Jobbe på julaften

[Husfrua]

Enklere for en 20 åring enn en 4 åring? en 4 pring veit ikke når det er jul engang. det ikke engang HVA jul er! så den må du lenger ut på landet med :-P

Litt off topic, men snakk om å undervurdere barn da.. En 4 åring vet utmerket godt hva jul er.. Min niese på 3 år vet veldig godt hva jul er, i allefall hva som skjer på julaften, som er det viktigste for de små...

[Rainbow]

Jeg lurer fortsatt på følgendee; hvis grunnprinsippet er at alle skal få slippe kjipe vakter bestandig fordi de har barn, basert på det faktum at alle en dag kommer til å være i samme situasjon....

Hva da med de som aldri skal ha barn? Må de alltid jobbe ukurant resten av livet?

[Niennas]

Som jeg nevnte tidligere så synes jeg det er en forskjell når du er alenemor, og sliter med å finne barnevakt på julaften, og det at det er så synd på barna siden de bare kan feire julaften med en av foreldrene sine.

[Gjest Nanette]

Hvilket poeng? Det eneste du har fått frem er at du er mildt sagt ego og kun tenker på deg selv og ditt.

Jeg er heller ikke i en jobb hvor jeg må jobbe julaften , men jeg har jobbet i butikk og vet at det ikke var noe problem for småbarnsmødrene der å jobbe julaften.

Da jeg jobba i butikk, tok jeg mer enn gjerne vaktene til de to som hadde småbarn, deriblant en alenemor. Skulle bare mangle.

[AnonymBruker]

Jeg lurer fortsatt på følgendee; hvis grunnprinsippet er at alle skal få slippe kjipe vakter bestandig fordi de har barn, basert på det faktum at alle en dag kommer til å være i samme situasjon....

Hva da med de som aldri skal ha barn? Må de alltid jobbe ukurant resten av livet?

Ja, for alle barnløse har jo valgt det selv og har ingen annen familie eller venner som trenger dem.

[AnonymBruker]

Da jeg jobbet turnus rullerte fridagene, og jeg tok gjerne jul, nyttår, helligdager og alt som var. Ikke fordi jeg bryr meg nevneverdig om andres unger, men fordi det var rolig på jobb og god lønn.

Det var helt greit for meg. Hadde derimot noen tatt som en selvfølge at jeg skulle jobbe hvert bidige år uten å ta seg bryet med å spørre ville jeg blitt

For meg handlet det ikke om det noen kalte anstendighet tidligere i tråden, men om lettjente penger.

[AnonymBruker]

Feeling good? Vel, jeg har iallefall fått frem mitt poeng. Og det er at jeg syns at småbarnsforeldre bør prioriteres og at voksne tyveåringer bør kunne evne å forstå at det er enklere for en tyveåring å takle å ikke feire jula noen timer med foreldra sine, enn det er for en fireåring å takle at mamman ikke er der på julaften. Er det så innmari vanskelig å forstå?

Og til opplysning: JEG er ikke i en jobb der jeg MÅ jobbe julaften, heldigvis. Tenker bare på alle de andre småbarnsmødre der ute.

Da må vi bare være enige om å være uenige. Jeg synes virkelig ikke det er krise for 4-åringen å være uten mamma noen timer på julaften (noe som har skjedd flere ganger i dette huset), og jeg synes heller ikke det er noen krise for studenten - jeg synes det er akkurat like kjipt for begge to, og ingen av tilfellene krever særbehandling. Voksne tyveåringer bryr seg antakeligvis fint lite om 4-åringen til kollegaen og 4-åringens julefeiring, og jeg synes virkelig ikke at man kan kreve at de bryr seg.

Hehe. Jeg jobber som sykepleier, og har jobbet mang en julaften opp i gjennom årene - både med og uten barn

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 2. oktober 2011 av Yvonne

[Husfrua]

Jeg lurer fortsatt på følgendee; hvis grunnprinsippet er at alle skal få slippe kjipe vakter bestandig fordi de har barn, basert på det faktum at alle en dag kommer til å være i samme situasjon....

Hva da med de som aldri skal ha barn? Må de alltid jobbe ukurant resten av livet?

Men er det noen her som har påstått at den samme personen bør jobbe hver eneste jul da??

Ting blir satt veldig på spissen, og da blir det fort veldig usaklig syns jeg da..

[AnonymBruker]

Jeg syns faktisk at mødre må prioriteres. Forestill deg en enke med barn f eks. Og så skal ungen være uten sin eneste forelder på selveste julaften mens en annen uten barn å ta hensyn til, kunne ha jobbet. Tenk litt på andre enn bare seg selv, hvorfor har så mange slutta med det?

Dette er bare tull. For det første; Mener du at en enke har det noe annerledes enn en alenemor? Er det vanskeligere for henne å finne barnevakt/få hjelp av familie enn en alenemor?

For det andre; Et barn tar ikke skade av at mor må jobbe feks, hver femte julaften. Spesielt om man tenker at julaften nr 1. er dag, og 5 år etter kveld, 5 år etter dag. Da er det faktisk 10 år mellom hver gang hun er borte på julaften kveld. Og da er barna plutselig store.

Min mor var enke (min far døde som fisker) og hun jobbet som sykepleier. To ganger var jeg faktisk med henne på sykehjemmet fordi hun manglet barnevakt (1 av de gangene jobbet mamma som vikar da hun som egentlig skulle jobbe var i en ekstremt vanskelig livssituasjon og ikke kunne jobbe selv), gang nr 3 var jeg hos familie. Og så ble jeg stor! Herregud, jeg har da ikke tatt skade av det. Jeg hadde en fin julaften på sykehjemmet jeg.

Jeg tror at dere mødre selv har så ekstremt lyst å være der på julaften hos deres barn, at dere "skylder" på barna med at de trenger sin mor hver bidige julaften eller så vil de ha det vondt resten av livet. Det er ikke slik. Barna klarer seg helt fint uten dere noen julafter iløpet av sin oppvekst.

Har man en jobb med turnus og rullering så skal man følge den. Man er ikke opphøyet på noen slags måte bare fordi man har fått barn.

Jeg har en mann som jobber på båt, 4 uker på og 4 uker av. Dermed er han borte hver andre jul. Barnet klarer seg helt fint uten far, er det noe annet om mor er borte? Dette at han er borte krasjer jo også med når det er min tur til å jobbe; da har barnet det ypperlig med besteforeldre og tanter og onkler. Hadde jeg ikke hatt mulighet til barnevakt noe steder hadde jeg faktisk tatt henne med på jobb, slik min mor gjorde. Det handler om å se løsninger og ikke dumpe sine problemer over på andre. Man klarer alltid å finne utav det om man MÅ.

Så klart hadde saken vært annerledes om denne enken hadde blitt enke samme året og dette var første julen uten pappa. Men da går det mer på engangstilfelle og menneskelige hensyn. Men at hun ikke kan ta sinn rullering resten av livet fordi hun en gang ble enke er bare tull.

Dere mødre MÅ klare å se dette fra en helt annen vinkel. Hopp ned fra deres høye hest.

[AnonymBruker]

Jeg er selv barnløs og enslig(eller, singel heter det vel når man er i 20-årene), og har aldri helt forstått oppstandelsen rundt jul, så jeg har sagt meg villig til å jobbe jul for kollegaer hvert eneste år. Men, min familie (som forøvrig elsker alt som har med jul å gjøre), ønsker at jeg er hjemme med dem. Og de siste årene har jeg faktisk hatt lyst å reise hjem, spise mammas hjemmelagede mat, bli stelt med og være en del av familien.

Jeg har foreldre, søsken, kusiner, fettere, besteforeldre, venner, fadderbarn osv som gjerne vil se meg i høytiden, og som jeg gjerne vil se.

Så jeg synes ikke jeg automatisk skal bli satt opp på julaften for 6. året på rad, bare fordi jeg ikke har barn.

[AnonymBruker]

Regner med at de mest hissige her er småbarns mødere som er livredd for og måtte jobbe julaften i år. Rull in hormona. Og gi meg EN god grunn til hvorfor JEG som 23 år og barnløs skal ta hensyn til deg og barna dine når du mest sannsynlig ikke ett eneste år har tatt hensyn til dine barnløse kollegaer på julaften? (og du KUN bruker de stakkars gullungene dine som en unskyldning) Bare EN god grunn. (Fordi stakkars gullungen som blir skada resten av livet om du ikke er hjemme 24 desember er ikke godkjent som en god grunn)

[AnonymBruker]

Da jeg jobba i butikk, tok jeg mer enn gjerne vaktene til de to som hadde småbarn, deriblant en alenemor. Skulle bare mangle.

Men hva om du en dag skulle bort? Du skulle møte noen du ikke hadde sett på lenge, oppleve noe spennende eller noe... også kommer de andre du jobber med og sier at du MÅ jobbe, fordi de alle må hjem og passe ungen sin? (selv om de har en far som kan være der sammen med de)

også neste gang du får ordnet samme avtale igjen, endelig... så kommer de samme kollegaene og sier at det ikke passer, fordi denne gangen må de også hjem og passe ungen sin?

Og det er ikke snakk om noe diskusjon. Du SKAL jobbe...

[AnonymBruker]

Trippeline skrev 02 oktober 2011 - 13:43:

Dere som mener at man skal ta hensyn til de med små barn, hvordan ville det fungert om det bare var småbarnsforeldre i bedriften deres?

Ja, hva skulle man gjort da mon tro? Det enesten man kan gjøre selvfølgelig. Bytte på! Enkelt svar altså

Jeg mener ikke at det er en selvfølge at jeg skal få fri hver julaften. Når den dagen havner på min vakt, så må jeg selv ev ordne meg fri. Og sånn er det vel de aller fleste steder. Men allikevel syns jeg selvfølgelig at det er helt supert at det finnes de som påtar seg å jobbe og som også mener at jula er viktigere for de små barna enn for de voksne Det er i allefall min mening. Selve julaften var ikke stort viktigere enn de andre dagene etter hvert som jeg ble eldre.

Hvordan skulle du ordnet deg fri? Fått en annen småbarnsmor til å være borte fra barna for andre året på rad for eksempel?

[Lykkelitenen]

Da jeg jobba i butikk, tok jeg mer enn gjerne vaktene til de to som hadde småbarn, deriblant en alenemor. Skulle bare mangle.

Men da tilbyr du deg å ta de vaktene og du gjør det fordi du vil det. De fleste her inne ville nok sagt ja til å hjelpe til og ta vakter for de som av en eller annen grunn ikke kan ta den selv. Innholdet i denne tråden går derimot ikke ut på dette, det handler om at de barnløse blir påtvunget disse ugunstige vaktene år etter år etter år, eller helligdag etter helligdag. De får ikke noe valg, det blir forventet at de kan og det blir forventet at de holder kjeft om de syns det er urettferdig. Og det er ikke greit!

[Gjest Nanette]

Dette er bare tull. For det første; Mener du at en enke har det noe annerledes enn en alenemor? Er det vanskeligere for henne å finne barnevakt/få hjelp av familie enn en alenemor?

For det andre; Et barn tar ikke skade av at mor må jobbe feks, hver femte julaften. Spesielt om man tenker at julaften nr 1. er dag, og 5 år etter kveld, 5 år etter dag. Da er det faktisk 10 år mellom hver gang hun er borte på julaften kveld. Og da er barna plutselig store.

Min mor var enke (min far døde som fisker) og hun jobbet som sykepleier. To ganger var jeg faktisk med henne på sykehjemmet fordi hun manglet barnevakt (1 av de gangene jobbet mamma som vikar da hun som egentlig skulle jobbe var i en ekstremt vanskelig livssituasjon og ikke kunne jobbe selv), gang nr 3 var jeg hos familie. Og så ble jeg stor! Herregud, jeg har da ikke tatt skade av det. Jeg hadde en fin julaften på sykehjemmet jeg.

Jeg tror at dere mødre selv har så ekstremt lyst å være der på julaften hos deres barn, at dere "skylder" på barna med at de trenger sin mor hver bidige julaften eller så vil de ha det vondt resten av livet. Det er ikke slik. Barna klarer seg helt fint uten dere noen julafter iløpet av sin oppvekst.

Har man en jobb med turnus og rullering så skal man følge den. Man er ikke opphøyet på noen slags måte bare fordi man har fått barn.

Jeg har en mann som jobber på båt, 4 uker på og 4 uker av. Dermed er han borte hver andre jul. Barnet klarer seg helt fint uten far, er det noe annet om mor er borte? Dette at han er borte krasjer jo også med når det er min tur til å jobbe; da har barnet det ypperlig med besteforeldre og tanter og onkler. Hadde jeg ikke hatt mulighet til barnevakt noe steder hadde jeg faktisk tatt henne med på jobb, slik min mor gjorde. Det handler om å se løsninger og ikke dumpe sine problemer over på andre. Man klarer alltid å finne utav det om man MÅ.

Så klart hadde saken vært annerledes om denne enken hadde blitt enke samme året og dette var første julen uten pappa. Men da går det mer på engangstilfelle og menneskelige hensyn. Men at hun ikke kan ta sinn rullering resten av livet fordi hun en gang ble enke er bare tull.

Dere mødre MÅ klare å se dette fra en helt annen vinkel. Hopp ned fra deres høye hest.

Sier ikke at man ALDRI skal kunne ta en vakt fordi man er enke heller jeg. Makan.

[^KinderMaxi^]

Jeg er selv barnløs og enslig(eller, singel heter det vel når man er i 20-årene), og har aldri helt forstått oppstandelsen rundt jul, så jeg har sagt meg villig til å jobbe jul for kollegaer hvert eneste år. Men, min familie (som forøvrig elsker alt som har med jul å gjøre), ønsker at jeg er hjemme med dem. Og de siste årene har jeg faktisk hatt lyst å reise hjem, spise mammas hjemmelagede mat, bli stelt med og være en del av familien.

Jeg har foreldre, søsken, kusiner, fettere, besteforeldre, venner, fadderbarn osv som gjerne vil se meg i høytiden, og som jeg gjerne vil se.

Så jeg synes ikke jeg automatisk skal bli satt opp på julaften for 6. året på rad, bare fordi jeg ikke har barn.

Det er jeg helt enig med deg i.

[SmallTalk]

Da jeg jobba i butikk, tok jeg mer enn gjerne vaktene til de to som hadde småbarn, deriblant en alenemor. Skulle bare mangle.

Og så? Jeg meldte meg også frivillig til å jobbe fra kl 9 til 14 på julaften, ettersom jeg uansett kom til dekket bord, men det var ingen som tok det som en selvfølge at jeg skulle jobbe da. Det var flere av de med barn som også sa at de kunne jobbe, og spesielt med tanke på at jeg allerede hadde jobbet julen før.

Det er ikke det å melde seg frivillig til å ta en kjip vakt det er snakk om her, det er det at mødre som deg anser det som en selvfølge at vi som er barnløse skal ta alle drittvaktene fordi du må feire jul med gullungen din. Akkurat som at du tydeligvis anser det som en sevlfølge at vi ikke har noe utbytte av å feire jul. Det er det som er problemet.

[AnonymBruker]

Problemet her er ikke småbarn som må være uten mor på julaften. Problemet er småbarnsmødre som lider av arbeidsvegring og bruker ungene som unnskyldning for å slippe unna.

[Gjest oppgitt]

Jeg lurer fortsatt på følgendee; hvis grunnprinsippet er at alle skal få slippe kjipe vakter bestandig fordi de har barn, basert på det faktum at alle en dag kommer til å være i samme situasjon....

Hva da med de som aldri skal ha barn? Må de alltid jobbe ukurant resten av livet?

I følge noen egoistiske småbarnsmødre, så må vi bare det. Vi må jo ta hensyn til de vet du

[Husfrua]

Jeg er selv barnløs og enslig(eller, singel heter det vel når man er i 20-årene), og har aldri helt forstått oppstandelsen rundt jul, så jeg har sagt meg villig til å jobbe jul for kollegaer hvert eneste år. Men, min familie (som forøvrig elsker alt som har med jul å gjøre), ønsker at jeg er hjemme med dem. Og de siste årene har jeg faktisk hatt lyst å reise hjem, spise mammas hjemmelagede mat, bli stelt med og være en del av familien.

Jeg har foreldre, søsken, kusiner, fettere, besteforeldre, venner, fadderbarn osv som gjerne vil se meg i høytiden, og som jeg gjerne vil se.

Så jeg synes ikke jeg automatisk skal bli satt opp på julaften for 6. året på rad, bare fordi jeg ikke har barn.

Men dersom du har jobbet flere år på rad, så har vel alle full forståelse for at du vil ha fri, både de med og uten barn vel? Det er jo sånne som deg som er gull verdt for oss med små barn Men det betyr da ikke at du skal jobbe hver eneste jul. Ikke syns jeg at du må jobbe to juler på rad heller. Ikke ville jeg tatt det som en selvfølge at du skulle tatt vakta mi i hele tatt, men jeg ville syntes du var en knupp om du gjorde det!