Delvis ufør venninne

[Gjest Raggy]

Det var beskrevet en del triste skjebner med folk som er veldig syke her. Jeg har selvsagt forståelse for at dere er uføre. Men så er det nevnt et par tilfeller her hvor det høyst sannsynlig er folk som kan jobbe. Det er vanskelig for oss å vite hvem som er de virkelig syke, uten at vi kjenner disse menneskene godt. Men det er sikkert en fin regel at man kan gå ut fra at en ufør person er så syk at vedkommende ikke kan jobbe, inntil man ser tydelige tegn på det motsatte.

Jeg tror ikke venninnen min er blant dem som utnytter systemet, ettersom hun virker som en person med moral. Men det kan jo hende hun er blitt "godt vant" etter at hun var sykere tidligere, og synes det er vanskelig å omstille seg til en mer krevende hverdag - ikke vet jeg. Uansett har jeg ikke tenkt å komme med noen frekke kommentarer til henne, jeg har bare vært høflig mot henne og tenker å fortsette med det.

Du har ihvertfall lært meg som er syk at jeg ikke bør være åpen og ærlig om det, ikke engang til mine venner. Men det er kanskje noe i det at det er best å spille et skuespill og å late som at alt er ok uansett situasjon, for det er jo det man gjør hele tiden, men som en en sjelden gang kanskje forsøker å la vær sammen med feks en vennine.

[xinnia]

Slike innlegg som TS skriver gjør sitt til at jeg iallfall ikke synes det er lettere å si at jeg er ufør neste gang noen spør hva jeg gjør...

Anonym poster: ddf83c721d61f6e045f7c409d8d3bfdc

For en stund tilbake var venninnen min på båt tur oslo-danmark. På kvelden møtte hun en "kjendis" mens de begge sto ute å tok seg en røyk.. De slår av en prat-og kjendisen spør min venninne om hva hun gjør.. hun rekker ikke å si mer enn at hun er ufør!

Får en slik lekse om jeg leser her. .om udugelig, lat naver osv.. Vel det han ikke fikk med seg var at min venninne hadde nettopp hatt nyretransplantasjon- og en stund etter dette møte- døde hun..

Men det var ingen som kunne se alt dette på henne, for når hun var ute blandt folk levde hun det glade liv.. Vakker og alltid velstelt med ett smil om munnen.

Gidder ikke lese mer av denne tråden her jeg.. for man kaller seg ikke venninner, forså å tolke de i ryggen..

[AnonymBruker]

For en stund tilbake var venninnen min på båt tur oslo-danmark. På kvelden møtte hun en "kjendis" mens de begge sto ute å tok seg en røyk.. De slår av en prat-og kjendisen spør min venninne om hva hun gjør.. hun rekker ikke å si mer enn at hun er ufør!

Får en slik lekse om jeg leser her. .om udugelig, lat naver osv.. Vel det han ikke fikk med seg var at min venninne hadde nettopp hatt nyretransplantasjon- og en stund etter dette møte- døde hun..

Men det var ingen som kunne se alt dette på henne, for når hun var ute blandt folk levde hun det glade liv.. Vakker og alltid velstelt med ett smil om munnen.

Gidder ikke lese mer av denne tråden her jeg.. for man kaller seg ikke venninner, forså å tolke de i ryggen..

Det der er dessverre ikke uvanlig. Jeg fikk en lignende lekse av en totalt fremmed på postkontoret da jeg skulle sende et brev til nav. En lang remse om hvor lat og udugelig jeg er, og at jeg snylter på hans skattepenger. Hyggelig

Anonym poster: 0809fdce867fdbc8932cbfe47ae5c9a7

[Djungelvrål]

Der har du nav-norge i et nøtteskall. Klart venninna di er fornøyd, hu får jo lønn for å har fri. Psyksk syk my a.........

[AnonymBruker]

(...)

Sjefen min var på meg hele tiden med at jeg så så frisk ut, at det så ut som om alt gikk bedre og at jeg jo var så fresh og positiv.

"Ja", sa jeg. "Men du ser meg ikke klokka 4 om morgenen når jeg har så vondt at jeg griner eller ikke klarer å snu meg i senga pga smerter.

Du ser meg når jeg har stått opp, tatt smertestillende, tøyd ut, tatt en varm dusj, sminket meg, spist mat og drukket en liter kaffe. Når jeg kommer hjem herfra er jeg ubrukelig helt frem til neste morgen, og all energi jeg har bruker jeg her for å gjøre en god jobb"

(...)

Hadde jeg sittet i rullestol hadde ikke fok lurt engang, men hadde jeg fortsatt i det rotteracet jeg var i så hadde kanskje det blitt en realitet. Da ville det vært litt seint for meg

Anonym poster: 0b25f4cbc61e5fa83001425df30a8301

Det er det som er så sykt. Ingen ber noen i rullestol om å slutte å tulle, men hvis det er en usynlig sykdom, om det nå er fibromyalgi eller ME, så er det legitimt å mistenkeliggjøre folk.

Jeg har vært utbrent og får nå AAP. Jeg jobber 50% helt gratis, jeg får nøyaktig det samme utbetalt nå som jeg jobber som jeg ville gjort hvis jeg ikke gjorde noen verdens ting. Det at jeg jobber gjør at jeg ikke har energi til stort annet, og jobben jeg gjør er i tillegg kjedelig, men åh så mye bedre det er å komme seg ut enn å ikke gjøre noen ting. Så hvordan får noen sånne som meg til å bli late da? Først har jeg jobbet så hardt at jeg har blitt utbrent av det, og nå jobber jeg gratis fordi jeg så gjerne vil komme meg ut. Jævla trygdesnylter er jeg... Jeg som jobbet mye hardere for min lønn enn det de fleste som mistenkeliggjør meg gjør.

Anonym poster: fb143b43c7a41ec57621e9158cb97464

[Gjest Gjest]

Det er så mange folk som er misunnelige og kritiserer de som tilfeldigvis ikke kan jobbe, de burde skamme seg, de burde visst bedre eller har de ikke noe empati ?

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vondt. Jeg gjør så lite, lever så lite. Det var da ikke slik livet mitt skulle bli.

Jeg gikk ut av gymnaset med godt over 5 i snitt. Jeg begynte på høyskole.Jeg trodde jeg hadde mange muligheter, det var bare å stå på.

Nå er jeg takknemelig fordi jeg bor i Norge og får hjelp. Lei meg fordi jeg ikke klarer mer. Trist fordi jeg føler jeg må forsvare at jeg fortjener et liv jeg ikke ønsker.

Jeg prøver å fokusere på alt som er fint. Jeg er glad for solskinnet, for at det vokser og gror i skogen og i bedet utenfor blokka, Jeg gleder meg over barna til venner og familie. Over alt andre opplever og som aldri ble en del av mitt liv. Karriere, forfremmelse, følelsen av å gi et bidrag til verden.

Jeg kjenner på sorgen over "hva" jeg ble hver dag, og skammen ligger på lur rundt hvert hjørne. Kanskje jeg bare er lat, dum, svak?

Det er litt av det jeg lever med, og ennå så vet jeg at det finnes de som misunner meg. Fordi jeg kan "sitte på ræva og bli forsørget". At det ikke er det livet jeg ønsker betyr lite...

Anonym poster: 914a9c8d644daebbaf8db17a86e5f213

[Gjest LanaLane]

TS, du virker som en utrolig bitter og kjip person.

At venninna di går hjemme så mye og virker i god form når dere møtes, betyr ikke at hun nødvendigvis har overskudd til å jobbe. At hun jobber litt viser jo at hun faktisk prøver å få hjulene til å gå rundt.

For noen er det nødvendig å gå ned i stillingsprosent for å slappe av og å fungere på andre områder i livet.

[AnonymBruker]

I Norge er misunnelsen sterkere enn kjønnsdriften.

Anonym poster: e3aef5ad7435eb365cee8cc0cfda74ba

[Djungelvrål]

Det er så mange folk som er misunnelige og kritiserer de som tilfeldigvis ikke kan jobbe, de burde skamme seg, de burde visst bedre eller har de ikke noe empati ?

Skal vi som gidder å jobbe skamme oss? Nei vet du hva!

[AnonymBruker]

Skal vi som gidder å jobbe skamme oss? Nei vet du hva!

Jeg gidder ikke å jobbe. Så mye koseligere å være hjemme hver dag

Anonym poster: f37b1d5a0e918a58fe382478aba8db3f

[Djungelvrål]

Jeg gidder ikke å jobbe. Så mye koseligere å være hjemme hver dag

Anonym poster: f37b1d5a0e918a58fe382478aba8db3f

Blir ikke så koselig når du blir pensjonist, minstepensjonister lever ikke akkurat fett.

[AnonymBruker]

Blir ikke så koselig når du blir pensjonist, minstepensjonister lever ikke akkurat fett.

Ikke noe problem når man har penger stående

Livet som ung ufør er fantastisk :)

Anonym poster: f37b1d5a0e918a58fe382478aba8db3f

[Djungelvrål]

Jeg tror ikke du har det så fantastisk. Folk som har det MÅ ikke prøve å overbevise oss andre om det, de bare har det bra uten å tenke over det. Tenker du føler deg ganske unyttig i din lille verden....men det vil du nok ikke innrømme........

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har det så fantastisk. Folk som har det MÅ ikke prøve å overbevise oss andre om det, de bare har det bra uten å tenke over det. Tenker du føler deg ganske unyttig i din lille verden....men det vil du nok ikke innrømme........

Selvsagt har jeg det ikke fantastisk. Så flink du er som klarte å forstå det Er ikke akkurat noe kjekt å være ung og få livet ødelagt av sykdom. Operasjoner, sykehus, medisiner og smerter er ikke akkurat en drømmesituasjon for en på 26 år. Men jeg gjør det beste ut av det, ikke noe poeng i å klage

Anonym poster: f37b1d5a0e918a58fe382478aba8db3f

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du har det så fantastisk. Folk som har det MÅ ikke prøve å overbevise oss andre om det, de bare har det bra uten å tenke over det. Tenker du føler deg ganske unyttig i din lille verden....men det vil du nok ikke innrømme........

Og unyttig er jeg absolutt ikke, er flink til å stå på de dagene jeg kan

Anonym poster: f37b1d5a0e918a58fe382478aba8db3f

[Pringle]

Min bror ble først dårlig etter han hadde fått en diagnose å støtte seg til... Han gikk fra å elske sin familie til å begynne på antidepresiva og ikke bli sett av noen.

Jeg skulle virkelig ØNSKE at det ikke var sant...!

Så innimellom så kan det være litt dumt å gå til legen...! Den beste løsningen er ikke alltid å snu døgnet med antidepresiva og ha hodet langt inn i en skjerm mens man lever på Nav.

Ofte skulle jeg ønske at datamaskiner ikke hadde blitt oppfunnet, da hadde jeg fortsatt hatt et nært bånd til min bror. Jeg gir ikke opp, men jeg kan ikke våke over han kontant.

Det er ikke alltid at korrelasjon medfører kausalitet - kan det ikke være en bitteliten mulighet for at din brors sykdom kom inn i en dårligere fase akkurat da og først da ble han fanget opp? Hva om datamaskiner er den eneste måten han orker å ha kontakt med andre mennesker på? Hva skulle han levd av om han er for syk til å jobbe, om han ikke fikk penger fra NAV? Trenger han å bli våket over konstant? Han er vel et voksent menneske, og ikke sengeliggende?

[Gjest Gjest]

Skal vi som gidder å jobbe skamme oss? Nei vet du hva!

Nei. Men om en får andre til å skjems pga at de ikke kan jobbe, så er det drøy mangel på empati.

[Anoia]

Der har du nav-norge i et nøtteskall. Klart venninna di er fornøyd, hu får jo lønn for å har fri. Psyksk syk my a.........

Få huet ut av ræva di og vær evig takknemlig for at du ikke er i en slik situasjon....

[Klaine]

Ble nesten litt skremt av å lese dette. Er det virkelig så mange som har disse tankene? Jeg hverken jobber eller går på skole pga diverse psykiske plager(som da åpenbart går utover meg fysisk). Mer enn noe annet har jeg lyst til å være frisk og gå på skole eller jobbe. Men jeg klarer ikke. Selv om jeg har "fri" hele tida, så er det ikke så mye jeg kan gjøre på den tiden uansett. Små ting som å ta oppvasken eller ta meg en dusj bruker jeg mye energi på. IRL blir jeg sett på som en veldig morsom person som ler hele tida. Men selv om jeg er den personen når jeg er ute med folk betyr det ikke at jeg er det på heltid. Jeg klager/snakker aldri om problemene mine til andre heller(hvorfor skulle jeg gjøre det?Jeg har ingen behov for andres medlidenhet). Folk er ikke så enkle å lese som du tror, TS. Ikke vær så rask med å dømme. Det er nok en grunn til at "venninna" di ikke jobber fullt så mye.