Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest lynni
Skrevet

Jeg føler meg nesten litt truffet.

Jeg er selv syk, og 100% hjemmeværende pga sykdomen min. Jeg er så heldig å ha en samboer som ofte tar meg med på reiser i både inn og utland, vi bor på flotte hoteller, spiser god mat og shopper dyre ting. Jeg får titt og ofte høre - du orker å reise på ferie asså, men jobbe klarer du ikke ?

Ting er ikke alltid som det kan se ut som, for nei jeg er ikke frisk og rask på ferie, jeg tilbringer faktisk mye tid i sengen på hotellrommet, og vi bruker mye penger på å få til reisene enklest mulig med tanke på feks transport (dyrere flybiletter for å slippe venting på flyplasser, taxi til og fra stortsett alt)

Jeg ser også alltid (stortsett) fresh ut på bilder, det betyr alikevel ikke at det er slik jeg alltid ser ut. Det er slik jeg ser ut de gangene jeg faktisk deltar på noe, og i det hele tatt lar meg fotografere.

Jeg har også en blogg der jeg blogger om alle feriene og opplevelsene mine, også der fremstår alt som fint og flott. Ikke fordi det alltid er det, men fordi det er det jeg velger å dele. Jeg ser ikke poenget med å dele hvor dårlig formen min er, eller hvor mange dager det er siden jeg har fått vasket håret. Så bak kulissene er ting ofte litt annerledes.

Er bloggen din kjent? Beklager avsporing, men jeg liker å lese om ferier og sånt :)

Videoannonse
Annonse
Gjest Blomst83
Skrevet

Ingen sympati å hente her heller.Sliter selv psykisk og har stått utenfor samfunnet i 10 år, og sånne som deg er de verste å møte på. Jeg må da få lov til å smile,le eller glede meg til noe selvom jeg ikke er i stand til å verken jobbe eller studere. Men jeg lever også ofte med en påklistret maske.Jeg klistrer på smil som ikke er reelt og et latter som ikke er ekte følt.Det har blitt en overlevelses mekanisme. Og det kan lure de fleste.Bare noe å tenke på. Og tro meg jeg skulle mye heller ha være i jobb eller studie,men det vil ikke gå.Og det blir jo da helt feil at jeg må låse meg inn på et rom og isolere meg fullstendig for å forsvare overfor sånne som deg at jeg er syk!

Gjest Gjest
Skrevet

Du fremstiller deg selv som en meget smålig og misunnelig person!

Akkurat der så ville jeg bare rette opp i din slurvete feil. ;)

Gjest Snuppi
Skrevet

Akkurat der så ville jeg bare rette opp i din slurvete feil. ;)

Skrevet er skrevet! Det er for sent å rette opp i det inntrykket!

Gjest just me
Skrevet

Huff, jeg håper inderlig du ikke er en av mine "venninner"....

Skrevet

Er bloggen din kjent? Beklager avsporing, men jeg liker å lese om ferier og sånt :)

Ne.. i grunnen ikke... mye grunnet at jeg ikke har kapasitet til å følge den godt nok opp. Har feks nylig vært på en drømmereise i midtøsten sammen med min arabiske "prins", men halve reisen ligger fremdeles godt bevart på kameraet mitt. Satser på å få oppdatert litt i helgen.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en venninne som er delvis ufør. Hun jobber godt under 50 %. Tidligere, når vi bare var bekjente, tenkte jeg ikke så mye over dette. Men nå som vi er blitt venninner, er det blitt litt annerledes. Jeg vet at det er psykiske årsaker til at hun er ufør.

Hvor godt kjenner du henne? Har du bodd sammen med henne over en lengre periode, sett henne hver morgen, sett henne hver kveld, sett hvordan det ser ut hjemme hos henne, vært med henne på butikken, på bussen osv.?

Jeg kan se fin ut for et par timer med venner, og hylgrine det sekundet jeg går inn døra hjemme. Variasjon som jeg ikke ønsker å dele med vennene mine....

Anonym poster: 59ab63f1f092d0aa8afa75e87e978724

  • Liker 17
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en venninne som er delvis ufør. Hun jobber godt under 50 %. Tidligere, når vi bare var bekjente, tenkte jeg ikke så mye over dette. Men nå som vi er blitt venninner, er det blitt litt annerledes. Jeg vet at det er psykiske årsaker til at hun er ufør. Hun hadde noen problemer for mange år siden, og er fortsatt ufør etter det. For meg virker hun nå veldig "frisk", glad og lykkelig. Så noen ganger føler jeg at det kan være urettferdig at hun har såpass mye fri, og har anledning til å gjøre bare det hun har lyst til, mens vi andre må jobbe. Hun kan jo si sånt som "i morgen er det fridagen min, så da skal jeg gjøre det og det". Kjenner nesten at jeg blir litt provosert over at hun legger ut sånn uten videre. Hadde hun hatt en fysisk sykdom hadde det nok vært lettere for meg å akseptere det. Men jeg synes det rett og slett er litt vanskelig når hun virker så frisk. Og hun har jo bedre økonomi enn meg som jobber.

Ellers er hun snill og grei. Så jeg synes det er synd at dette kommer litt i veien. Jeg pleier normalt ikke være misunnelig på venninner, men akkurat i dette tilfellet er jeg vel det. Eller at jeg føler det er urettferdig, på en måte.

Noen som har vært borti noe av det samme?

Så du syns at psykisk sykdom er bedre enn fyssik sykdom? Vet du hva, jeg syns du er j...patetisk.

Hva om hun satt i rullestol og hadde en arm? Tenk om hun var like blid,og skulle nyte fridagen?

tror du er kunnskapsløs. Syns hun fortjener en bedre venninne

Anonym poster: 967a54a3fd454ad5c3c50fd6da12cc4b

  • Liker 7
Gjest Kronisk syk
Skrevet

Det finnes et eget helvete for mennesker med så liten innsikt og forståelse som deg, er min første tanke!

Det burde ikke vært mulig å være en så naiv og enkel sjel, og jeg klarer ikke å være så raus at jeg klarer å si til deg oppriktig, at jeg håper du ikke blir psykisk eller fysisk syk en gang i fremtiden.

Jeg blir fryktelig provosert av den holdningen du har, men antar at en ytterligere grunn til at du forteller oss dette, er din miserable hverdag, til tross for god helse.

Du vet med stor sannsynlighet ikke om utfordringene din uføretrygdede vennine har, fordi hun for lengst har forstått at du ikke har kapasitet eller refleksjoner som kan tilføre henne noe de dagene hun sliter. Hun velger å treffe deg på de bedre dagene og snakke om overfladiske ting. Hvorfor, er for meg et mysterium, jeg ville brukt de bra dagene på en vennine som ønsket meg alt godt, uten misunnelse og mistro.

Skrevet

Hvordan din venninne er når hun ikke er sammen med deg, vet jo ikke du noen ting om.

Synes du skal passe dine egne saker jeg.

  • Liker 7
Gjest Kronisk syk
Skrevet

Til Miss Lucky, det du skriver kunne vært meg og mine ord. Rart å høre andre fortelle om sin hverdag som er lik min på mange måter. For hva det er verdt, unner deg det positive i livet ditt. Hurra for ferier og supre samboere! :)

Skrevet

Til Miss Lucky, det du skriver kunne vært meg og mine ord. Rart å høre andre fortelle om sin hverdag som er lik min på mange måter. For hva det er verdt, unner deg det positive i livet ditt. Hurra for ferier og supre samboere! :)

Tusen takk :hug:

Jeg har ikke fått utdelt verdens beste helse, men verdens beste samboer har jeg nå i alle fall fått :biggrin: Hjelper ganske mye på

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg bruker hele dagen på å være dårlig, og jobber ikke i det helle tatt, bortsett fra å gå til behandler annenhver uke. Jeg har aldri overskudd eller fri, og hver dag er en kamp, selv nå som jeg ikke har noe å gjøre.

Før tenkte jeg det samme som deg, men nå vet jeg bedre.

Jeg skulle gjerne byttet bort alle "friheten" min mot skole og gjerne en jobb ved siden av også.

Anonym poster: 8f30f742c67126571b0659e6c952df7c

  • Liker 7
Skrevet

Det skal mye til for å få en uføretrygd. Og da har kun også en kronisk lidelse som hun nok holde i sjakk ved å ha lavt stress + medisiner.

Når som helst kan hun få tilbakefall. Det unner du henne nok ikke.

Så den trygden er nok gitt henne for at hun kan leve et liv på evig forebygging.

This!

Gikk ikke an å plusse på innlegget, så jeg plusser her i stedet.

+1!

  • Liker 9
Gjest Funky Punk
Skrevet

Jeg er i motsatt situasjon. Jeg er den syke som har masse fri. Men jeg har en fysisk sykdom, som ikke kan sees på utsiden. De gangene mine venner ser meg, er selvfølgelig de gangene jeg ikke er så dårlig, for jeg går naturligvis ikke ut eller inviterer noen hjem når jeg ikke føler meg bra.

Og det som nesten er verre enn å være syk er å bli ugglesett av sånne som deg. :frown: Er ingenting som trykker meg lenger ned i driten enn å få høre - jammen hei, er du ute på kaffè ? trodde du var syk jeg.

Får også dårlig samvittighet om jeg kler meg fint, tar på sminke og prøver å freshe meg opp, jeg er jo tross alt syk, så jeg burde jo da trossalt se ut som en hengslete xnarkoman

Anonym poster: 5b63eb374fdc5b8ad3895f344608d8d7

KJenner meg igjen i det du skriver.

Min beste venninne vet meget godt hvor syk jeg er. Likevel ser hun meg aldri så syk fordi jeg takker nei til besøk på de dagene. Og det er nok slik TS sin venninne gjør også.

når hun sier at i morgen har hun en fridag og kan gjøre ditt og datt, så betyr ikke det at hun nødvendigvis får gjort det, eller at hun gjør det, men at det fordeles utover dagen og sliter seg gjennom det.

Og for å opprettholde en viss normal hverdag, så sier man at man gleder man seg til f.eks helg selv om man er hjemme hver dag. Det betyr ikke at helgene nødvendigvis er så morsomme.

  • Liker 7
Gjest abcdefgh
Skrevet (endret)

Ros henne for at hun virker så frisk og oppegående for tiden , og hint til om hun ikke har lyst å prøve og trappe opp jobbingen. Om hun er en god venninne åpner hun seg vel opp og sier hvordan det står til.

Endret av abcdefgh
  • Liker 3
Skrevet

Poenget var vel at hun ikke virker noe psykisk syk, og jeg kjenner henne jo. Jeg kjenner andre mennesker som virker sykere, men som jobber 80-100 %.

Hun virker vellykket på mange måter, og legger ut om dette til meg. Jeg som ikke er like vellykket, synes det kan bli litt mye. Selv har jeg forskjellige problemer, men er like fullt i stand til å jobbe 100 %. Men jeg skulle gjerne hatt masse fri.

Kanskje hun ønsker kun å vise den friske siden, og orker ikke å vise den syke siden? Hva vet du hvordan hun har det når hun er alene? Og hva vet du egentilg hva hun tenker? når hun virker positiv?

Selv om hun sprudler og smiler og forteller deg alt hun skal gjøre, kan det hende hun bruker fridagen sin på å sitte hjemme og slite ...

Ofte kan vi tenke en ting, men sier noe annet for å dekke over, også gjør vi noe heeelt annet.

  • Liker 4
Skrevet

Det finnes et eget helvete for mennesker med så liten innsikt og forståelse som deg, er min første tanke!

Det burde ikke vært mulig å være en så naiv og enkel sjel, og jeg klarer ikke å være så raus at jeg klarer å si til deg oppriktig, at jeg håper du ikke blir psykisk eller fysisk syk en gang i fremtiden.

Jeg blir fryktelig provosert av den holdningen du har, men antar at en ytterligere grunn til at du forteller oss dette, er din miserable hverdag, til tross for god helse.

Du vet med stor sannsynlighet ikke om utfordringene din uføretrygdede vennine har, fordi hun for lengst har forstått at du ikke har kapasitet eller refleksjoner som kan tilføre henne noe de dagene hun sliter. Hun velger å treffe deg på de bedre dagene og snakke om overfladiske ting. Hvorfor, er for meg et mysterium, jeg ville brukt de bra dagene på en vennine som ønsket meg alt godt, uten misunnelse og mistro.

Jeg skulle gitt deg mange plusser, men her får du +++++++++++

  • Liker 4
Skrevet

Jeg er slik som den venninna du snakker om. Har ikke kunnet arbeide siden jeg var 16, og måtte hoppe av siste året av vgs pga sykdom. "Heldigvis" for meg ble mine symptomer på psykisk sykdom synlige, da jeg utviklet anoreksi som følge av min allerede eksisterende sykdom. Da jeg var hjemmeværende, fikk jeg mange kommentarer på at jeg var så heldig som fikk være hjemme hele dagen, og jeg hadde jo alltid fri. Hvis jeg beveget meg ut for å dra på en sjelden fest eller på en cafétur, fikk jeg ofte høre at hvis jeg var frisk nok til å dra på café, burde jeg jo være frisk nok til å jobbe? Eller at jeg så jo ikke så syk ut lengre, var det ikke bare å komme seg i jobb da, i stedet for å være en trygdesnylter?

Likevel, nå som jeg ser normal ut og endelig har begynt å ta opp igjen skolegangen min og jobber hardt for å komme meg tilbake til der jeg en gang var, og studerer nesten på fulltid mens jeg får økonomisk støtte og veiledning fra NAV, finnes det likevel et par sure sjeler som deg, som alltid skal irettesette meg fordi jeg får penger fra NAV og studerer samtidig.

Ignoransen til mennesker, og den lave kunnskapen om psykiske sykdommer er helt hårreisende i enkelte tilfeller. Jeg har opplevd folk som sier "åh, jeg kunne ønske jeg var syk som deg, for da kunne jeg fått penger for å bare være hjemme."

Bare fordi venninna di er glad, betyr det ikke at hun er frisk.

Bare fordi hun klarer å jobbe littegrann, betyr ikke det at hun er frisk.

Bare fordi hun kan ha en fridag, betyr ikke det at hun er frisk.

Bare fordi DU ikke kan se sykdommen hennes, betyr ikke det at hun er frisk.

  • Liker 18
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er også en av dem som blir misunt. Sykdommen min vises lite utenpå, men jeg har nettopp fått operert inn tre nye ledd og det er ikke den første operasjonen. Går på sterke medisiner som holder meg i sjakk, men det går litt opp og ned med formen. Utenom dette, så jobber jeg i de periodene jeg føler meg bra. Har en avtale med jobben, heldigvis.

I de gode periodene, så kler jeg meg opp, sminker meg og gjør det beste ut av meg selv. Alle sier at jeg har et fantastisk godt humør og "du ser ikke syk ut". Nei, men hadde folk sett meg når jeg er på det sykeste, hadde de fått sjokk, tror jeg. Såvidt jeg greier å komme ut av senga og på do. Dette sier jeg aldri til noen, for jeg vil ikke være en sytepave.

Innimellom så får jeg sponset helsetur til Syden, og det hjelper godt, slik at jeg kan fortsette i den lille jobben og ha et godt liv ellers. Men du verden så mange rare kommentarer jeg får når jeg reiser. Har igrunnen sluttet å bry meg. Jeg er bare takknemlig for hver dag uten smerte.

Men jeg har begynt å svare at "vi kan godt bytte, du kan få sydenturen min, og så får jeg helsa di!"

Anonym poster: eb7de2e4be1553a1a9c0853ab40bf0cd

  • Liker 8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...