"Abort" for menn

[Cuckold]

I og med at det er kvinnens kropp kan han ikke kreve noe slikt.

Nei, det er jo ikke kvinnens kropp som skal aborteres, det som i tilfelle skal aborteres er et foster som han i like stor grad som hun er opphav til. Og om det skulle gå gjennom et fullt svangerskap vil det bli et barn han i like stor grad som henne er forelder for.

[Gjest Regza]

Hvordan det er en berikelse av livet å drepe ufødte vil jeg aldri kunne forstå.

Som en som har to prevensjonsbarn og som dermed vet hva jeg snakker om, så unngår jeg heller sex enn å bli mor igjen. Siden jeg ikke heller er villig til å sterilisere meg er valget enkelt. Menn har jeg ikke behov for, ei heller flere barn og abort som prevensjon er for sjelsretarderte, altså ikke for meg.

Hvor i all verden har jeg sagt at å abortere er en berikelse?

Jeg sa at SEX er en berikelse i mitt liv. Sa ingenting om "drap på uskyldige små barn".

[waco]

Jeg mener ikke det?

Du skriver jo atmannen må ta økonomisk ansvar og kvinner når som helst kan ta abort.

Slik jeg ser det bør vi gå tilbake til før 1978 dengang kvinner behøvde mannens underskrift for og gjennomføre en lovlig abort.

Det kalles rettferdighet. Alt det andre dere snakker om er bare tull og tøys, vet du ikke at det at kvinner alene skal ha bestemmelserett om avkommet til mannen skal leve eller ikke er et eksperiment de siste 34 år, og bare en hundredelspromille av menneskehetens historie på trehundretusen år?

Mest sannsynlig må mannen i fremtiden få bestemme over barnet sitt eller så bør abort bli forbudt.

Vi er jo enige om at man gjennomfører færre aborter dersom det ikke er tillatt. Greit nok at det går utover de få hundre som vil ta abort, men da kan de heller gjøre det i utlandet.

- Forresten vil det være ett motiv til kvinner at det ikke lønner seg og bli gravid med en fremmed.

Før menn tok ansvaret for endring av barneloven 1740 var det enda rettferdigere, - dengang var det ikke plikt for menn og betale barnebidrag for barn født utenfor ekteskap. Det var de gifte kvinnene som ikke tålte at mannen deres skulle forsørge andres kvinnes bastardbarn at det var sånn.

Men heldigvis noen likestillingsforkjemper menn endret dette her i 1740 og dermed fikk menn en bidragsplikt for unger født utenfor ekteskap, til gifte kvinner aller største fortvilelser og sorg.

- Det finnes løsninger uten abort også!

Endret 20. mars 2012 av waco

[yes2yes]

Selv om sex (eller mer presist: befruktning) er en forutsetning for barn, så er det morens valg om å bære fram barnet som til syvende og sist er årsaken til at et barn blir født. Og siden hensikten med sex i de aller fleste tilfeller ikke er å få barn, så er det fullstendig urimelig at mannen skal "ta ansvar" for kvinnens valg ved å betale barnebidrag i 18 år mot sin vilje.

I Først når han har denne retten kan man si at barnet er et resultat av samtykke mellom mannens og kvinnens valg.

Jeg ser hva du mener, og fra et 'juridisk' perspektiv er det urettferdig at mannen må betale for kvinnens valg.

Men der stopper det for min del. For dette 'valget' er nå et levende individ, og det blir barnet som til sist vil lide om noen fraskriver seg ansvar. Jeg synes det er urimelig at en kvinne skal føde om faren er sterkt imot, men nå finnes det kvinner som er imot abort uansett forhold. Mannen kan være så forbannet og skuffet over denne kvinnens valg han bare vil, men hvorfor skal man ved lov tillate et valg som fører til at et levende unge blir juridisk markert som uønsket? Det er kvinnen som er den skyldige her, denne ungen av mannens avkom har ikke gjort seg fortjent til å bli fraskrevet som ungen til de faktiske foreldre.

Har du sex får du tåle at en unge kommer, for som alt annet i verden er det ingenting du kan forsikre deg helt imot. Og i det helt ekstreme utfall: vil jeg heller være mot abort enn at unger blir født til familier der en forelder 'kaster den på dør' for sin egen lommebok. Heldigvis vil det scenario nok aldri utarte seg, men å tukle juridisk med ansvar over barn er fra mitt standpunkt uforståelig.

[Kara W]

Jeg ser hva du mener, og fra et 'juridisk' perspektiv er det urettferdig at mannen må betale for kvinnens valg.

Men der stopper det for min del. For dette 'valget' er nå et levende individ, og det blir barnet som til sist vil lide om noen fraskriver seg ansvar. Jeg synes det er urimelig at en kvinne skal føde om faren er sterkt imot, men nå finnes det kvinner som er imot abort uansett forhold. Mannen kan være så forbannet og skuffet over denne kvinnens valg han bare vil, men hvorfor skal man ved lov tillate et valg som fører til at et levende unge blir juridisk markert som uønsket? Det er kvinnen som er den skyldige her, denne ungen av mannens avkom har ikke gjort seg fortjent til å bli fraskrevet som ungen til de faktiske foreldre.

Har du sex får du tåle at en unge kommer, for som alt annet i verden er det ingenting du kan forsikre deg helt imot. Og i det helt ekstreme utfall: vil jeg heller være mot abort enn at unger blir født til familier der en forelder 'kaster den på dør' for sin egen lommebok. Heldigvis vil det scenario nok aldri utarte seg, men å tukle juridisk med ansvar over barn er fra mitt standpunkt uforståelig.

Da lurer jeg litt på hva din holdning er til adopsjon. Der sier jo også foreldrene ifra at de ikke ønsker noen forpliktelser overfor barnet, hverken økonomisk eller sosialt. Er det ikke bedre at et barn får sjansen til å oppleve to foreldre som ønsker det velkomment, heller enn å måtte oppleve en (eller to) biologiske foreldre som ser på det som en byrde?

[yes2yes]

Da lurer jeg litt på hva din holdning er til adopsjon. Der sier jo også foreldrene ifra at de ikke ønsker noen forpliktelser overfor barnet, hverken økonomisk eller sosialt. Er det ikke bedre at et barn får sjansen til å oppleve to foreldre som ønsker det velkomment, heller enn å måtte oppleve en (eller to) biologiske foreldre som ser på det som en byrde?

Jeg er heller ikke positivt innstilt til den form for adopsjon som brukes fordi foreldrene innser hva som ville vært til deres eget beste. Adopsjon som gjøres med full hensyn til det beste for ungen, har jeg ingenting imot, for selvfølgelig er det bedre at den har to foreldre som elsker og kan passe på den, heller en én som ikke evner det. Jeg vil nok aldri vite hva som er hensikten når par adopterer bort ungen, men om det var 'fordi jeg vil bli kvitt ansvar for mitt eget beste', ville jeg blitt like opprørt over vedkommende som jeg ville blitt av en annen som frasier seg ansvar for et uskyldig barn.

Det er alltid barn som står i sentrum, og jeg kan ikke se meg selv støtte et lovsystem der far kan ignorere ungen både ved lov og moral, fordi 'det var jo ikke dette han ville' når han gikk til sengs med noen.

[FruLuna]

Du skriver jo atmannen må ta økonomisk ansvar og kvinner når som helst kan ta abort.

Kvinnen tar ansvar for sine handlinger ved å enten ta abort eller å beholde barnet (og tar dermed både økonomisk og en rekke andre ansvar).

[waco]

Kvinnen tar ansvar for sine handlinger ved å enten ta abort eller å beholde barnet (og tar dermed både økonomisk og en rekke andre ansvar).

Hva om mannen skulle bestemt om det skulle bli abort eller ikke? Da kunne jo mødre sluppet det ansvaret?

[AnonymBruker]

Nei, det er jo ikke kvinnens kropp som skal aborteres, det som i tilfelle skal aborteres er et foster som han i like stor grad som hun er opphav til. Og om det skulle gå gjennom et fullt svangerskap vil det bli et barn han i like stor grad som henne er forelder for.

Det er en del av kvinnens kropp, og hennes eiendom så lenge det befinner seg i kroppen hennes. At mannen har opphav til den er like irrelevant som at melkebonden har opphav til litt av kalsiumet i ryggmargen hennes.

Han vil bli biologisk forelder, ja, men ikke forsørger (dersom forslaget i denne tråden blir realisert).

[Gjest O___o]

jeg tror at mange hadde sluppet å bli ufrivillig gravide,

dersom de brukte prevensjon.

(nei, jeg fordømmer ikke en hver kvinne som har blitt gravid,

selv om de tok pilla si og kondomen sprakk)

[Gjest "gjest"]

Det er en del av kvinnens kropp, og hennes eiendom så lenge det befinner seg i kroppen hennes. At mannen har opphav til den er like irrelevant som at melkebonden har opphav til litt av kalsiumet i ryggmargen hennes.

Han vil bli biologisk forelder, ja, men ikke forsørger (dersom forslaget i denne tråden blir realisert).

Menn vil gjerne pule, men å ta ansvar gidder de ikke.

[AnonymBruker]

Denne "gjest" har jeg ikke så mye sansen for. Hun troller fælt.

[FruLuna]

Hva om mannen skulle bestemt om det skulle bli abort eller ikke? Da kunne jo mødre sluppet det ansvaret?

Ja, hva da? Hvorfor skal kvinnen slippe å ta ansvar? Jeg skjønner ikke helt hvor du vil.

Jeg mener at alle, mann og kvinne, skal ta ansvar for sine handlinger. Men så lenge kun kvinnen kan bli gravid, kan det ikke bli 100 % likt hva dette ansvaret går ut på.

[AnonymBruker]

Herregud, FruLuna, du henger virkelig ikke med i svingene i denne diskusjonen. Foreslår at du leser gjennom den en gang til. Les argumentene nøye og til du forstår hva du leser.

[liv]

Hvordan skal staten bevise at det ikke ble brukt prevensjon? Jeg er enig med dame i videoen i at mannen bør kunne frasi seg forsørgeransvaret i alle tilfeller, så lenge det gjøres i god tid før fødselen.

Så blr en gravid ved å lure en mann så bør en ikke si noe før like før fødsel, da blir det penger av det.. Bare for å sette det på spissen. Hvordan kan en bevise at en ikke har fortalt det til barnefar tidligere, eller barnefar bevise at han ikke har fått kjennskap til svangerskapet før en viss tid?

[AnonymBruker]

Nei, han har selvfølgelig rett til å få vite om graviditeten.

[liv]

Hvordan skal det fysisk gjøres da? med f.eks en one night stand? eller hva med der en ikke treffer på vedkommende igjen før f.eks et par mnd før barnet er født? Ikke alle som bytter telefonnr med en ons akkurat.

[Gjest Regza]

Hvordan skal det fysisk gjøres da? med f.eks en one night stand? eller hva med der en ikke treffer på vedkommende igjen før f.eks et par mnd før barnet er født? Ikke alle som bytter telefonnr med en ons akkurat.

De kan jo få en tidsfrist fra tidspunktet de får vite om gravideten/ungen.

[liv]

Og så kan mor si at hun sa det da og da, og far si han fikk vite om det senere. Hvem skal staten tro på, den som må betale og kanskje har ombestemt seg, eller den som vil ha penger?

Og til syvende og sist, skal den som får barn med en som ikke vil ha barn motta bidragsforskudd fra staten? Det vil jo gå ut over barnet at barnet vil ha en forelder med bare en inntekt og ingen bidrag. Vil en stå oppført som far og vil barnet ha mulighet til å kontakte far når far blir 18 som en donor? Skal det være mulighet for far å ta kontakt med barnet? Hva om far ombestemmer seg når barnet er 10, skal han da betale bidrag for de årene staten har lagt ut penger?

[Kara W]

Jeg er heller ikke positivt innstilt til den form for adopsjon som brukes fordi foreldrene innser hva som ville vært til deres eget beste. Adopsjon som gjøres med full hensyn til det beste for ungen, har jeg ingenting imot, for selvfølgelig er det bedre at den har to foreldre som elsker og kan passe på den, heller en én som ikke evner det. Jeg vil nok aldri vite hva som er hensikten når par adopterer bort ungen, men om det var 'fordi jeg vil bli kvitt ansvar for mitt eget beste', ville jeg blitt like opprørt over vedkommende som jeg ville blitt av en annen som frasier seg ansvar for et uskyldig barn.

Jeg klarer ikke helt å se forskjell på barnets beste og foreldrenes beste i denne situasjonen. Så lenge noen foreldre ønsker å adoptere bort barnet fordi de ikke ønsker/gidder/evner å ta skikkelig vare på det, så må det vel være til barnets beste at det får et nytt hjem? Personlig så tenker jeg at det må jo være mye bedre for barnet å bli født og så adoptert bort, heller enn å bli abortert og aldri født? SElv om det selvfølgelig er en tøff prosess det også, mistenker jeg et det finnes kvinner som ville valgt dette om det var mer sosialt akseptabelt. Det er lange køer av foreldre som ønsker å adoptere (5 års ventetid sist jeg så etter), så jeg tror ikke det mangler på kjærlige hjem.

Og til syvende og sist, skal den som får barn med en som ikke vil ha barn motta bidragsforskudd fra staten? Det vil jo gå ut over barnet at barnet vil ha en forelder med bare en inntekt og ingen bidrag. Vil en stå oppført som far og vil barnet ha mulighet til å kontakte far når far blir 18 som en donor? Skal det være mulighet for far å ta kontakt med barnet? Hva om far ombestemmer seg når barnet er 10, skal han da betale bidrag for de årene staten har lagt ut penger?

Dette har jeg svart på i et tidligere innlegg, men for å oppsummere:

Det vil bli de samme rettighetene som andre enslige mødre uten en far, dvs. ekstra barnetrygd, skatteklasse 2, men ingen bidragsforskudd (men muligens en engangssum fra biologiske far). En vil ikke stå oppført som far noe sted, og det er opp til mor å fortelle det hun ønsker. Barnet kan oppsøke ham på lik linje som han kan oppsøke en hver mann han kjenner navnet på, og bio-far kan oppsøke barnet, på lik linje med en hver mann som kjenner navnet på et barn. Selvfølgelig skal det ikke finnes noen angrefrist.