Hjemmeværende mor

[SmallTalk]

du snakker jo som om livet skulle ta slutt om du skulle være vekke fra jobb en lengre periode.. Seriøse arbeidsgivere kaster deg vel ikke vekk som om du skulle vært en lort under skoen bare fordi du har vært vekke en stund..

Det er mange ting som kan skje. Får håpe for din skyld at du aldri blir syk.. Men igjen - kanskje det hadde satt ting litt i perspektiv for din del - hva som er viktig i livet og ikke..

Jeg er vokst opp med en bror som er 100% pleietrengende 24t i døgnet, 365 dager i året, så jeg tror jeg har fått et visst perspektiv på hva som er viktig i livet... Nemlig å sikre ræva si økonomisk dersom helsa til noen i familien skulle gå til helvete, for fra det offentlige så får man ikke hjelp til noe som helst.

Sett fra min arbeidsgivers perspektiv så hadde det neppe vært noe problem at jeg var borte en stund, sett fra mitt perspektiv hadde det vært katastrofe. Men det er vel kanskje vanskelig å skjønne?

[Gjest Ludovie]

du snakker jo som om livet skulle ta slutt om du skulle være vekke fra jobb en lengre periode.. Seriøse arbeidsgivere kaster deg vel ikke vekk som om du skulle vært en lort under skoen bare fordi du har vært vekke en stund..

Du skjønner tydeligvis ikke hva problemstillingen går ut på. For mange er det slik at hvis man er lenge borte fra arbeidslivet, så er kunnskapen man har ervervet seg forlengst utdatert, ettersom den faglige utviklingen går svært raskt. Dette er spesielt en viktig problemstilling i IT-relaterte yrker, vil jeg tro. For du heller tror vel ikke at en dataingeniør med kunnskaper fra 2009 vil være en spesielt nyttig arbeidstager i de aller fleste tilfeller?

[Gjest Ludovie]

dobbelt

Endret 13. juni 2011 av Ludovie

[Gjest Bjørn82]

Nei vel? I hvilke yrker mener du at det er mulig å holde seg oppdatert på det siste i 3 år uten å kunne jobbe med det annet enn hjemme på "fritiden"? Man mister ekstremt mye kunnskaper i løpet av 2-3 år, tildels så mye at man like gjerne kan starte på scratch igjen når man kommer tilbake.

I min jobb vil det være et karrieremessig selvmord å bli borte fra jobb så lenge.

Man behøver absolutt ikke miste så mye kunnskaper med å være hjemme i 2-3år. At man mister erfaringen er en annen ting. Men om man er istand til å sette av tid til seg selv hjemme å gjøre noe man bruker kunnskapene sin til så holder man seg oppdatert.

[SmallTalk]

Man behøver absolutt ikke miste så mye kunnskaper med å være hjemme i 2-3år. At man mister erfaringen er en annen ting. Men om man er istand til å sette av tid til seg selv hjemme å gjøre noe man bruker kunnskapene sin til så holder man seg oppdatert.

Kan du forklare hvordan man skal kunne holde seg oppdatert på en del systemer innenfor f.eks oljebransjen eller forsvarsindustrien når det meste av dette holdes godt innelåst bak labdører med begrenset adgang? Det er ikke det å programmere som er problemet, det er kompleksiteteten i det man skal utvikle SW til som er problemet. Når systemene og kompleksiteten blir store nok bruker man gjerne noen år på å sette seg inn i dem, og de er gjerne i kontinuerlig endring i tillegg. Er man borte fra jobb i 2-3 år innen disse bransjene så har man faktisk ikke mulighet til å vedlikeholde eller bruke kunnskapene sine.

[Gjest Bjørn82]

Delvis enig, men hvordan skal en arbeidsgiver med 100 søknader vite at du har holdt deg faglig oppdatert i perioden du var hjemme? I en jobbsøkersituason er det å gå uten jobb, synonymt med å ikke holde seg faglig oppdatert! Jo lengre du er uten jobb, jo vanskeligere er det å komme inn på arbeidsmarkedet igjen!

At det er vanskelig(ere) å komme seg tilbake i arbeidsmarkedet etter å ha vært ute en lengre periode er jo selvsagt. Men om man er flink å skrive CV, tar med det man har gjort for å holde seg faglig oppdatert mens man var hjemme i sin CV så kommer man uansett langt. Det handler om å vite hva man gjør i stor grad. Som 100% hjemmeværende har man tid til å ofre for sitt eget fag, hvis man har interesse og selvdisiplin. Men at man mister arbeidserfaring, sosialiseringen, erfaringsutveksling med kolleger og andre ting gjør det vanskeligere som hjemmeværende å komme tilbake i jobb. Men at man blir hengende "mye" etter har jeg vansker med å se.

(Eksempel er der jeg jobber hvor de faktisk har leid inn pensjonister til oppgaver. Det er folk som har vært ute av arbeidslivet i oppimot 10år)

[Gjest Bjørn82]

Kan du forklare hvordan man skal kunne holde seg oppdatert på en del systemer innenfor f.eks oljebransjen eller forsvarsindustrien når det meste av dette holdes godt innelåst bak labdører med begrenset adgang? Det er ikke det å programmere som er problemet, det er kompleksiteteten i det man skal utvikle SW til som er problemet. Når systemene og kompleksiteten blir store nok bruker man gjerne noen år på å sette seg inn i dem, og de er gjerne i kontinuerlig endring i tillegg. Er man borte fra jobb i 2-3 år innen disse bransjene så har man faktisk ikke mulighet til å vedlikeholde eller bruke kunnskapene sine.

Dette er jo to av mange bransjer. Vel og merke er petroleumsindustrien både utstrakt og oppdelt i Norge. Det er jo hovedpulsåra vår. Jeg jobber selv som elektroingeniør og har petroleumsindustrien som hovedkunde.

Det du sier handler om arbeidserfaring ettersom du selv plukker ut nisjer som eksempel, da blir det snakk om spesialisering og det har ikke nødvendigvis noe som helst sammenheng med faglige kunnskaper. Så det du sier tolker jeg som tapt arbeidserfaring og ikke faglig svekkelse. Derfor oppfatter jeg fortsatt det som mulig å holde seg faglig oppdatert om man går hjemme i 2-3år.

[SmallTalk]

Dette er jo to av mange bransjer. Vel og merke er petroleumsindustrien både utstrakt og oppdelt i Norge. Det er jo hovedpulsåra vår. Jeg jobber selv som elektroingeniør og har petroleumsindustrien som hovedkunde.

Det du sier handler om arbeidserfaring ettersom du selv plukker ut nisjer som eksempel, da blir det snakk om spesialisering og det har ikke nødvendigvis noe som helst sammenheng med faglige kunnskaper. Så det du sier tolker jeg som tapt arbeidserfaring og ikke faglig svekkelse. Derfor oppfatter jeg fortsatt det som mulig å holde seg faglig oppdatert om man går hjemme i 2-3år.

For din del er en kobberkabel fortsatt en kobberkabel og AC/DC fortsatt det samme etter 3 år. En koblings boks er lik, og måten man regner ut Ohm er lik. Ergo: For din del er det å vedlikeholde kunnskapene dine rimelig enkelt.

For min del så er det å vedlikeholde kunnskaper når man ikke får benyttet dem i praksis, umulig. Man kan sitte hjemme med en pc og programmere så mye man vil, men det vil kort og greit ikke være nok. Man vil aldri få vedlikeholdt kunnskapene sine innen det som er viktigst innen SW-utvikling, nemlig det å designe systememe. Da snakker man ikke om tapt arbeidserfaring, da snakker man om alvorlig faglig svekkelse.

Endret 13. juni 2011 av SmallTalk

[Sissan9]

Jeg tror faktisk de aller fleste kan være ute av arbeidslivet 2-3 år uten at det skader karrieren i livsløps-perspektiv. Man tjener kanskje 100 000 mindre når man er helt på topp...

Noen få yrker, og spesielt veldig spesialiserte yrker, er unntakene. Som etter mitt syn bekrefter regelen.

Men jeg tror det er stor forskjell på hvordan en CV fra en som har vært ute av arbeidslivet pga sykdom og en som har vært hjemmeværende oppfattes. Først og fremst sier det noe om ambisjonsnivå, ønsket om å stå i jobb, ønske om selvrealisering og vilje til å ofre for arbeidsplassen. For de som altså er i yrker der det er en problemstilling å være borte i årevis...

[AnonymBruker]

For din del er en kobberkabel fortsatt en kobberkabel og AC/DC fortsatt det samme etter 3 år. En koblings boks er lik, og måten man regner ut Ohm er lik. Ergo: For din del er det å vedlikeholde kunnskapene dine rimelig enkelt.

For min del så er det å vedlikeholde kunnskaper når man ikke får benyttet dem i praksis, umulig. Man kan sitte hjemme med en pc og programmere så mye man vil, men det vil kort og greit ikke være nok. Man vil aldri få vedlikeholdt kunnskapene sine innen det som er viktigst innen SW-utvikling, nemlig det å designe systememe. Da snakker man ikke om tapt arbeidserfaring, da snakker man om alvorlig faglig svekkelse.

Da kan man vel ikke ha vanlig fødselspermisjon heller, da. Høres jo ut som man knapt kan ta seg tre ukers ferie med den jobben der.

[ViljaH]

Det er blitt satt spørsmålstegn ved om karrierekvinner kan være gode mødre, at man kun er opptatt av status hvis man velger å jobbe i småbarnsfasen, ja sågår om kvinner som er opptatt av jobben sin i det hele tatt bør få barn!

Litt digresjon:

Hva er en karrierekvinne?

Det er forskjellige meninger lagt i ordet i denne tråden:

1: Alle kvinner som har en jobb

2: Kvinner som liker sin jobb

3: Kvinner som har utdannelse for å få sin gode jobb

4: Kvinner som jobber hardt og bevist mot forfremmelser og økt ansvar

Kanskje flere også. Jeg mener det er siste som er synonymt med karrierekvinne. For meg matcher det M&Ms innlegg hvor de skriver mye om statusjag, pengejag, osv. Men jeg mistenker at M&M forklarer karrierekvinne med alternativ 1. Og derfor krasjer det så mye for mange i denne tråden, man er da ikke karrierekvinne på sin hals om man har en jobb! Og det å være yrkesaktiv betyr ikke at man er ekstremt opptatt av status og ofrer barna i jakten på størst mulig hus. Det er så sort/hvitt her, derfor vanskelig å ha en god debatt. Har man en jobb, så er man Tårnfrid. Er man hjemmeværende, så er alt mulig feil med det.

[Myrthel]

Jeg sa jo nettopp det i starten av tråden. Jeg kunne ikke vært hjemmeværende. Når jeg nå dro opp dumskap, var det inspirert av tråden. Svært få mennesker er det jeg tenker på som dumme, og yrkesvalg er ikke en faktor i den bedømmelsen. Det var et eksempel, som du selv sier.

Når det gjelder barnehager, er jeg litt undrende til hva du mener er så negativt med dem. At det kan være negativt for barn å være ti timer hver dag i barnehage, kan jeg se. Men om vi tar utgangspunkt i barn som er der 8 timer eller mindre om dagen (som er det vanligste i vår barnehage), hva er da negativt?

Jeg tenker at det ikke kan være selve tidsbruken, det må være noe annet. Men jeg kan ikke helt tenke meg hva.

Tror ikke jeg skal begynne å forklare hvorfor jeg ikke ønsker å ha mine barn i barnehage i denne tråden. Det går vel ganske utenfor TS spørsmål. Men jeg har mange grunner, som jeg mener er gode.

[Genesis]

Litt digresjon:

Hva er en karrierekvinne?

Det er forskjellige meninger lagt i ordet i denne tråden:

1: Alle kvinner som har en jobb

2: Kvinner som liker sin jobb

3: Kvinner som har utdannelse for å få sin gode jobb

4: Kvinner som jobber hardt og bevist mot forfremmelser og økt ansvar

Kanskje flere også. Jeg mener det er siste som er synonymt med karrierekvinne. For meg matcher det M&Ms innlegg hvor de skriver mye om statusjag, pengejag, osv. Men jeg mistenker at M&M forklarer karrierekvinne med alternativ 1. Og derfor krasjer det så mye for mange i denne tråden, man er da ikke karrierekvinne på sin hals om man har en jobb! Og det å være yrkesaktiv betyr ikke at man er ekstremt opptatt av status og ofrer barna i jakten på størst mulig hus. Det er så sort/hvitt her, derfor vanskelig å ha en god debatt. Har man en jobb, så er man Tårnfrid. Er man hjemmeværende, så er alt mulig feil med det.

Men er det da slik at kvinner som passer til beskrivelse 4 ikke bør få barn, og bør kritiseres hvis de får det?

Menn med den samme tankegangen blir jo regnet som kvalitetsmateriale. Er det bare jeg som finner endel likestillingsparadokser i denne tråden?

[Gjest Bjørn82]

For din del er en kobberkabel fortsatt en kobberkabel og AC/DC fortsatt det samme etter 3 år. En koblings boks er lik, og måten man regner ut Ohm er lik. Ergo: For din del er det å vedlikeholde kunnskapene dine rimelig enkelt.

For min del så er det å vedlikeholde kunnskaper når man ikke får benyttet dem i praksis, umulig. Man kan sitte hjemme med en pc og programmere så mye man vil, men det vil kort og greit ikke være nok. Man vil aldri få vedlikeholdt kunnskapene sine innen det som er viktigst innen SW-utvikling, nemlig det å designe systememe. Da snakker man ikke om tapt arbeidserfaring, da snakker man om alvorlig faglig svekkelse.

Først og fremst så vil jeg bare si at du ikke har noe greie på hva en elektroingeniør har som fag og hva den gjør. (Noe jeg trodde du kanskje hadde litt peiling på.. Jeg orker ikke utdype meg i noen utstrekning)

Men at det er enklere for en elektroingeniør å holde seg faglig oppdatert enn hva det er for en IKT arbeider kan jeg si er feil. Og at det er umulig for deg å holde deg faglig oppdatert selv om du er hjemme sier meg at du mangler både innsikt og interesse for det du har som profesjon.

Om det virkelig er noe det er enkelt å holde seg oppdatert på fra sofakanten så er det vel dataingeniør.

[Sissan9]

4: Kvinner som jobber hardt og bevist mot forfremmelser og økt ansvar

Kanskje flere også. Jeg mener det er siste som er synonymt med karrierekvinne. For meg matcher det M&Ms innlegg hvor de skriver mye om statusjag, pengejag, osv. Men jeg mistenker at M&M forklarer karrierekvinne med alternativ 1. Og derfor krasjer det så mye for mange i denne tråden, man er da ikke karrierekvinne på sin hals om man har en jobb! Og det å være yrkesaktiv betyr ikke at man er ekstremt opptatt av status og ofrer barna i jakten på størst mulig hus. Det er så sort/hvitt her, derfor vanskelig å ha en god debatt. Har man en jobb, så er man Tårnfrid. Er man hjemmeværende, så er alt mulig feil med det.

Jeg er litt overrasket over at man forbinder punkt fire med statusjag og pengejag også jeg.

Jeg har ofte blitt kalt karrierekvinne - både i positive og negative ordelag. Nettopp fordi jeg jobber aktivt mot "forfremmelser og økt ansvar" som du sier.

Men jeg søker det ikke fordi jeg føler det gir meg status, eller fordi jeg tjener mer penger på det. Jeg gjør det fordi jeg inspireres av utfordringer og ansvar, fordi jeg opplever større glede og bedre utnyttelse av evner med å jobbe strategi enn gjennomføring, og fordi jeg gjerne vil gjennomføre så store prosjekter at jeg ikke kan gjøre dem alene - er avhengig av å ha med et team.

Om lønna mi ble frøset når jeg gikk forbi et visst stillingsnivå, ville jeg likevel ønsket meg mer ansvar og videre utvikling. Og hva status egentlig er, vet jeg ikke. Selv ser jeg ikke opp til noen pga stillingen deres, adm.dir. eller hva det måtte være.

[AnonymBruker]

Lurer på hvilke jobber man kan komme tilbake i etter 2-3 år uten problemer? Uten om butikkmedarbeidere og vaskedamer...

Jeg har høy utdannelse (jurist) og var borte fra jobben i seks år. Eller, jeg sa opp jobben min og søkte ny etter seks år som jeg fikk uten problemer. Det hører med til historien at jeg fikk tre barn på fire år. Det er altså mulig å få en høyst relevant jobb etter såpass mange år utenfor arbeidslivet.

At mange ikke ønsker å gjøre som meg har jeg absolutt forståelse for. Tross alt må man trives hjemme også.

[Gjest Bjørn82]

Jeg har høy utdannelse (jurist) og var borte fra jobben i seks år. Eller, jeg sa opp jobben min og søkte ny etter seks år som jeg fikk uten problemer. Det hører med til historien at jeg fikk tre barn på fire år. Det er altså mulig å få en høyst relevant jobb etter såpass mange år utenfor arbeidslivet.

At mange ikke ønsker å gjøre som meg har jeg absolutt forståelse for. Tross alt må man trives hjemme også.

Nå må du regne med at yrket ditt vil bli bagatellisert og at du sannsynligvis kunne kommet tilbake om 100år og alt hadde vært likt. hehe

[AnonymBruker]

Jeg har høy utdannelse (jurist) og var borte fra jobben i seks år. Eller, jeg sa opp jobben min og søkte ny etter seks år som jeg fikk uten problemer. Det hører med til historien at jeg fikk tre barn på fire år. Det er altså mulig å få en høyst relevant jobb etter såpass mange år utenfor arbeidslivet.

At mange ikke ønsker å gjøre som meg har jeg absolutt forståelse for. Tross alt må man trives hjemme også.

Samme AB.

Understreker at dette ikke er ment som noe argument i denne debatten. Jeg har hverken lest hele tråden eller bryr meg vanligvis om å diskutere slike spørsmål - ettersom de ofte ender med skittkasting mellom to ulike leire. Det var bare ment som en kommentar til Smalltalk som mente det ikke var mulig å være borte fra en jobb som krevet utdannelse mer enn de vanlige årene med permisjon.

[AnonymBruker]

Eg syns det er litt snodig alt dette pratet om at foreldra leverer klokka sju og hentar klokka fem. Ok, viss ein er eineforsørgar som pendlar så forstår eg det, men alle foreldre eg kjenner byter på å hente og levere. Jobbar mamma slik at ho byrjar tidleg, byrjar pappa seinare, og mamma hentar, eller omvendt. Våre barn vart levert mellom kvart på ni og ni av meg, og vart henta mellom fire og kvart over fire av pappaen. Eg tok morgonstellet, han stakk avgarde omtrent før vi var oppe. Han henta og byrja på middag. Mitt inntrykk er at slik ordnar dei fleste foreldre seg. Men det er mogeleg eg tek feil.

Det er mitt inntrykk også. Jeg kjenner faktisk ingen slike statusjagende mennesker som det snakkes så nedsettende om i denne tråden. Snarere tvert om, jeg kjenner mange hardtarbeidende mennesker som elsker jobbene sine og som samtidig gjør alt de kan for at barna deres skal ha det bra, inkludert så lite tid i barnehagen som mulig.

[Gjest Bjørn82]

Ja man må jo respektere valgene folk tar, så lenge de ikke er ulovlige. Men man må jo ikke respektere alle, selv om det kanskje er normal folkeskikk.

Derimot så blir det veldig tynt av enkelte å si at en mor, som er hjemme å passer sine barn, og lever på far`s inntekt er en samfunnsbyrde, da de selv er i jobb og mottar tusenvis av kroner i mnd i form av subsidierte barnehageplasser. Derimot så ville jeg vært mere enig om det var snakk om sysselsettingsgraden.

En familie med to småbarn koster uansett om begge er i jobb eller bare den ene samfunnet penger utover det gjennomsnittet betaler i skatt. Dersom man tar dette i betraktning så vil jeg si at en hjemmeværende mor gir samfunnet to barn som har hatt en harmonisk og fin oppvekst.