Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er delvis fungerende og delvis syk. Jobber HARDT hver dag i min egen prosess med å bli helt frisk igjen (selv om sjangsen for å bli 100 % igjen er utopi). Jeg skulle så inderlig ønske jeg var meg selv 100 % igjen. Full av energi og livsglede. Istedet ligger jeg ofte som en torsk som er dratt opp på land og bare gisper etter luft. Men disse stundene deler jeg ikke med noen. Da er jeg mutt putt alene.

Det koster enormt mye energi å være glad og optimistisk for omverden min. Men det er verdt det, selv om jeg blir helt tom for energi etterpå. For meg koster det flere ganger så mye, som for en frisk person, å være sosial og leve så normalt som mulig. Men jeg vil så gjerne. Virkelig vil!! Men jo mer jeg presser meg på dette, jo lengre må jeg ligge i "koma" for å komme meg igjen. En riktig balanse her er utrolig viktig for meg.

Hadde jeg jobbet 100 %, så hadde jeg ikke hatt energi til så mye som å skjære meg en brødskive utenom. Jeg hadde hatt null liv ved siden av jobben. Skal jeg fortsatt jobbe 100 %? På jobb så jobber jeg hardt. Smiler og er imøtekommende. Ser velstelt ut. Gjør en veldig god jobb. Fordi jeg VIL leve så normalt som mulig. Men så fort jeg er hjemme, så kan jeg ligge musestille på sofaen i flere timer. Orker ikke høre på musikk og må ha det helt mørkt rundt meg. Jeg sover ikke, for sove får jeg ikke til, men jeg dupper og er helt tom. Og innimellom gjør jeg så godt jeg kan. Kler på meg smilet og er sosial med mine venner. Fordi dette er viktig for meg på veien mot å bli frisk. Jeg trenger positive mennesker rundt meg, som støtter og forstår. Og som gir meg en god latter.

Det er et veldig vanskelig å leve slik. Fordi man virkelig vil være frisk og vil gjøre normale ting. Det er kjipt som faen og vite at ditt og datt kan jeg ikke være med på, for det vil slite meg ut. Men jeg prøver så godt jeg kan - hver eneste dag.

Anonym poster: 93c8589d26a5a2b25775eb9ecef3e15d

  • Liker 7
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg sliter med psyken pga fortid. Når jeg er i jobb, så sliter det på kroppen med spenninger osv, blir fort utmattet. Men når jeg er ute med venner, så er jeg glad og får energi. Det synes ikke på meg da.

Venner er faktisk det som gjør mennesker mest "lykkeligst".

Vis forståelse, men jeg synes du bør ta det opp med henne. Si hva du føler, så kanskje hun viser hensyn. Jeg tipper hun syns det er dritt å ikke kunne jobbe normalt som alle andre. Man føler seg mindre verdt på en måte. Så hun prøver vel å være positiv da.

Anonym poster: 64662faa5abee3dc1a7f85ffaaca0750

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg sliter med psyken pga fortid. Når jeg er i jobb, så sliter det på kroppen med spenninger osv, blir fort utmattet. Men når jeg er ute med venner, så er jeg glad og får energi. Det synes ikke på meg da.

Venner er faktisk det som gjør mennesker mest "lykkeligst".

Vis forståelse, men jeg synes du bør ta det opp med henne. Si hva du føler, så kanskje hun viser hensyn. Jeg tipper hun syns det er dritt å ikke kunne jobbe normalt som alle andre. Man føler seg mindre verdt på en måte. Så hun prøver vel å være positiv da.

Anonym poster: 64662faa5abee3dc1a7f85ffaaca0750

Nope. Mestring og hagearbeid er faktisk det som gjør det lykkligst. Har du ikke sett på "typisk deg" på tvn? :P

AnonymBruker
Skrevet

Er anonym på denne, men jeg skjønner TS veldig godt. Har ei venninne som liksom skal være ufør pga ryggen og nakken.

Men hun nærmest springer ifra meg og er mye sprekere enn meg. Jeg måtte skifte jobb pga defekt rygg, født med scoliose. Har også karpaltunnelsyndrom.Sliter med tidvis invalidiserende migrene og spenningshodepine. Lider også av nevropati, etter mange tannlegebesøk.

Måtte skifte jobb pga jeg ikke klarer mye i slengen. Men vil uansett bidra til samfunnet med å jobbe.

Jeg blir skikkelig provosert av venninnene min. Klager over inntekten som er det dobbelte av hva jeg tjener nesten. Og om vi er i byen sammen må jo jeg sette meg ned tusen ganger mens hun utålmodig venter på meg! Vondt i ryggen du liksom!!!

Hun har jo ikke en diagnose engang, mens jeg sliter helsen av meg for å jobbe for samfunnet. Jeg spyr av sånne, så jeg har kuttet henne som venninne pga jeg klarer ikke dette mer.

Jeg har fått igjen på skatten, kan hun strålende si.. Skatt for hva? Penger jeg har tjent for deg?

Nei vet du hva!!Mange snylter på NAV og det begynner jeg å bli så lei av.

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Er anonym på denne, men jeg skjønner TS veldig godt. Har ei venninne som liksom skal være ufør pga ryggen og nakken.

Men hun nærmest springer ifra meg og er mye sprekere enn meg. Jeg måtte skifte jobb pga defekt rygg, født med scoliose. Har også karpaltunnelsyndrom.Sliter med tidvis invalidiserende migrene og spenningshodepine. Lider også av nevropati, etter mange tannlegebesøk.

Måtte skifte jobb pga jeg ikke klarer mye i slengen. Men vil uansett bidra til samfunnet med å jobbe.

Jeg blir skikkelig provosert av venninnene min. Klager over inntekten som er det dobbelte av hva jeg tjener nesten. Og om vi er i byen sammen må jo jeg sette meg ned tusen ganger mens hun utålmodig venter på meg! Vondt i ryggen du liksom!!!

Hun har jo ikke en diagnose engang, mens jeg sliter helsen av meg for å jobbe for samfunnet. Jeg spyr av sånne, så jeg har kuttet henne som venninne pga jeg klarer ikke dette mer.

Jeg har fått igjen på skatten, kan hun strålende si.. Skatt for hva? Penger jeg har tjent for deg?

Nei vet du hva!!Mange snylter på NAV og det begynner jeg å bli så lei av.

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

Kanskje hun biter tenna sammen? Går på sterke medikamenter, og er totalt ødelagt når hun kommer hjem ? Hva vet vel du ?

Anonym poster: 5b63eb374fdc5b8ad3895f344608d8d7

  • Liker 9
Gjest Blomst83
Skrevet (endret)

Er anonym på denne, men jeg skjønner TS veldig godt. Har ei venninne som liksom skal være ufør pga ryggen og nakken.

Men hun nærmest springer ifra meg og er mye sprekere enn meg. Jeg måtte skifte jobb pga defekt rygg, født med scoliose. Har også karpaltunnelsyndrom.Sliter med tidvis invalidiserende migrene og spenningshodepine. Lider også av nevropati, etter mange tannlegebesøk.

Måtte skifte jobb pga jeg ikke klarer mye i slengen. Men vil uansett bidra til samfunnet med å jobbe.

Jeg blir skikkelig provosert av venninnene min. Klager over inntekten som er det dobbelte av hva jeg tjener nesten. Og om vi er i byen sammen må jo jeg sette meg ned tusen ganger mens hun utålmodig venter på meg! Vondt i ryggen du liksom!!!

Hun har jo ikke en diagnose engang, mens jeg sliter helsen av meg for å jobbe for samfunnet. Jeg spyr av sånne, så jeg har kuttet henne som venninne pga jeg klarer ikke dette mer.

Jeg har fått igjen på skatten, kan hun strålende si.. Skatt for hva? Penger jeg har tjent for deg?

Nei vet du hva!!Mange snylter på NAV og det begynner jeg å bli så lei av.

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

Spør du meg høres ikke den historien lik ut som ts sin,men igjen så kan du ikke vite som vedkommende over meg skriver.Men det jeg reagererte mest på i din tråd er at du sier at hun har fått igjen skatt på penger du har tjent for henne. At du bare kan tenke noe sånn gjør meg uvel og provosert!

Endret av Blomst83
Skrevet

Spør du meg høres ikke den historien lik ut som ts sin,men igjen så kan du ikke vite som vedkommende over meg skriver.Men det jeg reagererte mest på i din tråd er at du sier at hun har fått igjen skatt på penger du har tjent for henne. At du bare kan tenke noe sånn gjør meg uvel og provosert!

Helt enig! Mange mennesker sliter veldig og kan trenge litt støtte fra samfunnet

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en venninne som er psykisk syk og ikke jobber. Hun er pen og ser fresh og fin ut når vi sees og jeg kunne godt innimellom få tanker som TS- men da leiligheten hennes måtte akutt repareres og de måtte kutte vann & strøm mens de arbeidet bodde hun hos meg i to uker og jeg fikk god innsikt i livet hennes.

Fy faen som jeg skammet meg over mine tanker. Det var en skikkelig vekker. Så TS- skjerp deg.

Anonym poster: c8d0da07cb9dfa66bb0487412ed2806c

  • Liker 21
AnonymBruker
Skrevet

De fleste vil jobbe redusert, men ha samme lønna. Derfor må noen sykemelde seg og bli `uføre` setter det i hermetegn, for mange kunne ha jobbet mer enn de tror. Det kommer litt an på latskap og moral. Hvorfor jobbe fulltid når en får like mye i lønn som syk???

Forstår deg jeg, det er irriterende at noen er hjemme med full lønn. Det er penger tatt fra statskassa, slik at de som jobber fullt ikke kommer til å få den pensjonen de trenger.

Anonym poster: 8db8c58cefdeadaf9ce8c69728b675d5

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Kanskje hun biter tenna sammen? Går på sterke medikamenter, og er totalt ødelagt når hun kommer hjem ? Hva vet vel du ?

Anonym poster: 5b63eb374fdc5b8ad3895f344608d8d7

Nei hun biter ikke tenna sammen og går på noen medisiner. Hun har vært ufør hele livet nesten. Hun snekrer og styrer i hjemmet om dagene, driver rundt i byen på kafe og går lange turer med dyrene sine. Hun er ikke for syk til å jobbe! Ser jo ut til at hele kg gjengen sliter psykisk eller har noe de er ufør for, siden hylekoret sprenges snart her

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

  • Liker 4
Skrevet

Det er lite som er så provoserende som å ikke bli trodd når man er syk. De fleste sykdommer er faktisk usynlige, TS. Depresjon, ME, kreft, i de aller fleste tilfellene er det umulig å kunne se på et menneske at det har en diagnose som gjør en ufør.

Mange har i tillegg ikke et ønske om å sykeliggjøre seg selv, eller ha fokus på sykdommen utad. Det er mentalt lettere å si "I morgen er fridagen min" fremfor "I morgen er jeg for syk til å jobbe".

Vær takknemmlig for at du er så frisk at du kan jobbe. Hvis du er misfornøyd med inntekten din, bytt jobb.

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet

Spør du meg høres ikke den historien lik ut som ts sin,men igjen så kan du ikke vite som vedkommende over meg skriver.Men det jeg reagererte mest på i din tråd er at du sier at hun har fått igjen skatt på penger du har tjent for henne. At du bare kan tenke noe sånn gjør meg uvel og provosert!

Tenke sånn? Hva tror du skattepengene går til?

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

  • Liker 2
Skrevet

Nei hun biter ikke tenna sammen og går på noen medisiner. Hun har vært ufør hele livet nesten. Hun snekrer og styrer i hjemmet om dagene, driver rundt i byen på kafe og går lange turer med dyrene sine. Hun er ikke for syk til å jobbe! Ser jo ut til at hele kg gjengen sliter psykisk eller har noe de er ufør for, siden hylekoret sprenges snart her

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

Det å kunne gjøre litt i hjemmet og være utendørs er ikke ensbetydende med at man er arbeidsfør. Hun jobber jo allerede 50%, det betyr ikke at hun skal ligge i sofaen resten av tiden. At hun er ute og går tur med dyrene sine er veldig positivt, det er ingenting som er så helsebringende som å være ute og i mosjon. Det har ikke falt deg inn at dette er noe som bidrar til at hun takler tilværelsen bedre?

Jeg har verken psykiske problemer eller er ufør, men jeg har vært alvorlig syk og vet godt at det er store kontraster mellom det å være i full jobb og det å være sengeliggende. Hvis venninna di har vært ufør hele livet så lever hun neppe godt på trygd..

  • Liker 5
Skrevet

Tenke sånn? Hva tror du skattepengene går til?

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

Skattepengene våre går til alt mulig. Mine skattepenger går blant annet til å betale for mennesker som røyker, tar dop, spiser junk dagen lang, og får alvorlige sykdommer som må medisineres. Det er bare en liten brøkdel av skattepengene dine som går til trygdesystemet, og du som åpenbart tjener så lite kan umulig å ha spyttet mye skattepenger inn i den potten ;)

Vær glad du for at vi har et system som fanger opp de som trenger det, for du vet ikke når du selv skulle måtte trenge det. Og kanskje du da skjønner at det er mer til å være for syk til å være i full jobb, enn å bare ligge langflat.

  • Liker 9
Skrevet

Det er vanlig at mennesker med alvorlige/langvarige lidelser skjuler disse så godt de kan både for sin egen del (å kunne late som at man er frisk og rask når man er frisk nok til å ta del i samfunnet og føle seg "normal" i noen timer) og for sine nærmeste. Hvem vil vel være en byrde for sin familie og sine venner?

Hadde du giddet å være venninne med henne hvis hun bare klagde over hvor jævlig alt var, og kunne begynne å gråte eller bare legge seg og sove når du kom på besøk? Hadde du orket å gå på besøk hvis leiligheten hennes fløt over med rot, søppel, og gamle matrester? Hvis hun kom ustelt og illeluktende når dere skulle være sammen? Dessverre lever mange sånne liv i større eller mindre grad innenfor husets 4 vegger, og vil aldri slippe noen inn døren en dag de ikke er forberedt på besøk. Mens de friske dagene har de nyvasket hår, pent lagt sminke, stilfulle kær, et stort smil og formelig sprudler over med positivitet.

Hvis du har spysjuka så vil du vel helst ikke at vennene dine skal se deg på ditt værste og mest ustelte heller, tipper jeg?

  • Liker 12
AnonymBruker
Skrevet

Det å kunne gjøre litt i hjemmet og være utendørs er ikke ensbetydende med at man er arbeidsfør. Hun jobber jo allerede 50%, det betyr ikke at hun skal ligge i sofaen resten av tiden. At hun er ute og går tur med dyrene sine er veldig positivt, det er ingenting som er så helsebringende som å være ute og i mosjon. Det har ikke falt deg inn at dette er noe som bidrar til at hun takler tilværelsen bedre?

Jeg har verken psykiske problemer eller er ufør, men jeg har vært alvorlig syk og vet godt at det er store kontraster mellom det å være i full jobb og det å være sengeliggende. Hvis venninna di har vært ufør hele livet så lever hun neppe godt på trygd..

Jeg snakker om min tidligere venninne nå som er helt ufør, ikke TS sin venninne

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

Gjest Snuppi
Skrevet

Er anonym på denne, men jeg skjønner TS veldig godt. Har ei venninne som liksom skal være ufør pga ryggen og nakken.

Men hun nærmest springer ifra meg og er mye sprekere enn meg. Jeg måtte skifte jobb pga defekt rygg, født med scoliose. Har også karpaltunnelsyndrom.Sliter med tidvis invalidiserende migrene og spenningshodepine. Lider også av nevropati, etter mange tannlegebesøk.

Måtte skifte jobb pga jeg ikke klarer mye i slengen. Men vil uansett bidra til samfunnet med å jobbe.

Jeg blir skikkelig provosert av venninnene min. Klager over inntekten som er det dobbelte av hva jeg tjener nesten. Og om vi er i byen sammen må jo jeg sette meg ned tusen ganger mens hun utålmodig venter på meg! Vondt i ryggen du liksom!!!

Hun har jo ikke en diagnose engang, mens jeg sliter helsen av meg for å jobbe for samfunnet. Jeg spyr av sånne, så jeg har kuttet henne som venninne pga jeg klarer ikke dette mer.

Jeg har fått igjen på skatten, kan hun strålende si.. Skatt for hva? Penger jeg har tjent for deg?

Nei vet du hva!!Mange snylter på NAV og det begynner jeg å bli så lei av.

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

Om det er slik at du ikke kan fungere i vanlig arbeid og må skifte jobb titt og ofte, er det noe du må ta opp med fastlegen din.

Skrevet

Jeg snakker om min tidligere venninne nå som er helt ufør, ikke TS sin venninne

Anonym poster: 45016ac21ce2b5cc4f08b20de2800f31

Ok, jeg blandet deg med TS.

Gjest Snuppi
Skrevet

De fleste vil jobbe redusert, men ha samme lønna. Derfor må noen sykemelde seg og bli `uføre` setter det i hermetegn, for mange kunne ha jobbet mer enn de tror. Det kommer litt an på latskap og moral. Hvorfor jobbe fulltid når en får like mye i lønn som syk???

Forstår deg jeg, det er irriterende at noen er hjemme med full lønn. Det er penger tatt fra statskassa, slik at de som jobber fullt ikke kommer til å få den pensjonen de trenger.

Anonym poster: 8db8c58cefdeadaf9ce8c69728b675d5

Det er alltid like fantastisk når det kommer slike bedrevitere som deg.

Du har jo selvsagt full innsikt i mennesker psykiske og fysiske helse. Derfor kan du sitte her på KG og fortelle hvor skapet skal stå....

Lurer på hva som hadde skjedd om du ender opp som ufør??

Hvordan samfunnet hadde betraktet deg og din evne til å utføre arbeid??

Skrevet

Poenget var vel at hun ikke virker noe psykisk syk, og jeg kjenner henne jo. Jeg kjenner andre mennesker som virker sykere, men som jobber 80-100 %.

Hun virker vellykket på mange måter, og legger ut om dette til meg. Jeg som ikke er like vellykket, synes det kan bli litt mye. Selv har jeg forskjellige problemer, men er like fullt i stand til å jobbe 100 %. Men jeg skulle gjerne hatt masse fri.

Hadde hun klaget over at hun var syk hele tiden så hadde vel det vært galt også. Jeg misunner ingen plagene deres og ønsker meg ingen sykdommer som vil gjøre at jeg ikke er i stand til å jobbe lenger. Nyt at du er i stand til å jobbe, og velsign hver friske dag. Alle har noen problemer av og til, alle har perioder i livet sitt som kan være vanskelig men det er heldigvis de færreste av oss som sliter så fælt at vi ikke i stand til å jobbe.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...