"Abort" for menn

[AnonymBruker]

Jeg ser helt klart argumentene for at en mann skal kunne frasi seg ansvaret for et evt. avkom. Men for at det skal virke mener jeg at det må ligge visse forutsetninger til grunn.

For det første må det være en rimelig frist for ham å bestemme seg på, f.eks. 4 uker fra han får vite om graviditeten.

Helt klart.

Når det gjelder å angre seg, så er det klart han ikke kan det uten mors samtykke. Akkurat som at en enslig mor har rett til å bestemme at en ny partner skal bli barnets nye juridiske far, kan hun bestemme at den biologiske faren skal få lov til det igjen, men han har ingen rett til å kreve det. Om hun sier at han skal få lov dersom han etterbetaler 10 år med barnebidrag er det en privat avtale mellom de to. Det er også opp til mor om og hva hun vil fortelle til barnet om dets opphav. Ingen kan da hindre dette barnet i å oppsøke sin biologiske far når h*n blir gammel nok til det.

Akkurat Her har vi en med orden under topplokket!

Og selvfølgelig må denne retten gjelde kvinner også, selv om jeg tror svært få ville benyttet seg av den. Altså at de kan føde barnet, gi det til faren, og så ikke ha noe mer med det å gjøre.

Ja, helt enig. Få, om noen, hadde benyttet seg av det. Men frivillige avtaler mellom voksne mennesker bør i utgangspunktet være tillat.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for spekulasjoner

Bond, mod

[Gjest "gjest"]

Silfen for president.

[AnonymBruker]

At kvinnene av alle ting ser "manneperspektivet" og setter det foran barneperspektivet er et digert svik.

Det er faktisk en kvinne som legger fram dette forslaget, så å kalle det "manneperspektiv" blir noe sært. Jeg er enig med henne, ikke fordi jeg er mann, men fordi argumentene hennes er knakende gode.

Ja, det virker kanskje urettferdig at mannen ikke kan påtvinge abort på et uønsket barn, men her snakker man om kvinnens kropp.

Nå angriper du stråmenn igjen. Jeg har ikke påstått at det er urettferdig at mannen ikke kan påtvinge abort. Det er kvinnens kropp, og mannen har ikke en dritt med å blande seg opp i om hun vil sette ungen til verden eller ikke. Det han derimot burde ha rett til er å innen rimelig tid fraskrive seg forsørgeransvaret dersom kvinnen skulle velge å sette barnet til verden.

Sex er det eneste som fører til barn, sånn er det bare uansett hvor liberal en velger å være.

Selv om sex (eller mer presist: befruktning) er en forutsetning for barn, så er det morens valg om å bære fram barnet som til syvende og sist er årsaken til at et barn blir født. Og siden hensikten med sex i de aller fleste tilfeller ikke er å få barn, så er det fullstendig urimelig at mannen skal "ta ansvar" for kvinnens valg ved å betale barnebidrag i 18 år mot sin vilje.

I Først når han har denne retten kan man si at barnet er et resultat av samtykke mellom mannens og kvinnens valg.

[Gjest "gjest"]

Det er faktisk en kvinne som legger fram dette forslaget, så å kalle det "manneperspektiv" blir noe sært. Jeg er enig med henne, ikke fordi jeg er mann, men fordi argumentene hennes er knakende gode.

Forfatter av hovedinnlegg virker til å lide av et aldri så lite Stockholmssyndrom, eller som russerne kalte det under den kalde krigen "nyttig idiot".

[FruLuna]

Hvis du tenker deg om forstår du at dette er retorisk vissvass og forsøk på å snakke seg bort. Kvinner kan nemlig også "slippe" denne tunge valgmuligheten i forhold til abort i en del land, nemlig i de land der kvinnen ikke har selvbestemt rett til abort. I slike samfunn har kvinnen nøyaktig samme valg som menn har i vårt samfunn: Lev i total kyskhet, så kan du være trygg på at du ikke får et ufrivillig barn. Det er veien som fører frem både for menn i Norge i 2012 og for kvinner i land der kvinnen ikke har rett til å bestemme om hun skal få stoppet svangerskapet.

Når vi har fått en abortlov er det nettopp fordi kvinner i Norge ikke finner seg i at dette skal være valget: Man vil både kunne ha sex og være helt trygg på at man ikke blir forelder mot sin vilje. Og dette har kvinnene i vårt land fått menn med på, slik at dette per i dag er virkeligheten for alle norske kvinner. Mens norske menn stiller på linje med kvinner i de land der man ikke har selvbestmet abort: Vil du ikke risikere å bli forelder mot din vilje? Lev i total kyskhet, det er den eneste mulighet du har.

Nei, selv om jeg tenker meg om mener jeg ikke at det er retorisk vissvass. Det er virkeligheten. Kvinner vil alltid, uavhengig av abortlover, være den som står med ansvaret for om svangerskapet skal avbrytes, om barnet skal få vokse opp eller ikke. Abortloven vi har i Norge gir kvinnen et friere seksualliv, men så lenge vi har så gode prevensjonsmuligheter som vi har, er det ikke muligheten til abort som først og fremst gir kvinnene rett til et seksualliv uten å bli forelder. Abortloven beskytter også mot illegale aborter og spedbarnsdrap, som er alternativet til mange kvinner i land uten tillatt abort.

Dette er forhold menn i alle kulturer slipper å ta stilling til. For menn i Norge er det kun penger det går på, å være en sosial far og ha foreldreansvar slipper dere allerede hvis dere ikke ønsker det.

[Gjest krabat]

Det er da ikke fullstendig urimelig å forlange at en mann tar ansvar for sitt eget barn?

Ingen forlanger at en frivillig spermdonor betaler for oppveksten til sine egne barn. Men når en kvinne velger å lure en mann til å bli spermdonor mot sin vilje, da skal han betale! Forstå det den som kan

[Cuckold]

Nei, selv om jeg tenker meg om mener jeg ikke at det er retorisk vissvass. Det er virkeligheten. Kvinner vil alltid, uavhengig av abortlover, være den som står med ansvaret for om svangerskapet skal avbrytes, om barnet skal få vokse opp eller ikke. Abortloven vi har i Norge gir kvinnen et friere seksualliv, men så lenge vi har så gode prevensjonsmuligheter som vi har, er det ikke muligheten til abort som først og fremst gir kvinnene rett til et seksualliv uten å bli forelder. Abortloven beskytter også mot illegale aborter og spedbarnsdrap, som er alternativet til mange kvinner i land uten tillatt abort.

Dette er forhold menn i alle kulturer slipper å ta stilling til. For menn i Norge er det kun penger det går på, å være en sosial far og ha foreldreansvar slipper dere allerede hvis dere ikke ønsker det.

Det er mulig det ikke er retorikk, men at du bare undervurderer betydningen av å bli forelder i forhold til prossesen kvinnen går gjennom forut, nemlig svangerskapet, altså dette at hun i praksis er den som bærer barnet frem. Slik jeg vuderer det er det fysiske ved svangerskapet svært krevende og ærefullt, ære være kvinnen for dette, men sammenliknet med alvoret i det å være den ene av to foreldre til et levende menneske, er det fysiske kvinnen går gjennom i 9 måneder tross alt ikke helt i samme liga.

Det er det å bli forelder som er det virkelig store og skjebnetunge og etisk forpliktende her, og det å påprakke et menneske foreldreskap mot sin vilje er like ille om man er en norsk kvinne som tvinger en ufrivillig mann til å bli far som om man er et reaksjonært samfunn som nekter å bistå kvinner å ta abort. Når du snakker som om menn ikke kan være foreldre, men bare tar utgangspunkt i dagens uverdige regime der far er redusert til en hjelpeforelder og økonomisk bidragsyter for mor, tar du utgangspunkt i en helt annen virkelighetsforståelse.

Sett fra mitt ståsted vil far være akkurat like mye forelder for sine barn som mor, og det å bli tvunget inn i foreldrerollen er derfor akkurat like alvorlig for en mann som for en kvinne.

Endret 20. mars 2012 av Cuckold

[waco]

Jeg sier ikke at menn skal gjøre det, men det kan bli barn ut av det, og hvis man er så naiv og ikke tar det med i betraktningen har man ganske mye skyld i det selv. Og hvis man er så redd for å få barn så bør man selv sørge for prevensjon i form av kondom. Det er ikke kvinnens feil at mannen velger å ha sex med dem.

Mvh Yvonne

Men allikevel er du for abort!???

Altså at mannen må ta ansvar, mens om en kvinne er naiv og dum og gjør alt det du har skrevet at menn ikke bør, - så allikevel skal kvinnen ha et valg?

Hvorfor skal en kvinne få bruke tre måneder på og bestemme om hun vil fraskrive seg morsansvaret og mannen får bare ti sekunder på og bli far????

I det minste må du vel innrømme at du er for ulike regler for menn og kvinner?

Endret 20. mars 2012 av waco

[waco]

FruLuna, hvorfor mener du at kvinne ikke behøver og ta ansvar for egne valg da?

[AnonymBruker]

han har hatt seksuelt samkvem med kvinnen og dermed samtykket.

Sex er ikke et samtykke til å få barn, nei. I så fall må abort forbys i de tilfeller hvor mannen vil beholde barnet mot kvinnes ønske.

Ingen kan tvinge noen til å gjennomgå en abort

Det er ingen som foreslår å tvinge noen til å gjennomgå abort. Kvinnen kan for det første bruke både p-piller og angrepiller, for det andre adoptere vekk barnet, for det tredje finne seg en ny mann som vil være med å forsørge ungen; ja hun kan til og med avstå fra å ha sex. Da er hun helt sikker på å slippe problemstillingen.

Kan også vri det til at om kvinner ikke klarer ta abort så får de la være å ha sex intill de finner noen som faktisk vil ha ungen deres.

Denne tråden får meg til å føle meg utrulig takknemlig for at jeg ikke er mann.

Menn burde SELVSAGT hatt all rett til å fraskrive seg et farsskap. Hva om en mann faktisk bruker kondom, men noe skjer og dama blir gravid, beholder ungen og han blir far ufrivillig?

Takk for omtanken Jeg vet at det finnes bra jenter der ute også, selv om tråder som dette kan få en til å tvile.

[AnonymBruker]

Hvis du tenker deg om forstår du at dette er retorisk vissvass og forsøk på å snakke seg bort. Kvinner kan nemlig også "slippe" denne tunge valgmuligheten i forhold til abort i en del land, nemlig i de land der kvinnen ikke har selvbestemt rett til abort. I slike samfunn har kvinnen nøyaktig samme valg som menn har i vårt samfunn: Lev i total kyskhet, så kan du være trygg på at du ikke får et ufrivillig barn. Det er veien som fører frem både for menn i Norge i 2012 og for kvinner i land der kvinnen ikke har rett til å bestemme om hun skal få stoppet svangerskapet.

Når vi har fått en abortlov er det nettopp fordi kvinner i Norge ikke finner seg i at dette skal være valget: Man vil både kunne ha sex og være helt trygg på at man ikke blir forelder mot sin vilje. Og dette har kvinnene i vårt land fått menn med på, slik at dette per i dag er virkeligheten for alle norske kvinner. Mens norske menn stiller på linje med kvinner i de land der man ikke har selvbestmet abort: Vil du ikke risikere å bli forelder mot din vilje? Lev i total kyskhet, det er den eneste mulighet du har.

What he said!

Men vi bør selvfølgelig ikke søke oss tilbake til tiden fram til 1960-tallet, da abort var forbudt i Norge. Likhet er ikke det samme som rettferdighet. Det rettferdige er selvfølgelig at også mannen slipper å risikere å bli forelder mot sin vilje. Alle argumenter mot dette er rasjonalisering og tåkeprat.

[Silfen]

Å unngå å gjøre noe i frykt for at noe kan skje er ikke å ta ansvar, det er rett å slett å unngå livet.

Som å ikke kjøre bil for å unngå at man en eller annen kan kan ende opp med å kjøre på noen eller kræsje.

Jeg vil ha sex, det er digg, det beriker mitt liv. Skulle uhellet være ute og jeg blir gravid så er jeg villig til å ta abort. Men det er ikke noe jeg går rundt å bekymrer meg for.

Hvordan det er en berikelse av livet å drepe ufødte vil jeg aldri kunne forstå.

Som en som har to prevensjonsbarn og som dermed vet hva jeg snakker om, så unngår jeg heller sex enn å bli mor igjen. Siden jeg ikke heller er villig til å sterilisere meg er valget enkelt. Menn har jeg ikke behov for, ei heller flere barn og abort som prevensjon er for sjelsretarderte, altså ikke for meg.

[FruLuna]

Det er mulig det ikke er retorikk, men at du bare undervurderer betydningen av å bli forelder i forhold til prossesen kvinnen går gjennom forut, nemlig svangerskapet, altså dette at hun i praksis er den som bærer barnet frem. Slik jeg vuderer det er det fysiske ved svangerskapet svært krevende og ærefullt, ære være kvinnen for dette, men sammenliknet med alvoret i det å være den ene av to foreldre til et levende menneske, er det fysiske kvinnen går gjennom i 9 måneder tross alt ikke helt i samme liga.

Det er det å bli forelder som er det virkelig store og skjebnetunge og etisk forpliktende her, og det å påprakke et menneske foreldreskap mot sin vilje er like ille om man er en norsk kvinne som tvinger en ufrivlllig mann til å bli far som om man er et reaksjonært samfunn som nekter å bistå kvinner å ta abort. Når du snakker som om menn ikke kan være fordeldre, men bare tar utgangspunkt i dagens uverdige regime der far er redusert til en hjelpeforelder og økonomisk bidragsyter for mor tar du utgangspunkt i en helt annen virkelighetsforståelse.

Sett fra mitt ståsted vil far være akkurat like mye forelder for sine barn som mor, og det å bli tvunget inn i foreldrerollen er derfor akkurat like alvorlig for en mann som for en kvinne.

Et godt innlegg, og jeg er fullstendig enig med deg. Siden hovedinnlegget ble skrevet som at menn skulle ha mulighet til å "ta abort" for å unngå å betale bidrag, skrev jeg med denne holdningen i minne. Jeg vil jo tro (håpe i hvert fall) at ansvaret som forelder betyr mer enn det økonomiske for en som har blitt ufrivillig far. Og det er jo dette du skriver.

Men for å løse dette problemet må jo i så fall far få medbestemmelse i om det skal utføres abort eller ikke, og dette ser jeg ikke hvordan skal kunne gjennomføres på en etisk riktig måte.

[Cuckold]

What he said!

Men vi bør selvfølgelig ikke søke oss tilbake til tiden fram til 1960-tallet, da abort var forbudt i Norge. Likhet er ikke det samme som rettferdighet. Det rettferdige er selvfølgelig at også mannen slipper å risikere å bli forelder mot sin vilje. Alle argumenter mot dette er rasjonalisering og tåkeprat.

Ja, det er vi helt enige om. Jeg er ikke for å oppheve abortloven.

[FruLuna]

FruLuna, hvorfor mener du at kvinne ikke behøver og ta ansvar for egne valg da?

Jeg mener ikke det?

[Jolene]

Takk for omtanken Jeg vet at det finnes bra jenter der ute også, selv om tråder som dette kan få en til å tvile.

Bare hyggelig

[Cuckold]

Et godt innlegg, og jeg er fullstendig enig med deg. Siden hovedinnlegget ble skrevet som at menn skulle ha mulighet til å "ta abort" for å unngå å betale bidrag, skrev jeg med denne holdningen i minne. Jeg vil jo tro (håpe i hvert fall) at ansvaret som forelder betyr mer enn det økonomiske for en som har blitt ufrivillig far. Og det er jo dette du skriver.

Men for å løse dette problemet må jo i så fall far få medbestemmelse i om det skal utføres abort eller ikke, og dette ser jeg ikke hvordan skal kunne gjennomføres på en etisk riktig måte.

Ok, kanskje vi ikke er så uenige likevel? En ideell løsning vil være at far får ha sitt ord med i laget når det gjelder abort. Utgangspunktet for en ny lovgivning kan være at vi tar innover oss at det aller meste av den sexen vi har er sex uten ønske om barn, og da kan vi la det være normaltilstanden, ikke late som normaltilstanden er at par faktisk ønsker barn når de har sex.

Det betyr at par som ønsker barn bør avtale på forhånd om de vil ha barn og skrive en liten kontrakt om dette. Da vil far både ha forpliktet seg til å ta farskapet ved en eventuell graviditet (forutsatt at det er hans biologiske avkom) og samtidig ha fraskrevet seg retten til å kreve abort.

[AnonymBruker]

Hvordan det er en berikelse av livet å drepe ufødte vil jeg aldri kunne forstå.

Haha, du kødder!? Hun sier at sex er en berikelse - ikke aborten. Men når valget står mellom abort og ufrivillig morskap, da velger hun det minste av to onder.

Hvis du ikke forstår dette, så er det fordi du ikke vil forstå.

Som en som har to prevensjonsbarn og som dermed vet hva jeg snakker om, så unngår jeg heller sex enn å bli mor igjen.

Menn har jeg ikke behov for

Høres tragisk ut. Men det er ditt liv.

[AnonymBruker]

En ideell løsning vil være at far får ha sitt ord med i laget når det gjelder abort.

I og med at det er kvinnens kropp kan han ikke kreve noe slikt.