"Abort" for menn

[AnonymBruker]

Jeg synes bidrags-ordningen uansett bør være frivillig. Kvinnen bør ikke frembringe et barn hvis ikke hun er i stand til å gi barnet gode forhold sosialt og økonomisk. Nå som kvinner kan regne med økonomisk støtte tror jeg kvinner rett og slett blir mindre omtenksomme. Kvinner tenker da mindre på at barnet bør ha en familie og en far. Kvinner blir fort mer egoistiske med denne ordningen.

[AnonymBruker]

For meg er det ganske enkelt - hvem er nærmest for å bære det økonomiske (og sosiale) ansvaret for barnet; partene eller ola dunk skattebetaler?

Det må være partene. Vi har allerede en enorm offentlig sektor her til lands og øser ut penger i øst og vest. Folk må forstå at alt kan ikke være statens ansvar.

[Cuckold]

Menn vil gjerne pule, men å ta ansvar gidder de ikke.

Ansvar for kvinnens valg? Skjønner du ikke at din logikk tilsier at vi ikke skal ha noen abortlov, for hvis du synes norske menn bør godta å leve i kyskhet om de ikke vil risikere å bli forelder mot sin vilje, må da det samme kunne gjelde kvinner, eller hva? Hvorfor skulle det være verre for kvinner å ta konsekvensen av å ha hatt sex enn for menn? Hvis du synes kyskhet er så uproblematisk, hvorfor er du da for at norske kvinner skal ha mulighet til å ha sex og samtidig være helt trygge på at de ikke vil få barn mot sin vilje? Det er noe som ikke henger helt på greip her. Dobbeltmoral vil jeg kalle det. Man er fornøyd med et system der kvinnene har fått friheten til å ha sex uten å risikere et uønsket forelderskap, mens menn skal være såre fornøyd med å ha det slik kvinnene hadde det før vi fikk abortloven: Lev i kyskhet, eller risiker å få et barn mot din vilje.

Endret 21. mars 2012 av Cuckold

[Cuckold]

Nei, det er jo ikke kvinnens kropp som skal aborteres, det som i tilfelle skal aborteres er et foster som han i like stor grad som hun er opphav til. Og om det skulle gå gjennom et fullt svangerskap vil det bli et barn han i like stor grad som henne er forelder for.

Det er en del av kvinnens kropp, og hennes eiendom så lenge det befinner seg i kroppen hennes. At mannen har opphav til den er like irrelevant som at melkebonden har opphav til litt av kalsiumet i ryggmargen hennes.

Han vil bli biologisk forelder, ja, men ikke forsørger (dersom forslaget i denne tråden blir realisert).

Nei, vi mennesker er ikke encellede organismer som fomerer oss ved å kopiere oss selv, ville liksom trodd du var klar over det, men vi har faktisk fått noe som heter kjønnet formering, det betyr at det nye individet vokser frem med gener fra både mannen og kvinnen. Det er jo dette som er avgjørende for fosterets egenskaper, ikke om det er den ene eller den andre av foreldrene som bærer det frem.

At det tilfeldigvis akkurat er person A og ikke B som tilfører næring gjennom sin kropp er ikke det vesentlige for hva slags skapning dette er, jeg har aldri vært en del av min mor, jeg har vokst frem som et foster med egen genetikk fra dag en. Min mors oppgave er ikke ubetydelig, men den tilsvarer snarere den melkebonden som du peker på som i praksis tilfører næring. Ifølge din egen logikk (hvis melkebondens bidrag er ubetydelig) er dette ikke særlig vesentlig.

Jeg mener jo kvinnens bidrag er ganske vesentlig, men ikke på den måten at det går an å benekte at fosteret er et produkt av to mennesker og ikke mors alene. Din holdning er like sexistisk som den omvendte forvrengning, når Aristoteles i sin tid trodde kvinnen var en rugemaskin, et tomt skall som bare fostret opp mannens sæd (uten å forstå at fosteret har fått sine egenskaper fra begge foreldrene).

Endret 21. mars 2012 av Cuckold

[FruLuna]

Herregud, FruLuna, du henger virkelig ikke med i svingene i denne diskusjonen. Foreslår at du leser gjennom den en gang til. Les argumentene nøye og til du forstår hva du leser.

Hehe. Jeg tror jeg skjønner argumentene godt, men takk for tipset!

[AnonymBruker]

vi mennesker er ikke encellede organismer som fomerer oss ved å kopiere oss selv, ville liksom trodd du var klar over det, men vi har faktisk fått noe som heter kjønnet formering, det betyr at det nye individet vokser frem med gener fra både mannen og kvinnen.

Fosteret er like fullt en del av kvinnens kropp. Mannen har ingen rett til å rive ut ting av kroppen hennes bare fordi han har lagt det inn der. Fosteret er en parasitt inntil fødselen, og moren har rett til å gjøre akkurat hva hun vil med den.

[AnonymBruker]

At det tilfeldigvis akkurat er person A og ikke B som tilfører næring gjennom sin kropp er ikke det vesentlige for hva slags skapning dette er, jeg har aldri vært en del av min mor, jeg har vokst frem som et foster med egen genetikk fra dag en.

Del av moren eller ikke, du befinner deg inni en annens kropp og har ingen selvstendig eksistens. Livsfunksjonene dine avhenger av morens livsfunksjoner. Det er det som menes med at du er "en del av kvinnens kropp". Først når du er født har du en selvstendig eksistens. Først da er du et individ.

Så lenge fosteret befinner seg inne i morens kropp så har ikke faren noen rett til å tukle med det. Det ville vært et grovt overtramp på hennes rett til å bestemme over egen kropp.

Jeg mener jo kvinnens bidrag er ganske vesentlig, men ikke på den måten at det går an å benekte at fosteret er et produkt av to mennesker og ikke mors alene.

Befruktning er som sagt en forutsetning for eksistensen av et foster, men til enhver tid er fosteret et produkt av morens valg om å videreføre sitt eget liv uten å ta abort. Faren kan ikke tvinge moren verken til å ta abort eller til å føde ungen.

Din holdning er like sexistisk som den omvendte forvrengning, når Aristoteles i sin tid trodde kvinnen var en rugemaskin, et tomt skall som bare fostret opp mannens sæd (uten å forstå at fosteret har fått sine egenskaper fra begge foreldrene).

Nei, det er den ikke. Selvfølgelig får ungen egenskaper fra begge foreldrene. Men så lenge det er en parasitt på morens kropp, så er det moren og ingen andre som har rett til å bestemme hva som skal skje med den.

[Gjest gurimalla]

For det første har jeg ingen tro på dette forslaget, det ville bli fullstendig umulig å administrere. Hvem skal ha "rett" til å si fra seg foreldreansvaret? På hvilket tidspunkt? Hva hvis han visste at hun ikke bruke prevensjon, men likevel ville ha sex? Hvordan skal kvinnen informere? Og som Liv her kommenterer, hva hvis hun ikke finner den kommende far før hun er 7 mnd på veg? Kan han da også frasi seg foreldreansvaret selv om han hadde sex med noen uten å bruke kondom og samtidig visste at hun ikke brukte prevensjon. Hva hvis han brukte kondom? Skal han da få slippe? Hva hvis han sa "jeg hopper av i svingen - det går alltid bra? Hvem skal bedømme hvem som har akseptert "graviditetsrisikoen" og hvem som ikke har akseptert risikoen?

Menn kan aldri bestemme at en kvinne skal ta abort, dette fordi det er kvinnens kropp det er snakk om. En mann skal heller aldri kunne frasi seg foreldreansvar for et barn han ikke ønsker, det er ikke riktig overfor barnet. Dette er en situasjon som menn blir fanget i, men det kan dessverre aldri bli helt "rettferdig" og menn kan ikke forvente at de i etterkant skal slippe unna. Dette er synd for menn som blir lurt og de som ikke ønsker seg barn, men jeg kan ikke se at det finnes annen gjennomførbar løsning i dag. Det er ikke mulig at menn og kvinner får like rettigheter på dette området.

[AnonymBruker]

Sukk, enda en som ikke har lest tråden.

[Gjest Regza]

Kan ikke sitere når jeg er på mobilen, men noen lurte på hvordan man løste det å vite om mannen har fått beskjed eller ikke.

Enkelt.

Papirarbeid, den gravide kvinnen kan gi ett papir til mannen med info om graviditet og begge signerer og leverer inn. Fra papiret er levert inn så har mannen en så og så lang frist til å si fra seg farskap og forsørgeransvar.

[Purple Basil]

Jeg synes ikke at en mann bare kan ta "abort". Det er ufyselig rett og slett, og det er kvinnfolkene som lurer dem til å bli fedre og! Sex fører til barn, prevensjon kan også føre til barn. Jeg skjønner ikke at menn bare kan stole på en kvinne som sier hun bruker prevensjon, ihvertfall ikke når han ikke kjenner henne ordentlig. Mange kvinner er til å stole på, men ikke alle. Begge parter må ta ansvar, og blir det barn, så kan ikke mannen komme og klage etterpå - han var vel like mye med på sexen han og? Hva med barnas rettigheter til å ha en far og en mor?

[Cuckold]

Fosteret er like fullt en del av kvinnens kropp. Mannen har ingen rett til å rive ut ting av kroppen hennes bare fordi han har lagt det inn der. Fosteret er en parasitt inntil fødselen, og moren har rett til å gjøre akkurat hva hun vil med den.

Jeg deler ikke ditt syn på den saken, og det er det forhåpentligvis heller ikke så mange andre som gjør. Hadde ditt syn vært rådende ville det jo ikke vært en grense på 12 uker for rett til selvbestemt abort.

Endret 21. mars 2012 av Cuckold

[Cuckold]

Del av moren eller ikke, du befinner deg inni en annens kropp og har ingen selvstendig eksistens. Livsfunksjonene dine avhenger av morens livsfunksjoner. Det er det som menes med at du er "en del av kvinnens kropp". Først når du er født har du en selvstendig eksistens. Først da er du et individ.

Så lenge fosteret befinner seg inne i morens kropp så har ikke faren noen rett til å tukle med det. Det ville vært et grovt overtramp på hennes rett til å bestemme over egen kropp.

Befruktning er som sagt en forutsetning for eksistensen av et foster, men til enhver tid er fosteret et produkt av morens valg om å videreføre sitt eget liv uten å ta abort. Faren kan ikke tvinge moren verken til å ta abort eller til å føde ungen.

Nei, det er den ikke. Selvfølgelig får ungen egenskaper fra begge foreldrene. Men så lenge det er en parasitt på morens kropp, så er det moren og ingen andre som har rett til å bestemme hva som skal skje med den.

Her hopper du over en ikke helt ubetydelig kjennsgjerning: Abort er ikke noe mor kan gjøre på egenhånd via en naturlig vei, mennesket er ikke slik skapt at fosteret kan termineres i det øyeblikk mor bestemmer seg for det slik du fremstiller det. Kvinner kan ta i bruk visse redskaper og med fare for eget liv forsøke å fremprovosere en abort, men dette er risikofyllt og kan på ingen måte oppfattes som noe kvinnen uproblematisk kan foreta seg. Det er ikke slik at det er samfunnet som hindrer kvinnen i å ta abort om vi ikke har rett til assisert abort frem til tolvte svangerskapsuke. På egenhånd er ikke menneskehunnen slik designet at hun naturlig og greit kan kvitte seg med fosteret. Hun trenger i tilfelle hjelp.

Du bør for øvrig lese det jeg skrev til Fru Luna. I likhet med henne ser det ut til at du velger å se bort fra fosterets biologiske opphav og tilknytning og det etisk dramatiske i det å bli foreldre, og samtidig overdriver du betydningen av at den ene av foreldrene er den som bærer barnet frem. Som om det skulle være noe magisk ved dette at fosteret hos mennesker og en del andre dyr bæres inne i kroppen til moren frem til fødselen. Skulle mennesket liksom hatt verdi som individ tidligere hvis vi i stedet hadde vært pungdyr og født uferdige unger som måtte leve i en pung på mors mage? Nå er jo menneskebarn også fryktelig hjelpeløse, så et nyfødt barn er for øvrig ikke mindre avhengig av å bli beskyttet og få tilført føde.

Et foster er hvordan du enn snur og vender på det en skapning som genetisk er forskjellig fra den person som bærer det i seg. Og begge foreldre står overfor det samme dramatiske skifte i ansvar om barnet blir født. Det er for øvrig, som jeg påpekte i forrige svar, heldigvis få som deler ditt syn på at fosteret ikke har krav på beskyttelse før fødselen, hadde ditt syn vært rådende ville kvinnen ikke hatt denne grensen på 12 uker for rett til assistert abort.

[waco]

I en rettferdig verden så hadde en kvinne som tok abort vært erstatningspliktig til faren til barnet.

[Gjest "gjest"]

I en rettferdig verden så hadde en kvinne som tok abort vært erstatningspliktig til faren til barnet.

I en rettferdig verden godtar menn det her biologiske imperativet om at det er kvinnen som bestemmer om det skal bli barn eller ei og trekker på seg kondomet hvis han ikke vil bli far.

[waco]

I en rettferdig verden godtar menn det her biologiske imperativet om at det er kvinnen som bestemmer om det skal bli barn eller ei og trekker på seg kondomet hvis han ikke vil bli far.

I en rettferdig verden respekter kvinnen at ungen er mannens eiendomsrett. Det var mannen som sprutet i dama og alle er enige i at alle mennesker kommer fra mannens pung og ikke kvinnens vagina.

Forresten så kan damer som vil unngå graviditeter og abort bare bruke kondom, så slipper damer den problemstillingen!

[Silfen]

Jeg lurer på hvor stort hylekoret blir om man sier at kvinner kan frasi seg juridiske rettigheter til et barn, men ikke motsatt.

[Gjest Regza]

Jeg lurer på hvor stort hylekoret blir om man sier at kvinner kan frasi seg juridiske rettigheter til et barn, men ikke motsatt.

Det kan de jo, adopsjon.

[Silfen]

Det kan de jo, adopsjon.

En kvinne kan si fra seg juridisk ansvar til far, men far kan ikke si fra seg juridisk ansvar til mor.

[Kara W]

Det kan de jo, adopsjon.

Det krever vel godkjennelse av begge foreldrene? Og er dermed en rett som er like sterk/svak hos begge parter.