Hjemmeværende mor

[Gjest Ludovie]

Kva meinar du forresten med at eg sikkert ferdast i håplause og usunne miljø?

Jeg mente miljøer preget av statusjag og overfladiskhet. Det var i hvertfall hva jeg kunne lese ut fra innlegget jeg svarte på der, ettersom du så ut til å mene at i familier hvor begge jobber, er det slike ting som prioriteres.

[Mirabella76]

Men er målet at alle skal ønske det samme?

Har alle barn det aller best om de er litt mer sammen med foreldrene sine enn de er i dag? Eller kan det tenkes de har det sånn ca likt som i dag?

Jeg dømmer ingen som gjerne vil være masse hjemme med barna sine. Selv om ikke jeg ønsker det så skjønner jeg godt at andre gjerne vil. Imidlertid lar jeg meg ikke fortelle at det er fordi jeg skal ha så himla fin bil, hus, fancy ferier, statusjag osv. Jeg lever nemlig helt ordinært. Og har ordinære barn som har det helt fint.

Nei, målet er ikkje at alle skal ønskja det samme. Men har ein valgt å få barn, så bør det vel vera ganske naturlig å ønskja seg tid saman med barna sine? Eg trur absolutt at barn som går mykje i barnehagen, hadde hatt godt av å ha litt meir tid saman med foredra sine, og ein litt mindre stressande kvardag. Men såklart, ikkje alle foreldre er gode foreldre! Og eg meinar at i sånne tilfeller så har barna bedre av å vera i barnehagen, enn saman med udugelige foreldre.

Flott å høyra at du jobbar fordi du har lyst, og ikkje på grunn av statusen og pengane! Eg har aldri sagt at alle som jobbar, har slike egoistiske grunnar for å velga jobb framfor familie. Så viss du trur at eg meinar det, så tar du grundig feil.

Endret 11. juni 2011 av Mirabella76

[Anglofil]

Det jeg synes er merkelig i denne debatten er at man skal ha så steile meninger, og hvor man kan kalle noens valg for "feilprioriteringer" eller lignende.

En del skriver som om det best er å være mye hjemme med barna. Og for de det gjelder så er det sikkert både riktig og fint for både mor og barn. Men jeg synes det er fullstendig på jordet å fremstille de mødrene som jobber som om de er dårlige mødre. Jeg tenker: hvis barna og foreldrene har det bra, kan man ikke bare unne dem den lykken, i stedet for at man nesten må fremstille mødrene/fedrene som egosentriske mennesker som kun tenker på seg selv? Og er det virkelig så ille å tenke litt på seg selv? Jeg mener ikke bare på seg selv, men litt? Jeg tror faktisk ikke det så ille å BÅDE tenke på seg selv, sine barn og sin partner.

Jeg har selv hatt foreldrene som jobbet 100% gjennom hele min barndom. En periode fordi de var nødt pga økonomiske perioder, og litt senere fordi de faktisk hadde lyst til det. Men det å ha lyst til å jobbe, er det egentlig feil? Hvorfor skal det være tabu å si det at "det å både jobbe og ha barn er noe jeg trives med?".

For min del er det ingen motsetning mellom det å jobbe og det å være en god og dyktig mor. Den dagen jeg får barn har jeg et sterkt ønske om å jobbe igjen etter permisjonen er over. Ikke fordi jeg ikke ønsker å tilbringe tid med mine fremtidige barn, men fordi det å jobbe gjør meg faktisk lykkelig. Og jeg tror det at lykkelige mødre gir også gode mødre. Det betyr ikke at mine fremtidige barn ikke gjør meg lykkelige, og det betyr ikke at man velger bort sine barn.

Jeg vet at min mor brenner for sitt yrke, og ja, hun var mye sliten, men jeg er helt sikker på at hun tok et riktig valg. Jeg hadde en lykkelig barndom fordi mamma og pappa var glade, selv i tøffe tider. De var glade i meg, de var glade i sine jobber og de var glade i livet. Og jeg tror det også gjorde meg litt selvstendig å ikke ha mamma rundt meg hele tiden. Det betyr ikke at det nødvendigvis er riktig for alle, men for min del var det en stor fordel å få oppleve det at mine foreldre jobbet og at jeg fikk være en del av barnehage, skolefritidsordning og andre aktiviteter.

Mvh Yvonne

Endret 11. juni 2011 av Yvonne

[Mirabella76]

Mirabella gjentar gang på gang at det "er bare til å..." for "de aller aller fleste", så var vel henne jeg siktet mest til.

Nei, no må du gi deg! Eg seier ikkje at det er så enkelt. Det einaste eg har sagt, er at det er mulig å få til for dei aller fleste. Og i det ligg det at for enkelte vil det bli ganske enkelt å få det til, mens for andre vil det bli veldig vanskelig/nesten umulig å klara det.

Endret 11. juni 2011 av Mirabella76

[AnonymBruker]

Nei, no må du gi deg! Eg seier ikkje at det er så enkelt. Det einaste eg har sagt, er at det er mulig å få til for dei aller fleste. Og i det ligg det at for enkelte vil det bli ganske enkelt å få det til, mens for andre vil det bli veldig vanskelig/nesten umulig å klara det.

Nå var det ikke meg du siterte, men det er jo akkurat det du har kopiert SymmerJoy på du sier igjen i setningen over her... :gjeiper:

[Sissan9]

Staten betalar jo for at folk skal få bruke barnehage også. Eller trur du verkeleg at ein barnehageplass berre kostar 2500 kr/mnd?

Ikke nå lenger - det er det kommunene som gjør fra i år. Men poenget ditt er godt - det koster vesentlig mer offentlige midler enn 2500 i måneden pr unge.

[Beauté]

Jeg har gått hjemme i flere år. Kjedsomheten kom ikke før barna var i en viss alder. Om du kjeder deg med små barn, så gjør du rett og slett for lite. For jeg selv opplevde at det har vært enormt mye å foreta seg selv om jeg var hjemmeværende.

Uansett, så ble det svært kjedelig da barna vokste opp. Selv om det så klart ikke er mindre å gjøre, bare på en annen måte nå.

Har stor respekt for hjemmeværende med barn. Det er slettes ikke lett og man får mange øyne imot seg. Likevel mener jeg som mange andre gjør, at man bør komme seg ut i arbeid etterhvert. Ikke pga dumme øyne som skuler på deg, men også for din egen helse.

Jeg feks følte at jeg stagnerte mentalt når jeg var hjemme så lenge, for alle andre jobbet...men jeg var hjemme og følte alt dreide seg om barn barn og baaaarn.

Er glad jeg er ute av det nå...

[Gjest Bjørn82]

Dessuten er husmødre mye mere sexy enn andre!

[Sissan9]

Dessuten er husmødre mye mere sexy enn andre!

Helt klart - de er jo hjemme alene på dagtid :gjeiper:

[Beauté]

Dessuten er husmødre mye mere sexy enn andre!

Den var bare teit...rett og slett.

[Genesis]

Men så fint at du forklarer meg dette da , siden jeg ikke skjønner noen ting..

Vet du hva lille vennen? Dette blir litt som å diskutere med min datter på 14. Hun er faktisk mer fornuftig enn deg og har mer fornuftig å komme med - men helt normalt, utifra alderen, mangler hun livserfarig.

Det blir litt slitsomt å diskutere med en ung gutt UTEN barn og familie, når jeg omtrent har levd dobbelt så lenge og har barn og familie.... som akkurat denne diskusjonen handler om...

Hva jeg vet om politikk aner da virkelig ikke du? Kjære deg, det jeg skrev ang. skatt - var for å belyse påstandene om at jeg snyltet. (men ser jo at du ikke forsto det...)

"Kjære deg" og "lille vennen"! haha, veldig godt forsøk på hersketeknikk! Nå er det faktisk sånn at intelligens og refleksjonsevne ikke har veldig mye med alder å gjøre, sålenge man er voksen. At du tyr til DETTE isteden for å svare på innleggene mine sier vel sitt. Utfordre datteren din til å skrive like velformulerte innlegg som meg kjære deg, så får vi se hvem som kommer best ut av det. Det er også helt normalt for kvinner som deg, i overgangsalderen, å reagere spesielt sterkt på meninger som er annereldes enn dine egne. Mye livserfaring gjør deg ikke smartere, det gjør deg bare enda mer fastgrodd i dine opprinnelige tankemønstre.

At du bruker alderskortet mot en person i begynnelsen av 20-årene sier vel sitt om hvor mye tyngde det er bak argumentene dine. Utrolig at du kan komme med et så usaklig innlegg etter at jeg har prøvd å moderere meg. Der tok du meg skikkelig, gratulerer!

[Gjest celtic heart ii]

Nei, no må du gi deg! Eg seier ikkje at det er så enkelt. Det einaste eg har sagt, er at det er mulig å få til for dei aller fleste. Og i det ligg det at for enkelte vil det bli ganske enkelt å få det til, mens for andre vil det bli veldig vanskelig/nesten umulig å klara det.

Du motsa deg selv i en og samme setning, det er nesten godt gjort. Det verste er at du faktisk ikke engang ser det selv.

Du snakker hele tiden om bevisst valg om å få barn og riktig prioritering. Uten at du tenker over at andres situasjon er ulik din egen.

For å ta ett konkret eksempel kan vi ta forskjellen på deg og meg siden vi er ganske likt i alder ( jeg er 31)

Du fikk barn sent og var hvis jeg gjetter riktig allerede etablert med bolig før du fikk barn. Ferdig utdannet og fått noen år på baken i ditt yrke.

Jeg var også ferdig utdannet da førstemann kom. Yrkesfaglig og rakk å få 5 mnd erfaring innen faget. Ytterligere 6 mnd før nestemann kom. Jeg etablerte meg med hus da ungene var små, og småbarnsperioden da ble ingen dans på roser.

Jeg var også hjemme mens barna var små, om enn ufrivillig.

Du har tydelig aldri hatt en eneste økonomisk bekymring, og evner derfor ikke å se at andre ikke har samme mulighetene som du har hatt.

Vi har pr nå grei økonomi, og i år skal vi på familiens aller første ferietur. Guttene har nå rukket å bli 11 og 9.

Hadde jeg kunnet jobbet mens de var små, hadde vi ikke hatt så anstrengt økonomi i flere år etterpå. Hverken vi eller guttene har lidd noen nød på grunn av det, men det er ikkemorsomt for barna og være de som aldri kan være med på noe som helst.

Grunnen til at du får mye pepper her er nettopp det at du ikke evner å se at andre kan ha det annerledes enn deg og måten du skriver det på.

@imli: Ja kommentaren om å bli forsørget av x-mannen din var langt under lavmål og høyst unødvendig. Jeg ber om unnskyldning for den.

Resten av innlegget var ikke bare ett svar til deg, da jeg navnga en annen person, så de tingene har jeg heller aldri sagt at var til deg.

[Gjest pysepusen]

Så i følge noen her er jeg en dårlig mor fordi sønnen min må begynne i barnehage når han er 15 måneder? OK... Vi bor i en by (utenfor vel og merke ) med greie boligpriser. Begge jobber i staten, og vi hadde ikke klart oss med bare en lønn. I hvert fall ikke om vi skulle bodd et sted med mer enn et soverom. Nå jobber kun mannen, jeg er student (men får jo ikke penger i sommer utenom kontantstøtten) og vi har or øyeblikket kun råd til en sokkelleilighet med et soverom. Det går kjempefint det! Men ikke for alltid. Hvis jeg skulle vært hjemme til lillegutt var 2-3 år så hadde det ikke gått rundt i det hele tatt. En annen ting er at nesten ingen 2-åringer eller 3-åringer får barnehageplass her i byen - det er det 1-åringene som får for de har en lovfestet rett til den plassen.

Kanskje han ikke har godt av å gå i barnehagen, men det tror jeg faktisk ikke kommer til å være tilfellet. De får god omsorg av mennesker som blir glade i dem. Ikke på samme måte som jeg som mamma, men likevel...

Og en gang i framtiden vil vi gjerne ha et barn til. Skal vi da leve i denne sokkelleiligheten i årevis med en inntekt og leve på luft og kjærlighet? Tror ikke det hadde blitt noe sunt for barn(a) vår(e) jeg!

Men for all del; det er forskjell på å levere barna klokka sju og hente dem klokka fem og å prøve å gjøre hverdagen i barnehagen så kort som mulig for dem. Derimot synes jeg ikke at noen har rett til å dømme de som må gjøre slikt. Når jeg ser på vennene våre så ser jeg jo at vi er kjempeheldige i og med at mannen har en fleksibel morgen og jeg en fleksibel ettermiddag. Da kan vi kanskje klare å holde det til en 6-7 timer om dagen. Noen ganger kortere andre ganger lenger. Og noen dager kan kanskje besteforeldrene hente også Tenk for en luksus! Skulle vi ha flyttet bort fra dem hadde barnet vårt gått glipp av den muligheten der og den vil jeg jammen ikke ta fra ham for at han skal få ha litt kortere dager i barnehagen eller å gå hjemme og sulle med meg (for det er jo det som skjer om man flytter til et mindre sted; ingen åpen barnehage, få andre tilbud slik at det hadde blitt mye oss to om dagen - eller oss tre om ikke mannen hadde fått jobb )

(huff... rotete innlegg, men mange tanker som ville ut)

[Genesis]

Såklart er folk forskjellige! Har eg sagt noko anna?

Eg skjønte ikkje heilt samanlikninga di med at små barn som er i barnehagen 8-10 timar kvar dag, kan ha foreldre som er veldig flinke foreldre, når barna blir tenåringar. Betyr det at du meinar at det er heilt greit at foreldre leverer ungane frå seg lange dagar i barnehagen når dei er heilt små, viss dei ikkje føler at dei er superflinke småbarnsforeldre - fordi dei liksom skal ta igjen det tapte seinare, med å vera gode foreldre når barna blir tenåringar? Høyrest jo heilt sprøtt ut, spør du meg...

At det er mulig å trekke en sånn slutning er helt utrolig. I innlegget ble det sagt at på sikt ville det kunne være best for barna og ha arbeidene foreldre i småbarnsfasen. Dette fordi barna da kunne nyte godt av foreldre med bedre økonomi og mer frihet senere. Satt på spissen; Rettferdiggjør 2 år hjemme med barna, at de skal leve i et bøttekott gjennom hele barne og ungdomstiden? Dette kan være en reel situasjon for mange, med DÅRLIGERE økonomi enn det deg og dine har. Dette evner du jo fortsatt ikke å se tydeligvis. På deg virker det som økonomi ikke betyr noen verdens ting, noe som er lett å mene når du ikke jobber og har en mann som tjener fett.

Såklart finst det uengasjerte heimeverande, og engasjerte foreldre som er i full jobb! Det har eg jo sagt fleire gangar, så det er absolutt ikkje noko nytt for meg. Såklart meinar eg ikkje at det er greit å vera heimeverande, viss ein berre går og daffar rundt, og ikkje tar seg ordentlig av barna sine. Men eg synst det er synd at dei foreldra som er kjempegode foreldre, men som likevel er i full jobb, ikkje velger å prioritera å ha meir tid saman med barna sine.

Som sagt 100 ganger før i tråden. Det er ikke sikkert de har MULIGHET til å prioritere dette. Noe som har vært argumentert godt for i utallige innlegg. Men hos deg maler den samme kværna som når debatten begynte. Det virker ikke som du leser hva folk skriver.

Så bra at dåke har funne ei løysing som fungerer for familien! Så lenge ein velger det ein meinar er det beste for barna sine, så er det heilt greit. Og det seier eg, sjølv om eg sannsynligvis ville ha valgt annleis om eg var i den samme situasjonen. Men sidan eg veit at folk er forskjellige, så respekterer eg andre sine valg (enten du trur det, eller ei). Det einaste eg absolutt ikkje respekterer, er foreldre som bevisst utsetter barna sine for ting med viten og vilje, som dei veit at ikkje er til det beste for barna - fordi dei er egoistiske, og kun tenker på seg sjølv.

Foreldre som bevisst gjør skade på barna kalles psykopater, og har ingenting i en debatt om hjemmeværende mødre å gjøre. Å nevne dette i samme åndedrag som fulltidsarbeidene småbarnsmødre synes jeg er respektløst.

[Gjest navnelapp]

Eg syns det er litt snodig alt dette pratet om at foreldra leverer klokka sju og hentar klokka fem. Ok, viss ein er eineforsørgar som pendlar så forstår eg det, men alle foreldre eg kjenner byter på å hente og levere. Jobbar mamma slik at ho byrjar tidleg, byrjar pappa seinare, og mamma hentar, eller omvendt. Våre barn vart levert mellom kvart på ni og ni av meg, og vart henta mellom fire og kvart over fire av pappaen. Eg tok morgonstellet, han stakk avgarde omtrent før vi var oppe. Han henta og byrja på middag. Mitt inntrykk er at slik ordnar dei fleste foreldre seg. Men det er mogeleg eg tek feil.

[Myrthel]

Ja, det er tydeligvis heilt umulig for oss å nevna kvifor me synst det valget me har tatt, er det beste for oss og våre barn. Og det er heilt sant det du seier: Korleis i alle dagar skal me kunne få fram våre meiningar, viss me ikkje skal få lov til å seia kvifor me synst små barn har det best heime?

Eg synst det er så typisk at diskusjonar her inne, endar opp på denne måten. Eg og du får kritikk av andre, fordi me seier "feil" ting, og at me liksom ikkje respekterer andre sine valg osv, sjølv om det ikkje stemmer. Samtidig får me så mykje dritt slengt til oss, om at me heimeverande er dumme, berre går rundt og dassar, og at me skadar både oss sjølv og barna våre m.m. - og det er tydeligvis heilt greit å koma med slike kommentarar, sjølv om desse personane så fint i tidlegare innlegg har snakka om kor viktig det er å respektera andre sine valg og meiningar. Jada!

Jeg er så enig med deg, og for meg er det bare artig å svare her... Jeg ler litt av mange rare kommentarer, det er ingenting som får meg til å forandre mening. For meg virker det som mange litt desperat prøver å rakke ned på oss, for å forsvare sine egne valg. Og trenger du å forsvare din valg, ja....da står du ikke virelig for de...

Dessuten er husmødre mye mere sexy enn andre!

Det er jeg fullstendig enig i Vi har tid til å spise sunt, trene, få nok søvn og ikke minst så slipper vi stress...(og det syntes fort på kroppen...)

"Kjære deg" og "lille vennen"! haha, veldig godt forsøk på hersketeknikk! Nå er det faktisk sånn at intelligens og refleksjonsevne ikke har veldig mye med alder å gjøre, sålenge man er voksen. At du tyr til DETTE isteden for å svare på innleggene mine sier vel sitt. Utfordre datteren din til å skrive like velformulerte innlegg som meg kjære deg, så får vi se hvem som kommer best ut av det. Det er også helt normalt for kvinner som deg, i overgangsalderen, å reagere spesielt sterkt på meninger som er annereldes enn dine egne. Mye livserfaring gjør deg ikke smartere, det gjør deg bare enda mer fastgrodd i dine opprinnelige tankemønstre.

At du bruker alderskortet mot en person i begynnelsen av 20-årene sier vel sitt om hvor mye tyngde det er bak argumentene dine. Utrolig at du kan komme med et så usaklig innlegg etter at jeg har prøvd å moderere meg. Der tok du meg skikkelig, gratulerer!

Det er artig å lese dine desperate motangrep. Men vet du hva? Det lønner seg ikke å komme med ting du ikke aner noe om, da blir nemlig brodden i dine spydige ord borte... Tror du virkelig kvinner i 30 åra er i overgangsalderen??? :skratte:

[Genesis]

Det er artig å lese dine desperate motangrep. Men vet du hva? Det lønner seg ikke å komme med ting du ikke aner noe om, da blir nemlig brodden i dine spydige ord borte... Tror du virkelig kvinner i 30 åra er i overgangsalderen???

Hva er det jeg ikke aner noe om? Jeg aner da virkelig ikke hvor gammel du er? Jeg vet ikke hvem som er desperat her jeg...Etter å simpelthen konstatere at skatt etter evne er et almengyldig prnisipp, gir du meg en grundig leksjon i dårlige hersketeknikker og patetiske forsøk på degradering (ved blant annet å sammenligne meg med en 14-åring). Du inntar ikke akkurat rollen som den voksne og reflekterte med det innlegget.

Hvis du mener at det at jeg foreløpig er barnløs, diskvalifiserer meg fra denne debatten, foreslår jeg du holder deg unna alle debatter om ting du ikke har gjennomlevd personlig. Slik tankegang tror jeg vil gjøre forumet dårligere og debattene mindre nyansert.

Det at du kun velger å rette personangrep mot meg, isteden for å svare på innlegg med god substans, kan vel vanskelig tolkes som noe annet enn at du er på gyngende grunn. Forskjellen mellom deg og meg i denne debatten er at jeg klarer å sette meg inn i forskjellige sider av saken, og både langsiktige og kortsiktige konsekvenser. Du er blind på din egen situasjon, og klarer ikke se at den ikke gjelder for alle.

Med dette avslutter jeg vår interne diskusjon. (Er du litt voksen gjør du det samme)

[Genesis]

Det er jeg fullstendig enig i Vi har tid til å spise sunt, trene, få nok søvn og ikke minst så slipper vi stress...(og det syntes fort på kroppen...)

Jeg som trodde det var så stressende å være småbarnsmor? Det har du da vitterlig påpekt i mange innlegg. Da har dere vel ikke mer tid enn andre, eller?

[Myrthel]

Jeg som trodde det var så stressende å være småbarnsmor? Det har du da vitterlig påpekt i mange innlegg. Da har dere vel ikke mer tid enn andre, eller?

I forrige innlegg skrev du at vi skulle avslutte vår diskusjon - og i neste innlegg er du igang igjen... Bestem deg nå da....

Du tror ikke det lå en liten ironisk mening bak disse ordene, etter alt som har vært skrevet her...??? (men man må opp i en viss alder for å forstå ironi, så.......)

(unnskyld jeg måtte bare.....)

[Gjest imli]

@imli: Ja kommentaren om å bli forsørget av x-mannen din var langt under lavmål og høyst unødvendig. Jeg ber om unnskyldning for den.

Resten av innlegget var ikke bare ett svar til deg, da jeg navnga en annen person, så de tingene har jeg heller aldri sagt at var til deg.

Tilgitt

Eg trudde heile innlegget var eit svar til meg, sida du siterte meg.