Delvis ufør venninne

[AnonymBruker]

Jeg har ikke blitt så såret på lenge som da jeg sa "jeg gleder meg sånn til helgen, for da er det helg!" og min "venninne" sa: Hvorfor det? Du sitter jo på ræva og gjør som du vil hele uka du, vi andre må studere og jobbe, du er jo bare heldig du!

Jeg skulle byttet vekk alt jeg har mot å kunne studere, mot å kunne jobbe. Ofte leser jeg på facebook "uuusj, i dag var det dritt å jobbe i regnet!". Jeg tenker for meg selv hvor deilig det hadde vært der og hatt den jobben, om det så regnet eller tordnet, så deilig det hadde vært å ha overskudd til å ha den jobben.

Jeg er skikkelig nedkjørt av stress, vokste opp med vold, psykotiske foreldre, rus, seksuelle overgrep og psykisk tortur fra jeg var 5-6 år til jeg ble 18. Jeg fortalte det aldri til noen. I tillegg var jeg født med en sykdom som aldri ble skikkelig behandlet, som voksen har jeg alvorlige skader i ryggen, nakken, skuldre.

Jeg går til behandlinger minimum 3 dager i uka, ofte skjer det at jeg er på sykehuset 4-5 dager i uka.

Jeg bor i distriktnorge hvor det er langt mellom plassene. Familien min kjøpte meg en bil til en billig penge så jeg skulle få kommet meg rundt til behandlinger. Jeg får AAP av NAV, og jeg klager ikke, jeg klarer meg å de pengene.

Noen dager når jeg kommer hjem er jeg helt ødelagt, jeg parkerer bilen og jeg kryper inn døra, jeg må slå av alt lys og ligge i stummende mørke og komme meg.

Folk rundt meg forstår ikke at jeg bare klarer 1 eller 2 ting hver dag før jeg blir utmattet. Jeg må velge, jeg klarer ikke en tur på sykehuset og kaffe hos en venninne eetterpå, jeg blir så siten at jeg bare sitter og henger med kjeven og ikke klarer å snakke.

Jeg kan ikke handle mat på en dag jeg er til behandling, for jeg er så sliten etter intensiv behandling at jeg ikke orker stresset i matbutikken.

Å ha angst og stress i strekk hele oppveksten, realitet på dagtid og mareritt på natten, har gjort at jeg fort får spenninger, blir utmattet.

Jeg jobbet og forsøkte å skjule plagene mine frem til jeg ble 21, da smallt det. Jeg er nå 25 og hverdagen min består av en lang, lang vei mot et mål om å bli så frisk som mulig.

Neste på tapetet er skolen, jeg skal få fullføre videregående, så skal jeg få studere noe. For jeg fullførte aldri skolen.

Og vet dere hva... jeg gleder meg til den dagen jeg er friskere.

Det er ikke ferie å gå på NAV og gå hjemme, for de som måtte tro det.

Anonym poster: 47eedc22527fc266ffc3d90526846277

[2shy]

Jeg forstår at en kan ha sine veldig tunge stunder hjemme, for så å vise sin beste side de gangene man møter andre. Men når det gjelder venninnen min, så vet jeg jo ikke helt hvor tungt hun har det. En grunn til at jeg følte det litt urettferdig, er at hun ikke behøver å bli sliten av selve jobbingen, som mange av oss andre gjør. Selv synes jeg det er ganske langtekkelig og slitsomt med åtte timer på jobben hver dag. Man er lei og sliten og teller timene til man kan gå. Dette behøver ikke min venninne. Hun er der bare noen få timer om gangen, og har fridager i tillegg.

Jeg får prøve å finne litt mer ut etter hvert, spørre henne litt forsiktig.

Jeg har jobbet i 13 år, og vært på AAP i 4 år. Jeg skal love deg èn ting; jeg SAVNER lange dager på jobb. Jeg savner å være irritert på sjefen, jeg savner overtid, lønningspils, lønnsforhøyelser, overtid, medarbeidersamtaler, jobbseminarer. Jeg savner å glede meg til helg, til ferie, til feriepenger. Du tror du er sliten etter en dag på jobb TS, det kan ikke på noen plan sammenlignes med hva en som er ufør går gjennom hver eneste dag. Alle er slitne etter en lang uke på jobb, derfor er det så godt når helgen kommer! De som er uføre er syke, ikke slitne. Hun har ikke fri, hun er ikke istand til å jobbe mer. Hva jeg skulle gitt for å bare være sliten igjen i alle disse årene. Å være sliten hadde vært topp

Jeg syns du skal slutte å blande deg inn i situasjonen til venninnen din og passe på deg selv.

[Steinar40]

Mange har selvfølgelig et helt legitimt behov for NAV.

Men når det bare blir utnyttelse av staten fordi folk ikke gidder å gjøre noe, da er det ikke akseptabelt lenger.

[2shy]

Mange har selvfølgelig et helt legitimt behov for NAV.

Men når det bare blir utnyttelse av staten fordi folk ikke gidder å gjøre noe, da er det ikke akseptabelt lenger.

Nei, det er da ingen her som sier at snylting er greit.

[AnonymBruker]

Ærlig talt, jeg forstår godt hva TS mener!! Har diverse kjentfolk her jeg bor som er "uføre", et tilfelle er der ei på min alder ikke kan jobbe fordi hun har mild skoliose, men å sitte oppe hele natta, sove på dagen ingen rutiner, bare søppelmat, røyk, cola, kan "råne" med bil i 12 timer, være sjåfør, reise på spontan biltur til oslo fordi hun har lyst..?!

Jeg har selv skoliose som jeg har hatt i 15 år, fasettleddysfunskjon, migrene og slitt psykisk, og jeg har barn, men jeg jobber 100%, tar meg av barn og hjem osv. Men hun kan sitte å klage over at hun ikke har råd til ny pc/tlf og nettshopping, mens jeg har faste store utgifter i mnd..

Dette er trygdesnylting, og jeg har bodd sammen med henne før jeg fikk barn så jeg både kjenner henne og vet.

Når man går hjemme over lengre tid hjelper det ikke sitte inne i 24/7 uten å ha rutiner og mål for hverdagen, da er det snakk om å være tiltaksløs...! Og slikt provoserer meg.

Cola og sofa er heller ikke noen hjelp. Og det å være "ikke i stand til arbeid" pga rygg/nakke/knær osv når man faktisk er overvektig forstår jeg ikke at nav/fastlege ikke setter krav til vektnedgang.. det sier seg selv!!

Nå får jeg vel mye pepper osv..?!

Og ja, jeg kjenner noen som er ufør og virkelig trenger det også.. slapp av.

Anonym poster: 6fdccf119bf48564601c2f6533cef0b0

[2shy]

Ærlig talt, jeg forstår godt hva TS mener!! Har diverse kjentfolk her jeg bor som er "uføre", et tilfelle er der ei på min alder ikke kan jobbe fordi hun har mild skoliose, men å sitte oppe hele natta, sove på dagen ingen rutiner, bare søppelmat, røyk, cola, kan "råne" med bil i 12 timer, være sjåfør, reise på spontan biltur til oslo fordi hun har lyst..?!

Jeg har selv skoliose som jeg har hatt i 15 år, fasettleddysfunskjon, migrene og slitt psykisk, og jeg har barn, men jeg jobber 100%, tar meg av barn og hjem osv. Men hun kan sitte å klage over at hun ikke har råd til ny pc/tlf og nettshopping, mens jeg har faste store utgifter i mnd..

Dette er trygdesnylting, og jeg har bodd sammen med henne før jeg fikk barn så jeg både kjenner henne og vet.

Når man går hjemme over lengre tid hjelper det ikke sitte inne i 24/7 uten å ha rutiner og mål for hverdagen, da er det snakk om å være tiltaksløs...! Og slikt provoserer meg.

Cola og sofa er heller ikke noen hjelp. Og det å være "ikke i stand til arbeid" pga rygg/nakke/knær osv når man faktisk er overvektig forstår jeg ikke at nav/fastlege ikke setter krav til vektnedgang.. det sier seg selv!!

Nå får jeg vel mye pepper osv..?!

Og ja, jeg kjenner noen som er ufør og virkelig trenger det også.. slapp av.

Anonym poster: 6fdccf119bf48564601c2f6533cef0b0

Det å være sjåfør og ta seg en biltur på mange timer sånn ut av det blå kan vel ikke helt sammenlignes med å være i jobb. Mange takler også sykdom forskjellig, noen sliter psykisk som følge av fysisk sykdom. Selv om du klarer å jobbe med samme sykdom, så kan det være at venninna de ikke gjør det. For alt du vet har hun andre diagnoser i tillegg hun ikke ønsker å fortelle folk. Ikke alle liker å innrømme at de sliter psykisk.

Er enig i at det å dra seg på sofaen å drikke cola dagen lang er å sparke seg selv i leggen, men det er også typisk hos folk som ikke har det godt psykisk.

"Krav til vektnedgang" faktisk. Jeg syns du må få en større forståelse for hvorfor mange sliter med overvekt i utgangspunktet

[Gjest Gjest]

Folk tar for gitt å være friske, og det forstår jeg på en måte, men det er så lett å glemme hvor bra dere egentlig har det!! jøje meg så heldig dere er som kan ha energi og ikke ha deprimerende tunge tanker, selvmordstanker og angst.Det er som å leve i helvete å ha psykiske problemer skal jeg love dere.Så sett mere pris på at dere er sterke og friske, jeg husker det jeg også hvordan det var og det var fint å ha evnen til å glede seg til ting og ha energi, det har jeg mistet......mistet gleden over ting å glede meg til ting som før var veldig godt å glede seg til, den evnen er borte....

[AnonymBruker]

Det er, i seg selv, fryktelig deprimerende å være hjemme dag inn og dag ut.

Anonym poster: 59ab63f1f092d0aa8afa75e87e978724

[AnonymBruker]

Det å være sjåfør og ta seg en biltur på mange timer sånn ut av det blå kan vel ikke helt sammenlignes med å være i jobb. Mange takler også sykdom forskjellig, noen sliter psykisk som følge av fysisk sykdom. Selv om du klarer å jobbe med samme sykdom, så kan det være at venninna de ikke gjør det. For alt du vet har hun andre diagnoser i tillegg hun ikke ønsker å fortelle folk. Ikke alle liker å innrømme at de sliter psykisk.

Er enig i at det å dra seg på sofaen å drikke cola dagen lang er å sparke seg selv i leggen, men det er også typisk hos folk som ikke har det godt psykisk.

"Krav til vektnedgang" faktisk. Jeg syns du må få en større forståelse for hvorfor mange sliter med overvekt i utgangspunktet

Viss du vet hva skoliose er.. å sitte 12 timer i bil? For å si det sånn, dette er ei som forteller det meste, enten det er ditt eller datt. Hun er faktisk bare for vant til å ikkje jobbe eller at det er forventet hun skal bidra slik andre gjør.

Når noen blir fornærmet av slike innlegg, beklager altså, men da er det noe som treffer ett sårt punkt i samvittigheten..kanskje?

Ja, mange overvektige blir sykemeldte pga knær/rygg osv.. hjelper ikke spise usunt, ikke mosjonere eller gjør noe selv.

Det virker som mange har unskyldninger for alt, folk er mer syke, svakere, tåler mindre osv enn for 20 år siden.. det er ikke bra, og velferdsstaten finansierer dette. Det er for lite krav og oppfølging og folk har generelt lavere terskel for å sykemelde eller bli uføretrygdet enn før.

Hvor står vi om 10 år?

Anonym poster: 6fdccf119bf48564601c2f6533cef0b0

[AnonymBruker]

Så du mener at alle skattepengene går til de som ikke er i stand til å jobbe?I så fall er det alvorlig svik i allmenkunnskapen din.

Nei ikke alle. Men penger du får fra NAV er penger folk har jobbet og slitt for som du får uten å gjøre en dritt

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

[Gjest Sunheart]

Ærlig talt, jeg forstår godt hva TS mener!! Har diverse kjentfolk her jeg bor som er "uføre", et tilfelle er der ei på min alder ikke kan jobbe fordi hun har mild skoliose, men å sitte oppe hele natta, sove på dagen ingen rutiner, bare søppelmat, røyk, cola, kan "råne" med bil i 12 timer, være sjåfør, reise på spontan biltur til oslo fordi hun har lyst..?!

Jeg har selv skoliose som jeg har hatt i 15 år, fasettleddysfunskjon, migrene og slitt psykisk, og jeg har barn, men jeg jobber 100%, tar meg av barn og hjem osv. Men hun kan sitte å klage over at hun ikke har råd til ny pc/tlf og nettshopping, mens jeg har faste store utgifter i mnd..

Dette er trygdesnylting, og jeg har bodd sammen med henne før jeg fikk barn så jeg både kjenner henne og vet.

Når man går hjemme over lengre tid hjelper det ikke sitte inne i 24/7 uten å ha rutiner og mål for hverdagen, da er det snakk om å være tiltaksløs...! Og slikt provoserer meg.

Cola og sofa er heller ikke noen hjelp. Og det å være "ikke i stand til arbeid" pga rygg/nakke/knær osv når man faktisk er overvektig forstår jeg ikke at nav/fastlege ikke setter krav til vektnedgang.. det sier seg selv!!

Nå får jeg vel mye pepper osv..?!

Og ja, jeg kjenner noen som er ufør og virkelig trenger det også.. slapp av.

Anonym poster: 6fdccf119bf48564601c2f6533cef0b0

Si meg.. har vi samme venninne? Når det er sagt har jeg også bekjente som liksom er uføre. Kjenner til en kar som er uføretrygdet pga ryggen, men jobber svart med å bygge hus!Har også ei venninne som får mye mer enn meg i lønn, og hun er uføretrygdet.

Jeg irriterer meg også på de som er uføre når de strengt tatt kan jobbe.

Er flere som kunne jobbet mer, samtidig er NAV for strenge mot enkelte som ikke kan jobbe . Var jo en sak oppe i media for ei stund siden, om en mann som døde pga nav presset han for hardt til å jobbe når han egentlig skulle ha vært ufør.

Så det finnes to sider her, og begge er forkastelig!

[Gjest Blomst83]

Nei ikke alle. Men penger du får fra NAV er penger folk har jobbet og slitt for som du får uten å gjøre en dritt

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

Hva vet du om mitt liv?Siden du sier at jeg ikke gjør en dritt mener jeg?

[super-s]

Jeg kjenner jeg er glad for at de fleste av de nærmeste vennene mine er i samme situasjon som meg, så de ikke stusser på at jeg i perioder både fester og drar på kafe selv om jeg ikke jobber, samtidig som at resten av dem også er forståelsesfulle, selv om de jobber selv!

[AnonymBruker]

Ser det er mange i denne tråden som sliter i hverdagen. Dere skal ihvertfall vite at det er håp ! Spesielt om det er psykisk sykdom er det muligheter for bedring. Jeg har vært helt på bunnen , men begynner å se lyst på livet igjen etter 4 år med behandling. Isolerte meg og unngikk alt. Har gradvis bygd meg opp igjen. Jobber med å få arbeidspraksis/jobb nå, og håper ihvertfall å være i 50% lønnet jobb innen året er omme , slik jeg kan kutte stønaden min helt.

Så mitt tips til dere som er utenfor pga angst:

1.) Stol på at det bare er angst; følelser/symptomer som bare er ubehagelig , men ikke direkte farlig.

2.) Prøv å få en oversikt over hva dere gjør for å beholde kontrolleren slik dere unngår anfall.

3.) Kutt ut all kontroll såkalt trygghetsadferd. ( Spesielt beroligende medisiner o.l om det er inne i bildet)

4.) Start eksponeringstrening daglig.

5.) Sett små mål og jobb dere gradvis oppover. F.eks lag en ukeplan over hva du vil oppnå denne uken. Kan også være greit å gå gjennom øvingene før du går i felten. Ranger hvor mye du frykter situasjonen , hvilke symptomer du frykter , hva du frykter vil skje o.l. Når oppdrager er fullført. Gå igjennom samme greia og skriv ned hva som egentlig skjedde , og hvor høy angsten var osv.

6.) Om dere ikke har sjanse til å gjøre punktene på egenhånd. Få hjelp av psykolog , eventuelt kommunalt team til eksponeringstrening eller søk behandling på et anerkjent angstbehandlingstilbud her i landet ( benytt deg av fritt sykehusvalg).

7.) Fysisk aktivitet , sunt kosthold og prøv å få en god døgnrytme rutine.

Stå på! Alt er mulig!!! Begrensningene der i ditt eget hode. Det er alltid håp , samme hvor langt nede man er og hvor jævlig ting er.

Anonym poster: 1c7683b477bd63f16a0739207e748e3f

[AnonymBruker]

Det var da svært så mange som ble fornærmet av denne tråden...

Kan det ikke tenkes at TS sin venninne faktisk utnytter systemet? De finnes de også.

Anonym poster: adaa0b26e2c791a80a71a8218dfd48b9

[Gjest TS]

Det var beskrevet en del triste skjebner med folk som er veldig syke her. Jeg har selvsagt forståelse for at dere er uføre. Men så er det nevnt et par tilfeller her hvor det høyst sannsynlig er folk som kan jobbe. Det er vanskelig for oss å vite hvem som er de virkelig syke, uten at vi kjenner disse menneskene godt. Men det er sikkert en fin regel at man kan gå ut fra at en ufør person er så syk at vedkommende ikke kan jobbe, inntil man ser tydelige tegn på det motsatte.

Jeg tror ikke venninnen min er blant dem som utnytter systemet, ettersom hun virker som en person med moral. Men det kan jo hende hun er blitt "godt vant" etter at hun var sykere tidligere, og synes det er vanskelig å omstille seg til en mer krevende hverdag - ikke vet jeg. Uansett har jeg ikke tenkt å komme med noen frekke kommentarer til henne, jeg har bare vært høflig mot henne og tenker å fortsette med det.

[pipegakk]

Jeg forstår strengt tatt ikke hvorfor folk i det hele tatt skal gå utifra og spekulere rundt i andre menneskers sykdom, for å avklare om uføre mennesker skal klare å jobbe, eller ikke.

[2shy]

Viss du vet hva skoliose er.. å sitte 12 timer i bil? For å si det sånn, dette er ei som forteller det meste, enten det er ditt eller datt. Hun er faktisk bare for vant til å ikkje jobbe eller at det er forventet hun skal bidra slik andre gjør.

Når noen blir fornærmet av slike innlegg, beklager altså, men da er det noe som treffer ett sårt punkt i samvittigheten..kanskje?

Ja, mange overvektige blir sykemeldte pga knær/rygg osv.. hjelper ikke spise usunt, ikke mosjonere eller gjør noe selv.

Det virker som mange har unskyldninger for alt, folk er mer syke, svakere, tåler mindre osv enn for 20 år siden.. det er ikke bra, og velferdsstaten finansierer dette. Det er for lite krav og oppfølging og folk har generelt lavere terskel for å sykemelde eller bli uføretrygdet enn før.

Hvor står vi om 10 år?

Anonym poster: 6fdccf119bf48564601c2f6533cef0b0

Jeg vet veldig godt hva skoliose er, ei venninne har skoliose og har temmelig skjev rygg pga det. Hun kan sykle laaaaange strekninger.

Du treffer ikke min samvitighet ihvertfall, jeg prøver bare å forklare deg at alt ikke nødvendigvis er på innsiden som du ser på utsiden.

Jeg snakker om den underliggende årsaken til at folk blir overvektige.

Jeg er enig med deg at folk utnytter systemet, det har aldri vært uenighet om det. Men det er ikke opp til deg eller meg å avgjøre om en person er for syk til å jobbe eller ikke, fordi det er som sagt ofte mer til en situasjon og sykdom enn det vi muligens forstår.

[AnonymBruker]

Si meg.. har vi samme venninne? Når det er sagt har jeg også bekjente som liksom er uføre. Kjenner til en kar som er uføretrygdet pga ryggen, men jobber svart med å bygge hus!Har også ei venninne som får mye mer enn meg i lønn, og hun er uføretrygdet.

Jeg irriterer meg også på de som er uføre når de strengt tatt kan jobbe.

Er flere som kunne jobbet mer, samtidig er NAV for strenge mot enkelte som ikke kan jobbe . Var jo en sak oppe i media for ei stund siden, om en mann som døde pga nav presset han for hardt til å jobbe når han egentlig skulle ha vært ufør.

Så det finnes to sider her, og begge er forkastelig!

Helt enig, og det er dette jeg mener! Mange har nok rett og slett ikke interesse for å jobbe når de kan slippe unna for å si det enkelt.. vondt i viljen...!!?

Og de som er uføre av "rette" grunnene unner jeg denne goden vi har i landet! Fatte Og begripe hvor mange som blir ung-ufør av feil grunner. Det er altfor lett for mange, men minoriteten er de som trenger det men ikke blir rett behandlet, og for disse ødelegger de "uærlige"..

Anonym poster: 6fdccf119bf48564601c2f6533cef0b0

[Asso]

Tror at det er viktig for henne å være glad for at hun får fridager. Det er ikka alltid at de med fysiske problemer som har det verst.

Mange prøver å være lykkelige fordi det hjelper dem med å se lysere på livet når det er utfordrende.

Synes du bare skal være glad for at du kan jobbe det du kan og ikke måtte være avhengig av støtte for det systemet er noe dritt.