Tråden for ikke-perfekte foreldre

[Rotemor]

Jeg hamret istykker en brannbil en gang. Den var som besatt av djevelen. Ulte av seg selv etter at batteriene var døde.....

Så jeg tok en hammer og smalt og smalt til husfred atter var å finne Ungene spurte aldri etter den.Den var ikke spesiell for de.

Også har vi hatt 2 kaniner og en hund som har flyttet til hun snille, gamle damen på landet!

Hun dere vet......

[Synne-Marie]

Dette er det sikkert flere enn meg som har prøvd.

Når poden var mindre og ikke "likte" ting, hendte det ofte at jeg rappet ting han ikke likte fra tallerkenen hans. Resultat? Illsint unge som spiste smitt og smule, for ikke f om mamman skulle få. Noen ganger sa jeg at han ikke fikk spise ting han ikke likte, og det hjalp også på apetitten gitt.

Ellers innrømmer jeg villig at kveldsen serveres foran barnetv, og at det samme ofte gjelder for helgefrokosten.

[Gjest Nikki09]

Jeg er stemamma til en gutt på 6år og en jente på snart 3, og vi leker støtt og stadig stilleleken! Spesielt etter en lang dag hvor de to tester grenser og babyen min har sovet lite!

De er også hellig overbevist om at støvsugeren spiser leker som ikke er ryddet fra stuegulvet når kvelden kommer

Og uansett hvor lite pedagogisk riktig det er så får de faktisk både kjeft og konsekvenser for ting de gjør. Senest i helgen så hadde de sneket seg ned på søndagsmorgen og tisset (!) på stuegulvet... Plager meg ikke det minste å innrømme at jeg satt frem bøtte og klut til de, og satt meg med en kopp kaffe mens jeg tvang de til å vaske opp etter seg! Beste kaffen på lenge!

[Calypso]

Også har vi hatt 2 kaniner og en hund som har flyttet til hun snille, gamle damen på landet!

Hun dere vet......

Dere er vel ikke en slik familie som skaffer dyr til ungene for og så sende dem til "den gamle damen" med en gang de blir lei av dem?

-----------

Forøvrig syntes jeg dette er en forfriskende tråd, fint å se at det finnes normale, menneskelige mødre og ikke bare wannabe-Bree Van de Kamp'er.

[Miia]

Jeg er stemamma til en gutt på 6år og en jente på snart 3, og vi leker støtt og stadig stilleleken! Spesielt etter en lang dag hvor de to tester grenser og babyen min har sovet lite!

De er også hellig overbevist om at støvsugeren spiser leker som ikke er ryddet fra stuegulvet når kvelden kommer

Og uansett hvor lite pedagogisk riktig det er så får de faktisk både kjeft og konsekvenser for ting de gjør. Senest i helgen så hadde de sneket seg ned på søndagsmorgen og tisset (!) på stuegulvet... Plager meg ikke det minste å innrømme at jeg satt frem bøtte og klut til de, og satt meg med en kopp kaffe mens jeg tvang de til å vaske opp etter seg! Beste kaffen på lenge!

:ler:

[Rotemor]

Dere er vel ikke en slik familie som skaffer dyr til ungene for og så sende dem til "den gamle damen" med en gang de blir lei av dem?

-----------

Forøvrig syntes jeg dette er en forfriskende tråd, fint å se at det finnes normale, menneskelige mødre og ikke bare wannabe-Bree Van de Kamp'er.

Nei, hvorfor tror du det ...

[Gjest Maren]

Jeg klippet håret til sønnen min da han var liten. Resultatet var forferdelig, skjevt og fælt. Måtte bite i det sure eple og ta ham til frisøren .. Og hos frisøren sa jeget han hadde klippet håret selv ... stakkar, han var for liten til å forsvare seg ...

[Calypso]

Nei, hvorfor tror du det ...

Tror det ikke, er bare dyreelskeren i meg som ble bekymret.

Bor på gård selv så vet at det må til en gang iblandt, desverre.

[Cumulus]

En jul hadde vi mandel i grøten og datteren min som da var 5 år vant en stor sjokoladenisse. Denne lå i skapet i mange måneder, helt til jeg en sen kveld stappet hele nissen i kjeften. Jeg var sikker på at hun hadde glemt den, men neida, etter ytterligere noen måneder begynte hun å spørre om denne nissen. Da sa jeg at den hadde gått ut på dato og råtnet i skapet, og var derfor blitt kastet. I flere år etterpå måtte jeg sjekke for henne om sjokolade var ok eller råtten, da så jeg litt på sjokoladen, luktet litt på den, tok en liten smakebit og sa at joda, denne tror jeg skulle være grei...

[Ciara]

En jul hadde vi mandel i grøten og datteren min som da var 5 år vant en stor sjokoladenisse. Denne lå i skapet i mange måneder, helt til jeg en sen kveld stappet hele nissen i kjeften. Jeg var sikker på at hun hadde glemt den, men neida, etter ytterligere noen måneder begynte hun å spørre om denne nissen. Da sa jeg at den hadde gått ut på dato og råtnet i skapet, og var derfor blitt kastet. I flere år etterpå måtte jeg sjekke for henne om sjokolade var ok eller råtten, da så jeg litt på sjokoladen, luktet litt på den, tok en liten smakebit og sa at joda, denne tror jeg skulle være grei...

"Stappet hele nissen i kjeften", fabelaktig formulering!

[AnonymBruker]

Vi tar forresten store deler av morgen- og kveldsstellet foran TV. Spesielt tannpussen som lenge har vært forhatt av datteren. Åpner hun ikke munnen og sitter stille setter vi barnetv`en på pause!

Anonym poster: acc9dcf6aa605de6c7d9dc32026fb91e

[Disco Biscuit]

Jeg ler godt av endel av disse historiene - har ikke ledd skikkelig på lenge, så denne tråden gjorde godt!

Hos oss er fantorangen og barne tv en "tradisjon" vi foreldre har innført for å få en liten halvtime på øyet etter en lang dag.. Ikke alltid det fungerer, men duverden så deilig når det fungerer.

Ellers kan jeg finne på å gi barna kveldsmat på butikken om vi er der en stund før leggetid - dvs brødskiver som blir skåret opp der ved kjøp eller smaksprøver de måtte ha - bare for å slippe å styre med det når vi kommer hjem.

[Severus]

Kjenner meg igjen i brødskive på butikken tingen, men her henter hun seg brødskiver så fort hun ser brødskjæremaskinen. Å når hun går å gnafser på brødskiva si, så er all masingen etter is borte.

[Vera Vinge]

I dag ville jeg heller sove enn å spise frokost, så gutten fikk ny bleie i en fei og et knekkebrød uten pålegg i hånda, med beskjed om å spise det i bilen på vei til dagmammaen. Fikk litt dårlig samvittighet da jeg så han prøvde å klatre opp i stolen sin for å få sin vanlige frokost. (Men minnet meg selv om at han egentlig er en luring som spiser hjemme også, siden de har felles frokost hos dagmammaen.)

[ainna]

Jeg klippet håret til sønnen min da han var liten. Resultatet var forferdelig, skjevt og fælt. Måtte bite i det sure eple og ta ham til frisøren .. Og hos frisøren sa jeget han hadde klippet håret selv ... stakkar, han var for liten til å forsvare seg ...

Fantastisk!!!

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er lett å ty til brødskive i bilen, og dette er IKKE ment som noe pekefingerinnlegg, men jeg klarer bare ikke la være likevel. Det er nemlig livsfarlig å la barnet spise i bilen, spesielt små barn. En bitteliten bråbrems kan være nok til at de får mat i halsen før de var ferdige med å tygge den, og det kan få fatale konsekvenser. Det er ikke alltid man hører at noen holder på å bli kvalt, spesielt ikke dersom det er mye støy eller sjåføren er opptatt med å ha oversikt over trafikkbildet. Jeg kjenner en mor i USA som mistet sitt barn pga. dette, og det er bare tragisk. Ta heller med mat til barnehagen og forklar situasjonen, så får barnet spise der.

Anonym poster: 0c3d3154ad2cc32e802ce170aad081e0

[AnonymBruker]

Barna mine likte å bli lest for da de var små og iblant ble jeg litt lei og fant på andre historier enn det som egentlig sto i boken..

Kan feks huske eventyrboken med en svær mektig bamse som satte til livs et enormt måltid ved det tildels overdådige matbordet, "det er Onkel Tor som spiser kjøtt og kål i kongens gård sa jeg med tilgjort stemme"

Onkelen deres Tor var egentlig ganske rund og bodde på gård hjemme hos barnas farmor og farfar.

Like etter var 5åringen min på besøk hos dem og utbrøt med den høye klare stemmen han hadde mens han pekte på bildet i boken; "Mamma sier at det er du onkel Tor som spiser kjøtt og kål i kongens gård!!

Jeg gjorde ofte sånn så jeg var nok en ganske rar men også morsom mor.

Du verden som jeg ler av det idag sammen med mine voksne barn, lik jeg smilende skriver dette nå.

Dette er forresten min syvende historie i denne tråden og jeg legger ikke skjul på noe, men er litt feig siden jeg er anonym i samtlige.

Anonym poster: a50da30262b3b77a245648283d46532c

[Hibiscus]

Jeg lyver gjevnlig til ungen. Det kan være om alt mulig rart, f.eks.:

-"Sjokolade er kun på lørdager, ellers faller tennene ut!" før jeg gjemmer meg på do og dytter en diger Twix i munnen uten at poden ser det.

-"Biblioteket er stengt i dag" fordi jeg rett og slett ikke gidder å lese enda en bok for poden når jeg kan sette h*n foran TV`en og få litt fred.

I tillegg klipper jeg håret til poden selv, med noe varierende resultat, kun fordi jeg er for lat til å dra til frisøren.

Ungen hadde i en periode hyppige overnattingsbesøk, med tilhørende spetakkel fra morgen til kveld. Sa jeg nei til besøk måtte jeg høre på timesvis med sutring og klaging, noe som ikke var stort bedre, så jeg gjemte gjestemadrassen på loftet og fortalte ungen at den var ødelagt. Nå må andre unger sove hjemme.

En gang jeg skulle gå gjennom en dør mens jeg bar ungen dunket jeg hodet h*ns i dørkarmen. Fikk skikkelig dårlig samvittighet da, men h*n tok det pent, og det var ikke noe gråt. Var nok mest min følelse av å være vellykket som mor som ble skadet. Heldigvis.

Jeg bestikker ungen regelmessig med snop for å slippe spetakkel, f.eks. hvis jeg skal gre flokete hår (tom munn = hyling og sutring, full munn = en stille munn. Med unntak av eventuell fornøyd smatting)

En gang jeg var trøtt, sliten og utmattet gjemte jeg podens sykkel i en hekk for å slippe unna en sykkeltur h*n hadde blitt lovt. Ungen legger fra seg sykkelen på de utroligste steder, og hadde null problem med å tro på at det var h*n selv som hadde surret den bort. Mens ungen drev søk etter den mystisk forsvunnede sykkelen fikk mor seg en hvil.

Ungen er veldig glad i dyr, og den største drømmen er å bli veterinær, så jeg har fortalt poden at for å kunne bli dyrlege må man være veeeldig flink til å være stille og "lytte til hvordan dyrene har det". Det meget velkomne resultatet er at ungen surrer rundt og "øver på å være stille".

Jeg har også overbevist h*n at enhver dyrlege med respekt for seg selv må være veldig god på å tegne anatomisk korrekte tegninger av dyr. Dette har ikke bare ført til at halvparten av husets vegger er dekket med tegninger av alle mulige slags dyr, men også flere øyeblikk med ro for mor mens poden sitter i dyp konsentrasjon med fargeblyantene i hånd.

Mitt barn har både fått gå på søndagstur i regn uten regnjakke på, og har hatt på seg bukse med hull på kneet som jeg ikke hadde rukket å kaste. Da lærte h*n at når det regner blir man våt, med mindre man hører på hu mor og tar på seg regnjakka si. Hullete klær ble uaktuelt å gå med så snart en annen unge lo og kommenterte. Og den late mor slapp sutring og krangling, dog trolig på bekostning av naboenes opfatning av min skikkethet som forelder.

Er jeg sliten etter jobb setter jeg på et maraton av Netflix-filmer for poden, og lar ungen spise foran TV `en. I disse tilfellene består middagen til småtten som oftest av noe skvip ala pasta, fiskepinner og potetmos eller pølser. Mor, på sin side, sitter gjerne på toalettet og spiser is til middag i skjul, og skyller det hele ned med et forfriskende glass rødvin etterpå, servert i en kaffekopp.

Jeg kjøpte iPad til ungen som h*n kan spille på, slik at h*n kan underholde seg litt på egen hånd. Det jeg ikke hadde tenkt på var at slike duppeditter kan lage et innmarri spetakkel, så jeg satte den på lydløs og fortalte ungen at høyttaleren hadde gått i stykker.

Jeg gjør mye annet rart også, så det er godt mulig jeg kommer på mer. Det går mest i generelt lurendreieri for å få det som jeg vil uten protester. Ungen har forresten levert en formell klage til sin far på at mor ofte sovner i småttens seng når jeg egentlig skulle lese nattahistorier, så her må det nok skjerpings til!

[melanzana]

Dattra mi tror fluortabletter er godteri/drops.. Hun er nemlig til tider, helt UMULIG å få pusset tennene på, slår seg vrang og lager drama.

Så det har resultert i at jeg kommer med: Hvis du er flink og lar meg pusse tennene dine, skal du få et godteri/drops i premie!

Og det funker som bare det!

[Akvarium85]

"Ungen er veldig glad i dyr, og den største drømmen er å bli veterinær, så jeg har fortalt poden at for å kunne bli dyrlege må man være veeeldig flink til å være stille og "lytte til hvordan dyrene har det". Det meget velkomne resultatet er at ungen surrer rundt og "øver på å være stille".

Jeg har også overbevist h*n at enhver dyrlege med respekt for seg selv må være veldig god på å tegne anatomisk korrekte tegninger av dyr. Dette har ikke bare ført til at halvparten av husets vegger er dekket med tegninger av alle mulige slags dyr, men også flere øyeblikk med ro for mor mens poden sitter i dyp konsentrasjon med fargeblyantene i hånd."

Haha! Dette er det smarteste jeg har hørt på¨lenge!! Når knøttet mitt kommer ut kommer jeg lett til å benytte meg av noen av de lure tipsene herifra!