av eventuell fornøyd smatting)

En gang jeg var trøtt, sliten og utmattet gjemte jeg podens sykkel i en hekk for å slippe unna en sykkeltur h*n hadde blitt lovt. Ungen legger fra seg sykkelen på de utroligste steder, og hadde null problem med å tro på at det var h*n selv som hadde surret den bort. Mens ungen drev søk etter den mystisk forsvunnede sykkelen fikk mor seg en hvil.

Ungen er veldig glad i dyr, og den største drømmen er å bli veterinær, så jeg har fortalt poden at for å kunne bli dyrlege må man være veeeldig flink til å være stille og "lytte til hvordan dyrene har det". Det meget velkomne resultatet er at ungen surrer rundt og "øver på å være stille".

Jeg har også overbevist h*n at enhver dyrlege med respekt for seg selv må være veldig god på å tegne anatomisk korrekte tegninger av dyr. Dette har ikke bare ført til at halvparten av husets vegger er dekket med tegninger av alle mulige slags dyr, men også flere øyeblikk med ro for mor mens poden sitter i dyp konsentrasjon med fargeblyantene i hånd.

Mitt barn har både fått gå på søndagstur i regn uten regnjakke på, og har hatt på seg bukse med hull på kneet som jeg ikke hadde rukket å kaste. Da lærte h*n at når det regner blir man våt, med mindre man hører på hu mor og tar på seg regnjakka si. Hullete klær ble uaktuelt å gå med så snart en annen unge lo og kommenterte. Og den late mor slapp sutring og krangling, dog trolig på bekostning av naboenes opfatning av min skikkethet som forelder.

Er jeg sliten etter jobb setter jeg på et maraton av Netflix-filmer for poden, og lar ungen spise foran TV `en. I disse tilfellene består middagen til småtten som oftest av noe skvip ala pasta, fiskepinner og potetmos eller pølser. Mor, på sin side, sitter gjerne på toalettet og spiser is til middag i skjul, og skyller det hele ned med et forfriskende glass rødvin etterpå, servert i en kaffekopp.

Jeg kjøpte iPad til ungen som h*n kan spille på, slik at h*n kan underholde seg litt på egen hånd. Det jeg ikke hadde tenkt på var at slike duppeditter kan lage et innmarri spetakkel, så jeg satte den på lydløs og fortalte ungen at høyttaleren hadde gått i stykker.

Jeg gjør mye annet rart også, så det er godt mulig jeg kommer på mer. Det går mest i generelt lurendreieri for å få det som jeg vil uten protester. Ungen har forresten levert en formell klage til sin far på at mor ofte sovner i småttens seng når jeg egentlig skulle lese nattahistorier, så her må det nok skjerpings til!

[Gjest Riskjeks]

Jeg har lurt oppi pepsimax i et kaffekrus og sagt til minsten at det er kaffe.

Hehe, det er et gammelt og godt foreldretriks Uslåelig i kombinasjon med advarsler om hvor varm kaffen er, så ungene må hold seg unna for ikke å brenne seg

[Gjest Marmot]

Vår iPad er også "ødelagt", den virker kun med headset på.

[Gjest Riskjeks]

Jeg oppfordrer forresten ungene til å tro på julenissen (selv om det iflg pedagoger er å lyve for barna), og skremmer dem innimellom med at julenissen kan se hva de gjør hele tiden, så de må oppføre seg pent ellers får de ikke julegaver. Dette fungerer best i månedene før jul, så vi har laget en variant for årets første halvdel også - "slemmenissen" som kan komme å ta tilbake julegavene hvis barna ikke har vært snille.

[Gjest Kaputt]

Kom på flere ting:

En gang vi lekte gjemsel ute i hagen, og det var min tur til å gjemme meg, gikk jeg inn i stua og satte meg for å lese avisen. Vi har stor hage, så ungen lette bak trær og busker rimelig lenge før jeg ble oppdaget.

En gang vi skulle på besøk hos tante ville ungen absolutt ikke være med, og slo seg vrang og sutret og hylte i bilen. Vi kjørte i lav fart langs en temmelig øde vei, så når ungen hylte tråkket jeg på bremsen og sa "Å nei, bilen vil ikke kjøre når du er lei deg! Nå kommer vi oss ikke hjem!" Ungen tidde stille et øyeblikk, hu mor tråkket inn gassen, og bilen kjørte igjen (på temmelig magisk vis, i podens øyne) Etter å ha gjentatt denne økten med stopp og start noen ganger begynte ungen faktisk å tro på at bilen ble lei seg når h*n var trist, og nektet å kjøre noe sted frem til hun var blid igjen. Snakketøyet til poden gikk raskt over til å fokusere på den "snille" bilen vår, og kjøretøyet ble behørlig døpt Magda denne ettermiddagen, siden "hun" jo måtte være levende!

Jeg vet virkelig ikke hva jeg gjør den dagen småtten blir stor nok til å gjennomskue skrønene mine. Blir nok kalt inn på teppet av frøkna da, og avkrevd full forklaring for alt pølsevevet

[siebaeo]

Mini ser nok for mye på tv her.. Skulle liksom holde oss strengt til barnetv og null sukker, bare frukt og vann/melk. Nå er det barnetv til frokost, barnetv når vi er trøtte og ikke helt klarer å stå opp med det første, youtube i senga (vår), cherios som "pausesnacks" (pause for mor.. ) når middagen lages, smoothie på butikken, yoghurt hver dag, ALT for lite grønnsaker (jeg kan jo ikke trykke det i han heller..), "glemmer" tranen, juice litt for ofte osv osv. Masse "småsynder" som vi som ivrige førstebarnsforeldre hadde gode ambisjoner om å ikke gjøre. Men men.. Store synder er det jo ikke akkurat. Mest overfor oss selv.

Dette gjorde litt godt å få ut!

Endret 24. april 2013 av siebaeo

[AnonymBruker]

Du skal slite i årene fremover når du selv tror at dette er "dristig oppførsel"....

Anonym poster: aefbf37dd2445a0d48c9e2f7e9113baa

Signerer den!

Anonym poster: e3b26821fa66fb0c1496e3cb415be1b6

[AnonymBruker]

Jeg har skremt ungene med at nøkken bor i vannet. Bor rett ved en elv. Dattera på syv år tror fremdeles på den...

Anonym poster: e3b26821fa66fb0c1496e3cb415be1b6

[Gjest Riskjeks]

Mini ser nok for mye på tv her.. Skulle liksom holde oss strengt til barnetv og null sukker, bare frukt og vann/melk. Nå er det barnetv til frokost, barnetv når vi er trøtte og ikke helt klarer å stå opp med det første, youtube i senga (vår), cherios som "pausesnacks" (pause for mor.. ) når middagen lages, smoothie på butikken, yoghurt hver dag, ALT for lite grønnsaker (jeg kan jo ikke trykke det i han heller..), "glemmer" tranen, juice litt for ofte osv osv. Masse "småsynder" som vi som ivrige førstebarnsforeldre hadde gode ambisjoner om å ikke gjøre. Men men.. Store synder er det jo ikke akkurat. Mest overfor oss selv.

Dette gjorde litt godt å få ut!

Akkurat som her Dette er nok helt normalt, folk vil bare ikke innrømme det.

[Gjest Riskjeks]

Jeg har skremt ungene med at nøkken bor i vannet. Bor rett ved en elv. Dattera på syv år tror fremdeles på den...

Anonym poster: e3b26821fa66fb0c1496e3cb415be1b6

Det er vel derfor nøkken ble funnet opp i det hele tatt - i gamle dager da mange hadde færre muligheter til å passe på barna hele tiden, måtte man skremme dem så de holdt seg unna farlige situasjoner Ganske rasjonelt egentlig