Delvis ufør venninne

[Anoia]

IRL blir jeg sett på som en veldig morsom person som ler hele tida. Men selv om jeg er den personen når jeg er ute med folk betyr det ikke at jeg er det på heltid.

Samme her.

Blant folk oppfattes jeg gjerne som veldig energisk og sprudlende.

For min del er det en del av problematikken min.

Jeg blir nervøs og kjempestressa og girer meg opp så fælt at jeg sliter meg ut, går ut stadig sjeldnere for tiden.

Jeg HATER når folk spør meg om hva jeg driver med, hvorfor må det være det eneste folk snakker om når man møtes?

[AnonymBruker]

Samme her.

Blant folk oppfattes jeg gjerne som veldig energisk og sprudlende.

For min del er det en del av problematikken min.

Jeg blir nervøs og kjempestressa og girer meg opp så fælt at jeg sliter meg ut, går ut stadig sjeldnere for tiden.

Jeg HATER når folk spør meg om hva jeg driver med, hvorfor må det være det eneste folk snakker om når man møtes?

Detter er jo kun at man er introvert, og det er 30 % av befolkningen, det betyr da ikke at man har problemer.

Anonym poster: c8505f45bb48d79d50a740e3d0bf9ded

[AnonymBruker]

Detter er jo kun at man er introvert, og det er 30 % av befolkningen, det betyr da ikke at man har problemer.

Anonym poster: c8505f45bb48d79d50a740e3d0bf9ded

Men det betyr ikke at det ikke finnes andre ting i bunnen, som kanskje til og med forverres om man er introvert og/eller en høysensitiv person. Man blir ikke trygdet eller sykemeldt fordi man er introvert. Trolig holder en del introverte problemene for seg selv i lang tid før de blir nød til å søke hjelp.

Anonym poster: 914a9c8d644daebbaf8db17a86e5f213

[Anoia]

Detter er jo kun at man er introvert, og det er 30 % av befolkningen, det betyr da ikke at man har problemer.

Anonym poster: c8505f45bb48d79d50a740e3d0bf9ded

Jeg sa at det var en del av problematikken.

Jeg har flere diagnoser i tillegg, men det jeg nevnte er noe av grunnen til at folk oppfatter meg som friskere enn jeg er.

[Gjest TS]

For dere som antyder at min venninne (som jobber ca en tredel stilling) må være hjemme og samle seg og kanskje har det vondt de dagene hun ikke jobber, så er det nettopp slik det ikke ser ut til. Hun lever ganske sosialt, har fin leilighet, inviterer folk til seg på middag osv. Treffer familien sin ganske ofte, drar på helgeturer og ferieturer. Trener noen av dagene hun har fri.

Selvfølgelig har hun lov til dette. Men jeg har også lov til å lure på i mitt stille sinn om hun har så stort behov for "fri" når det går så bra som det ser ut.

Jeg som jobber har ikke alltid energi til å trene etter jobben, holde hjemmet representabelt og invitere folk på middag. Jobben tar energi og "stjeler" tid. Kvelden varer ikke mange timene, og så må man legge seg for å kunne starte på en ny arbeidsdag.

[Gjest pærecider]

For dere som antyder at min venninne (som jobber ca en tredel stilling) må være hjemme og samle seg og kanskje har det vondt de dagene hun ikke jobber, så er det nettopp slik det ikke ser ut til. Hun lever ganske sosialt, har fin leilighet, inviterer folk til seg på middag osv. Treffer familien sin ganske ofte, drar på helgeturer og ferieturer. Trener noen av dagene hun har fri.

Selvfølgelig har hun lov til dette. Men jeg har også lov til å lure på i mitt stille sinn om hun har så stort behov for "fri" når det går så bra som det ser ut.

Jeg som jobber har ikke alltid energi til å trene etter jobben, holde hjemmet representabelt og invitere folk på middag. Jobben tar energi og "stjeler" tid. Kvelden varer ikke mange timene, og så må man legge seg for å kunne starte på en ny arbeidsdag.

Ok. Jeg jobber to dager i uka, folk som ser meg utad ser en blid og energisk jente, jeg trener med hundene og går i skogen ofte. Hadde jeg jobbet hver dag ville det gått bra en stund før smellet, det hadde endt med at jeg hadde vært et sengeliggende vrak 24 timer i døgnet. Jeg vet dette fordi det har gjentatt seg flere ganger før, nå har jeg funnet en balanse, som gjør at jeg klarer hverdagen, jeg jobber litt og har litt tid og krefter til hobbyene mine. De dagene jeg jobber er jeg helt utslitt og legger meg tidlig, og må ta de neste dagene med ro. Det kan være alt fra å ligge i senga til å jogge en tur i skogen med hundene, alt ettersom hva kroppen orker og har behov for. Kanskje det er tilfelle med venninnen din? Unnskyld meg, men jeg blir litt kvalm her, og syns synd på både deg og venninna di. Hun fordi hun har en så mistenksom venn, og synd på deg fordi du ikke evner å glede deg over at hun kan fungere normalt i hverdagen. Og det å si at man har en fridag, hva har du med hva folk kaller det fridag eller whatever? Hun jobber jo, så naturligvis har hun fridager som alle andre, bare litt flere. Hvorfor skal folk som har trygd/aap måtte unnskylde og forklare seg overfor sine egne venner? Jeg er enig i at det er mange som kanskje kunne ha jobbet mere/ikke skulle hatt trygd, men det er ikke vår jobb å avgjøre det!!

Endret 16. mars 2013 av pærecider

[xinnia]

For dere som antyder at min venninne (som jobber ca en tredel stilling) må være hjemme og samle seg og kanskje har det vondt de dagene hun ikke jobber, så er det nettopp slik det ikke ser ut til. Hun lever ganske sosialt, har fin leilighet, inviterer folk til seg på middag osv. Treffer familien sin ganske ofte, drar på helgeturer og ferieturer. Trener noen av dagene hun har fri.

Selvfølgelig har hun lov til dette. Men jeg har også lov til å lure på i mitt stille sinn om hun har så stort behov for "fri" når det går så bra som det ser ut.

Jeg som jobber har ikke alltid energi til å trene etter jobben, holde hjemmet representabelt og invitere folk på middag. Jobben tar energi og "stjeler" tid. Kvelden varer ikke mange timene, og så må man legge seg for å kunne starte på en ny arbeidsdag.

Dette er tydelig ikke en god venninne av deg.. for da hadde du vist hvordan hverdagen hennes var.

Og du hadde vært gla på hennes vegne at hun klarer å leve ett tilsvarende normalt liv.. :-)

[AnonymBruker]

Ok. Jeg jobber to dager i uka, folk som ser meg utad ser en blid og energisk jente, jeg trener med hundene og går i skogen ofte. Hadde jeg jobbet hver dag ville det gått bra en stund før smellet, det hadde endt med at jeg hadde vært et sengeliggende vrak 24 timer i døgnet. Jeg vet dette fordi det har gjentatt seg flere ganger før, nå har jeg funnet en balanse, som gjør at jeg klarer hverdagen, jeg jobber litt og har litt tid og krefter til hobbyene mine. De dagene jeg jobber er jeg helt utslitt og legger meg tidlig, og må ta de neste dagene med ro. Det kan være alt fra å ligge i senga til å jogge en tur i skogen med hundene, alt ettersom hva kroppen orker og har behov for. Kanskje det er tilfelle med venninnen din? Unnskyld meg, men jeg blir litt kvalm her, og syns synd på både deg og venninna di. Hun fordi hun har en så mistenksom venn, og synd på deg fordi du ikke evner å glede deg over at hun kan fungere normalt i hverdagen. Og det å si at man har en fridag, hva har du med hva folk kaller det fridag eller whatever? Hun jobber jo, så naturligvis har hun fridager som alle andre, bare litt flere. Hvorfor skal folk som har trygd/aap måtte unnskylde og forklare seg overfor sine egne venner? Jeg er enig i at det er mange som kanskje kunne ha jobbet mere/ikke skulle hatt trygd, men det er ikke vår jobb å avgjøre det!!

Uff da, det må være travelt å kun orke en hel dag på jobb for deretter å være utslitt..

Men,å reise til KINA..DET klarer du, slitsom reise, venting, gåing, språkproblemer, jetlag osv.. du kommer til å bryte sammen føør du er komt deg dit..

Hvordan kan du forsvare at det å reise på en slik tur helt til Kina kan du, men å JOBBE to(!!!) Dager i uka det er for slitsomt...?

Hmmm....

Bare lurer...

Anonym poster: 6fdccf119bf48564601c2f6533cef0b0

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er delvis ufør. Hun jobber godt under 50 %. Tidligere, når vi bare var bekjente, tenkte jeg ikke så mye over dette. Men nå som vi er blitt venninner, er det blitt litt annerledes. Jeg vet at det er psykiske årsaker til at hun er ufør. Hun hadde noen problemer for mange år siden, og er fortsatt ufør etter det. For meg virker hun nå veldig "frisk", glad og lykkelig. Så noen ganger føler jeg at det kan være urettferdig at hun har såpass mye fri, og har anledning til å gjøre bare det hun har lyst til, mens vi andre må jobbe. Hun kan jo si sånt som "i morgen er det fridagen min, så da skal jeg gjøre det og det". Kjenner nesten at jeg blir litt provosert over at hun legger ut sånn uten videre. Hadde hun hatt en fysisk sykdom hadde det nok vært lettere for meg å akseptere det. Men jeg synes det rett og slett er litt vanskelig når hun virker så frisk. Og hun har jo bedre økonomi enn meg som jobber.

Ellers er hun snill og grei. Så jeg synes det er synd at dette kommer litt i veien. Jeg pleier normalt ikke være misunnelig på venninner, men akkurat i dette tilfellet er jeg vel det. Eller at jeg føler det er urettferdig, på en måte.

Noen som har vært borti noe av det samme?

Du høres misunnelig ut. Hun hadde sikkert ikke vært like glad og frisk om hun hadde måttet slite mer. Men er det et mål at alle skal være overarbeidede og sure for at vi skal aksepteres?

Det er jo et mål å finne arbeidssituasjoner som man kan leve med og man må jo ha lov til å kunne leve et liv der man har overskudd til overs til å leve ved siden av.

Du har jo selv retten til å søke sykemelding og så videre.

Jeg er selv delvis ufør og jeg kan love deg at det er en lang vei å komme dit hen at man får delvis uførepensjon og man må kjempe mot mange fordommer i samfunnet og følelsen av ikke å være godtatt av omgivelsene. Dersom du kommer dithen så vil du vel møte deg selv i døra. Selv så har jeg de ikke akkurat fett da min uførepensjon kom etter et arbeidsliv som stort sett var deltid.

Men jeg er blitt flink til å handle klær p salg og det å få my for de pengene jeg har.

Anonym poster: 1f86659fe8bf9c0b5e51fc53eb685676

[Gjest pærecider]

Uff da, det må være travelt å kun orke en hel dag på jobb for deretter å være utslitt..

Men,å reise til KINA..DET klarer du, slitsom reise, venting, gåing, språkproblemer, jetlag osv.. du kommer til å bryte sammen føør du er komt deg dit..

Hvordan kan du forsvare at det å reise på en slik tur helt til Kina kan du, men å JOBBE to(!!!) Dager i uka det er for slitsomt...?

Hmmm....

Bare lurer...

Anonym poster: 6fdccf119bf48564601c2f6533cef0b0

Skal gi deg det inn med teskjeer, med den største fornøyelse.

1) Er reisevant og har reist verden rundt mye før jeg ble syk. Vet hva som skal til på lange turer og kombinere det med kronisk sykdom. Har med ekstra medisinsk utstyr.

2) Minst tre dager i senga for å akklimatisere meg etter flyturen.

3) Familie og venner i Kina som snakker kinesisk, og jeg behersker engelsk flytende.

4) Kina er faktisk et sivilisert land, ikke verre å reise dit enn til Danmark eller England.

5) Man MÅ ikke haste fra severdighet til severdighet, i mitt tilfelle blir det togturer til to utvalgte steder hvor man har mulighet til å trekke seg tilbake å hvile.

Du ser, det går fint an å reise langt og være kronisk syk, med god planlegging og fleksibilitet.

Ditt innlegg lyser av total uvitenhet. Skal man bare bli hjemme og gi opp livet bare fordi man er syk? Kan ikke syke ta seg ferie som alle andre og komme seg vekk fra den vante hverdagen med dens bekymringer og stress? Har krav på mine fem ferieuker, og de bruker jeg i Kina, med verdens beste samvittighet. Og før du gulper opp den med at jeg drar til Kina på dine skattepenger, jeg røyker ikke, drikker ikke og er flink til å spare penger. Noe ble også gitt som gave. Så. Nå håper jeg at du har fått din nysgjerrighet tilfredsstilt.

Endret 16. mars 2013 av pærecider

[Gjest lisha]

Jeg er i motsatt situasjon. Jeg er den syke som har masse fri. Men jeg har en fysisk sykdom, som ikke kan sees på utsiden. De gangene mine venner ser meg, er selvfølgelig de gangene jeg ikke er så dårlig, for jeg går naturligvis ikke ut eller inviterer noen hjem når jeg ikke føler meg bra.

Og det som nesten er verre enn å være syk er å bli ugglesett av sånne som deg. :frown: Er ingenting som trykker meg lenger ned i driten enn å få høre - jammen hei, er du ute på kaffè ? trodde du var syk jeg.

Får også dårlig samvittighet om jeg kler meg fint, tar på sminke og prøver å freshe meg opp, jeg er jo tross alt syk, så jeg burde jo da trossalt se ut som en hengslete xnarkoman

Anonym poster: 5b63eb374fdc5b8ad3895f344608d8d7

sånn har jeg det også

[AnonymBruker]

For dere som antyder at min venninne (som jobber ca en tredel stilling) må være hjemme og samle seg og kanskje har det vondt de dagene hun ikke jobber, så er det nettopp slik det ikke ser ut til. Hun lever ganske sosialt, har fin leilighet, inviterer folk til seg på middag osv. Treffer familien sin ganske ofte, drar på helgeturer og ferieturer. Trener noen av dagene hun har fri.

Selvfølgelig har hun lov til dette. Men jeg har også lov til å lure på i mitt stille sinn om hun har så stort behov for "fri" når det går så bra som det ser ut.

Jeg som jobber har ikke alltid energi til å trene etter jobben, holde hjemmet representabelt og invitere folk på middag. Jobben tar energi og "stjeler" tid. Kvelden varer ikke mange timene, og så må man legge seg for å kunne starte på en ny arbeidsdag.

Vet du ts, jeg begynner å lure på om du har vondt for det. Nå har du laget en tråd som har ÅTTE sider. Mesteparten av disse ÅTTE sidene er fylt med folk som prøver å hjelpe deg til å forstå at du kanskje ikke har alle fakta og at du lar deg lure av pågangsmotet hennes. Hvorfor betyr det ingenting for deg? Hvorfor lagde du denne tråden?

Vet du, jeg synes ikke du er i din fulle rett til å tenke ditt, i ditt stille sinn. Du forsøpler ditt eget sinn og det gjør deg til en dårlig venninne og medmenneske.

Skjerpings! Les gjennom tråden din igjen! Fra begynnelse til slutt!

Anonym poster: 405ac068ae89cc94ac25670f9ed99ef9

[Gjest Mrs. Random Nick]

Vet du ts, jeg begynner å lure på om du har vondt for det. Nå har du laget en tråd som har ÅTTE sider. Mesteparten av disse ÅTTE sidene er fylt med folk som prøver å hjelpe deg til å forstå at du kanskje ikke har alle fakta og at du lar deg lure av pågangsmotet hennes. Hvorfor betyr det ingenting for deg? Hvorfor lagde du denne tråden?

Vet du, jeg synes ikke du er i din fulle rett til å tenke ditt, i ditt stille sinn. Du forsøpler ditt eget sinn og det gjør deg til en dårlig venninne og medmenneske.

Skjerpings! Les gjennom tråden din igjen! Fra begynnelse til slutt!

Anonym poster: 405ac068ae89cc94ac25670f9ed99ef9

AMEN!

[Havbris]

Jeg har selv hatt en knekk, jeg har selv hatt det tøft i perioder.. Jeg har krabbet meg opp av hullet med blodige negler.

Anonym poster: a7796e74d0a41e2fac95f68279fe8490

Men hvorfor tenker du at alle er som som deg, og har dine forutsetninger for å krabbe seg opp av hullet? Jeg har ofte hørt utsagn som dette: "når jeg klarte det, kan alle klare det". For meg er det relativt meningsløse utsagn.

[Djungelvrål]

Uff da, det må være travelt å kun orke en hel dag på jobb for deretter å være utslitt..

Men,å reise til KINA..DET klarer du, slitsom reise, venting, gåing, språkproblemer, jetlag osv.. du kommer til å bryte sammen føør du er komt deg dit..

Hvordan kan du forsvare at det å reise på en slik tur helt til Kina kan du, men å JOBBE to(!!!) Dager i uka det er for slitsomt...?

Hmmm....

Bare lurer...

Anonym poster: 6fdccf119bf48564601c2f6533cef0b0

Ja det er merkelig.........................................

[2shy]

Men hvorfor tenker du at alle er som som deg, og har dine forutsetninger for å krabbe seg opp av hullet? Jeg har ofte hørt utsagn som dette: "når jeg klarte det, kan alle klare det". For meg er det relativt meningsløse utsagn.

Enig med deg. Man kan ha 10 mennesker med nøyaktig samme diagnose, men alvorlighetsgraden og andre omstendigheter kan variere i stort spenn. Jeg og klorte meg tilbake til livet mot alle odds, men jeg kan ikke fortelle en annen med samme sykdom å gjøre det samme. Jeg vet nemlig hvor forferdelig vanskelig det var, og har full forståelse for at ikke alle klarer det, og ikke en gang orker å prøve mer. Vi mennesker håndterer ting ulikt, og det er ikke opp til noen å fortelle noen hvordan de skal håndtere det som skjer en.

[The Kitten]

Nå får jeg sikkert mye pepper her, men jeg må si jeg skjønner ts godt. Selvfølgelig vet hun ikke alt om venninna, og det er godt mulig det er mer som ligger bak enn det som vises på overflaten, men ut i fra det ts skriver forstår jeg godt at hun lurer.

Har selv ei venninne som går på NAV. Hun sier hun har en depresjon. Kan godt hende hun har det, men det er merkelig at denne depresjonen forlater henne hver eneste helg. Da har hun mulighet til å være supersosial og gå på fest/ ut på byen f.o.m torsdagen. Hun er også alltid med hver eneste gang noen reiser vekk. Enten det er hyttetur på Geilo eller fylletur til Hellas. Så da må man kunne lure litt.

Jada, det kan være hun ligger strak ut i senga mandag-onsdag, men om man vet man kommer til å ligge i senga tre dager i uka p.g.a at man var ute i helgen, ja da burde man prioritere annerledes.

[Gjest pærecider]

Ja det er merkelig.........................................

Ikke merkelig hvis du leser svaret mitt til denne AB.

[Djungelvrål]

Jo jeg syns det er merkelig uansett. Kall meg dum.

[Gjest pærecider]

Nå får jeg sikkert mye pepper her, men jeg må si jeg skjønner ts godt. Selvfølgelig vet hun ikke alt om venninna, og det er godt mulig det er mer som ligger bak enn det som vises på overflaten, men ut i fra det ts skriver forstår jeg godt at hun lurer.

Har selv ei venninne som går på NAV. Hun sier hun har en depresjon. Kan godt hende hun har det, men det er merkelig at denne depresjonen forlater henne hver eneste helg. Da har hun mulighet til å være supersosial og gå på fest/ ut på byen f.o.m torsdagen. Hun er også alltid med hver eneste gang noen reiser vekk. Enten det er hyttetur på Geilo eller fylletur til Hellas. Så da må man kunne lure litt.

Jada, det kan være hun ligger strak ut i senga mandag-onsdag, men om man vet man kommer til å ligge i senga tre dager i uka p.g.a at man var ute i helgen, ja da burde man prioritere annerledes.

Den kan jeg være enig i. Noen reiser kanskje en gang i året, en sårt velfortjent tur som er planlagt lang tid i forveien, som kan være med på å bygge en opp, noe man kan leve på lenge. Men å rølpe og reise overalt støtt og stadig klarer ikke jeg heller. Men noen som, til tross for at de er syke, trenger å lære å finne den rette balansen. Etter at jeg ble syk, så slet jeg fremdeles med å finne balanse mellom aktivitet og hvile. Men å feste/drikke kan og være en måte å glemme depresjonen på. Ingen smart måte, og jeg håper hun ser det etterhvert...